RG-1968-132
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1967-06-12 |
| Publisert: | RG-1968-132 |
| Stikkord: | Salg av motor, Avvisinger, Voldgift |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 12. juni 1967 i kjæremålssak nr. 11/1967 B |
| Parter: | A/S Bergens Mekaniske Verksteder (advokat Sverre Aglen) mot Partrederiet M/K «Stentor» v/partreder Henrik Fredriksen (advokat Ragnar Knutzen). |
| Forfatter: | Lagmann Sigmund Walen, lagdommer E. Wessel Holst, hjelpedommer Mauritz-Arne Talseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §175, §180 |
Ved stevning til Vesterålen herredsrett av 14. april 1966 reiste A/S Bergens Mekaniske Verksteder - et medlem av den såkalte «Normogruppe» - sak mot partrederiet M/K «Stentor» v/Henrik Fredriksen til inntale av restgjeld på konto, kr. 20.742,35 for leveranser av maskindeler m.m. ifølge fakturaer i tidsrommet 21.2.1962-21.11.1964.
Rederiet reiste i tilsvaret motsøksmål fordi verkstedet ved kontrakt av 21. nov. 1960 hadde levert en 4 sylindret semi-diesel motor som viste seg å lide av en rekke mangler. Foruten å kreve et prisavslag på ca. kr. 31.400,- p.g.a. svikt i motorytelsen hevdet rederiet å være uriktig belastet for en rekke leveranser i forbindelse med selgerens mislykte forsøk på utbedring av manglene.
Rederiet påsto seg frifunnet i hovedsøksmålet, og krevde i motsøksmålet kr. 33.855,33 av verkstedet.
Verkstedet fastholdt påstanden i hovedsøksmålet, og påsto motsøksmålet avvist under henvisning til at det gjaldt et motorkjøp undergitt voldgiftsklausul. For øvrig var kjøpesummen for motoren forlengst betalt og ethvert krav i forbindelse med den foreldet.
Rederiet mente at hvis verkstedet fastholdt påstanden om avvisning av motsøksmålet, måtte også hovedsøksmålet avvises.
Verkstedet fastholdt, at alt som hadde sammenheng med motorkjøpet var undergitt voldgift, mens de poster hovedsøksmålet gjaldt, ikke hadde slik sammenheng.
Da man ikke fant det mulig å ta stilling til avvisningsspørsmålet uten å gå nøyere inn på de enkelte poster og deres mulige sammenheng med motorkjøpet, ble det holdt muntlig hovedforhandling med fagkyndige domsmenn 26. april 1966. Begge prosessfullmektigene erklærte seg i retten enige i at det var nødvendig å gå inn på hele sakens realitet for å få klarhet i avvisningsspørsmålet. Retten forbeholdt seg imidlertid å ta opp dette spørsmål til særskilt avgjørelse på et hvilket som helst tidspunkt, og etter at prosessfullmektigene hadde redegjort for saken med dokumentasjon m.v. og nedlagt påstander både om realiteten og om avvisningsspørsmålet, tok retten opp dette siste, og avsa den 3. mai 1967 kjennelse med denne slutning:
«Hovedsøksmålet og motsøksmålet avvises fra herredsretten.
Side:133
I saksomkostninger betaler A/S Bergens Mekaniske Verksted innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av kjennelsen kr. 2.000.- - totusenkroner - til Partsrederiet «Stentor» v/Henrik Fredriksen.»
Det vises for øvrig til kjennelsens premisser.
A/S Bergens Mekaniske Verksteder har ved sin prosessfullmektig påkjært kjennelsen i rett tid, når det gjelder avvisningen av hovedsøksmålet og omkostningsavgjørelsen. I det vesentlige anfører verkstedet:
De ytelser stevningen gjelder, har ingen sammenheng med utbedringer på motoren og voldgiftsklausulen i kontrakten om motorkjøpet, og er skjedd etterat garantitiden for motoren var utløpet. De er alle fakturert som selvstendige leveranser, uten noen voldgiftsavtale. Herredsretten burde ha drøftet de enkelte leveranser særskilt. Til postene i stevningen bemerker den kjærende part:
«Leveranse utenom kontrakten av 21.11.1960 (motorkjøpet).
Post 1 i stevningen, omdreiningsmåler, levert 7.1.1961. Den skulle ikke leveres etter kontrakten, se Alf Wagner Larsen og Jørgen Evald Johnsens vitneforklaringer under bevisopptaket.
Post 3. Stagbolt likeså, levert 12.4.1962.
