RG-1957-489

Instans:	Gulating lagmannsrett
Dato:	1957-01-15
Publisert:	RG-1957-489
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 15. januar 1957 i ankesak nr. 139/1956
Parter:	Bjarne Nilsen (overrettssakfører G. Dreyer) mot Stavanger kommune (kommuneadvokat Andreas Cappelen).
Forfatter:	Lagdommerne Helge Refsum, Jac. Wesenberg, sorenskriver Erling Birketvedt med domsmenn
Lovhenvisninger:	Sivilforsvarsloven (1953) §15

I sak anlagt av kjøpmann Bjarne Nilsen mot Stavanger kommune v/ordføreren avsa Stavanger byrett - dommer Helge Maroni - den 23. mars 1956 dom med slik domsslutning:

«Saksøkte, Stavanger kommune v/ordføreren frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Om saksforholdet vises til byrettens dom.

Kjøpmann Bjarne Nilsen har i rett tid påanket dommen til Gulating lagmannsrett. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

I ankeerklæringen gjøres gjeldende som nytt: «Når den ankende part i byretten innskrenket sitt krav til kun å omfatte det tap han har hatt på grunn av at hans butikk ble avsperret, var dette vesentlig for å få en hurtig, og helst minnelig ordning. Under åstedsbefaringen ble det påvist store skader på bygningen som en ikke krevet spesifisert erstatning for. En mente at retten ville gi en skjønnsmessig erstatning.»

For lagmannsretten er det krevet erstatning også for disse

Side:490

bygningsskader i den utstrekning de skyldes kommunens tunnelarbeid. Erstatningsbeløpet blir å fastsette etter lagmannsrettens skjønn. Murmester Kurt Petterson har som vitne forklart at det vil koste ca. kr. 300 å utbedre de påviste skader i murverket på den ankende parts eiendom, Nedre Dalgate 64.

Ellers gjør kjøpmann Bjarne Nilsen i det vesentlige gjeldende det samme som for byretten.

Han har nedlagt slik påstand:

«1. Stavanger kommune v/ordføreren dømmes til å betale til kjøpmann Bjarne Nilsen erstatning begrenset oppad til kr. 15 000.

2. Stavanger kommune v/ordføreren dømmes til å betale til kjøpmann Bjarne Nilsen tilstrekkelige saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.»

Stavanger kommune har tatt til gjenmæle og påstått byrettens dom stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for lagmannsretten. Under ankeforhandlingen har Stavanger kommune samtykket i at kravet om erstatning for de angivelige skader i murverket på huset, Nedre Dalgate 64, fremsettes for lagmannsretten. Men kommunen vil hevde at disse skader ikke er noen følge av kommunens arbeidstiltak med tunnelen. Det er skader som skyldes husets alder, bygningsmåte og fundamentering. Dette fremgår av de to «Protokoller for inspeksjoner av bygg ved tunnell i Verksgata» som er blitt forevist under ankeforhandlingen. Subsidiært hevdes at disse påståtte skader er så bagatellmessige at de bare vil utgjøre en helt ubetydelig del av de kr. 300 som det, ifølge murmester Pettersons oppgave, vil koste å reparere murskadene.

I hovedsaken gjør kommunen gjeldende det samme som for byretten. Det skyldes et hendelig uhell at deler av gatelegemet i krysset Normannsgaten-Nedre Dalgate raste sammen som følge av en usedvanlig stor sleppe i fjellet, som man ikke hadde vært oppmerksom på ved grunnundersøkelsene. Det kan ikke bebreides kommunen at man ikke tidligere ble oppmerksom på denne sleppe. Da uhellet var inntrådt, måtte området avsperres av hensyn til den almene ferdsel. Det var for å verne dem som bruker dette ferdselsområde at kommunen gikk til avsperring. Ingen har noe rettskrav på at gateområdet til enhver tid er «intakt for ferdselsbruk». En slik avsperring som den kommunen satte i verk må enhver finne seg i uten at det kan kreves erstatning for tap ved nedsatt omsetning som følge av avsperringen. Den skade den ankende kan ha lidt fordi hans handelsomsetning er blitt nedsatt er «så fjernt fra det som kunne påregnes som skader ved arbeidet med tilfluktsrommet at det under enhver omstendighet ligger utenfor rammen av det det kan kreves erstatning for.»

