RG-1973-370

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1972-12-06
Publisert:	RG-1973-370
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 6. desember 1972 i ankesak nr. 72/1972
Parter:	Øyvind Vadla (advokat Anathon Rognskaug) mot Firma Løvik-Jonassen (advokat Gunnar Grønseth).
Forfatter:	Lagdommer Jonas Madsø, sorenskriver Erling Leigh, Albert Schønning
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180

Firmaet Løvik-Jonassen, som besto av bygningstekniker Sven Åge Løvik og Steinar Jonassen, og som var A/S Steinkjer Boligindustris representanter i Kristiansund og påtok seg oppføring av prefabrikerte hus som ble levert fra A/S Steinkjer Boligindustri, utførte i 1970-71 endel tegningsarbeid og annet

Side:371

planleggingsarbeid for et hus som Øyvind Vadla skulle oppføre i Røslyngveien 2 i Kristiansund. Vadla fikk imidlertid en annen til å oppføre huset, og da Vadla nektet å betale Løvik-Jonassens krav for det arbeid firmaet hadde utført, reiste firmaet ved advokat Gunnar Grønseth sak ved Kristiansund byrett med krav på kr. 4.500 for sitt arbeid, pluss merverdiavgift kr. 900, inkassosalær kr. 600 og saksomkostninger. Byretten avsa 22/2 1972 dom med sådan domsslutning:

«1. Øyvind Vadla dømmes til å betale til firma Løvik-Jonassen, her, kr. 5.400,- med 5 % rente fra 17.9.71 til betaling skjer.

2. Øyvind Vadla dømmes til å betale firma Løvik-Jonassen, her, saksomkostninger med kr. 1.000,-.

Oppfyllelsesfristen er 14 dager.»

Vadla har ved advokat Anathon Roguskaug påanket dommen og har for lagmannsretten nedlagt sådan påstand:

«Øyvind Vadla frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett hos firma Løvik-Jonassen.»

Ankemotparten Løvik-Jonassen ved firmaets prosessfullmektig advokat Grønseth har nedlagt sådan påstand:

«1. Byrettens dom stadfestes.

2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.»

Ankeforhandling er holdt i Kristiansund 4/12 1972. Under ankeforhandlingen er avhørt Øyvind Vadla, Sven Åge Løvik og 3 vitner som alle er nye for lagmannsretten. Det er fremlagt en del nye tegninger og andre dokumenter som, i den utstrekning det er nødvendig, vil bli nevnt i dommen

Saksforholdet og det partene gjorde gjeldende for byretten fremgår av byrettens dom.

Den ankende part gjør gjeldende:

Det forelå ikke noen avtale om godtgjørelse til Løvik-Jonassen. Det arbeide som firmaet utførte var av forberedende art, som utførtes for å søke å få istand salg av et hus. Når det ikke ble noe av salget, har firmaet ikke krav på godtgjørelse.

En del av det forberedende arbeid er utført av A/S Steinkjer Boligindustri, og dette firma har ikke krevet godtgjørelse for sitt arbeid.

For det huset som ble oppført ble det engasjert ny arkitekt, da en ikke kunne bruke de tegninger som var levert av Løvik-Jonassen, da disse var tegnet etter den forutsetning at huset skulle oppføres av elementer for Steinkjerhus, mens huset ble oppført på annen måte.

I tilfelle arkitekten har benyttet seg av tegninger fra Løvi-Jonassen, må arkitekten være ansvarlig for det, ikke den ankende part. Tegningene som Løvik leverte tilhørte forøvrig ikke Løvik-Jonassen, men A/S Steinkjer Boligindustri.

At det ikke ble til at Løvik-Jonassen fikk oppdraget med oppføring av huset, skyldes at firmaet ikke kunne levere huset for en pris som lå innenfor det som den ankende part kunne finansiere og som Løvik-Jonassen var gjort kjent med. Det kom blant

Side:372

annet et tillegg for prisstigning som ikke var avtalt. Under konferansene oppga Løvik priser som viste seg ikke å holde når prisene for A/S Steinkjer Bolighus kom. Vadla fikk også mistillit til firmaet fordi han fikk rede på at en nabo som bygget, måtte bryte forbindelsen med firmaet.

Vadla ba stadig om å få et kontraktsutkast, idet banken forlangte at det skulle foreligge kontrakt før den foretok utbetalinger. Først 19/5 1972 forelå det et kontraktsutkast, men da for et beløp som Vadla ikke kunne godta.

