RG-1940-61
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-02-28 |
| Publisert: | RG-1940-61 (17 1940) |
| Stikkord: | Kjøpekontrakt på appelsiner |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ankesak nr. 16/1937. |
| Parter: | Den ankende part: Nils Mørland A/S, Arendal. (Advokat Eilif Holmesland, Arendal,) Motpart: Leif H. Strøm, Oslo. (Advokat N. R. Heyerdahl, Oslo.) |
| Forfatter: | Lagmann Bonnevie, Lagdommer Gaden, hjd. Schei |
| Lovhenvisninger: | Kommisjonsloven (1916) §82 |
Arendal byrett avsa 7. desember 1936 dom med sådan domsslutning:
«1. Hovedsøksmålet:
Nils Mørland A/S dømmes til innen 14 - fjorten - - dager fra dommens forkynnelse å betale til Leif H. Strøm kr. 717,07 - syv hundre og sytten 7/100 kroner.
2. Motsøksmålet:
Saksøkeren frifinnes.
I saksomkostninger dømmes Nils Mørland A/S til innen ovennevnte tid å betale til Leif H. Strøm kr. 300,- - tre hundre kroner.»
Med hensyn til saksforholdet henvises til byrettens domsgrunner.
Nils Mørland A/S har ved ankeerklæring av 22/februar 1937 påanket dommen til Agder Lagmannsrett. Anken blev
Side:62
ved lagmannsrettens kjennelse av 10 april s.å. avvist uten ankeforhandling som forsent erklært. Ved Arendal byretts kjennelse av 1. mai 1937 blev det gitt den ankende part oprersning mot oversittelse av ankefristen.
Nils Mørland A/S mener at byretten har tatt feil både i rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen, og gjør gjeldende følgende ankegrunner:
«1. Byretten har tatt feil, når den har runnet at der ved agent Frodesens besøk hos Nils Mørland A/S i begynnelsen av juli måned 1935 blev inngått en bindende avtale om kjøp av 150 kasser appelsiner omfattende størrelsene fra og med 200 til og med 344.
2. Byretten har feilaktig satt ut av betraktning de betingelser Nils Mørland A/S opstillet i skrivelse av 7. september 1935.
3. Pyretten har tatt feil, når den har funnet det bevist at de 150 kasser som blev levert Nils Mørland A/S var merket «Arendal» allerede ved avskipningen fra Amerika.
4. Efter det standpunkt byretten kom til innlot den sig ikke på spørsmålet om hvorvidt det første appelsinparti hadde mangler. I så henseende er det fastholdt at partiet var meget mangelfullt og der utvilsomt hadde vært en sykdom i appelsinene fra før avskipningen».
Den ankende part har nedlagt sådan påstand:
I hovedsøksmålet:
Nils Mørland A/S frifinnes.
I motsøksmålet:
Leif H. Strøm dømmes til å betale Nils Mørland A/S kr. 375,00 med lovlige renter fra 20. februar 1936 til betaling skjer.
I begge søksmål:
Nils Mørland A/S tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Leif H. Strøm har tatt til gjenmæle og påstått byrettens dom stadfestet.
I ankesaken er avhørt 8 vidner, derav 3 ved bevisoptagelse ved Oslo byrett. For byretten er ført 3 vidner. Der er for lagmannsretten fremlagt endel nye dokumenter,
Side:63
deriblant 3. inspeksjons-certifikater vedr. de appelsinpartier saken gjelder.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten.
Det første spørsmål som foreligger til avgjørelse, er hvorvidt det kan ansees å være kommet istand en kontrakt av det innhold som Strøm hevder, ved den muntlige forhandling mellem agent Frodesen og Mørland den 5. (eller muligens 6.) juli 1935. Det er her på det rene at partene mente å inngå bindende avtale ved denne muntlige forhandling. Fra Mørlands side gjøres det imidlertid gjeldende at der ikke var konsens mellem partene, idet Frodesen overensstemmende med offerten til ham fra Strøm mente å tilby appelsiner av størrelsene 200/344, mens, Mørland efter sin forklaring opfattet tilbudet som gjeldende bare de to størrelser 200 og 344, og hevder at det var et sådant tilbud han aksepterte.
Bevisbyrden for hvad Frodesen har sagt, påhviler her Strøm. Det har imidlertid i den grad formodningen mot sig at Frodesen med Strøms offerte i hånden skulde ha sagt «200 og 344», at retten ikke finner å kunne regne med denne mulighet. Derimot har Frodesen selv som vitne ikke villet benekte den mulighet at han har gjengitt 200/344 med de to tall nevnt efter hverandre uten sammenknytning med et «til» eller lignende. Man finner efter dette å måtte gå ut fra at når Mørland opfattet det som var sagt 200 og 344, skyldes det en feilhørsel eller misforståelse fra hans side.
