RG-1937-133
| Instans: | Bergens overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-02-25 |
| Publisert: | RG-1937-133 (33 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 12/1934, |
| Parter: | Ankende parter: Sigurd Eide m. fl. (Overrettssakfører R. Hille Andresen. Bergen:) Motparter: Peder Rørdal m. fl. (Advokat Kr. Roll, Bergen.) |
| Forfatter: | Hjelpedommer Nissen, Overrettsdommerne Jynge, Erdal |
| Lovhenvisninger: |
Angående sakens gjenstand henvises til dom avsagt den 15. november 1933 av Ytre Sogns herredsrett i namsrettstvist avgjort i søksmåls former mellem de ankende parter Sigurd Eide, Hanna Eide og Silgurd Eide som verge for Erling Eide som saksøkere og som saksøkte ankemotpartene Peder Rørdal, Ludvig O. Notø, Bernt Ravnø og Johannes O. Notø. Dommen har sådan domsslutning:
«Den av lensmannen i Solund den 22/2 1933 avholdte utleggsforretning opheves forsåvidt utlegg er tatt i den oprinnelige storenot på 15 bolker samt den på denne fallende notlut som settes til kr. 355,-.
Den forandres forsåvidt utlegg er tatt i 12 bolker not levert på leiekontrakt av Kristiansand fiskegarnfabrik og en Rubberstad motor på leiekontrakt av «De forenede motorfabrikker» og installert i M/B Delfin til å omfatte Sigurd Eides rettigheter efter disse kontrakter. - forøvrig stadfestes utleggsforretningen. - Saksomkostninger ilegges ikke.»
Sigurd Eide og Hanna Eide, den førstnevnte som verge for Erling Eide har påanket denne dom ved rettidig innkommet ankeerklæring av 18. januar 1934. I ankeerklæringen gjøres gjeldende at Sigurd Eides undtaksrett er avgjort i strid med loven, derved at der blev tillatt undtatt gjenstande som tilhørte Sigurd Eides hustru, likesom det blev antatt at Sigurd Eide ingen undtaksrett har efter tvfl.s §74. Der gjøres gjeldende at Sigurd Eide har krav på å få undlatt for kr. 1.200,- av de gjenstande som det fastslåes at han er eier av og der kan ved anvendelsen av undtaksretten ikke tas hensyn til hvad hustruen eier som særeie. Dernest er herredsrettens dom påanket på grunn av uriktig bevisbedømmelse forsåvidt angår eiendomsforholdet til den beslaglagte Rubbestadmotor. Denne motor anføres å eies av Erling Eide og ihvertfall ikke av Sigurd Eide, hvorfor utlegget i denne må opheves.
De ankende parter har nedlagt sådan påstand:
1. Herredsrettens dom opheves forsåvidt angår andre av de ved utleggsforretningen beslaglagte ting enn den oprindelige storenot på 15 bolker, samt den på denne fallende notlut kr. 355.-.
Side:135
2.
a) Prinsipalt.
Utleggsforretningen, avholdt den 22. februar 1933, opheves forsåvidt den ikke allerede ved herredsrettens dom er ophevet.
b) Subsidiært.
Forsåvidt retten alene finner kravet på undtagelsesrett begrunnet, påståes undtagelsesretten fyldestgjort i 1) 15 bolker not kjøpt av Kristiansand Fiskegarnfabrik A/S, 2) M/B «Delfin», 3) Rubbestadmotor og 4) så meget av den beslaglagte notlut at beløpet kr. 1.200,- nåes.
For disse gjenstandes vedkommende påståes i så tilfelle utlegget ophevet. 3.1 alle tilfelle idømmes motpartene til ankepartene saksomkostninger for under- og overrett.»
Motpartene Ludvig O. Notø Johannes O. Notø, Bernt Ravnø og Peder Røldal har nedlagt sådan påstand:
«At herredsrettens dom stadfestes og at de innstevnte tilkjennes forsvarsomkostninger for overretten.»
- - -
For overretten er foruten namisrettssakens og herredsrettssakens dokumenter fremlagt som bevis: - - -
Desuten har de ankende parter med sitt annet innlegg fremlagt utskrift av en kjennelse avsagt av Oslo overrett i kjæremålssak nr. 19/31 Fredrikstad Sparebank - Martin Skjelin m.fl. samt avskrift av en skrivelse fra Justisdepartementet til advokat J. Hagelsteen, Bergen, av 9. desember 1929.
Overretten er såvidt saken er påanket kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:
Med hensyn til den omhandlede «Rubbestadmotor» sees det at leiekontrakten (avbetalingskontrakten) vedkommende denne er oprettet i den umyndige sønn Erlings navn. Da «leieren» ved (kontrakten pådras plikt til fremtidige avdrag og det er på det rene at overformynderiets samtykke ikke foreligger, er kontrakten ikke bindende for den umyndige. Men følgen herav kan efter overrettens mening ikke bli at motoren ansees tilhørende Sigurd Eide.
Ved det som nu foreligger, må det ansees godtgjort at den kontante del av kontraktssummen, nemlig kr. 500,- blev skaffet til veie ved et lån i Forsikringsselskapet Brage,
Side:136
og det er på det rene at det var Hanna Eide som optok dette lån og at pengerne således har tilhørt henne. Man henviser til den dokumenterte skrivelse fra Brage og til kjøpmann Kalgraffs vidneprov, som bekrefter riktigheten av hvad Sigurd Eide herom uttaler i sin partsforklaring. Følgen av at leiekontrakten ansees uforbindende for Erling og at dens inngåelse i hans navn betraktes som proformaverk (hvorvidt dette siste er tilfelle finnes det ufornødent å avgjøre) må imidlertid bli at motoren ansees å tilhøre Hanna Eide. Det er efter overrettens mening uantagelig at ektefellerne har ment at motoren skulde tilhøre Sigurd Eide, som hadde vært under konkurs og som formentlig måtte betraktes som insolvent. Sigurd Eide var delvis arbeidsufør og i lengre perioder helt arbeidsufør, og når pengene blev skaffet tilveie ved Hanna Eide er der efter overrettens mening intet illegalt ved arrangementet.
