RG-1937-25
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-02-13 |
| Publisert: | RG-1937-25 (6 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 56/1934. |
| Parter: | Kjærende part: Anna Berntsen. Motpart: Ellen Kolstø. |
| Forfatter: | Justitiarius Iversen, overrettsdommerne Nissen Nergaard |
| Lovhenvisninger: |
Justitarius Iversen:
Angående sakens sammenheng henvises til den av Karmsund namsrett den 10. november 1934 avsagte kjennelse, ved hvilken en efter begjæring av Anna Berntsen av namsmannen i Avaldsnes den 23. oktober 1934 hos Ellen Kolstø avholdt avsetningsforretning blev ophevet. Ved forretningen var for beregningssum kr. 299,20 og renter gitt avsetning i Ellen Kolstøs arvelodd i Ellen Johannessen Klevens dødsbo. Ved betimelig fremsatt erklæring har Anna Berntsen påkjært kjennelsen til overretten. Hun har påstått kjennelsen ophevet, avsetningsforretningen stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for begge retter.
Ellen Kolstø har nedlagt sådan påstand:
«Namsrettens kjennelse blir å stadfeste. Arven blir å anse som tilhørende mine børn. Der tilkjennes mig kr. 50,- for utlegg i saken.»
Den kjærende gjør for det første gjeldende, at Ellen Kolstø ikke er familieforsørger, men blir forsørget av sin mann. Hertil er å bemerke, at den kjærendes tilgodehavende skriver sig fra leverte husholdningsvarer, og når Ellen Kolstø i medhold av lov av 20. mai 1927 §7 er gjort ansvarlig for dette tilgodehavende, synes hun å måtte betraktes som familieforsørger. Det forlanges jo, at hun av midler, hun selv råder over, skal bidra til familiens forsørgelse. Hennes opgivende om, at hun og mannen har to ukonfirmerte barn, finnes der ikke grunn til å betvile riktigheten av. Hun antas derfor å kunne kreve undtatt gjenstander til en verdi av 1.200 kroner.
Den kjærende gjør dernæst gjeldende, at Ellen Kolstøs
Side:26
undtagelsesrett må være tilstrekkelig tilgodesett ved, at namsmannen undtok den faste eiendom. Det er imidlertid for overretten på det rene, at der på eiendommen foruten pantegjeld stor ca. 2.000 kroner hefter en pantobligasjon til Ellen Kolstøs sønn stor kr. 2.500, tinglyst 16 juli 1934. At denne pantobligasjon er et proformaverk, er ikke godtgjort. Da eiendommens verdi ved avsetningsforretningen blev ansatt til 4.000 kroner, må Ellen Kolstø kunne motsette sig, at den anvises som fyldestgjørende for undtagelsesretten.
Jeg kommer således til samme resultat som namsretten. Hvorvidt arvelodden tilhører Ellen Kolstøs barn ansees det ufornødent å avgjøre.
Saksomkostningerne for overretten finnes den kjærende å måtte tilsvare med 25 kroner.
Konklusjon:
Namsrettens kjennelse stadfestes.
Hjelpedommer Nissen:
Efter min opfatning av loven kan ikke Ellen Kolstø ansees som familieforsørger. Efter hvad hun har oplyst må jeg gå ut ifra at hun ikke har noe selvstendig erhverv utenfor hjemmet, men at hennes bidrag til familien består i at hun styrer sitt hus og har det almindelige husarbeide. Den omstendighet at der hos henne søkes utlegg for husholdningsgjeld i en henne tilfalt arv antar jeg ikke kan gjøre henne til familieforsørger, allerminst når som her arven påståes å være transportert til barna, og det således ikke engang har vært hensikten å bruke den til betaling av husholdningsgjelden. Jeg mener således at saksøkte ikke i medhold til tvfl.'s §74 kan fordre undtatt vedkommende arvebeløp. Det er imidlertid på det rene at der før utleggsforretningen, nemlig 4. juli 1934 var innlevert til Karmsund skifterett en transporterklæring, hvorved vedkommende arvebeløp tiltransportertes ektefellenes barn Fredrik og Ellen Kolstø. Jeg mener det er adskillig som tyder på at denne transport er et proformaverk eller ihvertfall av den art at det kan omstøtes av kreditorene i medfør av N.L. 5-13-44, men jeg antar ikke at der under de foreliggende omstendigheter kan være adgang til å gjøre sådanne innsigelser gjeldende
Side:27
uten ved søksmål mot vedkommende cessionarer, som har en i hvertfall i formen gyldig transport på fordringen. Med denne begrunnelse stemmer jeg for stadfestelse av namsrettens kjennelse. Jeg har funnet avgjørelsen så tvilsom i faktisk henseende at jeg stemmer for at omkostningene i kjæremålssaken opheves.
Dommer Nergaard:
Enig med annenvoterende.
Efter voteringen
ERAKTES:
Namsrettens kjennelse stadfestes.
Sakens omkostninger opheves.