Ankemotpartene har i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for byretten og holder seg til byrettens begrunnelse. Noe kontraktsutkast kunne firmaet Løvik-Jonassen ikke levere før Vadla hadde bestemt seg for hvordan han ville ha huset.

Lagmannsretten er i det vesentlige enig med byretten, men er kommet til et noe annet beløp enn denne, da lagmannsretten finner at det er noe av det arbeid Løvik-Jonassen krever betaling for som Vadla ikke er pliktig å godtgjøre.

Det var Løvik som Vadla i det vesentlige hadde med å gjøre.

På grunnlag av A/S Steinkjer Boligindustris tegning nr. 104 B, tegnet av arkitekt Harald Gilde, tegnet Løvik et hus med et tilbygg for hybelleilighet. Tegningene er fremlagt for lagmannsretten og er gitt betegnelsen 1 g. Tegningene sendte Løvik til distriktsarkitekten, som ikke godkjente dem på grunn av at det var for lite ytre rom. Løvik tegnet så en tegning - 2 g. - hvor det er tegnet inn kjeller under hybelleiligheten.

Da det ble anledning til å lage kjeller under større del av huset, og huset ble for dyrt om de opprinnelige boder ble beholdt samtidig som det ble laget kjeller, laget Løvik nye tegninger hvor de opprinnelige boder var sløyfet og det var tegnet inn kjeller under det meste av huset. Disse tegninger ble godtatt av Vadla og er de tegninger som er grunnlaget for husbanklån og byggetillatelser. Tegningene er av 19/3 1970 og er inntatt i ankeutdragets sider 7-9. I anledning misforståelse tidligere under saken, bemerkes at de rettelsesdatoer som er påført tegningene, refererer seg til rettelser foretatt i den opprinnelige tegning 104 B, og har ikke noe med Løviks tegninger å gjøre.

Løvik har selv foretatt alt tegningsarbeid vedkommende de rettelser som skulle til for å få huset tilpasset Vadlas behov. Hans tegninger ble utført i målestokk 1:100. De endelige tegninger er sendt til A/S Steinkjer Boligindustri, hvor det ble laget arbeidstegninger i 5 blad.

De endelige tegninger avvek atskillig fra den opprinnelige tegning 104 B. De utvendige boder er sløyfet, det er et tilbygg med hybelleilighet, og det er kjeller med iandelte rom under størstedelen av huset. Disse endringer medførte at kjøkkenet ble flyttet inn, slik at det også ble forandring av stuen. Entréen ble helt annerledes når det også skulle skaffes inngang til hybelleiligheten og nedgang til kjelleren. På den øvrige del av huset var det bare mindre endringer.

Løvik innhentet prisforlangende fra A/S Steinkjer Boligindustri

Side:373

og nødvendige anbud på underentrepriser og satte deretter opp for Vadla en søknad til Husbanken. Søknaden ble avslått da omkostningene var for høye. Vadla fikk deretter Kåre Bjerkestrand, som var husbankens representant i Frei, til å hjelpe seg med en søknad av 13/6 1970. Denne ble godtatt. Mens omkostningene i den første søknad var på kr. 206.574, var de i den andre kr. 191.594, feilsummert til 189.594 i søknaden. Forskjellen kommer av at tomten er redusert fra kr. 20.000 til kr. 15.000 og byggesettet fra A/S Steinkjer Boligindustri er redusert fra kr. 76.300 til kr. 68.400. Det er ikke oppklart hvorfor prisen på byggesettet er blitt redusert. - Det finnes ikke godtgjort at Vadlas kritikk mot Løvik for hans oppsetting av den første søknad er berettiget.

Løvik hjalp Vadla med byggeanmeldelse og denne ble godkjent så arbeidet kunne igang settes.

Ettersom planene skred frem, ble det av Løvik stadig innhentet pristilbud på byggesettet fra A/S Steinkjer Boligindustri. Det første tilbud på kr. 76.300 er ikke fremlagt. Det neste av 13/6 1970 på kr. 68.400 ekskl. merverdiavgift er fremlagt. Så foreligger det tilbud av 2/11 1970, 19/5 1971, 4/6 1971 og 23/6 1971. Tilbudet av 13/6 1970 er det som det er bygget på i lånesøknadene til husbanken. I tilbudet av 2/11 1970 er det kommet et tillegg på kr. 5.400 for frakt til Kristiansund, idet tidligere tilbud gjaldt levering ved fabrikk i Steinkjer. I tilbudet av 19/5 1971 er det kommet et tillegg på kr. 6.304 for 8 % prisstigning. Tilbudet av 23/6 1971 var på kr. 73.900 ekskl. moms. Frakten var da redusert til kr. 3.500 og prisstigningstillegget til kr. 2.000.