Post 6. Varmeringer likeså, levert 12.2.1963.
Levert i stedet for skadet.
Post 2. Propellerblad, levert 21.1.1962. Jeg viser til dok. 4, side 1, og erkjent av saksøkte. Se dok. 5.
Levert uten sammenheng med motorkjøpet.
Post 4. Linespill, levert 26.9.1962. Jeg viser til bevisopptaket. Denne leveranse har overhodet ingen sammenheng med motorkjøpet.
Post 5 og 9 gjelder motoroverhaling, levering av pumpe, deler til ferskvannskjøleanlegget og montørers bistand ved monteringen på Holms Slip og Mek. Verksted i Alsvåg, bestilt av Partsrederiet - v/ Henrik Fredriksen, med løfte om oppgjør. Jeg viser til vitneforklaringer under bevisopptaket v/ Bergen byrett. Levermg av deler 11.1.1963, dok. 4, bilag 1 og 2, overhaling og montørassistanse, samt levert pumpe, fakt. 21.11.1964, jfr. dok. 4, bilag 4. Se også dok. 4, bilag 3.
Post 8, sylinder og stempel. Likeså, bestilt av Partsrederiet.»
Videre anføres i kjæremålserklæringen: «Når retten viser til brevet fra saksøkeren av 3.5.1963, dok. 5 bilag 1, må dette sees i forbindelse med dok. 1 bilag 15. Beløpet inkluderer både postene 1, 2, 3 og 4, som overhodet ikke har noe med resttilgodehavende på motoren å gjøre. Brevet er forøvrig undertegnet av hovedbokholderen som vel ikke har hatt oversikt over hvorledes resttilgodehavende pr. denne dato fremkommer.
Saksomkostninger.
Retten viser her til tvml. §172. Det riktige ville formentlig være om det er tilstrekkelig grunn til å pålegge saksøkeren saksomkostninger etter tvml. §175. Etter min mening burde saksøkeren i alle tilfelle være fritatt for å betale saksomkostninger. Når
Side:134
det gjelder motsøksmålet har retten overhodet ikke behandlet påstanden om saksomkostninger.
Når saken er blitt ganske omfattende, skyldes det i alt vesentlig motsøksmålet.»
Den kjærende part har nedlagt denne påstand:
«Vesterålen herredsretts kjennelse av 3. mai 1967 oppheves, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved herredsretten.
Den kjærende tilkjennes saksomkostninger.»
Partrederiet «Stentor» v/ Henrik Fredriksen har ved sin prosessfullmektig tatt til gjenmæle og har nedlagt denne påstand:
«Kjæremålet forkastes og motparten tilkjennes saksomkostninger.»
Motparten har postvis imøtegått den kjærende parts foran gjengitte anførsler.
1. Omdreiningsmåleren hørte ikke med til det spesifiserte utstyr i den opprinnelige kontrakt, men ble bestilt særskilt og må åpenbart gå inn under begrepet «tilføyde bestemmelser» i voldgiftsklausulen.
2. Propellbladet omfattes vel ikke av klausulen (det originale blad var skadd av en ankerkjetting) men som herredsretten peker på har selgeren selv kalt sitt samlede krav for «resttilgodehavende på motor». Han må da enten ha ansett propellbladet som betalt ved senere remisser, eller sett på leveransen som sammenhengende med motorkjøpet. At verkstedet har sett sine senere leveranser i sammenheng med motorkjøpet, fremgår også av en annen omstendighet. I rundskriv av 11.2.1963 gjorde selgeren oppmerksom på at heretter ville reservedeler i alminnelighet bli levert mot oppkrav. Ingen av de leveranser som er nevnt i stevningen er imidlertid levert mot oppkrav, men som før i løpende mellomregning.
3. Stagbolten som fulgte motoren måtte skiftes p.g.a. en feil ved motoren.
4. Linespillet har ikke noe med motorkjøpet å gjøre, men det vises til anførslene under 2. Dessuten krever kjøperen motregning (prisavslag på motoren), og da blir det iallfall etablert slik sammenheng med motorkjøpet at voldgiftsklausulen får anvendelse.
5. Denne post gjelder materialer til nytt kjølesystem, et forsøk fra selgeren på å få motoren i kontraktsmessig stand da det leverte kjølesystem sviktet, jfr. anførslene under 3.
6. Varmeringene erstattet varmeringer som var skadet p.g.a. en monteringsfeil, som kjøperen hevder selgeren er ansvarlig for.
