RG-1936-740
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-04-08 |
| Publisert: | RG-1936-740 (326 1936) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 10/1935. Sak nr. 318, side 692 foran. |
| Parter: | kjærende part: Mo Sparebank. Motpart: Anund Haugebak. |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §3 |
Førstevoterende justitiarius Iversen.
Angående sakens samnnenheng og nærmere omstendigheter henvises til Vest-Telemark Namsretts kjennelse av 28. februar 1935, der har sådan slutning:
«Utleggsforretning avholdt 22/9 1934 på vegne av Mo
Kjennelsen er innen kjæremålsfristens utløp av Mo Sparebank hos Aanund Haugebakk, Mo opheves.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Sparebank påkjært til overretten. Den kjærende har påstått kjennelsen ophevet, klagen over utleggsforretningen forkastet og sig tilkjent saksomkostninger for begge retter.
Motparten Aanund Haugebakk har ingen uttalelse avgitt.
Den kjærende har begjært bevisoptagdse foretatt. Efter sakens stilling finner jeg ikke, at der er grunn til å efterkomme begjæringen.
Jeg er kommet til samme resultat som namsretten.
Efter tvangsfullbyrdelseslovens §3, post 6 kan gjeldsbrev som lyder på bestemt pengesum, uten søksmål inndrives hos utstederen Det er imidlertid på det rene, åt heromhandlede vekselobligasjon ikke er utstedt av motparten, men av en endossent, Larsson, som mente sig bemyndiget til å tegne motpartens navn på obligasjonen.
Side:741
der må foreligge et klart gjeldsbrev, for at tvangsfullbyrdelse kan skje uten søksmål. Skulde man godta et gjeldsbrev utstedt ved fullmektig som tvangsgrunnlag, synes det mig å ligge i forholdets natur, at fullmakten måtte foreligge skriftlig eller av saksøkte under fullbyrdelsen erkjennes. I dét foreliggende tilfelle foreligger der ingen skriftlig fullmakt. Motparten benekter å ha meddet Larsson fullmakt og benekter overhodet å være banken noe skyldig. Efter Larssons egen forklaring er det på ingen måte utvilsomt, at han hadde noen fullmakt. Under disse omstendigheter antar jeg at vekselobligasjonen ikke kan godtas som tvangsgrunnlag, men at den kjærende ved vanlig søksmål må gjøre sin formentlige rett gjeldende.
Der blir efter mitt resultat ikke spørsmål om saksomkostninger.
Annenvoterende, dommer Erdal:
Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstevoterende.
Tredjevoterende, hjelpedommer Nissen:
Likeså.
I henhold til voteringen
ERAKTES:
Namsrettens kjennelse stadfestes.