RG-1937-74
| Instans: | Bergens overrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-03-18 |
| Publisert: | RG-1937-74 (22 1937) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 30é1933. |
| Parter: | Ankende part: Hardanger-Sunnhordlandske Dampskibsselskap. (Advokat Ole Friele, Bergen.) Motpart: Slepebåt «Jarlen»s rederi. (Advokat Gustav Wiig, Bergen.) |
| Forfatter: | Hjelpedommer Wiers-Jenssen, Justitiarius Iversen, Overrettsdommer Jynge |
| Lovhenvisninger: |
Ved Bergens Byretts dom av 9. desember 1932 blev D/S «Jarlen»s rederi frifunnet i søksmål anlagt av Hardanger Sunnnhordlandske Dampskibsselskap, angående ansvar for kollisjon mellem D/S «Jarlen» og kullskute H.S.D.8. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. Dommen, som er avsagt med sakkyndige domsmenn, er ikke enstemmig, idet en av domsmennene stemte for at D/S «Jarlen»s rederi skulde erstatte en fjerdedel av den voldte skade.
Ved betimelig innkommet ankeerklæring av 3. februar 1933 har Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap ved prosessfullmektig advokat Ole Friele påanket denne dom til overretten. Den ankende parts påstand er:
«At byrettens dom underkjennes og at den ankende part tilkjennes hos saksøkte kr. 3.559,59 med 5 % renter fra 13/12 1930 til betaling skjer og sakens omkostninger for by- og overrett.
At den ankende part for de tilkjente belop kjennes sjøpanteberettiget i D/S «Jarlen».
Motparten, D/S «Jarlen»s rederi, har i rett tid erklært mistanke, og har nedlagt sådan påstand:
«At motparten frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for by- og overrett, samt at motparten for de tilkjente omkostningsbeløp tillegges sjøpanterett i m/b H.S. II.»
Angående sakens sammenheng henvises til premissene for byrettens dom. Under overrettssaken er der avholdt bevisoptagelser ved Bergens Byrett den 3/5 og 5/9 1933, hvorunder 8 vidner har avgitt forklaringer.
Som det sees av byrettsdommen gjelder saken ansvaret for kollisjon mellem D/S Jarlen og Kullskuten H.S.D.8., som blev slept av motorbåten H.S. 2.
Den ankende part hevder, at kollisjonen skyldes D/S Jarlen, som burde vært opmerksom på H.S.D.8., og som hadde for stor fart og ikke gav signal. Motparten hevder at årsaken til kollisjonen er at der ikke var reglementert lanterne ombord på H.S.D.8., og at H.S. 2 ikke opfylte sin vikeplikt.
Overretten skal først bemerke, at man efter sakens oplysninger ikke finner det godtgjort, at D/S Jarlen hadde for stor fart. På den annen side finnes det heller ikke godtgjort, at H. S. 2 hadde vikeplikt, og der skal i den
Side:76
forbinelse henvises til, at D/S Jarlen manøvrerte i den hensikt å gå aktenom H.S. 2.
Videre antar overretten, at det har vært uten betydning for det faktiske forløp, at der fra D/S Jarlens side ikke blev gitt signal, før den dreiet innover mot nordre Holbergutstikker.
Overretten er enig med byretten i, at den «veklampe» som var anbragt ombord i H.S.D.8. ikke tilfretsstiller fordringene til en lovlig lanterne. Og da den heller ikke, overensstemmende med styringsplakaten §34, var anbragt akterut, foreligger der en feil, som må antas å ha vært en vesentlig årsak til at kollisjonen fant sted. Ti såfremt der hadde vært lovlig lanterne akterut på H.S.D.8. må det antas, at kollisjonen kunde vært undgått.
Overretten er videre enig med byretten i, at man ikke med nogen sikkerhet kan gå ut fra, at lyset fra «veklampen», således som denne var plasert, kunde sees fra D/S Jarlen, og det er da ikke godtgjort, at det kan legges føreren av D/S Jarlen til last, at han ikke så lyset fra «veklampen». Heller ikke finner overretten det godtgjort, at det kan legges føreren av D/S Jarlen til last, at han fra sin plass i styrehuset, ikke så skroget av H. S. D. 8, på et tidligere tidspunkt enn han gjorde. Overretten kan herom henvise til hvad der er anført i byrettens dom.
Det eneste der kunde bebreides føreren av D/S Jarlen, er at han ved sin manøvrering ikke tok hensyn til, at motorbåten H. S. 2 forte 2 topplanterner, hvad der skulde vise, at den hadde slep.
Føreren av D/S Jarlen har om dette forhold forklart, at han så de to topplanterner. Han så efter om slepebåten muligens hadde slep, men så intet, hverken lys eller skrog. Han mente at den ting at den hadde to topplanterner ikke sikkert viste at den også hadde slep, idet det er så forskjellig enten slepebåtene tar ned eller skjermer sin ene topplanterne eller ei, når de går uten slæp på Vågen. Føreren av H.S.2 har efter gjengivelsen av hans forklaring i byrettsdomrnen, for byretten forklart, at han i almindelighet ikke har brukt å ta ned eller skjerme den ene topplanterne, når båten enkelte turer inne på Vågen går uten
Side:77
slep. Under bevisoptagelsen for overretten har han imidlertid forklart:
«Vidnet har pleiet å ta ned eller skjerme den ene topplantere når han går med motorbåten uten slep - selv om det gjelder korte turer inne på havnen. Men det har forekommet, når han har hatt det travelt, at han har glemt å gjøre dette. Han kan ikke huske at han har forklart sig anderledes under hovedforhandlingen for byretten. Han har ikke ment det anderledes enn dette. Også de andre slepebåter har den samme regel å ta ned eller skjerme den ene topplanterne, når de går uten slep på havnen. Men også hos de andre kan det forekomme at det glemmes.»
