RG-1972-92
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1971-06-19 |
| Publisert: | RG-1972-92 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 19. juni 1971 i kjæremålssak nr. 21 b/1970 A |
| Parter: | 1. Leif Myrholt, 2. Modgunn Myrholt Sandnes mot Øystein Myrholt. |
| Forfatter: | Lagdommer Jonas Madsø, kst. lagdommer, byfogd Bjarne Fjærtoft, kst. lagdommer, sorenskriver C.M. Frøseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, Odelsloven (1821) §66, Odelsloven (1821), Odelsfrigjøringsloven (1907), Domstolloven (1915) §201, §165, §174, §180, §386, §399, §400, §403, §54, §55, §93, §96, Skjønnsprosessloven (1917) §65, §66, §71 |
Orkdal herredsrett v/settedommer Birger Aassved avsa 17/4 1970 kjennelse med sådan slutning:
«Sak nr. 52 a/1966 A ved Orkdal herredsrett: Leif Myrholt og Modgunn Myrholt Sandnes mot Øystein Myrholt om eiendomsretten til Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord, avvises.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Herredsrettens grunnlag for avvisning var tvistemålslovens §163, første ledd, idet retten fant at det kravet som forelå til behandling, var avgjort tidligere ved rettskraftig dom.
Leif Myrholt har på vegne av seg selv og søsteren Modgunn Myrholt Sandnes påkjært kjennelsen ved klageskriv av 3/5 1970, som også Modgunn Myrholt Sandnes senere har undertegnet.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens kjennelse, hvor også er inntatt en kjennelse av 23/6 1967 fra Frostating lagmannsrett, som vil bli vist til i det følgende. - Nedenfor gis en oversikt over hva den avviste sak gjelder og det som herredsrettens avvisning bygger på.
Til bruk for en odelssak (herredsrettens sak nr. 21/1966 B) som Leif Myrholt og Modgunn Myrholt Sandnes hadde reist mot sin fetter Øystein Myrholt, med krav om å få seg overdratt eiendomsretten til deres avdøde farfar Lars Johnsen Myrholts tidligere eiendom Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord, reiste de
Side:93
ved stevning av 5/11 1966 sak ved Orkdal herredsrett (Herredsrettens sak nr. 52/1966 A) mot Øystein Myrholt og nedla sådan påstand:
«Prinsipalt er odelssøksmålsfrist aldri vorten påbyrja for nokon av Lars Johnsen Myrholt sine etterkomarar.
Subsidiært vert garden tildømd saksøkjarane. Saksøkte gjev sakskostnaderne.»
I stevningen var det blant annet sagt:
«Det kravet me vil fremja gjenom dette søksmålet er altso prinsipalt at saksøkte Øystein Myrholt ikkje er juridisk eigar åt den garden det gjeld, og difor ikkje kan saksøkjast med sikte på odelsløysing.»
Motparten Øystein Myrholt ved sin prosessfullmektig h.r. advokat Ivar Lynum, som i prosesskrift av 3/4 1967 hevdet at saksøkerne ikke hadde noen odelsrett, at en eventuell odelsrett under enhver omstendighet var gått tapt ved at de ikke hadde tilbudt løsningssummen under rettsmøte etter skjønnslovens §66, og at spørsmålet om Øystein Myrholts eiendomsrett til Einan var rettskraftig avgjort tidligere, nedla sådan påstand:
«1. Saksøkte frifinnes.
2. Saksøkte tilkjennes saksomkostninger.»
Etter kjæremål fra Leif Myrholt og Modgunn Myrholt Sandnes over herredsrettens saksbehandling avsa Frostating lagmannsrett 23/6 1967 kjennelse med sådan slutning:
«Orkdal herredsretts saksbehandling i sak nr. 52/1966 A: Leif Myrholt og Modgunn Myrholt Sandnes oppheves. Saken hjemvises til ny behandling ved herredsretten. - Erstatning for saksomkostninger i anledning kjæremålet tilkjennes ikke.»
Grunnlaget for opphevelse av herredsrettens saksbehandling fremgår av følgende som siteres fra lagmannsrettens kjennelse:
«... Forholdet må derfor anskues slik at man reelt sett har å gjøre med en forening av to saker: En om eiendomsretten til gården og en om løsning av denne efter odelsloven.
At disse spørsmål er koblet sammen i ett og samme søksmål, har skapt en betydelig uklarhet og ført saken inn i et skjevt spor. Det kunne ha vært unngått dersom herredsretten helt fra først av hadde opphevet foreningen av sakene, jfr. tvistemålslovens §55 annet ledd. Grunnlaget for dette er til stede, idet de saker ikke kan behandles i samme prosessformer, jfr. paragrafens første ledd. For odelsløsningssaker er det anordnet en helt annen behandlingsmåte, og de kan derfor ikke forenes med noen andre tvistemål.