Subsidiært gjøres det gjeldende at selv om Bjarne Nilsen skulle ha lidt noe tap er dette i hvert fall langt mindre enn det påståtte maksimumsbeløp. Det er ikke hevdet at kommunen har handlet uaktsomt, heller ikke når det gjelder den tid som

Side:491

reparasjonsarbeidene nødvendigvis måtte ta. Erstatning for skader på objektivt grunnlag har i norsk rett hittil bare vært tilstått for direkte skader og aldri for slike fjerne, avledede og upåregnelige skader som det var umulig for kommunen å forutse. Slike uhell som det med den store sleppen i tunnelen er ifølge sivilingeniør Schieflos opplysninger så sjeldne at statsgeolog Bugge, den særlig sakkyndige på dette område, bare hadde kjennskap til to slike tilfelle fra sin praksis. Selv om de mest nøyaktige dybdeboringer var blitt foretatt ville ikke sleppen kunne blitt påvist uten ved et rent slumpetreff. Kommunen har satt i gang arbeidet etter råd og tilsyn av teknisk sakkyndige som kjenner grunnforholdene i Stavanger byområde.

For lagmannsretten har kjøpmann Bjarne Nilsen gitt partsforklaring. Tre vitner, derav et nytt for lagmannsretten, er ført. Det er fremlagt en del nye dokumenter som det vil bli henvist til i den utstrekning det har betydning for domsresultatet.

Lagmannsretten har foretatt åstedsbefaring.

Lagmannsretten, som er kommet til et annet resultat enn byretten skal bemerke:

Det er ikke godtgjort og heller ikke påstått at kommunen har vist uaktsomhet under arbeidstiltaket. Derimot finner lagmannsretten at Stavanger kommune på objektivt grunnlag må være ansvarlig for den skade som er voldt. Lagmannsretten finner det godtgjort at avsperringen av gateområdet har ført til nedsatt omsetning for den ankende part og at avsperringen igjen er direkte forårsaket av kommunens arbeidstiltak som er skjedd i samarbeid med de kommunale myndigheter og Sivilforsvaret.

Lagmannsretten legger til grunn at når så omfattende tunnelarbeider blir utført i et byområde må man være forberedt på at slike uhell som det med sleppen kan hende. De geologiske og topografiske forhold innen Stavanger byområde, som mange andre steder i landet er slik at de alltid vil kunne føre med seg en viss risiko for lignende hendelser. Slike «uhell» vil kunne hende selv om den aller største omhu og aktsomhet vises under arbeidstiltakene.

Lagmannsretten finner at den som utfører et slikt arbeid, som griper så sterkt inn i de naturgitte grunn- og terrengforhold innen et gammelt byområde, må være nærmere til å bære ansvaret for de skader et slikt tiltak faktisk fører med seg enn den enkelte som tilfeldig og helt uforskyldt rammes av skadevirkningen.

Lagmannsretten finner det lite rimelig at det objektive ansvar skal innskrenkes til bare å gjelde skade som direkte rammer person eller gjenstand. Når uhellet med sleppen var påregnelig, må det også være påregnelig at et slikt uhell kan få indirekte skadelige følger for de tilstøtende grunneiere. Det er riktignok ved lov pålagt kommunen å bygge tilfluktsrom, men grunneieren har ingen innflytelse ved utarbeidelsen av planene for det enkelte projekt og de utførende myndigheter må være

Side:492

nærmere til å bære de skadelige følger av virksomheten enn den grunneier som tilfeldigvis rammes.

Denne avgjørelse finner retten harmonerer med den rettspraksis som har utviklet seg når det gjelder spørsmålet om erstatning på objektivt grunnlag.

Den skade som kjøpmann Bjarne Nilsen har lidt i sin forretningsdrift ved avsperringen av gateområdet i tiden 31. mars 1954-1. september 1955 må derfor Stavanger kommune erstatte.

På grunnlag av revisor Oftedals forklaring og under henvisning til de fremlagte oppgaver over den ankende parts omsetning og inntekter, finner lagmannsretten skjønnsmessig å burde sette den ankendes tap til kr. 6 600.

