RG-1937-406
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1937-03-06 |
| Publisert: | RG-1937-406 (127 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 10/1937 A. |
| Parter: | Ankende part: Johan Hansen, Ryet, Sørfold. (Overrettssakfører Rolf Thorne, Bodø.) Motpart: Hans Hansen Ryet, Sørfold. (Overrettssakfører Roald Angell, Bodø.) |
| Forfatter: | Lagmann Hartmann, lagdommerne Munthe, Wold |
| Lovhenvisninger: | Jordskifteloven (1882) §67 |
Ved Salten herredsrett blev i nærværende sak den 2. juli 1936 avsagt dom med sådan slutning:
«Myrteigen i Stormyren tilhørende gr.nr. 76. bnr. 4, eier Hans Hansen begrenses mot nord av en linje trukket fra + merket sten i bakkefoten i skillet mellem partenes myrparseller i vest sydveslig retning langs gjerdet til en idag
Side:407
nedsatt med + merket sten i fortsettelsen av den, i utskiftnintgen av 1883 nevnte 12te grenselinje.
Fra dette punkt går grensen for myrparsellen i sydvestlig retning til sten merket + i skillet mellem bnr. 1 og bnr. 4's innmarksteiger cirka 40 meter.
Bnr. 1's skogteig - nu tilhørende Johan Hansen - strekker (sig mellem grenselinje 13 og grenselinje 12 og dennes fortsettelse så langt sydover som til den foran beskrevne nordgrense for bnr. 4's myrparsell.»
Dommen er forkynt for Johan Hansen den 9. juli 1936. Ved ankeerklæring av 4. september 1936 har Johan Hansen innbragt saken for Hålogaland lagmannsrett og har meddelt å ville nedlegge sådan påstand:
1.
a. Herredsrettens dom opheves og utskiftningsrettens kjennelse stadfestes.
b. Subsidiært: Johan Hansen kjennes berettiget til vei mellem sin innmark og skogteig over den omtvistede parsell.
2. I begge tilfeller: Johan Hansen tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»
Motparten, Hans Hansen, har i sitt tilsvar påstått herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten.
I forbindelse med ankeerklæringen har den ankende part begjært anketillatelse i henhold til tl. §356 jfr. §359 for det tilfelle at retten skulde finne sådan tillatelse nødvendig til fremme av anken. Han anfører herom at vistnok har utskiftningsretten i sin kjennelse av 25. oktober 1935 skjønnet at tvistens gjenstand overstiger kr. 100.- men ikke kr. 500.-. men at saken kan påankes uten hensyn til verdigrensen da den angår fast eiendom. Utskiftningslovens §67 siste ledd antas her ikke å komme til anvendelse da den kun gjelder utskiftning og ikke grensegangsforretninger som det her er tale om, likesom samme lovs §103 siste ledd bare kan ta sikte på de regler utskiftningsretten skal gå efter og ikke kan gjelde anke. Den ankende parts begjæring om anketillatelse er således kun subsidiær idet han prinsipalt mener at sådan er unødvndig.
Saksøkte har anført at der efter utskiftningslovens §67 må anketillatelse til hvis tvistegjenstandens verdi er under kr. 500.- og at denne bestemmelse gjelder for alle saker som
Side:408
behandles efter utskiftningsloven, således også nærværende grensetvist.
Anken med begjæringen om anketillatelse er fremsatt i rett tid.
Med hensyn til sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens dom.
Forsåvidt angår spørsmålet om tvisten gjelder summa appellabilis antar lagmannsretten at bestemmelsen i utskiftningslovens §67 siste ledd hvorefter herredsrettens dom i utskiftiyngssaker er upåankelig såfremt verdien av tvistens gjenstand ikke overstiger kr. 500,- går foran bestemmelsen i tl. §356, 2. punktum om anke i saker angående fast eiendom. Likeledes antar man at utskiftningslovens §67 siste ledd ikke alene gjelder saker om utskiftning i egentlig forstand, men også de i tovens §103 omhandlede grensegangsforretninger i henhold til denne bestemmelses siste ledd. Når det her foreskrives at de samme regler skal gjelde som for utskiftning, finner man ingen grunn til herfra å undta ankebestemmelsen i §67 siste ledd. For denne opfatning finner man også støtte i forarbeidene til lovforandringen av 22. juni 1934, se O.t. prp, 39 - 1934 side 2 første spalte, hvorav fremgår at adgangen til anke kan bli forskjellig eftersom man går den vanlige vei om forliksrådet og retten eller om man velger grensegangsforretning for utskiftningsretten.
I henhold hertil finner retten at anken ikke kan fremmes uten anketillatelse efter tl. §359. Lagmannen har den 6. mars d. å. nektet sådan tillatelse.
Anken avvistes. Saksomkostninger tilkjentes motparten med 50 kroner.