RG-1936-471
| Instans: | Trondheim overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-10-31 |
| Publisert: | RG-1936-471 (237 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 93/1935. |
| Parter: | (Overrettssakfører J. Stavheim, Vinstra.) Motparter: Michal Hole og 15 andre, Lesja. (Overrettssakfører H. Gude Furu, Otta,) |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Eriksen (rettsformann), Bie samt justitiarius Bruun |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, Jordskifteloven (1882) §62, §67, §98 |
Under henvisning til tvistemålslovens §373 avgav rettsformannen sådan innstilling med forslag til kjennelse:
Opland utskiftningsrett avsa 25/9 1933 sådan kjennelse om Martingården:
«Marit M. Brenden ansees eiendomsberettiget til den uskyldsatte eiendom Martingården med havnerett i det gamle land.»
Om Lisbetgården blev s.d. avsagt sådan kjennelse:
«Mikal Brenden ansees eiendomsberettiget til den uskyldsatte eiendom Lisbetgården således som den nu er innhegnet, og havneberettiget på det gamle land sammen med de øvrige havneberettigede for kreaturer som kan føs på Lisbetgården.»
Både for Martingården og Lisbetgården har utskiftningsretten uttalt at «Verdien av tvistens gjenstand skjønnes å overstige kr. 100,-, men ikke kr. 500,-.»
Michal Hole m.fl. innbragte kjennelsene for Nord-Gudbrandsdal herredsrett som ophevet dem ved dom av 1/7 1935.
Marit Brenden og Mikal Brenden har innbragt herredsrettens dom for overretten ved ankeerklæring av 30/8 1935 og nedlagt påstand på at utskiftningsrettens kjennelser stadfestes og de ankende parter tilkjennes saksomkostninger.
Motpartene, Michal Hole med flere, har i tilsvaret til ankeerklæringen uttalt at deres påstande i ankesaken blir som for herredsretten.
Ankeerklæringen er avgitt i rett tid og tilfredsstiller lovens former. Anken er forberedt på lovlig måte.
Side:472
Jeg antar dog at den må avvises på grunn av reglene om ankegjenstandens verdi. Som det sees, omfatter anken to saker som herredsretten har behandlet og avgjort sammen. For utskiftningsretten er de derimot holdt adskilt. Det kan heller ikke være noe i veien for at sakene påankes og behandles sammen for overretten. Men dette kan dog ikke bevirke noen forandring ved beregningen av ankegjenstandens verdi Den må på vanlig måte beregnes særskilt for hver sak. Det kan ikke sees at sakene har noen sammenheng som kunde ha bevirket forening i ett søksmål Den felles forhandling og avgjørelse vil dog ha sin hjemmel i tvistemålslovens §98, 1. ledd. Men en sådan forening for herredsretten og nu for overretten medfører ikke at ankegjenstandens verdi skal beregnes som summen av verdiene av begge saker.
Efter regelen i utskiftningslovens §67, siste ledd, jfr. §62, når ingen av sakene» op til den verdigrense som der er fastsatt, og anken må derfor avvises. Overretten er bundet av den verdsettelse som utskiftningsretten har foretatt; jfr. Rt-1935-634.
Motpartene har ikke nedlagt spesiell påstand på omkostninger for overretten. Det blir da ikke spørsmål om å tilkjenne sådanne omkostninger.
I medhold av tvistemålslovens §373 innstiller jeg at det avsies kjennelse med sådan slutning:
Anken avvises fra overretten.
De øvrige dommere erklærte sig enig i innstillingen. Derefter blev avsagt enstemmig kjennelse med sådan
SLUTNING:
Anken avvises fra overretten.