RG-1936-135
| Instans: | Oslo overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-03-24 |
| Publisert: | RG-1936-135 (113 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 120/1933. |
| Parter: | Den ankende part: Niels C. Opdahl. (Advokat Otto Wiersholm.) Motpart: Peter Stensbak. (Overrettssakfører F. Palmstrøm.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Ubberud, Winsnes, justitiarius Soldan |
| Lovhenvisninger: | Vekselloven (1932) §43 |
I vekselsak mellem ovennevnte parter avsa Oslo byrett 22 mai 1933 dom med sådan slutning: «Niels C. Opdahl dømmes til innen 3 - tre dager fra forkynnelsen av dommen å betale til Peter Stensbak kr. 2.218,40 - to tusen to hundrede og atten 40/100 kroner - med 6 - seks prosent årlig rente fra 10 oktober 1932 til betaling skjer. samt i saksomkostninger kr. 350 - tre hundre og femti kroner.»
Angående sakens nærmere omstendigheter henvises til byrettens domsgrunner.
Oslo byrett. (Byrettsdommer N. Hoff).
Det er på det rene at datoen på omhandlede veksel er forfalsket. Den var oprindelig datert 8 august 1931, men denne skrevne datumtekst blev senere av Metallkompaniets disponent Sigurd Hansen fjernet ved kjemiske midler, og Hansen har derefter skrevet over den nuværende datum 10 juni 1932.- -
Hansen beholder så vekselen og foretar senere den ovenfor nevnte forfalskning, hvorefter han efter den 10 juni 1932 påny presenterer vekselen for saksøkeren til diskontering. - - -
- * *
Niels C. Opdahl har påanket dommen til Oslo Overrett med påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger såvel for byretten som for overretten.
Motparten Peter Stensbak har påstått byrettsdommen stadfestet og tilkjennelse av saksomkostninger for overretten.
Den ankende part har som ankegrunner anført at byretten har tatt feil:
1) nar den har funnet at saksøkeren var i berettiget god tro,
2) når den har funnet at det ikke var nødvendig for
Side:136
saksøkeren å opta protest efter veksellovens §43 siste punktum.
3) når den har funnet at den foretatte datoforfalskning ikke ophever vekselforpliktelsen,
4) når den ikke har lagt fornøden vekt på at Stensbak ikke har gitt valuta for vekselen.
Saken foreligger for overretten i samme skikkelse som for byretten.
Overretten finner at anken bør gis medhold. Den ankende part har efter forfall innfridd vekselen av 8 august 1931, idet han har levert det fornødne beløp til trassenten ved hvem vekselen var gjort betalbar, og trassenten har derefter innfunnet sig hos Stensbak og betalt vekselbeløpet. Dermed er dette vekselforhold op- og avgjort. Den forfalskning som Sigurd Hansen derefter har foretatt med vekselen gjør i virkeligheten denne til en helt ny veksel uten forbindelse med den ekte, og den vilde derfor i tilfelle påføre Opdahl en helt ny vekselforpliktelse. Overretten mener derfor at Opdahl må være berettiget til å møte vekselsøksmålet med exceptio falsi. De av motparten refererte høiesterettsdommer angår sådanne forandringer ved vekselen som ikke skapte nogen ny forpliktelse, iallfall berørtes ikke forpliktelsens omfang, og overretten kan derfor ikke anse de nevnte dommer som avgjørende for et tilfelle som det foreliggende.
I nærværende tilfelle er det så meget mindre grunn til å anse Opdahl forpliktet efter den forfalskede veksel som saksøkeren ikke helt kan fritas for uaktsomhet. Man vil således nevne at han ikke sørget for at vekselen ved innfrielsen blev behørig stemplet. Hertil kommer at denne veksel var betalbar ved trassenten. Stensbak måtte være fullt opmerksom på at akseptanten kun var kausjonist, og når Stensbak leverer vekselen tilbake uten å påføre den kvittering har han derved åpnet adgang for Hansen til å benytte den påny til Opdahls skade. Det antas ikke å kunne bebreides Opdahl at han ikke sørget for å få vekselen utlevert av Hansen. Han måtte kunne gå ut fra at vekselen blev påført behørig kvittering, og vekselen var som anført betalbar ved trassenten. Sigurd Hansen har som vidne forklart, at det var en synbar forskjell på den falske dato og den øvrige tekst, men man tør ikke tillegge
Side:137
denne forklaring den vekt at det ansees uaktsomt av Stensbak at han ikke blev opmerksom på forskjellen.
Motparten har subsidiært hevdet at han må ha et erstatningskrav som i størrelse faller sammen med vekselbeløpet, fordi Opdahl har vist uaktsomhet ved ikke å påse å få vekslene tilbake efterat de var forfalt og innfridd. Den ankende part har ikke protestert mot at dette spørsmål avgjøres i nærværende sak. Det vil imidlertid fremgå av det allerede anførte, at overretten ikke anser dette erstatningskrav begrunnet.
Den ankende blev frifunnet og tilkjent 500 kroner i saksomkostninger for byretten og overretten.