Lagmannsretten finner efter foranstående at herredsrettens saksbehandling må bli å oppheve, og at saken hjemvises til ny behandling, jfr. tvistemålslovens §386, som også antas å gjelde ved kjæremål, jfr. tvistemålslovens §403 annet ledd...»
På grunn av avventing av resultatet i en privat ærekrenkelsessak Leif Myrholt hadde reist mot sin onkel Arne Myrholt i anledning forhold som hadde tilknytning til det nærværende sak gjelder, og på grunn av at den tidligere settedommer i den foreliggende sak, sorenskriver Erling Koppang døde, ble den videre
Side:94
behandling av saken forsinket. - Sorenskriver Birger Aassved ble så 9/4 1970 oppnevnt som settedommer og avsa kjennelse 17. samme måned.
Herredsrettens grunnlag for avvisning fremgår av følgende som siteres fra dens kjennelse av 17/4 1970, etter gjengivelsen i kjennelsen av lagmannsrettens kjennelse av 23/6 1967:
«Etter lagmannsrettens foran refererte kjennelse blir å legge til grunn at først og som egen sak skal behandles spørsmålet om Øystein Myrholt er eier av eiendommen Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord, som han overtok etter sin far Haakon Myrholt i 1960.
Etter rettens oppfatning er dette spørsmålet i forhold til alle opprinnelige loddeiere i boet etter Lars Johnsen Myrholt og deres rettsetterfølgere avgjort ved rettskraftig dom, nemlig ved Frostating lagmannsretts dom av 29. august 1964 og kjennelser av 4. oktober 1965 og 11. mars 1969 og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser av 5. februar 1965, 24. februar 1966 og 31. juli 1969. Det reelle innhold av dommen og kjennelsene er at det er funnet bevist at boet etter Lars Johnsen Myrholt er gjort opp ved privat skifte og at Haakon Myrholt under skiftet ble eneeier av boets eiendom Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord. Det bemerkes at avgjørelsene er referert i Orkdal skifteretts kjennelse av idag, hvor Leif Myrholts og Modgunn Myrholt Sandnes' krav av 1968 om offentlig skifte av boet er avvist.
Etter tvistemålslovens §163 første ledd skal retten av eget tiltak avvise søksmål om krav som er avgjort ved rettskraftig dom.
Nærværende sak om eiendomsretten til Einan blir således å avvise.»
Den dom av 29/8 1964 som er nevnt i det siterte, er dom i lagmannsrettens ankesak nr. 21/1964: Arne Myrholt - Leif Myrholt, hvori Arne Myrholt krevet omgjort Orkdal skifteretts avgjørelse om å ta til følge Leif Myrholts begjæring om skifte av Lars Johnsen Myrholts dødsbo. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 5/2 1965 gjelder nektelse av å fremme Leif Myrholts anke over lagmannsrettsdommen til Høyesterett, og de andre kjennelser som er nevnt angår gjenopptakelsesbegjæringer, som ble avslått. Fra lagmannsrettens dom av 29/8 1964 siteres:
«Lagmannsretten er etter dette kommet til at det på et tidspunkt, som i ethvert fall ligger forut for innsendelsen av arvemeldingen, har foreligget en fordeling av de aktiva som er nevnt i meldingen, hvor den alt overveiende del er tilfalt de to eldste sønner Olaf og Haakon, idet de fire øvrige arvinger har gitt avkall på noen andel i boets midler, dels fordi faren allerede før sin død forpliktet seg til å overdra Einan til Haakon for kr. 1000,- (som Bergljot senere hadde avslått å ta imot), dels fordi de mente at Olaf trengte penger til sin store familie, og dels i erkjennelse av at de hadde mottatt mere til sin utdannelse enn de to eldste brødrene. Etter rettens oppfatning innebærer disse disposisjoner et privat skifte som utelukker at der nå kan settes igang noe offentlig skifte...
Side:95
Domsslutning:
Leif Myrholts krav om offentlig skifte av boet etter Lars Johnsen Myrholt tas ikke til følge.
...»
Haakon Myrholt som er nevnt her, er Øystein Myrholts far, og Olaf Myrholt er de kjærendes far. Begge er døde.
