RG-1937-500
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1937-09-30 |
| Publisert: | RG-1937-500 (151 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 8/1937. |
| Parter: | Den kjærende part: Ernst Savosnick, Trondheim. (Advokat Harald Holthe.) Motpart: Gerh. Ludvigsen A/S, Oslo. (Overrettssakfører Birch Aune, Trondheim.) |
| Forfatter: | Lagdommerne Eriksen, Fjærli, Wildhagen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §74 |
Trondheim namsrett avsa den 13/4 1937 kjennelse med sådan slutning:
«Forretningen blir å fremme, idet utlegg blir å ta i Kirkegaten 51, Wesselsgate 5 og saksøktes mulige arvelodd efter Bernhardine Savosnick, dog med reservasjon av at undtaksretten påsees fyldestgjort som foran anført, forinnen fullbyrdelsen avsluttes. Særskilte prosessomkostninger for namsretten blir ikke tilkjent.»
Denne kjennelse har Ernst Savosnick innbragt for Lagmannsretten ved kjæremålserklæring av 28/4 1937 og nedlagt sådan påstand:
«At namsrettens kjennelse opheves, og at utleggsforretningen forsåvidt angår utlegg i de 2 eiendommer Kirkegt. 51 og Wesselsgt. 5 nektes fremme.
Derhos påståes tilkjent sakens omkostninger for namsretten og lagmannsretten.»
Motparten Gerh. Ludvigsen A/S, Oslo er underrettet om kjæremålet, men har ikke latt høre fra sig.
Om sakens sammenheng henvises til namsrettens kjen nelse.
Side:501
Namsretten bemerket:
Hvis det under en utleggsforretning ikke kan påvises andre aktiva enn dem som debitor efter loven kan kreve undtatt, skal forretningen regulært innstilles. Som hovedregel antas det ikke tilstedelig at det i et sådant tilfelle gis utlegg i noen arktiva med forbehold om saksøktes undtaksrett. Namsmannen skal ex officio påse undtaksretten iakttatt og kan regulært ikke utsette avgjørelsen av dette spørsmål til senere eller henskyte den til en annen myndighet. Retten antar at saksøkte må ansees som familieforsørger i lovens forstand og at han i denne egenskap har undtaksrett efter tvfl. §74, Retten anser det som på det rene at fast gods inngår under det som kan undtas efter nevnte paragraf. Saksøkte har derfor krav på å få undta ubeheftede aktiva til en verdi av kr. 1.200,-. Retten antar at denne undtaksrett også kan gjøres gjeldende når eiendommens verdi er over kr. 1.200,-. Dfm. Otnæss og byggeleder Christiansen har efter befaring sommeren 1936 antatt at eiendommene under en tvangsauksjon kan utbringes til kr. 52.000.- og kr. 48.000,- henholdsvis for Wessels gt. 5 og Kirkegt. 51. Retten antar at det i det forløpne tidsrum ikke er skjedd noen forandring av verdien. Den effektive pantegjeld er for Wesselsgt. 5 oplyst å være kr. 53.900 og for Kirkegt. 51 kr. 50.000, hvortil kommer utl. pant ifølge utleggsforretning av 14/8 1936. Noen undtaksrett kan derfor ikke påsees iakttatt i eiendommene såfremt den oplyste pantegjeld er reell. Retten mener at det vanligvis ikke er tilstedelig å gi utlegg i en debitors eiendeler med forbehold om hans undtaksrett. Dette må også gjelde i de tilfeller hvor saksøktes eiendeler er overbeheftede fra før, idet denne omstendighet efter rettens opfatning ikke bør gi en kreditor en utvidet adgang til å ta utlegg i dem. Det kan ikke innsees at det er berettiget grunn til å anvende noe annet principp når eiendommens verdi er høiere enn kr. 1.200,-. Skal utlegg tas må det i tilfelle foregå med reservasjon av undtaksretten. Saksøkeren har i nærværende tilfelle anført at 2 pantobligasjoner utstedt henholdsvis til Mikal og Robert Savosnick, hver på kr. 5.000, begge med pant i Kirkegaten 51, er fiktive. Hvis denne anførsel er riktig vil undtaksretten kunne tilgodesees i kirkeigt. 51. Slik som stillingein er finner namsretten at når denne mulighet tas i betraktning, er det ikke noen avgjørende betenkeligheter ved å fravike hovedregelen i nærværende tilfelle og tilstede utlegg tatt, idet det dog reserveres saksøkte kr. 1.200,- av det beløp som måtte utbringes ved salg. Namsretten tar videre den reservasjon at ingen av eieindommene i henhold, til det her omhandlede krav kan tas til brukelighet, med mindre det mulige overskudd, av eiendommens avkastning anvendes til dekning av det beløp saksøkte har krav på ifølge undtaksretten, før noe beløp anvendes til dekning av saksøkerens fordring. Reservasjonen med hensyn til undtaksrettens fyldestgjørelse er som ved den nevnte, utleggsforretning av 14/8 1936.
- * *
Side:502
Den kjærende part mener at utlegg ikke kan gis i de to eiendommer fordi undtaksretten efter tvfl. §74 da vilde bli gått for nær. Forsåvidt angår mulig arvelodd efter fru Bernhardine Savosnick er kjennelsen ikke påkjært. Lagmannsretten antar med namsretten at begjæringen om utleggsforretning må tas tilfølge og bemerker:
Efter det som, foreligger går man ut fra at den kjærende part har krav på undtaksrett efter tvfl. §74. Man er enig med namsretten i at denne rett kan gjøres gjeldende i det som innkommer ved det eventuelle salg av eiendommene Og hvis det ved auksjonen ikke opnåes et bud, hvorved undtaksretten blir fyldestgjort, må den kjærende part kunne protestere mot stadfestelse av budet, Jfr. Skeies prosess III side 542.
Hvorvidt pantobligasjonene er reeelle, og hvorvidt et auksjonsbud kan antas å gi dekning som nevnt, er det på det nuværende tidspunkt neppe anledning til å avgjøre noget om. Hvis det ikke ved et auksjonssalg tas hensyn til obligasjonene, vil rettighetshaverne kunne protestere mot stadfestelse av budet i medhold av tvfl. §156, jfr. §113, §155,§5 og §153. Og namsretten må da avgjøre om protesten skal tas tilfølge. Hvor meget et auksjonsbud vil innbringe, er først på det rene når auksjon er holdt.
Den undtaksrett det her er tale om, kan gjøres gjeldende når det foreligger et auksjonsbeløp som strekker til. På det nuværende tidspunkt kan det alene uttales at auksjonen kun kan gjennomføres hvis den gir et beløp som også dekker det motparten skal ha ifølge sin undtaksrett. Hvis eiendommene ønskes tatt til brukelig pant må også undtaksretten påsees iakttatt som av namsretten anført.
Namsrettens kjennelse vil bli å stadfeste.
Om å tilkjenne omkostninger blir det ikke spørsmål.
Dommer Wildhagen er enig, idet han dog anser det unødvendig på forføiningens nuværende trin å uttale, hvorvidt Skeies fortolkning av tvangsfullbyrdelseslovens §74 i hans prosess III s. 542 er den rette, motsatt opfatning er fremholdt av Justisdepartementet i skrivelser 18/12 1930 og 17/3 1931, begge i lovtidende. Selv om undtaksretten opfattes overensstemmende med Skeies uttalelse, er det ikke
Side:503
på det rene, at den her er til hinder for utlegg, hvis de to obligasjoner ikke er reelle.
SLUTNING:
Namsrettens kjennelse stadfestes såvidt den er påkjært.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.