RG-1961-56
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1960-02-17 |
| Publisert: | RG-1961-56 |
| Stikkord: | Husleiesak, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 17. februar 1960 i kjæremålssak nr. 6/1960 B |
| Parter: | Arvid Kristensen (høyesterettsadvokat Roald Angell) mot Kåre Johansen (overrettssakfører Jørgen Wilberg). |
| Forfatter: | Lagdommerne E. Wessel Holst, Carl Tank, hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §181, §384, §385, §403 |
Ved stevning av 24. juli 1959 anla Arvid Kristensen ved høyesterettsadvokat Roald Angell husleiesak ved Salten herredsrett mot Kåre Johansen, for å få kjent ugyldig dennes oppsigelse av 11. s.md. I tilsvaret erkjente saksøkte at det kunne reises spørsmål om hvorvidt oppsigelsen ville virke urimelig. Han ville trekke oppsigelsen tilbake dersom saken kunne heves som forlikt mot at hver av partene bar sine saksomkostninger, men ville straks sende saksøkeren ny oppsigelse med lengre flytningsfrist. Saksøkeren forkastet dette tilbud, hvoretter saksøkte trakk oppsigelsen tilbake uten nevnte forbehold, idet han anførte at omkostninger ikke burde tilkjennes noen av partene. Saksøkerens
Side:57
prosessfullmektig bemerket at saken måtte bli å heve, idet søksmålet var falt bort på grunn av etterfølgende omstendigheter, og påsto seg tilkjent tilstrekkelige saksomkostninger.
Salten herredsrett avsa 29. januar 1960 kjennelse med denne slutning:
«1. Saken heves.
2. Saksøkte Kåre Johansen, Bodin betaler innen 14 dager fra forkynnelsen av denne kjennelse i saksomkostninger til saksøkeren Arvid Kristensen, Bodin, kr. 60.»
Saksforholdet fremgår for øvrig av herredsrettens premisser.
Arvid Kristensen har ved advokat Angell i rett tid påkjært omkostningsavgjørelsen, idet han anfører:
«Jeg vil hevde at saksomkostningene er satt alt for lavt. Jeg har i saken skrevet 3 prosesskrift på tilsammen 2 sider + 1 bilag. Videre har jeg hatt 2 konferanser med parten samt skrevet 2 brev. Parten vil bli avkrevet et salær stort kr. 200. I tillegg hertil kommer så gebyr for forkynnelse etc.»
Den kjærende part har nedlagt denne påstand:
«Kåre Johansen, Bodin, tilpliktes å betale til Arvid Kristensen, Bodin kr. 200 i saksomkostninger for herredsretten.
Arvid Kristensen, Bodin, tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken.»
Herredsretten har ved oversendelsen til lagmannsretten opplyst at Kristensens saksomkostninger ved retten inntil hevningskjennelsen utgjorde kr. 7,45.
Kåre Johansen ved overrettssakfører Jørgen Wilberg har til kjæremålet anført:
«Etter mitt skjønn burde i og for seg saken for herredsretten vært hevet uten tilkjennelse av saksomkostninger. Etter rettergangslovens §175 annet ledd kan, hvis saken blir hevet fordi forpliktelsen er falt bort ved etterfølgende omstendigheter, saksøkeren tilkjennes saksomkostninger. Loven opererer ikke med at han har krav på det. Det ville være naturlig at man ved avgjørelsen av spørsmålet ville se hen til de regler som forøvrig gjelder med hensyn til saksomkostninger. Jeg vil anta at dersom saken hadde gått til doms ville uansett resultat ingen av partene ha blitt tilkjent saksomkostninger, hva er det alminnelige i ordinære husleiesaker.
Jeg vil hevde at de tilkjente saksomkostninger ikke er i strid med loven selvom de, etter den oppgave som den kjærende part har inngitt, ikke dekker det salær og de omkostninger som den kjærende part får. Den skjønnsmessige utmåling av saksomkostningsbeløpet kan ikke prøves av lagmannsretten med mindre man vil konstatere at beløpet er så lavt at man står overfor en vilkårlighet. Det kan ikke antas å være tilfelle i nærværende sak. Ved utmåling av beløpet er det naturlig å ta hensyn til hva jeg har anført i første avsnitt av nærværende tilsvar og til at allerede i tilsvaret for herredsretten ble tilbudt å trekke tilbake oppsigelsen. Etter det skulle det ikke være nødvendig å påføre saken noen utgifter.
