RG-1964-281

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1963-10-08
Publisert:	RG-1964-281
Stikkord:	Oppheving av grensegangsforretning
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 8. oktober 1963 i ankesak nr. 128/1962
Parter:	Paul Austheim (overrettssakfører Sigurd Moen) mot 1. Charles Holmen, 2. Kristian Nordheim, 3. Johan Hoel, 4. Sofie Lien Brandvik.
Forfatter:	Lagdommerne E. Midelfart, Harald Diesen, kst. lagdommer Finn B. Midbøe
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §388, Jordskifteloven (1950) §100, §108, §17, §59, §68, Jordskifteloven (1950)

Paul Austheim, som er eier av b.nr. 63, Austheim og b.nr. 71, Sørheim Østre, begge under g.nr. 52 i Bremsnes herred, har i begjæring av 29. oktober 1958 til jordskiftedommeren i Søre Nordmøre anmodet om grensegangsforretning for å få fastlagt grensene for hans to bruk for så vidt innmarken angår. I begjæringen er som saksøkte oppgitt eierne av b.nr. 25, 29, 59, 60, 61 og 76 under samme gårdsnummer.

Den begjærte grensegangsforretning ble påbegynt den 28. mai 1962 og ble avsluttet dagen etter. Det ble under forretningen trukket opp flere grenser og jordskifterettens protokoll inneholder herom følgende:

«En gikk først til grensa mellom b.nr. 71 og 59. Grensa er beskrevet i skylddelingsforretningen på det førstnevnte bruk og var grei og uomtvistet, men dårlig avmerket. Den ble avmerket

Side:282

og beskrives slik: Grensa går fra bunnen av Øksenvågen og i retning nordvest og rett linje først omlag 3 m til kryss i toppen av et lite skjær, fortsetter herfra 57 m til kryss i berg ved nordre kant av en sjøtjønn, 2 m fra kanten av denne, videre 16 m til kryss i berg litt sørvest for høgste topp av berget nord for tjønna og fra dette merke 77,5 m til x i berg i nordvestre hjørne av eiendommen til b.nr. 71 der b.nr. 60 blir tilstøtende.

Grensa mellom b.nr. 71 og b.nr. 60 beskrevet i skylddelingen på b.nr. 59 ble avmerket og beskrives slik: Fra det sist beskrevne punkt i grensa mellom b.nr. 71 og 59 går grensa i retning aust litt nord 79,7 m til x i flatt berg og videre i samme retning 45,8 m til x i vestre ende av en berghammer, hvoretter grensa følger foten av berghammeren som går i austlig retning og er nærmest rettløpende i en lengde av 152,5 m hvor der ble innhugget et x i foten av berget opp for våningshuset til b.nr. 71. Fra dette merke går grensa i retning søraust og rett linje 31 m til nedsatt stein og 35 m til x i berg og fra dette 2 m til sjøen. Det blir bemerket at der var en mindre uoverensstemmelse mellom eierne av b.nr. 71 og 60 om austre ende av berghammeren opp for våningshuset til b.nr. 71 idet eieren av det førstnevnte bruk mente at denne strakte seg litt lenger mot aust, noe han dog ikke nedla noen bestemt påstand om.

Grensa mellom b.nr. 63 og b.nr. 59 på vestre kant av førstnevnte bruk går fra bunnen av Øksenvågen 1 m til x i berg, fortsetter i retning syd til aust 67,3 m. til x i berg i en mot sør framspringende bergspiss, går herfra i litt mere sydaustlig retning 102 m til x i berg på høgste bergryggen, bøyer her yderligere noe mot aust og går 57 m til x i en berghammer i grensa mot utmarka.

Grensa på austre kant av b.nr. 63 der bruket grenser til b.nr. 25 og 61 tar til i grensa mot utmarka og går i nordlig retning først 2 m til x i berg, så 59,4 m til x i berg og videre 55,5 m til x i berg, idet b.nr. 61 på denne strekning er tilstøtende mot aust. Fra det sist beskrevne merke blir b.nr. 25 tilstøtende på denne kant og fortsetter grensa i samme retning 61,5 m til x i berg på vestre kant av en berghammer. I dette merke bøyer grensa og går i retning nordvest og rett linje 47 m til x i berg og videre 44 m over et dalføre til x i berg i gangsti oppe på berget nord for dalen. I dette merke bøyer grensa og går i retning nord-aust 18,3 m til kryss i sør-austre kant av bratt fjellhammer og hvoretter grensa følger austre kant av berghammeren i nordlig retning til sjøen eller Øksenvågen.