De kjærendes kjæremålsgrunner fremgår av klageskrivet av 3/5 1970, hvorfra siteres:
«Med umsyn til det Aassved-avviste spursmålet kring odelløysingsfristbyrjing vil eg segja at denne avvisingi byggjer på ei feiltolking av det eg meiner med juridisk eigedomsrett, meddi eg viser til fylgjande ord frå Haakon Myrholt, Øystein Myrholt sin far, i brev til broren Arne Myrholt dagsett 19. januar 1965: «Når eg segjer at eg ikkje har kjøpt farsgarden så var det av same grunn som eg sa i lagmannsretten om brevet av 4/1-1938, at eg meinte eg juridisk ikkje var eigar da eg ikkje hadde papir på eigedomen.» Det same gjeld no sjølvsagt Øystein Myrholt i kraft av skriv frå Justisdepartementet den 22. august 1966, sjå grunnboki. Som kjent er påstanden min at odelløysingsfrist aldri er vorten påbyrja i denne samanhengen. Det er ufråkomelegt naudsynt for meg å få dette fastslege gjenom vedkomande søksmål innan sjølve odelsaki vert handsama, ettersom eg ellest kann verta utsett for at Øystein utan vidare tek imot dei 65 tusund kronorne, og at so Leidulv eller Tore Myrholt eller nokon annan av farsystkinborni mine odelsaksøkjar meg med gardprisen 20 tusund kronor, som er den rette sumen ikraft av forseint innkomne upplysnader frå Statistisk Sentralbyrå. Og då kann det henda eg vert sitjande der med skjegget i postkassen og 45 tusund kronor fatigare. Iallafall veit eg at Øystein og Leidulv og Tore no kjem til å tenkje på dette.
Ellest hev sorenskrivar Aassved ingen lovleg rett til no å avvisa dette odelløysingsfristbyrjingssøksmålet, ettersom sorenskrivar Koppang allereide hev avvist det men fenge denne avvisingi ugylduggjord gjenom orskurd frå Frostating lagmannsrett 23. juni 1967. Sorenskrivar Larsen hev i brev til meg skriva at han trulegt er arbeidsfør att den 1. juli i år. Eg meiner difor han bør yverktaka att og set hermed fram fylgjande påstandar: Sorenskrivar Aassved vert uskadeleggjord i og med attendeføring av nærverande rettshandsamingar til sorenskrivar Larsen. Begge orskurdarne frå Aassved den 17. april 1970 vert ugyldduggjorde. Avgift fell burt.»
Modgunn Myrholt Sandnes har i brev av 12/4 1970 til herredsretten v/settedommeren sorenskriver Aassved skrevet at hun ikke har fått beskjed om at han var oppnevnt som settedommer, og at boet etter hennes farfar Lars Johnsen Myrholt aldri har vært skiftet.
I prosesskrift av 27/9 1970 skriver Leif Myrholt:
«Hermed vil eg framføra enno ein tungvegande grunn for å uppdeila dette søksmålet i ei fastsetjingssak og so i tilfelle sjølve odelsaki, soleis som nærverande lagmannsrett hev fastsett det i
Side:96
den nett nemnde orskurden, som altso vedkomande heradsrett no hev trassa gjenom den uppattavvisingi det her gjeld. Denne grunnen, som eg soleis vil stydja det siste kjæremålet sterkt med, er at saksøkte sin far, Haakon Myrholt, var i full sameiga med den fyrste kona si, Ida, då den her umtvista garden utsegnlegt gjekk yver i hans eiga, og at difor no Ida sine serføstreborn lyt eiga hennar lut av same gard, ettersom ho sjølv er avlidi, og ikkje noko skifte er vorte gjort millom Ida og Haakon Myrholt med umsyn til denne garden. Fyreutsetnaden for dette er sjølvsagt at den tidlegare framlagde sereigeavtale millom desse tvo, sjå vedlegg åt uppattakkravskriv kring Frostating-sak nr. 21/1964 dagsett 8. juli 1968, er usann der ho syner at ingen av deim eig vedkomande gard.
Etter dette vil eg kunne tenkja meg, um eg får rettsmedhald for ein gongs skuld, å odelutløysa berre Ida Myrholt sine ervingar i denne samanhengen, soleis at ovanskrivne saksøkte får fritt val millom å vera gardinedeigar og å selja sin gardlut til oss saksøkjarar utan tvang. Eg vil hermed framsetja fyljande kjæremåltilleggpåstand: Ida Myrholt sine ervingar, nemleg Rønnaug Berg, Rolf Hansen, Margit Johnsen og Jeremias Jeremiassen (enkjemann etter Ida Myrholt si avlidne dotter Solveig) er gardmedeigande og odelsutløysingssaksøkjelege med umsyn til garden Einan med gardsnummer 96 og bruksnummer 2 i Snillfjord Herad.»
Videre skriver Leif Myrholt i prosesskrift av 18/11 1970:
«Aassved hev ogso gjort den feilen at han hev teke denne saki som ei sak um eigedomsretten kring vedkomande tvistegard, medan det or stemningi gjeng tydelegt fram at ho fyrst og fremst gjeld spursmålet um odelløysingsfristbyrjing. Sjølve eigedomsretten hev eg i denne saki ikkje kravt beinveges avgjerd med umsyn til fyrrenn eg i prosess-skriv den 27. september no sist tok upp spursmålet kring denne under ein heilt ny synsmåte, som eg hermed atter krev brukt av lagmannsretten. Når det gjeld odelløysingsfristbyrjingi, vil eg i sakføringi mi fyrst og fremst stydja meg til fylgjande ord i eit høgsterettsdomskriv, attgjevne på midti av sida 289 i «Norsk Retstidende» året 1950 ( Rt-1950-285): «Det er for lengst fastslått i sikker rettspraksis at odelspreskripsjon ikke løper før fra skjøtets tinglysing, - - -.» Eg vil her setja fram fylgjande tilleggspåstand: Soreskrivar Aassved godtgjer for saksøkjararne 175 kronor i medhald av lov 13.8.1915 nr. 5 §201 for kjæremålavgift.»