Side:58
Ved vurdering av hva som er rimelig saksomkostningsbeløp vil jeg henvise til Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak 37/1959 B. Der ble den kjærende part tilkjent saksomkostninger med kr. 50. Omkostningene ved lagmannsrettsbehandlingen var kr. 31 og forberedende behandling ved Salten herredsrett kr. 4, tilsammen kr. 35. Til dekning av omkostningene til sin prosessfullmektig fikk dermed den kjærende part kr. 15. I den forbindelse viser jeg til at etter Norsk Sakførerblad nr. 8 for 1956 er angitt som minimumssalær for bistand ved begjæring om rettsmidlers anvendelse, kjæremål og anke kr. 150.
Jeg nedlegger sådan påstand:
Herredsrettens kjennelse stadfestes. Den kjærende part tilpliktes å betale sakens omkostninger for lagmannsrett.»
Lagmannsretten skal bemerke:
Det er tydelig at herredsretten har ment å tilkjenne Kristensen full erstatning for saksomkostninger overensstemmende med tvistemålslovens §176. Hans advokat har ikke benyttet seg av sin adgang etter paragrafens annet ledd til å fremlegge en veiledende oppgave over arbeid og utgifter. Herredsretten var således henvist til å bygge sin skjønnsmessige ansettelse på de foreliggende prosesskrifter, under hensyntagen til sakens beskaffenhet. Lagmannsretten kan etter tvistemålslovens §181 annet ledd bare prøve om omkostningsavgjørelsen er i strid med loven.
Det fremgår av stevningen at denne bygger på en konferanse mellom Kristensen og hans advokat, hvorunder bl.a. er drøftet de 2 parters behov for husrom, og det synes klart at drøftelsen av disse spørsmål må ha tatt sin tid. Videre fremgår det av tilsvaret sammenholdt med advokat Angells svar på dette av 17. september 1959, at han må ha hatt en ny konferanse med parten i anledning av de nye forhold som var påberopt i tilsvaret og forlikstilbudet. Endelig forelå advokat Angells prosesskrift av 26. januar 1960 angående hevningen og omkostningsspørsmålet, hvor saksøktes frifinnelsespåstand hadde skapt uklarhet og foranlediget bemerkninger av retten som advokat Angell ble anmodet om å uttale seg om.
Selv om saksøkerens omkostninger for herredsretten - og formentlig også advokatens kontorutlegg - har vært beskjedne, gir det tilkjente omkostningsbeløp neppe mer enn 50 kroner til advokatens salær. En så ekstraordinær lav ansettelse må antas enten å bygge på et uforsvarlig skjønn, eller på en uriktig oppfatning av hvilket arbeid som var nedlagt i saken. I begge tilfelle foreligger feil ved saksbehandlingen, som har ledet til et skjønnsresultat som er klart uforenelig med hva den anvendte lovbestemmelse må lede til, når skjønnet bygges på de omstendigheter som er nevnt av lagmannsretten. Dette er omstendigheter som må utledes av de saksdokumenter som forelå for herredsretten.
Lagmannsretten finner etter dette at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, idet herunder også må antas å gå feil ved saksbehandlingen når det er sannsynlig at feilen kan ha
Side:59
virket bestemmende på avgjørelsens innhold, tvml. §384 første ledd jfr. §403 annet ledd. Omkostningsavgjørelsen blir etter dette å oppheve, jfr. §385, idet lagmannsretten ikke antas å ha adgang til å foreta den skjønnsmessige ansettelse av omkostningsbeløpet. I nærværende tilfelle er opphevelse og hjemvisning ikke påstått, men slik beslutning må her kunne treffes av lagmannsretten ex officio, jfr. Rt-1958-574.
Etter omstendighetene finner lagmannsretten ikke grunn til å tilkjenne den kjærende part saksomkostninger i anledning av kjæremålet. Man legger da vekt på at dette kunne ha vært unngått hvis hans prosessfullmektig hadde gitt opplysning om sitt arbeid i stedet for å overlate til retten, i forbindelse med hevningskjennelsen, å bygge sitt skjønn på et studium av saksdokumentene som i en slik sak nødvendigvis må gi et langt usikrere skjønnsgrunnlag.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny avgjørelse av herredsretten.
Saksomkostninger i anledning av kjæremålet tilkjennes ikke.