Det bemerkes at Paul Austheim hadde en noe annen oppfatning om forløp et av denne grense, idet han særlig syntes å ha støtte herfor i beskrivelsen av skylddelingen til b.nr. 25 og hvortil det er vist i senere skylddelingsforretninger uten at bestemmelsene i disse ved at det forløp grensa nå har fått ikke synes å samsvare hermed. Han ville dog ikke nedlegge noen avvikende påstand om grensa som nå er fastsatt.

Den sjøhustomt som tilhører b.nr. 71 og som ligger på parsellen Strandheim, b.nr. 76 beskrevet i dette bruks skylddeling

Side:283

ble avmerket med x i berg i nordvestre og nordaustre hjørne av tomten. Merkene står omlag i flomålet og er avstanden mellom merkene 5,25 m. Nordvestre hjørne ligger 6,15 m aust for x i berg i vestre kant av parsellen Strandheim. Tomta har samme bredde ut over fjæra og går så langt ut over sjøen som privat eiendomsrett går. Eieren av tomta har nødvendig atkomst på nordre side av denne.»

I jordskifterettens rettsbok heter det til slutt:

«Kunngjøringen fant sted den 29. mai 1962 ved opplesning av rettsboka. Disse var til stede: Paul Austheim, Hans Holmen, Gunnar Tolche og Sofie Brandvik. Ankefristen er 2 mnd. fra idag. Forretningen trær i kraft den 1. august 1962.

Den tinglyste utskrift av forretninga blir å oppbevare på b.nr. 63 og er til bruk for samtlige parter.

På forespørsel framkom det ingen merknad til det protokollerte.»

Den 2. juli 1962 uttok Paul Austheim anke til jordskifteoverretten, idet han var misfornøyet med de grenser som var fastlagt mellom hans eiendommer og b.nr. 25, 60, 61 og 76. Disse 4 bruk eies av Charles Holmen, Kristian Nordheim, Sofie Brandvik og Johan Hoel. I ankeerklæringen gjorde Austheim gjeldende at han under grensegangsforretningen var fremkommet med flere anførsler og påstander som ikke var gjengitt i protokollen, og han begjærte derfor grensegangsforretningen innbrakt for jordskifteretten forat grensefastsettelsene kunne bli undergitt en realitetsprøvelse.

Anken ble sendt jordskifteretten som den 19. juli 1962 oversendte ankebegjæringen til Møre og Romsdal jordskifteoverrett. I oversendelseskrivet har jordskiftedommeren gjort følgende tilføyelse:

«Jeg har vært noe i tvil om hvor denne sak hører heime. Men all den stund det ikke er avsagt noen kjennelse - saksframstillingen under jordskifteretten innbød ikke til det - kunne lagmannsretten rimeligvis ikke gjøre noe annet enn å heimvise saka til ny behandling. Og jeg hadde for så vidt ikke noe imot at så ble gjort. Men i dette tilfelle er det så trøsteslaust verdilause saker det gjelder - mest bare berg - at det væsentligste synes å være å få den ut av verden på den billigste måte. Og da det later til at den ankende part nå har tenkt å komme med konkrete påstander, noe han ikke gjorde under jordskifterettens behandling av saka, skulle det vel for jordskifteoverretten gå an å nytte seg av §68 i jordskifteloven.»

Ved skriv av 14. september 1962 har jordskifteoverretten sendt sakens dokumenter tilbake til jordskifteretten. Jordskifteretten anfører i sitt skriv av det ikke er hjemmel i jordskifteloven for å behandle saken i jordskifteoverretten. Det anføres videre:

«Tvisten har vore framme og avgjord i jordskifteretten. Dette må parten gjerast merksam på. Eventuell anke må gå til Lagmannsretten.»

