RG-1936-426
| Instans: | Trondheim overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1936-04-20 |
| Publisert: | RG-1936-426 (223 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 3/1936. |
| Parter: | Den kjærende part: Agnar Klausen, Gryllefjord. (Advokat Sig. Saue, Harstad.) Motparter: M. Haldorsen & Søn, Rubbestadnesset. (Overrettssakfører Jac. Ivar Kind, Harstad.) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Eriksen (rettsformann), Wildhagen samt Justitiarius Bruun |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, §266 |
Trondenes namsrett avsa 23/12 1935 kjennelse med sådan slutning.
«Den av saksøkeren M. Haldorsen og Søn fremsatte begjæring om midlertidig forføining tas tilfølge, mot at der stilles sikkerhet for 300 - tretusen - kroner. Hvis Agnar Klausen samtykker blir den i m/k «Nygrunn» værende Wichmann-motor å forsegle. I motsatt fall, blir motoren å utta av nevnte fartøi, hvorefter den efter namsmannens nærmare bestemmelse blir å opbevare i Gryllefjord.
Agnar Klausen kan avverge forføiningens iverksettelse
Side:427
eller kreve forføiningen ophevet av namsretten ved å stille sikkerhet for 4.000 - firetusen - kroner.
I henhold til tvangsfullbyrdelseslovens §266 fastsettes forføiningens varighet til 4 - fire - måneder.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Agnar Klausen har innbragt denne kjennelse for overretten ved kjæremålserklæring av 31/12 1935 og nedlagt sådan påstand:
«Prinsipalt. Namsrettens kjennelse opheves, og begjæringen om midlertidig forføining eller arrest tas ikke tilfølge.
Subsidiært. Begjæringen om midlertidig forføining tas kun tilfølge på betingelse av at motparten stiller sikkerhet på kr. 25,000,-.
Ad subsidiært: Den av Agnar Klausen pålagte sikkerhetsstillelse til avvergelse eller ophevelse av den midlertidige forføining, nedsettes til det beløp som overretten finner passende.
I alle tilfelle. Motparten dømmes til å betale den kjærende part tilstrekkelige saksomkostninger for namsrett og overrett.»
Motpartene, M. Haldorsen og Søn, har levert tilsvar og påstått at namsrettens kjennelse stadfestes, og at Agnar Klausen dømmes til å betale saksomkostninger i anledning av kjæremålet.
Ved kjennelse av namsretten den 3/1 1936 er kjæremålet gitt opsettende virkning.
Om sakens sammenheng henvises til den påkjærte kjennelse.
Den kjærende part har fremsatt flere innvendinger mot namsrettens kjennelse:
1. Det antas å være feilaktig når namsretten har gått ut fra at det påhviler den kjærende part å sannsynliggjøre de erstatningskrav han har fremsatt og påstått anvendt til motregning.
2. Det er feilaktig når namsretten har gått ut fra at motoren i vesentlig grad vil bli forringet i verdi når endelig dom blir avsagt, og formentlig også har gått ut fra at kjøperen på annen måte vil være utsatt for tap.
3. Det kan ikke sees at namsretten har undersøkt om de spesielle betingelser i tvangsfullbyrdelseslovens §262
Side:428
for midlertidig forføining også er tilstede i nærværende sak.
4. Namsretten har ikke tillagt den omstendighet noen betydning at namsmannen har nektet å utlevere motoren efter §13 i lov nr. 9 av 21/7 1916. Den kjærende part mener at det i virkeligheten vil være en omgåelse av denne lov å sette den kjærende part ut av besiddelsen. Namsmannens beslutning er ikke omgjort og er derfor prosessuelt bindende for namsretten.
Subsidiært gjør den kjærende part gjeldende at det i all fall er uriktig, når namsretten har forkastet den kjærende parts krav om sikkerhetsstillelse for kr. 25.000,00.
Overretten antar at motpartenes krav på utlevering av motoren kan sikres ved midlertidig forføining overensstemmende med tvangsfullbyrdelseslovens §262.
Den kjærende part beholder og bruker motoren uten endog å deponere Skandia-motoren eller deponere de forfaldne terminer av restkjøpesummen. Derved utsettes motpartene for en risiko som er langt større enn hans risiko efter leiekontrakten. Det er ikke påvist, at motpartene har annet å holde sig til enn den leverte motor.
Angående den kjærende parts krav på erstatning for forsinket levering henvises til namsrettens begrunnelse.
Kravet på erstatning for mangler ved motoren er lite oplyst og synes overdrevet, idet den har vært benyttet en god tid.
Det antas dog at den kjærende part må kunne avverge, forføiningen ved å deponere Skandia-motoren eller i dens sted kr. 800,00 samt de 3 nu forfaldne terminer, tilsammen kr. 1.175,01.
Efter denne opfatning av saken blir omkostningene for overretten å opheve.
Dommer Eriksen bemerket:
Som av namsretten uttalt må man gå ut fra at motpartene ved et eventuelt søksmål vil påstå motoren utlevert overensstemmende med leiekontrakten av 12/2 1935.
For å sikre dette krav påståes anvendt midlertidig forføining efter tvangsfullbyrdelseslovens §262 punkt 1.
En misligholdelse av kontrakten av 12/2 1935 kan dog ikke i sig selv være nok til å begrunne kravet på utlevering.
Side:429
For å kunne gjennomføre dette krav, må motpartene påvise at de i §262 nevnte betingelser er tilstede.
Men det kan ikke skjønnes at motoren med hjemmel i dette lovsted kan settes ut av den kjærende parts besiddelse. Det er oplyst at fartøiet brukes i fiskeribedriften og det påståes at dette annvendes på et særlig farlig strøk, nemlig på den ytre side av Senja. Faren for forlis menes derfor å være stor, og i hvert fall forringes motoren ved bruken. Den bruk det her er tale om, er dog den hvortil motoren blev kjøpt, og at fartøiet vilde bli brukt i et farlig strøk var også noe man da måtte regne med. Det er ikke oplyst noe om at den kjærende part utsetter fartøiet for fare eller skade som ligger således utenfor det almindelige at det ikke kunne påregnes. Han benytter fartøiet og motoren i den ordinære drift hvortil de var anskaffet. Det kan da ikke skjønnes at motpartenes krav vil bli «forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort» mere enn påregnet ved at den kjærende part fortsetter sin bedrift som hittil. Og om noen «forandring i den bestående tilstand», ved den kjærende parts «adferd» er der ikke spørsmål om, anderledes enn den forandring som følger av ordinær bruk.
Hvorvidt eventuell sjøpanterett vil omfatte motoren antar jeg det overflødig å uttale noe om. En sådan risiko vil i tilfelle alltid være tilstede og kan ikke gi noen grunn til å anvende midlertidig forføining.
Jeg stemmer derfor for at namsrettens kjennelse opheves og motpartene ilegges omkostninger for namsretten og overretten med kr. 150.00.
SLUTNING:
Namsrettens kjennelse stadfestes, dog således at Agnar Klausen kan avverge forføiningens iverksettelse eller kreve den ophevet av namsretten ved å deponere Skandiamotoren eller i dens sted,800 - otte hundrede - kroner og de forfalne terminer efter leiekontrakten av 12/2 -35.
Det fastsettes en foreløbig frist for forføiningens varighet til 1, mai. 1936.
Spørsmåiet om yderligere forlengelsen av fristen blir å avgjøre av namsretten.
Saksomktostninger tilkjennes ikke.
Side:430