RG-1937-66
| Instans: | Bergens overrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-09-12 |
| Publisert: | RG-1937-66 (20 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Sak nr. 29/1935. |
| Parter: | Kjærende part: Misjonær Karl Flatland. Motpart: Gunhild Hansdatter Frøland. |
| Forfatter: | Overrettsdommerne Nissen, Nergaard, Jynge |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §43 |
Førstvoterende, hjelpedommer Nissen:
Efter begjæring av Gunhild Hansdatter Frøland, Sauland, påbegyntes av Heddal herredsrett 4. juni d. å. odelstakst over eiendommen Frøland Søndre gnr. 77 bnr. 2 av skyld mark 6,28 i Sauland. Saksøkt som eier av eiendommen var misjonær Karl Flatland, Sauland. Taksten avhjemledes den 6. juni s.å. og herunder avsa herredsretten sådan kjennelse:
«Da saksøkeren har møtt ved sakfører finner retten det var nødvendig til varetagelse av saksøktes tarv at han avgav møte ved sakfører og finner at saksøkeren bør erstatte ham hans utgifter i den anledning. Omkostningene finner skjønnsretten bør settes til kr. 60.- .
Side:67
Slutning:
I saksomkostninger i anledning odelstaksten betaler saksøkeren Gunhild H. Frøland til saksøkte misjonær Karl Flatland innen 14 - fjorten dage - kr. 60 - seksti kr.»
Over denne avgjørelse har misjonær Karl Flatland i rett tid erklært kjæremål.
Av kjæremålserklæringen som er innsendt av o.r.sakfører Aasm. Landsverk som var prosessfullmektig for saksøkte under skjønnssaken hitsettes:
«Retten har altså funnet at lovens betingelser for tilkjennelse av saksomkostninger foreligger og at det var nødvendig for saksøkte å møte ved sakfører. Skjønt det videre i premissene er direkte uttalt at saksøkeren bør erstatte saksøkte «hans utgifter i den anledning», må det være åpenbart for enhver at det tilkjente beløp kr. 60.- på langt nær ikke er tilstrekkelig til å dekke saksøktes utgifter til sakfører.
Om mitt arbeide med saken tillater jeg mig å oplyse:
Jeg har foretatt tre reiser fra Notodden til Frøland i Sauland i sakens anledning, en strekning på over 20 km. Først forut for takstforretning var jeg på Frøland til konferanse og forberedelse av saken. Dette tok ca. en halv dag. Så møtte jeg på Frøland ved takstens inkaminasjon kl. 10 cm form. Rettsmøtet varte hele dagen til henimot kl. 20, da jeg om aftenen bilte tilbake til Notodden.
Endelig møtte jeg på Frøland ved takstens avhjemlig. Biltaksten for reisen Notodden - Frøland i Sauland er kr. 10.- pr. tur. Av det anførte vil derfor fremgå at jeg bare til reiseutgifter har brukt kr. kr. 40.-. Regner man også med diet under reisene, så har saksøkte igrunnen bare fått dekket reise- og kostutgifter til sin sakfører. Dette er i strid med kjennelsens premisser og i strid med bestemmelsen i tl. §176 første punkt, hvor uttales: - - -
Retten har selv uttalt at det var nødvendig for saksøkte å ha sakfører. Den må da også ta konsekvensen av dette sitt standpunkt og tilkjenne saksøkte tilstrekkelig til salær til sakfører. Efter sakførerforeningens salærtarif (7. krets) beregnes salæret for enkeltstående rettergangsskridt efter kr. 100,- pr. dag.»
Den kjærende har nedlagt sådan påstand:
Side:68
«Det beløp som er tilkjent saksøkte Karl Flatland av Heddal herredsrett ved kjennelse av 6/6 1935 i sak nr. 24/1934 B forhøies betraktelig.
Saksøkte Karl Flatland tilkjennes også saksomkostninger i anledning av kjæremålsbehandlingen hos saksøkeren Gunhild Hansdatter Frøland.»
Motparten Gunhild Hansdatter Frøland har avgitt uttalelse i anledning kjæremålet og nedlagt sådan påstand:
1. Kjæremålet avvises.
2. Gunhild H. Frøland tilkjennes hos Karl Flatland omkostninger i anledning kjæremlålet.
Den konstituerte herredsdommer har ved oversendelsen av saken til overretten avgitt sådan uttalelse:
«Undertegnede som administrerte odelstaksten ønsker å oplyse at jeg ikke var enig i salæransettelsen, som jeg fant urimelig lav. Da imidlertid skjønnsmennene vilde stemme for et ennu lavere beløp i tilfelle jeg dissenterte fant jeg efter forholdene ikke å burde gjøre det.»
Jeg stemmer for at den påkjærte kjennelse opheves og at fastsettelsen av omkostningene hjemvises til ny behandling av herredsretten. Jeg antar at den kjærende part må gis medhold i at fastsettelsen av omkostningene er skjedd i strid med loven og at avgjørelsen derfor er gjenstand for kjæremål. Det er vistnok så som det er gjort gjeldende av motparten at i sin almindelighet vil den skjønnsmessige fastsettelse av omkostningene ikke være gjenstand for kjæremål, men forutsetningen herfor er at det foreligger et forsvarlig skjønn, I nærværende tilfelle har retten funnet at det var nødvendig til varetagelse av saksøktes tarv at han avgav møte ved sakfører og har funnet at saksøkte skal ha erstattet sine utgifter til sakførerens møte. Men ut fra disse forutsetninger og i betraktning av de befordringsutgifter som sakfører Landsverk uimotsakt har oplyst om, er det, selv om man ikke tar hensyn til sakførerens reise til stedet forut for takstforretningen, åpenbart urimelig å fastsette omkostningene til kr. 60,-. Dette beløp vil praktisk talt intet levne til salær for sakføreren og skjønnsrettens forutsetning er at saksøkte skal ha erstattet sine utgifter til møte ved sakfører. Da overretten ikke kan fastsette omkostningene vil
Side:69
disses fastsettelse måtte henvises til ny avgjørelse av skjønnsretten.