Jordskifteoverrettens standpunkt ble meddelt Paul Austheim

Side:284

i skriv fra Søre Nordmøre jordskiftekontor av 15. september 1962 hvor det bl.a. heter:

«En legger ved gjenpart av skriv fra i ordskifteoverdommeren i Møre og Romsdal av 14/9. 1962.

Det går av dette fram at jordskifteoverdommeren ikke finner at jordskifteloven hjemler adgang til å behandle denne anke ved jordskifteoverrett.

Den eneste måte å få saka prøvet på er derfor ved å anke til lagmannsrett. Den vil visselig da på en eller annen måte komme ut av den stilling den nå er i, om De fortsatt ønsker at saka blir prøvet.

De blir med dette gitt en frist til 1. oktober førstk. med å framsette ankebegjæring til Frostating lagmannsrett.»

Fristen ble etter anmodning forlenget til 30. oktober 1962, og Paul Austheim har innen fristens utløp uttatt ankeerklæring til Frostating lagmannsrett.

Paul Austheim gjør gjeldende at det foreligger feil i saksbehandlingen fra jordskifterettens side.

Når det gjelder grensen mellom hans eiendom b.nr. 71 og b.nr. 60 tilhørende Kristian Nordheim viser han til jordskifterettens protokoll, hvorav fremgår at det under grensegangsforretningen var uenighet mellom de to bruks eiere om beliggenheten av det punkt hvor grensen brekker av i sydøstlig retning ned mot Øksenvåg. Etter hans oppfatning ligger dette brekningspunkt lenger øst og grensen kommer også ned til Øksenvågen lenger øst enn Nordheim mente den skulle komme. Dette fremholdt han også under grensegangsforretningen. Han kunne ikke den gang bestemt angi beliggenheten av det punkt hvor grensen skulle brekke sydøstover mot sjøen og fremsatte derfor ikke noen bestemt påstand. Det forelå imidlertid her en tvist mellom ham og Nordheim om denne del av grensen, og det er en feil fra jordskifterettens side når denne tvist ikke er blitt avgjort ved orskurd, overensstemmende med regelen i jordskiftelovens §17.

Også når det gjelder grensen mellom b.nr. 63 på den ene side og b.nr. 25 og 61 på den annen side var det tvist mellom brukenes eiere hvor grensene skulle gå, idet Austheim hevdet at grensens utgangspunkt i utmarksgrensen lå atskillig østligere enn det punkt som eierne av b.nr. 25 og b.nr. 61 påviste. Han kunne heller ikke her fremkomme med noen bestemt påstand om hvordan grensen skulle fastsettes etter hans oppfatning, men han bestrider bestemt at det for noen del av denne grense oppnåddes noen enighet under grensegangsforretningen, og også her foreligger det en feil i saksbehandlingen når jordskifteretten ikke har fastslått grensen i form av orskurd, overensstemmende med loven.

Austheim gjør videre gjeldende at han under grensegangsforretningen ba fastlagt grensene for to sjøhustomter, som ifølge eldre skylddelingsforretninger tilhørte b.nr. 71, men som nå ligger på b.nr. 76's eiendom. Under grensegangsforretningen ble det fra eieren av b.nr. 76, Johan Hoels side gjort gjeldende, at b.nr. 71 som følge av senere avtaler bare hadde én sjøhustomt og denne

Side:285

anførsel fra Hoels side er tatt til følge av jordskifteretten ettersom denne bare beskriver grensene for en sjøhustomt. Forretningen nevner intet om den uoverensstemmelse som her forelå mellom Austheim og Hoel. Etter Paul Austheims oppfatning skulle også her jordskifteretten avgjort ved orskurd den tvist som forelå. Her foreligger også mangelfull protokollasjon.

De feil som her foreligger fra jordskifterettens side må etter Austheims oppfatning lede til at grensegangsforretningen må oppheves for de her nevnte grensers vedkommende, og Austheim har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

«1. Søre Nordmøre jordskifteretts avgjørelse oppheves p.g.a. feil i saksbehandlingen og saken hjemvises til ny behandling for jordskifteretten.

2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten hos ankemotpartene.»