I prosesskrift av 17/5 1971 har Leif Myrholt nedlagt følgende tilleggspåstand:
«Nærverande odelsøksmålfrist byrja ikkje i noko fall fyre den kraftlausgjorde tinglysingsdagen, 6. september 1960.
Eg vert tilkjent kjæremålskostnader.»
Motparten Øystein Myrholt har ved prosesskrift av 22/4 1971 fra onkelen Arne Myrholt, medundertegnet av Øystein Myrholt 3/5 1971, nedlagt sådan påstand:
«1. Fastsettelsessak angående odelsløsningsfristens begynnelse forkastes eller avvises.
Side:97
2. Subsidiært: Retten avsier kjennelse for at odelsløsningsfristen for Leif Myrholt og søsken gikk ut da Haakon Myrholt ervervet selvstendig odel.
3. Forøvrig stadfestes settedommer Birger Aassveds kjennelse.
4. Leif Myrholt ilegges en passe mulkt til Staten for unødig trette.»
Lagmannen i Frostating lagdømme har oppnevnt som dommere i det foreliggende kjæremål lagdommer Jonas Madsø, og kst. lagdommere ved Frostating lagmannsrett sorenskriver C.M. Frøseth og byfogd Bjarne Fjærtoft. - I anledning av at det i klageskrivet av 3/5 1970 var gjort gjeldende at samtlige dommere ved Frostating lagmannsrett var inhabile, ble habilitetsspørsmålet forelagt for Høyesteretts Kjæremålsutvalg som avsa kjennelse av 24/3 1971 om at de tre nevnte dommere ikke viker sete.
I klageskrivet av 3/5 1970 har de kjærende også påkjæret Orkdal skifteretts kjennelse av 17/4 1970 hvorved deres nye begjæring av 20/7 1968 om offentlig skifte av dødsboet etter Lars Johnsen Myrholt ble nektet tatt til følge. Lagmannsretten har ikke funnet at sakene bør forenes til felles behandling og avgjørelse, og her behandler derfor lagmannsretten bare kjæremålet i Orkdal herredsretts sak nr. 52 a/1966 A (Lagmannsrettens kjæremål nr. 21 b/1970 A). Kjæremålssak nr. 21 a/1970 A om skiftebegjæringen avgjøres ved annen kjennelse av lagmannsretten idag.
De kjærende har søkt Justisdepartementet om fri sakførsel i kjæremålssaken, men dette er avslått ved Justisdepartementets brev av 21/11 1970.
Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten.
Det kan ikke sees at herredsretten har avsagt kjennelse etter tvistemålslovens §55, annet ledd, som nevnt i lagmannsrettens kjennelse av 23/6 1967 om opphevelse av den forening av saker som er foretatt i stevningen av 5/11 1966. - Av det som er sitert fra herredsrettens kjennelse fremgår det imidlertid at herredsretten faktisk har foretatt en deling, og at den sak som er avvist utelukkende er saken om hvorvidt Øystein Myrholt er eier av Einan, hvilken sak herredsretten såvidt skjønnes har gitt sak nr. 52 a/1966 A.
Så vidt det kan sees av dokumentene har herredsretten tatt opp spørsmålet om avvisning av saken av eget tiltak og avgjort spørsmålet uten å innhente uttalelse om det fra partene, jfr. Alten: Tvistemålslovens §93, note 1 første avsnitt, og henvisning der til komiteutkastet side 184.
Lagmannsretten er ikke enig med herredsretten i at saken om eiendomsretten til Einan er rettskraftig avgjort ved den dom og de kjennelser herredsretten viser til. Det som er rettskraftig avgjort er etter det som foran er sitert fra lagmannsrettens dom av 29/8 1964 at Leif Myrholts krav om offentlig skifte av boet etter Lars Johnsen Myrholt ikke tas til følge.
Side:98
Prejudisielt har lagmannsretten tatt standpunkt til spørsmålet om hvorvidt eiendomretten til Einan ble overdratt til Haakon Myrholt ved skiftet, men dette prejudisielle standpunkt er ikke bindende i en senere sak om eiendomsretten til eiendommen, jfr. Eckhoff: Rettskraft, side 249. - Spørsmålet om Øystein Myrholts eiendomsrett til Einan har lagmannsretten heller ikke prejudisielt tatt standpunkt til.
