RG-1950-365
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1949-11-29 |
| Publisert: | RG-1950-365 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 29. november 1949 i ankesak nr. 133/1948 |
| Parter: | Ingebrigt Aa v/verge Johan K. Aa (overrettssakfører Otgar Lüdemann) mot Ole K. Aa (overrettssakfører Peter Hallan). |
| Forfatter: | Lagmann G. Nissen, lagdommer Th. Sverdrup Thygeson, byrettsdommer J. M. Jacobsen |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §66, §74, Tvistemålsloven (1915) §97, §70, Skjønnsprosessloven (1917) |
Hitra herredsrett avsa den 1. juli 1948 i odelsløsningssak anlagt av Ingebrigt Aa ved verge Johan K. Aa mot Ole K. Aa dom med sånn domsslutning:
«Ingebrigt Aa v/verge Johan K. Aa, Hellandsjøen, taper sin odelsrett til eiendommen Aa gnr. 47, br.nr. 1 i Heim.
Partene bærer selv sine saksomkostninger.»
Dommen som var avsagt under tilkallelse av domsmenn var enstemmig.
Over denne dom har Ingebrigt Aa ved verge Johan K. Aa i rett tid erklært anke til lagmannsrett. Han anker prinsipalt over saksbehandlingen, idet han hevder det var en feil at herredsretten
Side:366
ikke tok til følge hans begjæring i saksforberedelsesmøtet om utsettelse. Når herredsretten ikke godtok de av ham fremlagte pantobligasjoner som lovlig løsningstilbud, burde den i medhold av tvistemålslovens §97 ha gitt ham en kortere frist slik at odelsløseren kunne ha brakt forholdet i orden i løpet av rettsmøtet. Ankeparten hevder for øvrig at løsningstilbudet ga fullgod sikkerhet og var lovlig.
Den ankende part har lagt ned slik påstand:
«Prinsipalt: Hitra herredsretts dom av 1. juli 1948 oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved Hitra herredsrett.
Subsidiært: Ole K. Aa dømmes til å skjøte eiendommen Aa, gnr. 47, br.nr. 1 i Heim til Ingebrigt Aa mot betaling av løsningssummen med fradrag av påhvilende heftelser innen en av lagmannsretten fastsatt frist.
I begge tilfelle: Ingebrigt Aa tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»
Ankemotparten Johan K. Aa har lagt ned slik påstand:
«1. Hitra herredsretts dom av 1. juli 1948 stadfestes.
2. At den ankende part dømmes til å betale saksomkostninger for lagmannsrett.»
Saken foreligger i det vesentlige i samme skikkelse som i herredsretten. Angående saksforholdet kan vises til herredsrettens saksfremstilling.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige slutte seg til herredsrettens grunngiving. Det viste seg under sakaforberedelsesmøtet at en del av heftelsene var falt bort etter odelstakstens avholdelse, men det fremkom ikke under saksforberedelsesmøtet noe krav fra saksøkte om at også disse heftelser skulle forevises og tilbys. Det var heller ikke i dette møte noen tvist mellom partene om hvorvidt saksøkeren skulle overta en heftelse. Det som det var tvist om var hvorvidt de to pantobligasjoner som tilbøs som dekning tilfredsstiller kravene til dekningsmidler etter nevnte bestemmelses første ledd. Lagmannsretten finner det klart at det ikke var tilfelle. Under disse omstendigheter har nevnte bestemmelses annet eller tredje ledd om at saksøkeren kan forlange utsettelse ingen anvendelse.
Da §66 må antas uttømmende å angi de tilfelle da saksøkeren kan forlange utsettelse for å forevise løsningssummen, var det riktig av herredsretten å avslå ankepartens begjæring om utsettelse. En annen sak er at det i medhold av tvistemålslovens §97 burde gis saksøkeren anledning til å avhjelpe mangelen, hvis dette kunne skje under rettsmøtet eller i løpet av en kortere avbrytelse av dette. Det er imidlertid på det rene at ankeparten ikke under rettsmøtet anførte noe om utsettelsens lengde eller opplyste noe om hvorledes han hadde tenkt å bringe forholdet i orden. Etter det som er opplyst for lagmannsretten er det heller ikke noen grunn til å tro at ankeparten ville ha kunnet bringe tilbudet i lovlig orden i løpet
Side:367
av den dag rettsmøtet holdtes. Det er i det hele tatt uvisst om det ville lykkes ham å bringe det i orden. Under disse omstendigheter har ankeparten tapt sin odelsrett i medhold av skjønnsprosesslovens §74, nr. 3.