Havnefogden i Bergen har som vidne forklart, at han ikke tør påstå, at regelen om, at en slepebåt kun skal føre slepelanterner når den vilkelig har slep, alltid overholdes. Det er selvsagt, at de trafikerende ikke alltid overholder regelen. Men vidnet kan ikke si at overtredelsene er hyppige, og overtredelsene kan altså ikke betegnes som en kutyme. Når havnevesenets vedkommende blir opmerksom på overtredelser, blir de påtalt.
Førstvoterende, hjedpedommer Wiers-Jenssen, antar at når føreren av D/S Jarlen var opmerksom på, at H.S.2 førte 2 topplanterner, burde han utvist en øket påpasselighet, før han manøvrerte, som om H.S.2. ikke hadde slep. Og dette uansett om det hender at slepebåtene på Vågen fører 2 lanterner også når de ikke har slep. Nogen kutyme i så måte kan ikke antas å foreligge. Og når føreren av D/S Jarlen manøvrerer ut fra den forutsetning, at der fra H.S.2's side foreligger en overtredelse av reglene om lanterneføring, så må han selv ha ansvaret, om denne forutsetning ikke holder stikk.
Føreren av D/S Jarlen burde derfor efter førstvoterendes mening, således som vær- og lysforholdene var, ikke bare stolt på at han selv, fra styrehuset, ikke kunde se at H.S.2. hadde slep. Men han burde enten for sikkerhets skyld ha manøvrert som om H.S.2 hadde slep, eller spurt dekksgutten på D/S Jarlen, som stod anderledes og bedre til for utkikk, om han så noget slep. Kollisjonen vilde derved kunne være undgått, idet dekksgutten allerede på 20-30 meters avstand hadde været opmerksom på skroget av H.S.D.8.
Side:78
Førstvoterende finner således at der er begått en feil også fra D/S Jarlens side. Forholdet mellem beskaffenheten av den feil som er begått fra H.S.D.8 og D/S Jarlen antar førstvoterende kan settes til 4:1, og D/S Jarlen skulde da erstatte 1/5 av den voldte skade.
Sakens omkostninger antar førstvoterende bør opheves.
Justitiarius Iversen er kommet til samme resultat som byretten, og tiltrer i det vesentlige dens flertalls begrunnelse. Da Jarlens fører så motorbåtens to blanke lanterner, var det selvfølgelig hans plikt å vise særlig aktsomhet av hensyn til det slep, som han måtte forutsette. Da han imidlertid kom nær motorbåten uten å se noget slep, måtte han slutte, at der var en feil ved den møtendes lanterneføring: enten førte slepebåten feilaktige lanterner, eller slepet hadde ikke forskriftsmessige lanterner. At Jarlens fører har skjønnet feil eller gjettet feil, bør efter min mening ikke medføre ansvar. Jeg kan være enig i, at Jarlens fører burde ha forholdt sig som av førstvoterende anført, men hensett til, at hans feil er ubetydelig i forhold til de møtendes feil, og fremkalt av disse, og videre til, at skutens skade først og fremst er forårsaket ved dens eget mannskaps forhold, antar jeg, at Jarlens førers feil måtte ha vært større, om skutens eiere skulde kunne velte en del av følgerne av deres eller skutens mannskaps feil over på Jarlens eiere.
Med hensyn til slepebåtenes lanterneføring på Bergens havn skal jeg bemerke, at der her ikke er tale om nogen kutyme i den betydning, hvori dette ord brukes i rettssproget. Feilaktig lanterneføring er et straffbart forhold, som aldri kan bli kutymemessig. Jeg finner det imidlertid godtgjort, at heromhandlede uskikk er såvidt almindelig på Bergens havn, at det kan være forklarlig og endog naturlig, at Jarlens fører antok, at motorbåten gikk med to blanke lanterner uten slep.
Spørsmølet om hvorvidt Jarlens fører har vist aktsomhet finner jeg såvidt tvilsomt, at byrettens avgjørelse av omkostningssspørsmålet bør tiltredes. Derimot finner jeg, at den ankende bør tilsvare saksomkostningene for overretten med 400 kroner. Det antas ikke, at motparten tilkommer sjøpanterett for omkostningsbeløpet.
Side:79
Dommer Jynge er enig med annenvoterende og byrettens flertall. Når H.S. 2 ikke har fulgt reglementet om lanterneføring på lekteren, må skylden for sammenstøtet logges på H.S. 2. Den bør da - mener jeg - også bære skaden selv. Ti da Jarlen hadde styret unna for H.S.2, mener jeg man ved bedømmelsen må gå ut fra, at sammenstøtet vilde ha vært undgått, hvis lekteren hadde ført forskriftsmessig lanterne. Jeg tiltrær iøvrig hvad annenvoterende har anført, også m.h.t. saksomkostninger.
I henhold til voteringen
kjennes for rett:
Byrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for overretten betaler Hardanger Sunnhordlandske Dampskibsselskap til Slepebåt Jarlens rederi 400 - fire hundrede - kroner.
Det idømte å utredes innen 3 - tre - dager efter forkynnelsen av overrettens dom.