Under disse omstendigheter mener overretten at den omhandlede motor ikke kan betraktes som Sigurd Eides eiendom og at den ikke kan være gjenstand for utlegg for hans gjeld.
Overretten finner likesom herredsretten å måtte anta at de kjyr og gårdsredskaper, båter og innbo som blev undlatt fra utlegg ved den påklagede forretning var Hanna Eides særeiegjenstande. Det er på det rene at formuesfellesskapet mellem ektefellerne blev ophevet i 1923 i henhold til §38 i loven om formuesforholdet mellem ektefeller av 1888 og at gården Eide med besetning og redskaper samt båter og innbo er erhvervet av Hanna Eide som hennes særeie. Motpartene har herimot henvist til lov om ektefellers formuesforhold av 20. mai 1927 §24, annet ledd, hvoretter avkastning av særeie blir felleseie, såfremt ikke annet gyldig er bestemt. Og det anføres at selv om. besetning og redskaper for nogen del, måtte være tilveiebragt ved hjelp av avkastningen fra gården, som er hustruens særeie, så blir denne avkastning og det som er kjøpt for denne, felleseie i henhold til loven. Overretten finner ikke at denne betraktning kan godtas. Det må antas, at når formuesfellesskapet er ophevet ved skifterettens bestemmelse, så blir også avkastning av det særeie som hustruen efter delingen får sig utlagt, tillagt særeiet.
Side:37
Uansett hvorledes imidlertid avkastning av særeie i et sådant tilfelle, hvor formuesfellesskapet er ophevet, blir å behandle, finner man det naturligst å betrakte de kreaturer og redskaper som nu er på gården og som måtte være nyanskaffede som anskaffet istedenfor de oprindelige særeiegjenstande og de blir da hustruens særeie i medhold av lovens §24, første ledd.
Overretten finner ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om hvorvidt Sigurd Eide har nogen rett til unntak efter tvfl,. §70 nr. 4. Man antar nemlig at han med hjemmel av samme lovs §74 har rett til å undta samtlige de gjenstande som er ansett ham tilhørende, nemlig notbåten, verdsatt til kr. 75.-, de 15 bolker not verdsatt til: kr. 310,-, M/B Delfin uten motor (skroget) kr. 450.- og notluten kr. 355,-, tilsammen kr. 1.190,-. Man finner at Sigurd Eide, selv om han på grunn av sin helbredstilstand i de senere år må antas å ba bidradd litet til familiens underhold dog må bli å anse som familieforsørgeren. I og med at han ansees som eier av halvparten av noten, av M/B Delfins skrog og av notbåten, bidrar han til familiens underhold med de derav fallende inntekter, således notlut og lossementsgodtgjørelse. Det vilde efter overrettens mening stemme dårlig såvel med almindelig sprogbruk som med lovbestemmelsens formål som er å beskytte familien under vanskelige økonomiske forhold om man skulde utelukke den ektemann som sammen med hustruen efterevne bidrar til familiens underhold fra den beskyttelse som loven tilsir «familiefiorsørgere» alene fordi hans erhvervsevne i de senere år har vært nedsatt på grunn av sykdom. Det er jo særlig under sådanne forhold at familien, trenger beskyttelse, og almindelig sprogbruk utelukker ikke en mann som er i en sådan stilling fra å benevnes «familieforsørger». Det er vistnok så at hustruen som eier den faste eiendom m.å antas å bidra det meste til familiens underhold, men Sigurd Eide arbeider jo også på gården og det er av ankepartene ubenektet blitt oplyst at gårdens inntekter alene strekker ikke til til familiens underhold. Hvorvidt hustruen på sin side under en eventuell gjeldsforfølgning fra hennes fordringshavere også kan forlange å bli behandlet som familieforsørger er det i denne sak ikke fornødent å avgjøre.
Side:138
Overretten finner overensstemmende med den opfatning som er gjort gjeldende i den fremlagte skrivelse fra Justisdepartementets lovavdeling, at der ved anvendelsen av regelen i §74 kun kan tas hensyn til skyldnerens (saksøktes) personlige forhold, altså ikke til hustruens særeie. Under disse omstendigheter må Sigurd Eide ha krav på undtak av samtlige de gjenstande som der er tatt utlegg i og som er ansett å tilhøre ham, og da de øvrige utlagte gjenstande, de 15 balker not verdsatt til kr. 165,- og Rubbestadmotoren kr. 1.050,- ikke ansees tilhørende ham vil utleggsforretningen bli å opheve i sin helhet. Den kan heller ikke stadfestes forsåvidt angår lossementsgodtgjørelsen, idet denne godtgjørelse, som under procedyren er oplyst å utgjøre kr. 305,- av lensmannen er oplyst å være hevet av Sigurd Eide før utleggsforretningens avholdelse og uten at det er oplyst om pengene var i behold ved forretningens avholdelse. Da saken har vært tvilsom såvel i faktisk som rettslig henseende vil saksomkostninger ikke bli tilkjent.
Dommen er enstemmig.
TI KJENNES FOR RETT:
Den påklagede utleggsforretning avholdt den 22. februar 1933 av lensmannen i Solund hos Sigurd Eide opheves.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.