Hopp til innhold

RG-1935-515

Fra Rettspraksis


Instans: Bergens overrett - Kjennelse
Dato: 1934-09-17
Publisert: RG-1935-515 (183 1935)
Stikkord: Ansettelse av saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Sak nr. 37/1934.
Parter: Motpart: Brita Pletten.
Forfatter: Overrettsdommerne Nissen, Nergaard, samt justitiarius Iversen
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §288


Angående sakens sammenheng henvises til Nordhordland herredsretts kjennelse av 11 august 1934, der har sådan slutning:

«Saken heves. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens avsigelse betaler saksøkte Brita Pletten til saksøkeren Sigurd Skjelvik sakens omkostninger med kr. 25 - fem og tyve kroner.»

Ved rettidig fremsatt erklæring av 20 august har Sigurd Skjelvik påkjæret kjennelsen til overretten, forsåvidt omkostningsavgjørelsen angår. Han har nedlagt sådan påstand: «At Nordhordlands herredsretts kjennelse av 11/8 d. å. opheves. At overretten fastsetter det omkostningsbeløp som saksøkte Brita Pletten skal betale saksøkeren.»

Som grunn for den lave ansettelse av omkostningsbeløpet anføres i kjennelsen: « - - antas saksøkte å måtte til pliktes å ansvare de med sakens behandling forbundne omkostninger, men da efter Tl. §176 kun de omkostninger, som efter rettens skjønn finnes å ha vært nødvendige, skal erstattes en part, antar retten kun å burde pålegge saksøkte å ansvare saksøkeren, idet denne har undlatt å kreve dom i forliksrådet, de med sådan dom forbundne omkostninger, jfr. Hagerup prosess I pag 138, note 2. hvilke omkostninger skjønnsmessig anslåes til kr. 25,- fem og tyve kroner.» Det er denne avgjørelse som den kjærende finner å være i strid med loven. Han anfører, at der i forliksklagen var nedlagt påstand på dom i forliksrådet, og at han, som personlig motte i forliksrådet, ikke begjærte saken henvist til retten.

Brita Pletten har nedlagt sådan påstand:

At Nordhordland herredsretts kjennelse av 11/8 d. å. opbeves. At Sigurd Skjelvik må betale sakens omkostninger i sin helhet, og yderligere kr. 50,- til Brita Pletten, Instebø, Sletta, for utlegg i sakens anledning.

Overretten finner, at kjæremålet må gives medhold. Den kjærendes fremstilling må opfattes så, at han i forliksrådet

Side:517

ikke har motsatt sig, at der avsagdes dom. Nogen grunn til å tvile på riktigheten herav finnes ikke å foreligge. Ganske visst anføres det i henvisningsattesten, at saken på klagerens forlangende henvistes til retten, men dette er en stående vending i henvisningsattestene. Man er ganske uberettiget til på grunnlag av en sådan attest å slutte, at klageren ikke har ønsket dom i forliksrådet Det er efter tvistemålslovens §288 ikke nødvendig for å få dom i forliksrådet, å fremsette begjæring derom under sakens behandling i forliksrådet, når begjæring er fremfort i klagen. Fandt forliksrådet, at saken egnet sig til pådømmelse i forliksrådet, burde dette ha gjort den kjærende opmerksom herpå, og forliksrådet vilde også utvilsomt i tilfelle ha gjort dette. Man kan ikke vente av en lægmann som den kjørende, at han, når han hadde inngitt sin klage med påstand om dom, under behandlingen skulde påse, at saken overførtes til domsforhandling. Hadde den kjærende, tross klagens innhold motsatt sig dom i forliksrådet, burde dette ha vært oplyst i henvisningsattesten. Ved avgjørelsen av spørsmålet om, hvorvidt en klager har begjært dom i forliksrådet, bør domstolene holde sig til, hvad der uttrykkelig fremgår av det dokumenterte. I det foreliggende tilfelle fremgår det av klagen, at dom er begjæret, og henvisningsattesten bør som anført ikke opfattes som bevidnelse om, at denne begjæring er frafalt. Når herredsretten har bygget sin avgjørelse på den her forkastede forståelse av henvisningsattesten, har den avgjort omkostningssporsmålet i strid med loven.

Overretten finner, at saksomkostningerne for herredsretten efter den kjærendes opgave bør settes til kr. 134,10.

Det bemerkes, at da Brita Pletten ikke har påkjæret kjennelsen, er det avgjort, at hun skal tilsvare saksomkostninger.

Saksomkostninger for overretten finnes ikke påstått og kan derfor ikke tilkjennes.

Side:518

Justitiarius Iversen, der iøvrig er enig med rettens øvrige medlemmer, antar at den kjærendes påstand er så å forstå, at den også omfatter omkostningerne ved kjæremålet. Han voterer derfor for, at sådanne tilkjennes.