Herredsrettens dom vil således bli stadfestet. Etter sakens utfall vil ankemotpartens påstand om tilkjennelse av saksomkostninger for lagmannsretten bli tatt til følge. Saksomkostningene ansettes til kr. 300,00.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes.
I saksomkostninger for lagmannsrett betaler Ingebrigt Aa ved verge Johan K. Aa til Ole K. Aa 300,00 - trehundre kroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Hans W. Finne med domsmenn):
Saken gjelder odelsløsningen av eiendommen Aa gnr. 47, br.nr. 1 i Heim: Saksøker Ingebrigt Aa v/verge Johan K. Aa, Hellandsjøen, med overrettssakfører Ludemann. Brekstad, som prosessfullmektig. mot Ole K. Aa, Hellandsjøen, med overrettssakfører Peter Hallan, Kyrksæterøra som prosessfullmektig.
Den 27. desember 1947 ble stevning inngitt til Hitra herredsrett fra Ingebrlgt Aa v/verge Johan K. Aa med krav om odelsløsningssak ved herredsretten om eiendommen Aa gnr. 47, br.nr. 1 i Heim. Den 22. januar 1948 ble det holdt rettsmøte til saksforberedelse i ovennevnte sak i henhold til skjønnsprosessl. §66. Saksøkeren fremsatte her følgende tilbud: Han overtar følgende heftelser som hviler på eiendommen:
1. Obligasjon til Hevne Sparebank, til rest kr. 1 000.00
2. Panterettsutlegg til Marit Aa » 569,93
3. Obligasjon til Hevne Sparebank » 1 000.00
4. Obligasjon til Hevne Sparebank » 1 500.00
5. Obligasjon til A/S Forretningsbanken, Orkanger til rest » 2 000.00
6. Ubetalte renter pr. i dag » 196,35
Kr. 6 266.28
Herfra går for meget betalte renter kr. 10,70, rest kr. 6 255,58.
Odelstaksten på eiendommen er på kr. 16 500.00. Til rest blir da kr. 10 244,42, som skulle dekkes i henhold til skjønnsprosesslovens §66. Til dekning herav fremla saksøkeren utinglyst pantobligasjon til Hypotekbanken av 21. november 1947 på kr. 9 300,00 med 1. prloritet i eiendommen Aa, gnr. 47, br.nr. 1, Heim lydende på Ingebrigt J. Aa og påført Heim overformynderis samtykke til pantsettelsen. Dessuten fremla han utinglyst pantobligasjon til Trondhjems Sparebank av 21. januar 1948 på kr. 7 300,00 med 2. prioritet i samme eiendom, lydende på Johan Aa og påført sådan påtegning: «Heim Overformynderi har intet
Side:368
å innvende mot at det i obligasjonen omhandlede lån blir ydet.» Han erklærte å ville betale saksøkte Ole Aa kr. 10 244,42 av de penger han fikk utbetalt på obligasjonene.
Saksøkte Ole Aa meddelte at han ikke kunne godta tilbudet da det ikke var lovlig tilbud etter skjønnsprosessl. §66.
Johan Aa begjærte utsettelse for å få anledning til å tilby lovlig løsningssum i et nytt rettsmøte da en del av panterettsutlegget til arvingene etter Knut I. Aa og hustru Marie var falt bort etter at odelstakst var holdt, liksom kr. 500,00 av en obligasjon var innbetalt. - - -
Den 24. januar 1948 avsa Hitra herredsrett kjennelse for at utsettelse til en nytt rettsmøte til fremleggelse av lovlig løsningssum ikke skulle gis.