Det foreligger således ikke noe grunnlag for avvisning av saken i medhold av tvistemålslovens §163, og lagmannsrettens avgjørelse vil gå ut på at saken ikke avvises.
Det kan forøvrig tilføyes at Modgunn Sandnes som 12/6 1963 også hadde forlangt boet etter farfaren skiftet, ikke ble nevnt i skifterettens avgjørelse den gangen om å ta begjæringen om skifte tilfølge, og derfor heller ikke ble tatt med som part i ankesaken som ble avgjort ved lagmannsrettens dom av 29/4 1964.
I anledning de kjærendes anførsel i prosesskriftet av 18/11 1970 om at det er en feil av herredsretten at den har tatt den foreliggende sak som en sak om eiendomsretten til Einan, mens det av stevningen fremgikk at saken gjaldt spørsmålet om når frist for odelsløsning begynte, bemerkes at herredsretten riktig har behandlet saken som en sak om hvorvidt Øystein Myrholt er eier av Einan, i overensstemmelse med det som er sagt i lagmannsrettens kjennelse av 23/6 1967 som igjen bygger på hva Myrholt selv har anført i stevningen av 5/11 1966, jfr. det som i innledningen er sitert fra den.
De kjærendes tilleggspåstand i prosesskriftet av 27/9 1970 om Ida Myrholts og arvingers rett er et helt nytt krav som ikke har vært behandlet av herredsretten og som det under enhver omstendighet ikke er adgang for kjæremålsretten til å ta under behandling. Lagmannsretten har heller ikke adgang til å behandle kravet i prosesskriftet av 17/5 1971 om odelsløsningsfristen, som ikke er behandlet i herredsrettens kjennelse.
Lagmannsretten finner ikke at det foreligger noen grunn til å ta til følge de kjærende parters påstand om ansvar etter domstollovens §201 overfor settedommeren sorenskriver Aassved.
Leif Myrholt har i prosesskrift av 17/5 1971 påstått seg tilkjent saksomkostninger i kjæremålssaken. Hans påstander er bare delvis tatt til følge, og lagmannsretten finner at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, jfr. tvistemålslovens §174 første ledd, jfr. §180 annet ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Orkdal herredsretts sak nr. 52 a/1966 A om hvorvidt Øystein Myrholt er eier av eiendommen Einan gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord herred avvises ikke fra herredsretten.
De kjærendes påstand om ansvar for settedommeren sorenskriver Birger Aassved tas ikke til følge.
Side:99
De kjærendes påstand for øvrig i kjæremålssaken avvises fra lagmannsretten.
Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.
Av herredsrettens kjennelse (sorenskriver Birger Aassved):
Sakens stilling fremgår av Frostating lagmannsretts kjennelse av 23. juni 1967 sålydende:
Leif Myrholt er eldste sønn av Olaf Myrholt, som igjen var eldste sønn av Lars Johnsen Myrholt. Lars Johnsen kjøpte i 1887 eiendommen Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord, og satt med den til i 1919, da han overlot driften til sin nest eldste sønn Haakon. Lars Johnsen Myrholt døde i 1923, men det ble ikke holdt formelt skifte. Haakon fortsatte å drive gården, og det som ellers var av eiendeler etter ham ble disponert uten mellomkomst av skifteretten. Den 6/9-1960 ble det tinglyst skjøte fra Haakon Myrholt til sønnen Øystein på eiendommen Einan.
I 1963 begjærte imidlertid Leif Myrholt offentlig skifte av boet efter farfaren. Begjæringen ble tatt til følge av Orkdal skifterett, men skifterettens kjennelse ble påanket til lagmannsretten, som den 29. august 1964 avsa dom for at Leif Myrholts krav om offentlig skifte efter Lars Johnsen Myrholt ikke ble å ta til følge.
Den 10. juli 1965 innledet Leif Myrholt og hans yngre søster Modgunn Myrholt Sandnes odelsløsningssak mot Øystein Myrholt. Ved stevning av 4/7-1966 krevde de seg tilkjent eiendommen «i samsvar med odelsløysingslovi», men tok så ut ny stevning den 5/11-1966. Fra denne stevning hitsettes de 2 første avsnitt:
«Denne stemningi gjeld urettkomi gardskøytetinglysing prinsipalt og so odelsløysing av vedkomande gard subsidiært, nemleg garden Einan, tidlegare nemnd Vennaunet, i Snillfjord, tidlegare Hemne Herad, med gardsnummer 96, bruksnummer 2 og skyldmark 0.91. Etter semjemekling hos Snillfjord Forliksråd den 2. juli 1966 gav me inn til Orkdal Heradsrett eit stemningsskriv dagsett 4. juli same år, gjeldande berre den subsidiære deilen av vedkomande forliksklaga, altso odelløysing av nemnde gard. Men seinare hev Justisdepartementet fastlege at den gardskøytetinglysingi som utløyste nærverande søksmål skal åskodast som ugjord, og dermed ikkje hev nokor juridisk verking. Dermed vert den prinsipale søksmålluten avgjerdande, og me bed difor hermed um å få dette stemningsskrivet, dagsett 5. november 1966, innbyta for det som vart skrive og inngjeve til nemnde rett den 4. juli dette året. Me viser ellest til semjemeklingspapiri, som vart inngjevne saman med vedkomande tidlegare stemningsskriv same 4. juli.