Jeg stemmer for at den kjærende tilkjennes omkostninger i kjæremålssaken med kr. 75,-.
Det tilføies at det selvsagt ingen betydning har for rettsmidlet at herredsrettens avgjørelse er truffet i form av kjennelse eller om den var truffet i form av beslutning.
Konklusjon - - -
Annenvoterende dommer Nergaard:
Da den kjærende gjør gjeldende at omkostningenes fastsettelse er i strid med loven, er jeg enig i at kjæremålet ikke kan avvises. I realiteten kommer jeg til et annet resultat enn førstvoterende. Den kjærende part går ut fra, at efter begrunnelsen for skjønnsrettens avgjørelse skal han ha erstattet samtlige de utgifter, som har vært forbundet med at hans tarv under takstforretningen har vært varetatt ved sakfører, og herunder henregner han salær til denne, omfattende godtgjørelse foruten for møte den første takstdag og ved avhjemlingen også for sakførerens forhåndskonferanse med parten og forberedelse av saken, hvortil kommer de i kjæremålserklæringen nevnte reiseutgifter. For denne opfatning påberoper den kjærende sig ordene «hans utgifter i den anledning» som viser tilbake på anførselen om at han har avgitt møte ved sakfører. Jeg antar imidlertid ikke at man kan slutte så, om jeg enn finner begrunnelsen i sin knaphet mindre klar. Efter skjønnslovens §43 kommer det an på hvilke utgifter skjønnsretten efter sitt skjønn finner har vært nødvendige til varetagelse av saksøktes tarv. Det er kun disse utgifter som retten kan pålegge saksøkeren å erstatte. At skjønnsretten har funnet det nødvendig at saksøkte avga møte ved sakfører, er ikke ensbetydende med at alt hvad sakføreren kan ha foretatt i anledning av engagementet er funnet nødvendig eller om det hadde vært oplyst vilde ha vært funnet å være det. Jeg kan være enig i, at skjønnsretten ved fastsettelsen av omkostningene burde ta i betraktning ikke alene sakførerens møte ved takstforretningen, men også hans mulig nødvendige forarbeide derunder først og fremst konferanse med parten, som han selvsagt må forutsettes å ha hatt. Derimot finner
Side:70
jeg det ikke givet, at retten behøvet å ta hensyn til sakførerens møte ved takstens avhjemling, og kan godt tenke mig at den ikke det har gjort, idet jeg ikke kan finne at dens begrunnelse efter ordlyden utelukker det. Jeg er enig i, at saksomkostningene selv under denne forutsetning synes å være urimelig lavt ansatt; men jeg kan ikke finne det åpenbart, at den er vilkårlig og ikke beror på et virkelig anvendt skjønn, og den kan da ikke tilsidesettes, idet overretten hverken kan prøve eller forandre selve den skjønnsmessige ansettelse av godtgjørelsen eller prøve skjønnsrettens skjønn om i hvor stor utstrekning sakførerens ydede bistand kan ansees å ha vært nødvendig. Jeg vil bemerke, at det ikke kan sees at parten eller hans sakfører har fremlagt nogen opgave over det medgåtte arbeide eller medførte utgifter eller på annen måte gitt skjønnsretten nogen veiledning i så henseende eller med hensyn til salærets bestemmelse. At skjønnsrettens formann, efter hvad han har oplyst, i virkeligheten ikke har vært enig i ansettelsen, antar jeg ikke kan være noget bevis for at skjønnsmennene ved sin ansettelse har handlet vilkårlig. Derimot vilde det vel ha måttet regnes som vilkårlighet, om de i tilfelle han hadde dissentert hadde satt sin ansettedse ytterligere ned, således som det efter hans oplysning skal ha uttalt å ville gjøre. Men om enn under tvil finner jeg ikke at en slik uttalelse nødvendigvis beviser at den skjedde ansettelse er begrunnet i vilkårlighet og ikke i en virkelig skjønnsmessig bedømmelse, og jeg finner det også betenkelig å bygge på denne ensidige oplysning.
Den kjærende har antydet at den omhandlede avgjørelse måtte bli å opheve på grunn av mangelfulle premisser. Men dertil tror jeg ikke der er anledning, da en avgjørelse som denne formentlig ikke efter loven kan forlanges nærmere begrunnet. I så henseende bemerkes, at det ikke kan være avgjørende at den foreligger i form av kjennelse. Denne form er ikke foreskrevet av loven. Det rette vilde formentlig vært at avgjørelsen kun var truffet som en beslutning. Hadde det gjeldt et almindelig skjønn, hvori forretningens bestyrer hadde tatt del, vilde avgjørelsen hatt sin plass i forbindelse med avgivelsen av selve skjønnet
Side:71
(i likhet med avgjørelsen av saksomkostningene i domssak), og den omstendighet at bestyreren av en odelstakst efter loven ikke skal delta i granskningen og verdsettelsen, medfører selvsagt ikke at en avgjørelse efter §43 skal avgives som kjennelse.
Jeg voterer efter det anførte for at kjæremålet forkastes.
Da saken forekommer mig tvilsom, finner jeg at omkostningene for overretten bør opheves.
Tredjevotørende dommer Jynge:
Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende.
I henhold til voteringen
eragtes:
Kjæremålet forkastes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.