I henhold til skjønnsprosessl. §70 ble hovedforhandling berammet til 1. juli 1948 på Kyrksæterøra. - - -
Retten skal bemerke:
Den kjennelse som ble avsagt av Hitra herredsrett den 24. januar 1948 kan ikke tillegges reell betydning for bedømmelsen av denne sak, da avgjørelsen om løsningssummens lovlighet skal avgjøres ved hovedforhandling med skjønnsmennene ved underskjønnet som domsmen. En mener derfor at sakens realitet må bli behandlet nå uavhengig av den nevnte kjennelses resultat.
§66 i skjønnsspr.l. bestemmer at saksøkeren må forevise og tilby takstsummen med fradrag av heftelser som hviler på eiendommen i det forberedende rettsmøte. §66 regner videre opp på hvilken måte lovlig betalingstilbud må gjøres. Den bestemmer at utsettelse med forevisning av løsningssummen kan gis når en heftelse er falt bort, så at saksøkeren må fremlegge en høyere løsningssum enn opprinnelig antatt, og når det er tvist om hvorvidt saksøkeren skal overta en heftelse. Retten finner ikke at det forhold at «en del av panterettsutlegget til arvingene etter Knut I. Aa og hustru Marie var falt bort etter at odelstakst var holdt, liksom kr. 500,00 av obligasjonen var innbetalt, kommer inn under skjønnsprl. §66 annet ledd. Denne bestemmelse sikter, etter rettens mening, til de tilfelle hvor en saksøker fremviser et for lite beløp på grunn av at en heftelse er falt bort uten hans vitende. I nærværende sak er løsningssummen mer enn stor nok, men det er omtvistet om den er lovlig tilbudt.
Det er rettens mening at §66 må tolkes bokstavelig, da det uttrykkelig er oppregnet i paragrafen hvilke betalingsmidler som er lovlige, og at det ikke er anledning for retten til å gå utenom lovens ord på dette punkt. Den kjennelse av Eidsivating lagmannsrett av 29. november 1937 som saksøkerens prosessfullmektig henviser til, sier uttrykkelig at utsettelse kan gis når tilbudet kan gis i formell orden uten utsettelse av rettsmøtet. In casu er forholdet at saksøkeren ikke så seg i stand til å bringe tilbudet i formell orden før rettsmøtet ble hevet, og en finner derfor at nevnte kjennelse, som er stadfestet av Høyesteretts Kjæremålsutvalg den 18. februar 1938, ikke kan tjene som prejudikat. Professor Skeie sier i sin sivilprosess, 2. bind, 2. utgave, side 384 pkt. d: «I andre enn de tilfelle som er nevnt i §66, kan saksøkeren ikke kreve utsettelse i det øyemed å skaffe midler til forevisning.»
Side:369
Retten viser for øvrig til Høyesteretts kjennelse av 11. oktober 1938 ( Rt-1938-737), hvor det sies: «Jeg vil for øvrig ikke unnlate å bemerke at jeg er enig i den forståelse av skjønnslovens §66 som ligger til grunn for herredsrettens avgjørelse.» Herredsrettens kjennelse i samme sak lyder hva angår det nevnte punkt: «Det er i lovparagrafen uttrykkelig sagt at saksøkeren i to tilfelle kan få utsettelse, nemlig når en heftelse er bortfalt etter taksten eller det er tvist om hvilken sum saksøkeren skal forevise. Retten oppfatter bestemmelsen i skjønnsloven således at det heller ikke nå mot saksøktes protest kan gis utsettelse uten i de to tilfelle som er nevnt i loven.»
I RG-1935-9 og 50 sies det bl.a. på side 50: «Det er i lovparagrafen uttrykkelig sagt at saksøkeren i to tilfelle kan få utsettelse, nemlig når en heftelse er bortfalt etter taksten, eller det er tvist om hvilken sum saksøkeren skal forevise, og videre er det sagt at utsettelse i så fall ikke bør være lengre enn 4 uker.»
Retten finner de ovenfor siterte oppfatninger av skjønnsprosessl. §66 riktig, og den finner ingen grunn til å fravike gjeldende praksis på dette punkt. - - -