Det kravet me vil fremja gjenom dette søksmålet er altso prinsipalt at saksøkte Øystein Myrholt ikkje er juridisk eigar åt den garden det gjeld, og difor ikkje kann saksøkjast med sikte på odelløysing. I samanheng hermed vil me, i medhald av tvistemålslovparagraf 54, krevja dom for at det aldri er påbyrja nokon odelløysingsfrist i samband med nemnde gard Einan sidan Lars Johnsen Myrholt, som er sagd å hava kjøpt same gard i 1887, og som døydde den 5. januar 1923, hadde hevda vedkomande odel for seg og sine etterkomarar. Subsidiært vil me altso krevja denne garden tildømd oss i kraft av odelsretten, men dette kravet inneber ikkje på nokor vis at me godtek saksøkte Øystein Myrholt som
Side:100
noverande åleineeigar i denne samanhengen, og at han difor er rettsam søksmål- og løysingspengesum-mottakar
Stevningen avsluttes med følgende:
«Sakspåstandarne våre vert: Prinsipalt er odelsøksmålfrist aldri vorten påbyrja for nokon av Lars Johnsen Myrholt sine etterkomarar. Subsidjært vert garden Einan tildømd saksøkjararne. Saksøkte gjev sakskostnaderne.»
Orkdal herredsrett, med sorenskriver Erling Koppang som settedommer, lot stevningen forkynne for Øystein Myrholt, med innkallelse til personlig møte under saksforberedelse den 12. januar 1967, under henvisning til odelslovens §66. Tilsvarende innkallelse ble forkynt for saksøkerne.
Den 14. desember 1966 sendte Leif Myrholt et nytt prosess-skrift til herredsretten, hvorfra man hitsetter de to første avsnitt:
«Eg fekk idag innkalling dagsett 9. desember 1966 til personlegt frammøte for saksfyrebuing torsdag den 12. januar 1967 klokka 12.30 i Orkanger Samfunnshus. Hermed vil eg fyrst og fremst spyrja vedkomande rett korvidt det i denne samanhengen vert meint at det frå nærverande saksøkjarar si sida skal setjast fram pengetilbod andsynes saksøkte i medhald av lov 1/6-1917 nr. 1 §66.1.
Som eg skreiv i brev dagsett 23. november 1966 til ovannemnde rett, vert det heilt meningslaust å koma med noko dilikt pengetilbod solenge den prinsipale påstanden vår i stemningsskriv dagsett 5. november 1966 ikkje er endelegt avgjord imot oss. Med å kalla den eine påstanden prinsipal og den andre subsidiær meiner eg nemleg at den subsidiære påstanden fell burt soframt me får endeleg medhaldsdom i den prinsipale.»
Siste avsnitt i prosess-skriftet lyder:
«Soframt ovannemnde innkalling i samanhald med brev til meg frå sorenskrivaren i Fosen dagsett 8. desember 1966 inneber eit avslag på fastsetjingsdom-krav frå oss som nemnt nett ovanfyre og i stemningsskrivet den 5. november i år, og dersom Orkdal Heradsrett ikkje etter dette vil ugyldiggjera same innkalling dømevis i medhald av lov 13/8 1915 nr. 6 §165. 3, set eg med dette fram kjæremål mot denne innkallingi, meddi eg i kraft av §400. 2 i same lov krev utsetjingsverknad. Kjæremålspåstanden vert:
Innkalling til sakfyrebuingsrettsmøte med sikte på tilbjoding av odelløysingspengesum vert utsett inntil det fyreligg endeleg og ikkjehindrande fastsetjingsdom i den prinsipale saksluten».
Herredsretten besvarte Myrholts prosesskrift ved nedenstående brev fra settedommeren av 21. desember 1966:
«Retten kan ikke innlate seg på noen forhåndsprosedyre i denne sak.
Jeg vil ennå en gang bemerke at den sak De har anlagt er en odelsløsningssak, og retten må derfor gå frem etter skjønnsloven §66 og forøvrig etter bestemmelsene i skjønnslovens 3. kap.
Hvad som skal behandles i dette rettsmøte går fram av lovens bestemmelser. Utsettelsen av dette rettsmøte kan bare skje etter bestemmelsene i §66, annet og tredje ledd.
Det kan ikke skjønnes at rettergangslovens §400 annet ledd kan få noen anvendelse.