Ved fastsettelsen av erstatningen er det også tatt hensyn til at den ankende parts tidligere kunder på grunn av avsperringene har søkt til andre forretninger og at hans forretning derved i en overgangstid har mistet noen kunder også etterat sperringen var fjernet.

Når det gjelder kravet om erstatning for skader som skal være påført den ankendes eiendom Nedre Dalgate 64, finner lagmannsretten det ikke bevist at denne bygning er påført skader ved kommunens arbeidstiltak. Det fremgår av de foreviste inspeksjonsprotokoller at det har vært flere mursprekker i dette hus før sprengningsarbeidene tok til. Selv om det under åstedsbefaringen kunne påvises noen få mursprekker som ikke tidligere var registrert, finner lagmannsretten det ikke tilstrekkelig bevist at disse sprekker er oppstått på grunn av kommunens virksomhet. Kommunen kan derfor ikke pålegges å erstatte disse skader.

Lagmannsretten finner at Stavanger kommune etter utfallet av saken må betale saksomkostninger til den ankende part for lagmannsretten. Disse settes til kr. 600.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å forandre byrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Stavanger kommune v/ordføreren betaler til Bjarne Nilsen kr. 6 600 - sekstusensekshundrekroner 0/00.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Stavanger kommune til Bjarne Nilsen kr. 600 - sekshundrekroner -.

Oppfylelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Av byrettens dom (dommer Helge Maroni):

- - - I 1954 ble det av entreprenør Wallem utført et tunnelarbeid for Stavanger kommune med sikte på blant annet anlegg av et tilfluktsrom. Planene for arbeidet ble utarbeidet av kommunens ingeniørvesen og godkjent av sivilforsvarsmyndighetene. Arbeidet

Side:493

forløp normalt inntil 31. mars 1954. På grunn av en sleppe i fjellet som man ikke hadde vært oppmerksom på ved grunnundersøkelsene, skjedde det et større ras og en del av gatelegemet i krysset Normannsgaten Nedre Dalgate raste sammen og ned i tunnelen hvis tak på dette sted ligger 13 meter under gaten. Rasstedet ble straks avsperret for å hindre nye ulykker.

Saksøkeren har en frukt- og tobakksforretning i sin eiendom som ligger på det nordøstre hjørne av forannevnte gatekryss. Etter uhellet ble både Normannsgaten og Nedre Dalgate avsperret slik at atkomsten til saksøkerens forretning ble stengt. Allerede neste dag ble det imidlertid foretatt endringer i avsperringen slik at sperringen fulgte fortaukanten på østre side av Normannsgaten. Nedre Dalgate var fortsatt helt avsperret vest for krysset. På grunn av avsperringen var passasjen for all kjørende trafikk i krysset stengt. I Normannsgaten var det passasje for gående trafikk på østre fortau. Avsperringene som besto av plankegjerder ble stående uforandret til omkring 1. september 1955 da utbedringsarbeidene var fullført.

Saksøkeren hevder at atkomsten til hans forretning ved de foran nevnte avsperringer ble vanskeliggjort og at han derved er påført et tap ved minsket omsetning. Dette tap krever han dekket av kommunen. Kravet bygger ikke på at det er utvist noen uaktsomhet fra kommunens eller entreprenørens side. Saksøkeren mener at kommunen svarer for skade av denne art på objektivt grunnlag etter gjeldende rettspraksis.

Saksøkeren har hatt frukt- og tobakksforretning i lokalene fra 1936. I 1943 ble forretningen stengt av okkupasjonsmyndighetene. I 1946 startet han på ny og måtte da begynne forfra igjen. Det gikk fremover for hvert år og i 1950 oversteg omsetningen 100 000 kroner. I 1952 var årsomsetningen ca. 127 000 kroner, men sank neste år til ca. 123 000 kroner på grunn av det usedvanlig dårlige fruktår. I 1954 og 1955 var den årlige omsetning henholdsvis kr. 114 500 og 107 500 og saksøkeren mener at dette dårlige resultat må tilskrives avsperringen. Etterat avsperringen er fjernet er omsetningen igjen steget. I 1954 hadde man et godt fruktår og omsetningen ville ha gått sterkt oppover hvis alt hadde forløpet normalt. På grunn av den minskede omsetning måtte saksøkeren, for å opprettholde sin inntekt av forretningen, si opp den arbeidshjelp han hadde. Derved innsparte han ca. kr. 2 500-3 000 pr. år, men fikk på den annen side en betydelig lenger arbeidsdag. Saksøkeren anslår sitt tap på grunn av avsperringen til omkring kr. 7 000.