7. Den kjærende part erkjenner at posten omfattes av voldgiftsklausulen.
8. Postene gjelder sylinder og stempel som var skadet p.g.a. monteringsfeil, jfr. post 6.
9. Overhalingen av motor og pumpe står i forbindelse med avdekking av skjulte feil og selgerens forsøk med nytt kjølesystem.
At de fleste av disse leveranser er skjedd i form av
Side:135
selvstendige avtaler hindrer ikke at de har sammenheng med motorkjøpet og kjøperens reklamasjoner og motregningskrav i anledning av dette. Når voldgiftsklausulen er formet så vidt som her, er det fordi man vil innfange alle forhold som naturlig bør behandles i samband med motorkjøpet. Man risikerer ellers at en herredsrett behandler en isolert post uten å ha oversikt over hele saksforholdet, mens en senere voldgiftsrett med sin fullstendigere oversikt kunne finne at også denne post henger sammen med motorkjøpet.
Motparten har endelig anført at herredsrettens omkostningsavgjørelse var riktig, både etter hovedregelen i tvistemålslovens §172 og etter den spesielle utforming av regelen i tvistemålslovens §175, når det gjaldt hovedsøksmålet.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, hvis grunngivning i alt vesentlig tiltres.
Heller ikke lagmannsretten finner det nødvendig for avgjørelsen å ta prejudisiell stilling til i hvilken utstrekning hver av de enkelte poster i hovedsøksmålet, slik som saksøkte hevder, står i direkte sammenheng med motorkjøpet. At der består slik sammenheng for en rekke posters vedkommende, finnes imidlertid godtgjort. Man finner det tilstrekkelig å vise til hva der er anført i tilsvaret til kjæremålet. Lagmannsretten kan stort sett slutte seg til den begrunnelse som er gitt der.
For øvrig bemerkes, i tilknytning til dette og til herredsrettens grunngivning:
Når rederiet hevder at en rekke av postene i hovedsøksmålet står i direkte forbindelse med at den leverte motor var mangelfull, følger det både av voldgiftsklausulens ordlyd, der som nevnt av herredsretten er meget vidt formet, og av hva som må ha vært partenes forutsetning, at det må høre under voldgiftsretten å avgjøre i hvilken utstrekning kjøperens innsigelser er begrunnet. Det kan ikke ha vært forutsetningen at de alminnelige domstoler skal måtte ta prejudisiell stilling til sammenhengen mellom hver enkelt fakturapost og motorkjøpet, når det som her er enighet om at en slik avgjørelse nødvendiggjør en hovedforhandling med omfattende bevisførsel. Det må være tilstrekkelig at man som her finner at vesentlige poster - om rederiets anførsler er riktige - har en slik sammenheng med motorkjøpet som voldgiftsklausulen forutsetter, og at man heller ikke kan avvise rederiets påstand om slik sammenheng for de øvrige posters vedkommende.
Verkstedet har ført et sammenhengende à konto mellomregnskap for det hele, og har således verken fulgt den ved rundskrivet etablerte praksis med oppkravslevering eller nyttet adgangen til separat bokføring når det gjaldt motorkjøpet. Således vises til oppstillingen av 4. september 1964 over verkstedets tilgodehavende (dok. 1 bil. 15), som omfatter samtlige debetposter på én nær (nr. 9 i stevningen) og hvor alle innbetalinger er ført fortløpende à konto. Videre vises til kravbrevet av 3. mai 1963 (dok. 5 bil.1) hvor restgjelden, som påpekt av herredsretten, omtales som «vårt resttilgodehavende på motoren.»
Side:136
Lagmannsretten finner også støtte for sitt standpunkt i den avgjørelse som er referert i Rt-1932-98, og viser til førstvoterendes bemerkninger 100: «Jeg har hermed nevnt de hovedspørsmål som saken angår. Om der måskje måtte foreligge andre mindre spørsmål ved siden herav, som måtte vise seg å ligge utenfor voldgiftsrettens kompetanse, vil avgjørelsen ikke av den grunn kunne bli en annen, idet jeg antar at det har vært partenes mening at saken i sin helhet skulle behandles for ett og samme forum.»
Lagmannsretten finner at verkstedet med rette er ilagt saksomkostninger i hovedsøksmålet, jfr. tvistemålslovens §175. Når det gjelder motsøksmålet, var dette foranlediget av at verkstedet hadde reist sak i strid med voldgiftsbestemmelsen, og kan for øvrig ikke sees å ha voldt saksomkostninger i videre utstrekning enn tilfellet ville ha vært om rederiet hadde nøyet seg med å påstå frifinnelse eller avvisning på grunnlag av de samme anførsler.