Side:101
Det kan ikke anvendes kjæremål mot nektelse av en utsettelse, jfr. rettergangslovens §96 annet ledd, 2. pkt.
Jeg går ut fra at De under saksforberedelsen utformer påstand overensstemmende med skjønnslovens §71, første og annet ledd, jfr. Altens kommentar til skjønnslovens §65, utgave 1960.»
Den 26. desember 1966 sendte Myrholt et nytt prosess-skrift hvor han fastholdt kravet om særskilt behandling av sin prinsipale påstand.
Han anførte blant annet:
«Det er ei stor misstyding av nærverande heradsrett å taka kjæremålet i prosesskriv frå vår sida dagsett 14. desember i år som um det var innsikta mot ei utsetjingsnekting. Dette kjæremålet gjeld nemleg den luten av same heradsrett si sakshandsaming som gjeng ut på å taka seg av berre den subsidiære sakspåstanden vår, og som hittil munnar ut i den nemnde innkallingi til sakfyrebuingsmøte i medhald av lov 1/6 1917 nr. 1 §66. 1.»
Herredsretten svarte ved et brev av 4. januar 1967, hvor settedommeren blant annet anførte:
«Saksforberedelse i medhold av skjønnslovens §66 er berammet og vil bli holdt til tid og sted som fastsatt.
Under en eventuell hovedforhandling i løsningssaken vil De kunne prosedere på at «odelsløysingsfrist er aldrig vorten påbyrja for nokon av Lars Johnsen Myrholt sine etterkomarar.»»
Den 6. januar 1967 fulgte et nytt prosesskrift fra Leif Myrholt, som innleder med å anføre at det av settedommerens brev av 4. januar 1967 «gjeng fram at denne ikkje vil handsama eit kjæremål frå meg på den visi som er fyreskrivi i lov 13/8-1915 §399, 2, subsidiært §399. 3». Nest siste avsnitt i prosesskriftet lyder:
«Etter dette set eg fram kjæremål mot den sakhandsamingi frå setjedomaren si sida som i og med brev frå honom dagsett 4. januar 1967 gjeng ut på å krenkja fyresegn i lov 13/8-1915 nr. 6 §399. 2 subsidiært §399. 3, meddi han tydelegvis ikkje hev handsame det tidlegare kjæremålet frå oss soleis som det der er fyreskrive. Tilsvarande kjæremålspåstand vert altso: Kjæremål i saksøkjarskriv dagsette 14. og 26. desember 1967 skal handsamast i samsvar med fyresegnerne i lov 13/8-1915 nr. 6 §399. Setjedomaren vert i medhald av lov 13/8-1915 nr. 5 §201 pålasta kostnaderne med både dette og det nemnde tidlegare kjæremålet.»
Herredsretten svarte på dette prosesskrift ved et brev fra settedommeren av 9. januar 1967 der han blant annet anfører:
«Jeg har ikke tatt sikte på noen lovstridig saksbehandling i denne sak. Saken er av Dem anlagt som en odelssak og jeg har fulgt bestemmelsene i skjønnslovens 3. kap. Under hovedforhandlingen vil De få full anledning til å prosedere såvel på Deres prinsipale påstand som Deres subsidiære. Retten vil under saken måtte ta standpunkt til om Øystein Myrholt er eier av odelsgodset, om han har bedre odelsrett enn Dem og i så fall at han må frifinnes.»
Muntlig saksforberedelse ble i samsvar med berammelsen holdt den 12. januar 1967. Hverken Leif Myrholt eller Modgunn Myrholt Sandnes møtte, og følgende ble tilført rettsboken:
«Under rettsmøtet idag, som er berammet i medhold av skjønnslovens
Side:102
§66 har ikke saksøkerne møtt og de har følgelig ikke forevist og tilbudt takstsummen for eiendommen.
Saken vil derfor gå over til vanlig saksforberedelse og saksøkte får frist til 1. mars 1967 for tilsvar med bevisoppgave.»
Før det nevnte rettsmøte hadde Leif Myrholt ved brev av 8. januar 1967 henvendt seg direkte til lagmannsretten «Etter som der ser ut til at setjedomaren i den heradsrettssaki det her gjeld ikkje vil handsama eit kjæremål i same sak på lovfyreskrivi vis». Den 13. januar tilskrev lagmannen Orkdal herredsrett om behandlingen av kjæremålet, og den 13. februar ble saken derefter innsendt til lagmannsretten. Partene ble underrettet om oversendelsen.
I mellomtiden hadde høyesterettsadvokat Lynum på vegne av Øystein Myrholt inngitt et prosesskrift datert 9. februar der det nedlegges slik påstand:
«1. Kjæremålet forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes saksøkte under kjæremålssaken.»