De 4 ankemotparter Charles Holmen, Kristian Nordheim, Sofie Brandvik og Johan Hoel har for lagmannsretten påstått stadfestelse av grensegangsforretningen og tilkjennelse av saksomkostninger for lagmannsretten. De har ikke hatt noen prosessfullmektig.

Eieren av b.nr. 60, Kristian Nordheim, mener at det under grensegangsforretningen var enighet mellom ham og Austheim om det avsluttende grensepunkt ved sjøen, men innrømmer at det var meningsforskjell mellom ham og Austheim når det gjaldt beliggenheten av det punkt hvor grensen brekker av i sydøstlig retning mot sjøen.

Eierne av b.nr. 25 og 61 innrømmer også at det var meningsforskjell mellom dem og Paul Austheim om grensene.

Under ankeforhandlingen er det gitt partsforklaringer av Paul Austheim, Charles Holmen, Kristian Nordheim, Sofie Brandviks mann, Emil Brandvik og Johan Hoel. Videre er avhørt som vitne, tidligere jordskiftedommer i Søre Nordmøre, Lars Grimstad, som ledet grenseoppgangsforretningen.

Lagmannsretten skal bemerke:

Da saken innkom til lagmannsretten ga de foreliggende opplysninger grunn til tvil om det hadde foreligget tvister som hadde fått sin avgjørelse i jordskifteretten, og om det i så fall var adgang til å påanke disse tvister til lagmannsretten etter reglene i jordskiftel.s §59 jfr. §17 og §100.

Jordskifterettens protokoll gir uttrykk for at det ved oppgangen av et par grenser har vært meningsforskjell mellom naboene om hvor grensen skulle gå, men det foreligger ingen orskurd og protokollasjonen gir nærmest uttrykk for at Paul Austheim, eieren av b.nr. 63 og 71, ikke har villet oppta noen tvist, men at han har bøyet seg for naboenes grensepåstander.

Jordskiftedommerens uttalelse til overjordskifteretten om at det i dette tilfelle tvistes om «trøsteslaust verdilause saker» ... «mest bare berg», gjorde det også tvilsomt om tvistens verdi kom opp i kr. 500. Jordskiftedommeren hadde ikke uttalt seg nærmere om dette spørsmål.

Side:286

Lagmannsretten har funnet det riktigst å få disse spørsmål klarlagt under en muntlig forhandling, hvor også den dengang fungerende jordskiftedommer har vært innkalt som vitne.

Etter å ha hørt partenes og jordskiftedommerens forklaringer finner retten det lite tvilsomt at det under oppgangen av grensene mellom så vel b.nr. 71 og 60 som mellom b.nr. 63 på den ene side og b.nr. 25 og 61 på den annen side har vært tvist om hvor grensen gikk. Eieren av b.nr. 63 og 71, Paul Austheim, har i begge tilfelle bestridt at grensen har gått som påstått av naboene, og har hevdet en østligere grense uten at han på det tidspunkt har kunnet påvise en bestemt grenselinje og nedlegge noen påstand.

Når det gjelder grensen mellom b.nr. 71 og 60 har jordskifterettens formann forklart at Austheim ga uttrykk for at jordskifteretten fikk avgjøre hvordan grensene skulle gå, og jordskiftedommeren innrømmer at det korrekte ville vært å fastsette grensen ved orskurd etter regelen i jordskiftel.s §17.

Med hensyn til b.nr. 63's grense mot b.nr. 25 og 61 har jordskiftedommeren bekreftet at Austheim hevdet at grensens utgangspunkt i syd ved utmarksskiftet lå atskillig lenger øst enn det punkt naboene påviste. Etter jordskiftedommerens oppfatning ble Austheim og naboene enige om den nordligste del av denne grense - fra brekkpunktet hvor grensen ifølge jordskifterettens skisse bøyer mot nordvest og videre frem til Øksenvågen. Austheim bestrider at det var enighet om denne del av grensen. Også her har jordskiftedommeren gitt uttrykk for at det var en feil at ikke den omtvistede del av grensen ble avgjort ved orskurd, og at det angivelige forlik vedrørende resten av grensen ikke ble protokollert.

