RG-1936-150
| Instans: | Oslo overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-10-18 |
| Publisert: | RG-1936-150 (118 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 39/1934. |
| Parter: | Den ankende part: Carl Bjerknes. (Advokat A. V. Heiberg.) Motpart: Fru Sigrid Hallen Ødegård. (Advokat J. Schulze.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Winsnes, Gaden, justitiarius Soldan |
| Lovhenvisninger: |
Ved Aker herredsretts dom av 2. desember 1933 blev fru Sigrid Hallén Ødegård frifunnet i en sak som er anlagt mot henne av Carl Bjerknes. Saksomkostnmger blev ikke tilkjendt.
Angående saksforholdet henvises til herredsrettens domsgrunner.
Carl Bjerknes har erklært anke mot dommen. Han finner det uriktig når herredsretten har antatt, at fru Ødegård var i god tro da hun solgte eiendommen til Bjerknes at hun var i berettiget god tro, og når hennes gode eller onde tro overhodet er tillagt nogensomhelst betydning. Videre har herredsretten tatt feil i at fru Ødegård ikke har gjort sig skyldig i nogen uaktsomhet, og åt klausulen i kjøpekontrakten om skjulte feil har nogen betydning under de foreliggende omstendigheter.
Den ankende part har nedlagt sådan påstand:
1. At herredsrettens dom underkjennes.
2. At fru Sigrid Hallén Ødegård dømmes til å betale Carl Bjerknes ertatning (prisavslag) efter rettens skjønn for det tap han er blitt påført derved at taket i det hus han kjøpte av fru Hallén Ødegård har vist sigs å være befengt med og skadet av tremaur, herunder også erstatning for husets verdiforringelse.
3. At fru Sigrid Hallén Ødegård dømmes til å betale Carl Bjerknes sakens omkostninger for herredsreten og overretten.
Ankemotparten, fru Sigrid Hallén Ødegård, har påstått herredrettens dom stadfestet, og sig tilkjendt saksomkostninger for overretten.
Der er dokumentert en bevisoptagelse holdt ved Akers
Side:151
herredsrett. Herunder blev avhørt partene, de ved herredsretten førte vidner og endel nye.
Det i herredsrettens dom refererte vidne Gustav Andersen beriktiget under bevisoptagelsen sin tidligere forklaring derhen, at han ikke sommeren 1931 strødde hvitt pulver på taket efter å ha sprøitet med Flit. Det var våren efter han fikk dette pulver av fru Ødegård for å strø det på taket. Han så da kanaler efter mauren i mønetaket og gjorde da fru Ødegård opmerksom herpå.
Som nytt dokument er fremlagt fru Ødegårds svar av 8. juni 1933 på Bjerknes reklamasjon av foregående dag.
Saken er behandlet mundtlig.
Overretten kommer til et annet resultat enn herredsretten. Man finner at selv om fru Ødegård ikke var helt klar over betydningen av de oplysninger hun hadde fått av Gustav Andersen, burde hun ha bragt dem videre til Bjerknes. Den omstendighet at hun i kjøpekontrakten hadde fraskrevet sag ansvar for mulige skjulte feil, skjerpet hennes plikt til å oplyse om alle omstendigheter som kunne tenkes å være av betydning. Man kan ikke finne annet enn at hennes forhold i dette punkt må betegnes som en uaktsomhet som begrunner erstatningsplikt.
Det er fra hennes side hevdet at Bjerknes reklamasjon av 7/6 1933 kom for sent, da han allerede i august 1932 hadde fått full rede på at der var maur i huset. Bjerknes har anført at han dengang ikke trodde at mauren hadde vært der i fru Ødegårds tid, og at han først ved sin nabos referat våren 1933 av Gustav Andersens uttalelse til denne om at mauren hadde spist på mønebjelken på Bjerknes's hus så man kunne stikke en spade igjennem den, fikk full forståelse av forholdets alvorlige natur.
Overretten finner efter omstendigheterne at reklamasjonen må ansees for å være kommet tidsnok.
Hvad erstatningens størrelse angår påstår Bjerknes for det første som for herredsretten kr. 1.325,00 for direkte utgifter.
Herav bestrider fru Ødegård også for overretten posten kr. 225,00 for utgifter i anledning av granskningsforretningen. Efter overrettens mening må denne imidlertid ansees for å ha vært nødvendig, og da forretningen blev holdt før stevning blev uttatt, antas posten å burde
Side:152
medtas under erstatningen og ikke regnes som saksomkostninger.
Bjerknes har videre påstått erstatning for verdiforringelse av huset (kjøpelyte). Fru Ødegård protesterer mot dette krav som prosessuelt avskåret, da det hverken blev fremsatt eller forbeholdt i herredsretten.
Overretten er enig i denne protest. Forøvrig kan kravet heller ikke ansees reelt legitimert.
Fru Ødegård har subsidiært antydet en fordeling av reparasjonsutgiftene mellem partene. Overretten finner ikke grunn hertil. Specielt bemerkes at reparasjonen ikke kan antas å ville være blitt billigere om reklamasjonen var kommet før.
Fru Ødegård finnes å måtte betale saksomkostninger for begge retter.
Overrettens dom er enstemmig.