Saksøkte hevder at saksøkeren ikke har krav på erstatning for den skade han har lidt ved minsket omsetning i forretningen. Det er ikke gjort gjeldende at det foreligger skade på huset eller annen tingskade. Saksøkeren eier ikke noe av det avsperrede område og har ingen særrett til gaten. Han må som andre næringsdrivende finne seg i at gaten fra tid til annen blir avsperret på grunn av kommunens anlegg, selv om dette medfører visse ulemper for ham. Så lenge kommunen opptrer med aktsomhet kan det ikke kreves erstatning for avsperringen. For øvrig har saksøkerens forretning, bortsett fra en dags tid, ikke vært avstengt fra byens gatenett.

Side:494

Det foreligger i dette tilfelle en helt upåregnelig ulykke, et hendelig uhell. Noe ansvar på objektivt grunnlag foreligger etter gjeldende rettspraksis ikke i et slikt tilfelle. Det objektive bedriftsansvar bygger på at det er inntrådt et skadetilfelle som er påregnelig. Det er ikke et slikt tilfelle som foreligger her.

Saksøkte har ikke villet benekte at avsperringen kan ha virket noe på omsetningen. Noe tap på kr. 7 000 foreligger dog ikke etter saksøktes mening.

Retten skal bemerke

Det påligger kommunen etter lov av 17. juli 1953 nr. 9 §15 blant annet å bygge, utstyre og innrede tilfluktsrom. Det tunnelarbeid som entreprenør Wallem utførte på vegne av Stavanger kommune tok sikte på blant annet anlegg av et tilfluktsrom og kommunen hadde således plikt til å gjennomføre arbeidet etter nevnte lovbestemmelse. Det er på det rene at den inntrådte ulykke ikke kan legges kommunens vedkommende eller entreprenører til last, men skyldes et hendelig uhell. For å hindre nye ulykker måtte kommunen straks avsperre gatekrysset hvor raset hadde gått og det er ikke påstått at kommunen ved sine tiltak i den anledning opptrådte på noen uaktsom måte. Det er heller ikke påstått at avsperringen ble opprettholdt utover den tid som var nødvendig for å fullføre utbedringsarbeidene.

Saksøkeren hevder at kommunen er ansvarlig for skaden på objektivt grunnlag. Noen lovhjemmel for et erstatningsansvar for kommunen i et slikt tilfelle foreligger ikke. Spørsmålet blir om ansvaret er hjemlet i den sedvanerett som er utviklet ved rettspraksis om ansvar for farlig bedrift. Også stat og kommune er av domstolene i mange tilfelle ilagt ansvar for rettmessige handlinger ut fra prinsippet om ansvar for farlig bedrift, jfr. blant annet Rt-1905-715, 1917 212 og 1935 218. Domstolene har lagt vekt på at når stat og kommune i almenhetens interesse setter i verk tiltak av forskjellig art som medfører risiko for skade, må det offentlige erstatte den skade som oppstår idet det ville være urimelig og urettferdig om tapet skulle bæres av den enkelte som skaden går utover. Forat erstatningsansvar skal oppstå må skaden imidlertid være en påregnelig følge av den skadegjørende virksomhet. Virksomheten omfatter i dette tilfelle sprengning og utgraving av et tilfluktsrom i en dybde av ca. 13 meter under gatelegemet. Det er mulig at skade på fast eiendom eller annen tingskade som måtte ha oppstått som følge av den inntrådte utrasning kunne kreves erstattet av kommunen. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmål idet slik skade ikke er medtatt i denne sak. Det som kreves erstattet er tap oppstått ved minsket omsetning på grunn av at atkomsten til forretningen er vanskeliggjort. Retten finner at dette tap er en så fjern og avledet følge av skadegjørende virksomhet at den faller utenfor rammen av den ved rettspraksis etablerte sedvanerett for farlig bedrift. - - -