Hva verdien angår har jordskiftedommeren opplyst at de omtvistede arealer mest gjelder berg, men det kan også bli spørsmål om noe myr og dyrkningsland. Det dreier seg om små verdier, men da størrelsen på arealene er uklare, særlig som følge av at Austheim ikke har kunnet fremsette klare påstander, er det uklart om verdien ligger under eller over kr. 500.

Ifølge en fremlagt skylddelingsforretning, avholdt 4. mai 1896, ble det nåværende bruks nr. 71 tillagt 2 sjøhustomter som i dag skulle ligge på b.nr. 76's grunn. Lagmannsretten legger til grunn at b.nr. 71's eier, Paul Austheim, under grensegangsforretningen fremsatte begjæring om at jordskifteretten gikk opp grensene for disse 2 sjøhustomter. I anledning av denne begjæring hadde eieren av b.nr. 76 gjort gjeldende at b.nr. 71 nå kun hadde 1 tomt, idet det var inntrådt senere forandringer. Det hadde vært atskillig meningsforskjell om dette. Jordskifteretten var kommet til at det bare kunne bli spørsmål om 1 tomt og hadde gått opp grensene for denne, uten at meningsforskjellen var kommet til uttrykk i rettsboken.

Jordskiftedommeren har også her under ankeforhandlingen gitt uttrykk for at det forelå en tvist som burde vært avgjort ved orskurd. Heller ikke her har det vært mulig å få noen klar tilkjennegivelse av hvilken verdi som har vært omtvistet.

Side:287

Etter dette finner lagmannsretten at det foreligger en feil i saksbehandlingen fra jordskifterettens side når de her nevnte 3 tvister ikke er avgjort ved orskurd, overensstemmende med regelen i jordskiftelovens §17, jfr. §100. Såfremt tvistene var blitt opptatt til avgjørelse ved orskurd, måtte man kunnet regne med en begrunnet avgjørelse, bygget på en omhyggelig prøvelse av de foreliggende bevisligheter og mulig innhentelse av vitneprov. Uttalelser under ankeforhandling tyder således på at det særlig i tvisten vedrørende b.nr. 71's rettigheter til sjøhusplass på b.nr. 76 kunne blitt spørsmål om vitnebevis.

Det er etter rettens oppfatning sannsynlig at den foreliggende feil i saksbehandlingen kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, og lagmannsretten er kommet til at feilen bør lede til en opphevelse av grensegangsforretningen for så vidt angår de to påankede grensefastsettelser samt oppmerkningen av sjøhustomt på b.nr. 76. I overensstemmelse med den ankende parts påstand vil tvistene bli hjemvist til fornyet behandling ved jordskifteretten, som også forutsettes å ville uttale seg om tvistegjenstandenes verdi, jfr. jordskiftelovens §17.

Spørsmålet om verdiene har stillet seg så uklart at retten ikke har funnet grunnlag for en avvisning av anken på det grunnlag at verdiene har ligget under kr. 500. En viser i denne forbindelse til avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg, inntatt i Rt-1959-635.

Uklarheten om verdien har også medført at det ikke har kunnet bli tale om noen realitetsbehandling i lagmannsretten, jfr. tvistemålslovens §388, som for øvrig ifølge jordskiftelovens §108 ikke er gjort gjeldende for jordskifteprosessen.

Lagmannsretten finner at det ikke bør bli tale om tilkjennelse av saksomkostninger i lagmannsretten. Paul Austheim har riktignok fått medhold i sin anke, men han har selv ved sine mangelfulle påstander i jordskifteretten bidradd til den uklarhet som nødvendiggjør en fornyet behandling i jordskifteretten.

Det er fra ankemotpartene fremholdt at de bør være fritatt for å delta i omkostningene ved en ny grensegangsforretning, såfremt lagmannsretten hjemviser saken til fornyet behandling i jordskifteretten. Dette spørsmål ligger under den nye jordskifteretts skjønnsmessige avgjørelse, jfr. jordskiftel.s §100, siste punktum.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Søre Nordmøre jordskifteretts grensegangsforretning av 29. mai 1962 oppheves for så vidt påanket og hjemvises til fornyet behandling ved jordskifteretten.

Saksomkostninger i lagmannsretten tilkjennes ikke.