Det kan her sies at Mørland kunde ha bedt om å få se offerten eller ha foranlediget at det på stedet blev klargjort at tilbudet efter hans forståelse gjaldt de to nevnte størrelser og ikke nogen mellemliggende. På den annen side finner man imidlertid at en gjengivelse: «200 344» uten sammenknytning ved ordet «til» kunde være egnet til å lede til feilhørsel eller misforståelse og at det således kan bebreides Frodesen at han ikke har uttalt sig med den tydelighet han burde. Når da Frodesen ikke har sørget for å få avtalen skriftlig bekreftet gjennem sluttseddel, finner man at Strøm ikke kan gis medhold i at Møland må ansees å ha akseptert tilbudet således som Frodesen mente å fremsette det.
Side:64
Man bemerker at der ikke finnes å foreligge noget som helst som kan gi grunn til å anta at Mørlands nektelse av å underskrive den skriftlige kontrakt som blev tilstillet ham noen dager senere, skyldtes at han har angret på kontrakten og svikaktig søkt et påskudd til å komme fra den.
Efter rettens mening forelå der således ikke konsens mellem partene den 5. juli, hvorfor der ikke kan ansees å være kommet istand en gyldig avtale. At Mørland uten ugrunnet ophold har sagt fra til Strøms plassagent, Frodesen, om sin opfatning av Frodesens tilbud og om sitt standpunkt, finner retten bevist ved Mørlands skrivelse til Strøm av 13. august 1935 («I anledning denne kontrakt, da har vi for lenge siden gjørt Frodesen bekjent med at den ikke kan aksepteres») sammenholdt med Frodesens vidneforklaring for lagmannsretten. Strøm har erklært at han ikke vilde reise nogen innsigelse i anledning av at Mørland ikke sa fra til ham selv, men til hans agent, jfr. kommisjonslovens §82.
Når man således finner at der ikke forelå avsluttet bindende kontrakt den 5. juli, må den kontrakt som blev undertegnet og innsendt den 7. september av Mørland, betraktes som et nytt tilbud fra dennes side, og man finner det lite tvilsomt at Strøm i dette tilfelle pliktet å opfatte de betingelser som var inntatt i følgeskrivelsen, som en del av tilbudet. Når nu Strøm ikke gjør nogen bemerkning like overfor Mørland efter å ha mottatt dette og derefter sender det første parti, må han ansees derved å ha akseptert Mørlands tilbud.
I Mørlands skrivelse av 7. september er det gjort tre reservasjoner: 1. At det første parti er helt ut tilfretsstillende, 2. at størrelsen - de mindre 288/344 - er salgbar vare, 3. at der ved betegnelsen Late Valencia forståes nyhøstet frukt av ny høst.
Med hensyn til den første betingelse bemerkes at det må ansees å foreligge fullt bevis for at det parti som blev levert i Arendal den 23. september, var meget dårlig ved ankomsten. Dette er bekreftet av vidnene Frodesen og Løvdal og videre et vidne forsåvidt angår frukt hun hadde fått levert av partiet, og hadde måttet returnere. At Mørlands krav om at det første parti måtte være helt ut tilfretsstillende,
Side:65
sikter til tilstanden ved ankomsten til Arendal, finnes lite tvilsomt. At partiet ifølge kontrakten er solgt «fas. Vestkyst havn U. S. A.» kan ikke anføres herimot. Kontrakten angår jo alle tre leveringer og klausulen har sin betydning også for det første parti, selv om Mørlands reservasjon forståes slik som her.
Efter hvad retten har antatt om ukontraktsmessigheten av det først leverte parti, finner man at Mørland var berettiget å annulere kontrakten for så vidt angår de 2 siste leveringer, idet forbeholdet i skrivelsen av 7. september må opfattes som forbehold om adgang til slik annullasjon.
Lagmann Bonnevie bemerket at uansett om der 5. juli 1935 blev opnådd konsens mellem partene, finner han at Strøm bør ansees bundet ved de forbehold Mørland tok i sin følgeskrivelse av 7. september s.å. Strøm var jo på forhånd bekjent med at Mørland ut fra sin opfatning av den muntlige avtale av 5. juli ikke anså sig forpliktet til å godta den derpå oversendte kontrakt, og når Strøm allikevel ikke overfor Mørland gjør innsigelse mot dennes forbehold av 7. september, men lot det stå til, må han ansees stiltiende å ha godtatt disse forbehold.
Efter det anførte blir det lagmannsrettens resultat at Nils Mørland A/S må bli å frifinne i hovedsøksmålet, og i motsøksmålet å tilkjenne kr. 375,- hos Leif H. Strøm, idet bemerkes at der ikke av Strøm er gjort nogen innsigelse mot det beløp hvortil Nils Mørland A/S har anslått sitt tap.
På grunn av de tvil saken har frembudt, finner man. at sakens omkostninger bør opheves i begge søksmål for begge retter.
DOMSSLUTNING:
1. Nils Mørland A/S frifinnes i hovedsøksmålet.
2. I motsøksmålet dømmes Leif H. Strøm til å betale til Nils Mørland A/S 375 - tre hundre sytti fem - kroner med 4 - fire - av hundre i årlig rente fra 20. februar 1936 til betaling skjer.
Hver av partene bærer sine saksomkostningen.
Opfyllelsesfristen er 3 - tre - dager fra denne doms forkynnelse.