Etter resultatet finner lagmannsretten videre at verkstedet bør ilegges saksomkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålslovens §180 første ledd. Omkostningsbeløpet settes til kr. 500.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Herredsrettens avgjørelse stadfestes.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A/S Bergens Mekaniske Verksteder kr. 500 - fem hundre - til Partrederiet M/K «Stentor» innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Av herredsrettens kjennelse (sorenskriver Bjarne Mathiesen med fagkyndige domsmenn Hans Nord og Harald Halvorsen):
Ved kontrakt av 21. november 1960 kjøpte Henrik Fredriksen, Nyksund i Øksnes, på vegne av partrederiet «Stentor» for installasjon i M/S «Stentor» en 4-sylindret Normo semi diesel, type Z-4, av Normogruppen for kr. 110.000.- med tilleggsutstyr.
Normo-gruppen består av A/S Bergens Mekaniske Verksteder, Bergen, Brødrene Brunvoll Motorfabrikk, Molde, de forenede Motorfabrikker, Hjelset Motorfabrikk, Ålesund, og A/S Volda Mekaniske Verksted, Volda.
I kontrakten er motorens spesifikasjoner angitt, således effektiv normalytelse til 280 e HK, maksimal ytelse i inntil 1 time 310 e HK og omdreiningstall til 375 o/min. Videre er tilleggsutstyr spesifisert, likeså betalingsbetingelsene.
Leveringstiden var satt til 19. november 1960 og leveringsstedet «fritt levert Molde».
Motoren ble levert av Bergens Mekaniske Verksted og den ble montert i M/S Stentor ved Brunvoll's Verksted i Molde for selgerens regning.
I følge kontrakten skjedde leveringen etter M.V.L.'s alminnelige leveringsbetingelser, herunder også voldgiftsklausul i §37, sålydende:
Side:137
«Tvister i anledning av avtalen og tilføyede bestemmelser, samt tvister som angår deri omtalte og derav flytende rettsforhold, og hva dermed henger sammen, skal ikke inndras under domstolsprøvelse, men skal avgjøres gjennom voldgift og overensstemmende med loven i selgerens land.»
Det viste seg at motoren ikke svarte til kjøperens forventninger. Blant annet kunne ikke motoren gå på tomgang uten å gå varm, kjølesystemet sviktet, og stemplene ble revet. Retten finner ikke grunn til å gå inn på disse forhold, men det er på det rene at motoren ble overhalt ved Bergens Mekaniske Verksted sommeren 1962 for verkstedets regning, og likeså at kjølesystemet ble gjennomgått like etterpå på Hjelset Mekaniske Verksted i Ålesund, også for selgerens regning.
Det er videre på det rene at A/S Bergens Mekaniske Verksted i løpet av 1961 til og med november 1964 har levert utstyr til motoren og foretatt arbeide på motoren for tilsammen kr. 21.690.-, hvorfra går innbetalt på konto kr. 947,65.
Kjøpesummen på motoren med tilleggsutstyr er betalt etter hvert således senest kr. 4.000.- den 11/6 1964. Da var hele motoren pluss litt av tilleggsutstyret betalt. - - -
Retten skal bemerke:
Etter de faktiske opplysninger som er gitt er det på det rene at A/S Bergens Mekaniske Verksteder gjennom årene har gjort flere forsøk på å få utbedret den påståtte mangel ved motoren. Motoren ble således overhalt ved verkstedet sommeren 1962 og kjølesystemet ble gjennomgått ved Hjelset Verksted i Ålesund uten at det herfor er krevet betaling. Partrederiet «Stentor» hevder imidlertid at også alle de øvrige tjenester og ytelser fra saksøkerens side henger nøye sammen med utbedringer og dermed om motoren var kontraktsmessig. Retten er enig i at denne sammenheng utvilsomt er til stede, og så vid formulering som voldgiftsklausulen har, kan det ikke være tvil om at også hovedsøksmålet hører under voldgift. Det er mulig at det kan være tvil for enkelte posters vedkommende, men det må i tilfelle først avklares under voldgiftsbehandlingen.
Retten bemerker også at saksøkeren selv i et brev av 3/5 1963 til saksøkte omtaler sitt krav som «resttilgodehavende på motor» - et resttilgodehavende som i et hvert fall omfatter en del av de poster som hovedsøksmålet gjelder.
Retten finner derfor at begge søksmål må avvises. - - -