«Lagmannsretten bemerker:
Leif Myrholts prinsipale påstand går ut på at det fastslås at «odels søksmålsfrist aldri er vorten påbyrja for nokon av Lars Johnsen Myrholt sine etterkomarar.» Rent umiddelbart innebærer dette at han skiller ut et særskilt tvistepunkt i odelssaken og forlanger at retten skal ta særskilt standpunkt til det før saken går videre.
Man forstår herredsretten slik at den ikke vil tillate denne oppdeling av tvisteforholdet, men henviser Myrholt til å gjøre sitt syn gjeldende under løsningssaken dersom det da blir reist innsigelse bygget på at løsningsfristen er oversittet.
Lagmannsretten er tilbøyelig til å se saken noe annerledes. Myrholts stilling til preskripsjonsspørsmålet er diktert av at han ikke anser Øystein Myrholt som eier av odelsgodset. Det kommer til uttrykk innledningsvis i stevningen av 5. november 1966, der det anføres at saken prinsipalt gjelder «urettkomi gardskøytetinglysing». I neste avsnitt sies det videre: «Det kravet me vil fremje gjenom dette søksmålet er altso prinsipalt at saksøkte Øystein Myrholt ikkje er juridisk eigar åt den garden det gjeld, og difor ikkje kan saksøkjast med sikte på odelsløysing.»
Skulle retten ta til følge Leif Myrholts prinsipale påstand, måtte det være fordi den delte hans syn på selve eiendomsspørsmålet, men derved ville man - slik Myrholt selv fremhever - også rive bort grunnlaget for selve odelssøksmålet. Dette må reises mot odelsgodsets eier, og er ikke Øystein Myrholt det, kan han heller ikke pålegges å utstede skjøte på Einan efter skjønnslovens §71. Man har altså ikke å gjøre med en oppdeling hvorved ett tvistepunkt avgjøres i første omgang og saken derefter går videre med prøvelse av de andre, idet en dom i Leif Myrholts favør vil stoppe selve løsningssaken slik den nå er anlagt. Forholdet må derfor anskues slik at man reelt sett har å gjøre med en forening av to saker: En om eiendomsretten til gården og en om løsning av denne efter odelsloven.
At disse spørsmål er koblet sammen i ett og samme søksmål, har skapt en betydelig uklarhet og ført saken inn i et skjevt spor. Det kunne ha vært unngått dersom herredsretten helt fra først av hadde opphevet
Side:103
foreningen av sakene, jfr. tvistemålslovens §55 annet ledd. Grunnlaget for dette er til stede, idet de to saker ikke kan behandles i samme prosessformer, jfr. paragrafens første ledd. For odelsløsningssaker er det anordnet en helt særegen behandlingsmåte, og de kan derfor ikke forenes med noen andre tvistemål.
Lagmannsretten finner efter foranstående at herredsrettens saksbehandling må bli å oppheve, og at saken hjemvises til ny behandling, jfr. tvistemålslovens §386, som også antas å gjelde ved kjæremål, jfr. tvistemålslovens §403 annet ledd. Man nevner for ordens skyld at det ikke er påberopt noen feil ved odelstaksten og at denne derfor ikke influeres av rettens avgjørelse.»
Sorenskriver Koppang er avgått ved døden. Som ny settedommer ble oppnevnt sorenskriver Petter Andreas Larsen, Tynset. Han har på grunn av sykdom måttet frasi seg vervet og fylkesmannen i Sør-Trøndelag har så 9. april 1970 oppnevnt sorenskriver Birger Aassved, Kvål, til ny settedommer i saken.
Etter lagmannsrettens foran refererte kjennelse blir å legge til grunn at først og som egen sak skal behandles spørsmålet om Øystein Myrholt er eier av eiendommen Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord, som han overtok etter sin far Haakon Myrholt i 1960.
Etter rettens oppfatning er dette spørsmålet i forhold til alle opprinnelige loddeiere i boet etter Lars Johnsen Myrholt og deres rettsetterfølgere avgjort ved rettskraftig dom, nemlig ved Frostating lagmannsretts dom av 29. august 1964 og kjennelser av 4. oktober 1965 og 11. mars 1969 og Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelser av 5. februar 1965, 24. februar 1966 og 31. juli 1969. Det reelle innhold av dommen og kjennelsene er at det er funnet bevist at boet etter Lars Johnsen Myrholt er gjort opp ved privat skifte og at Haakon Myrholt under skiftet ble eneeier av boets eiendom Einan, gnr. 96 bnr. 2 i Snillfjord. Det bemerkes at avgjørelsene er referert i Orkdal skifteretts kjennelse av idag, hvor Leif Myrholts og Modgunn Myrholt Sandnes' krav av 1968 om offentlig skifte av boet er avvist.
Etter tvistemålslovens §163 første ledd skal retten av eget tiltak avvise søksmål om krav som er avgjort ved rettskraftig dom.
Nærværende sak om eiendomsretten til Einan blir således å avvise.
- - -