RG-1936-34
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1928-03-19 |
| Publisert: | RG-1936-34 (28 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 5/1928. |
| Parter: | Kjærende part: Christoffer Larsen Noven. Motpart: Bremnes Sparebank. |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Nergaard, Jynge, Erdal |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Den 5 oktober 1927 blev av namsmannen i Sund og Austevold ved fullmektig efter begjæring av Bremnes Sparebank en utleggsforretning holdt hos gårdbruker og fisker Christoffer Olai Larsen Noven for dennes gjæld til nevnte sparebank i henhold til et innen Bremnes forliksråd den 17 september nestfør inngått forlik. Ved forretningen
Side:35
blev saksøkeren mot saksøktes protest gitt utlegg i et denne ved utskiftning over gården Noven hos Johannes Noven tilkjent bidrag til huseflytning, stort kr. 1.200 kr.
Herover innga saksøkte klage til Midhordland namsrett, som ved kjennelse av 24 november 1927, avsagt av dommerfullmektigen, forkastet klagen og ila saksøkte 15 kr. i saksomkostninger til sparebanken.
Denne kjennelse er av Christoffer Olai Larsen Noven ved kjæremålserklæring av 30 januar 1928 og i henhold til samtidig i anledning kjæremålsfristens oversittelse søkt og av namsretten ved kjennelse av 11 februar nestfør gitt opreisning innbragt for overretten.
I kjæremålserklæringen, hvori ingen formell påstand er nedlagt, uttales, at saksøkte anser namsmannens beslutning uriktig, idet der efter hans mening ikke kan være rettslig adgang til å ta utlegg i ved utskiftning tilkjendt husflytningsbidrag, som ikke kan ansees som nogen inntekt eller formuesforøkelse for bidragsmottageren. Skulde utlegg som nevnt kunne tages, vilde bidragsmottageren bli ute av stand til å opfylde sine forpliktelser ifølge utskiftningen. Hvis bidragsyderen nektet utbetaling uten flytning, vilde, heter det videre, utleggshaveren kunne bane sig adgang til bidraget ved å rive husene uten gjenopbygning, hvorved såvel eier som eldre panthaver blev påført tap. Derhos er bemerket, at saksøkte bør, hvis kjæremålet gives medhold tilkjennes omkostninger.
Herimot er av saksøkeren bemerket, at det er uriktig at der ikke kan tages utlegg i et bidrag som det omhandlede. Nekter bidragsyderen utbetaling uten flytning, vil ganske riktig utleggshaveren kunne bane sig adgang til bidraget ved å rive huset uten å bygge det op igjen. Derved skjer dog saksøkte ingen skade, ti han skal selv flytte huset og kan ikke kreve bidraget før flytningen er utført. At der tages utlegg i hans ting eller fordringer, har han ingen grunn å beklage sig over. Av panthaverne har ingen optrådt og protestert mot utlegget. En tvist med dem vilde imidlertid ikke kunne medføre utleggsforretningens ophevelse, men alene gjelde, hvilken prioritet saksøkerens utlegg i bidraget skal ha, enten foran eller efter de mulige panthavere i gårdsbruket.
Videre er anført at saksøktes sønn, Albert har opført for sin regning et nytt våningshus på saksøktes bruk og
Side:86
saksøkeren sikter saksøkte for å ha den plan å rive det gamle våningshus, som skal flyttes og bringe materialerne bort fra tomten og heve flytningsbidraget. - - - -
Overretten kommer til et annet resultat enn namsretten. Denne har begrunnet sin avgjørelse med, at saksøkte ikke har godtgjort at der skulde være noget til hinder for det omhandlede utlegg og at tvangsfullbyrdelsesloven ikke hjemler undtagelse for slike bidrag for å tjene som utlegg. At loven ingen sådan bestemmelse har, finnes dog ikke avgjørende. Forutsetningen for et en loddeier under utskiftning tilkjendt bidrag til huseflytning (utflytningsbidrag) er selvsagt, at bidraget anvendes efter sin bestemmelse, nemlig som en hjelp til bestridelse av omkostningerne ved husenes flytning og gjenopførelse på nytt sted. Bidraget kan derfor, sålenge huseflytningen, således som i nærværende tilfelle, ikke er gjennemført, ikke antages å være gjenstand for fri omsetning som en almindelig pengefordring, men alene å kunne av vedkommende loddeier overdrages sammen med hans bruk, hvorav må følge, at der heller ikke kan gjøres særskilt utlegg i det.
Som av begge parter forutsatt må Johannes Noven, hvem bidraget er pålagt, kunne nekte å utbetale bidraget uten at husene ( - - ) flyttes. Når partene videre har forutsatt at utleggshaveren (saksøkeren) vil kunne bane sig adgang til bidraget ved å rive husene uten å bygge dem op igjen, bemerkes - uten at man anser det nødvendig i det hele å ta standpunkt til denne mening - at bidragsyderen for sådant tilfelle formentlig måtte kunne vægre sig for å betale mere, enn hvad der av bidraget ansees forholdsmessig å falle på nedrivningen og materialernes fjernelse fra tomten. Sålenge husene ikke gjenopførtes, måtte han derimot være berettiget til å tilbakeholde resten. Saksøkeren vil således allikevel kunne hindres i å opnå dekning i bidraget.
At saksøkeren er, som der er anført, panthaver i saksøktes gårdsbruk, vedkommer ikke nærværende sak. Hvad han som panthaver vil kunne gjøre for å sikre bidragets anvendelse efter dets bestemmelse, skal man derfor ikke inngå på her. I nærværende tilfelle søker han ved utlegg i bidraget fyldestgjørelse for gjæld og dertil antages der som nevnt ikke å være adgang. Det begjærte utlegg vil derfor måtte nektes gitt.
Side:37