Etter hvert som endringene kom på tale, sendte Løvik tilbud for de samlede arbeider og regnet da med de priser som fabrikken til enhver tid har beregnet. Det er fremlagt gjenparter av slike tilbud av 15/6 1970, 28/10 1970, 15/4 1971 og 26/6 1971.

Det foreligger også gjenparter av beregninger som Løvik har foretatt for omkostningene med utgraving av tomten og oppføring av grunnmur, som det ikke var meningen at Løvik-Jonassen skulle utføre.

Som nevnt i byrettens dom fikk Vadla andre til å grave ut tomten i henhold til tegningene som var levert av Løvik, og det ble lagt opplegg for vann, kloakk m.v.

Da det ble for sent på året til å sette igang støpearbeider, ble støpning av mur foretatt først våren 1971. Støpearbeidet, som heller ikke Løvik-Jonassen foresto, ble foretatt overensstemmende med Løviks tegninger.

Vadla bestemte seg deretter som nevnt i byrettens dom til å få en byggmester til å føre opp bygget og fikk byggmester A. Kalgraff til å påta seg oppdraget. I lagmannsretten har han opplyst at Kalgraff påtok seg oppdraget for kr. 12.500 mindre enn det Løvik-Jonassen skulle ha. I henhold til byrettens dom har han i byretten opplyst at forskjellen var kr. 3.000.

Kalgraff hadde forbindelse med arkitekt Jan Ingvar Torske og fikk denne til å tegne huset og lage arbeidstegninger.

Side:374

Vadla hadde fått et eksemplar av tegningene i målestokk 1:100 og arbeidstegninger for kjelleren og levert disse tegninger til Kalgraff.

Arkitekt Torske kan ikke huske om han mottok disse tegninger, men han mener han mottok en skisse av huset. Han foretok selv en oppmåling av murene som var oppført.

Tegningene som arkitekt Torske utferdiget er av 12/8 1971 og er fremlagt for lagmannsretten.

Rominndelingen er den samme som på Løviks tegning og målene ser også ut til å være de samme. Rommene i kjelleren er også praktisk talt likedan som på Løviks tegning, likeså løsningene av innganger og kjellerinngang.

Fasadetegninger med vinduer og dører er også i det vesentlige de samme, bortsett fra noen mindre endringer med vinduene og at Torske har benyttet liggende panel øverst i gavlen, mens Løvik overalt hadde tegnet stående panel.

Det er åpenbart at det er Løviks tegninger som ligger til grunn for Torskes tegninger.

Torskes arbeidstegninger er nye. Arbeidstegningene fra fabrikken, bortsett fra tegninger av kjelleren, kunne ikke brukes når huset ikke ble oppført av elementer derfra.

Torske tok kr. 500 for sitt arbeid med tegningene.

Det som Løvik-Jonassen krever betaling for er i henhold til brev av 2/7 1971 fra firmaet til Vadla «... våre utgifter i forbindelse med de arbeider vi har hatt vedr. Deres byggesak. Det beløp vi krever av Dem skal dekke de arbeider som er utført med søknader, tegninger, kalkulasjoner, anbudsberegninger, byggemeldinger etc. som vi har blitt belastet med i Deres byggesak.»

Løvik-Jonassen har ikke krevet erstatning for kontraktsbrudd fra Vadlas side, men bare betaling for utført arbeid. Lagmannsretten er enig med byretten i at Løvik-Jonassen må ha krav på slik godtgjørelse, men bare i den utstrekning arbeidet er kommet Vadla tilgode, jfr. Høyesterettsdom i Rt-1940-48 flg. - Endel av det arbeid som Løvik har hatt med innhentelse av pristilbud fra fabrikken, er arbeid som han har utført som representant for fabrikken. Han ville ha fått 1 % provisjon av A/S Steinkjer Boligindustri om det var blitt noe av salget av huset. Hverken arbeidet med innhentelse av pristilbudene eller innhentelse av anbud er kommet Vadla helt ut tilgode slik som hans bygg ble oppført.

Lagmannsretten er ikke enig i den ankende parts kritikk av den måte Løvik-Jonassen ivaretok hans interesser på. Firmaet måtte i sine beregninger ha rett til å ta med den prisstigning som fabrikken krevet, og som forøvrig ble redusert sterkt. At det oppsto forsinkelser kan heller ikke firmaet bebreides for. Forsinkelsene har ikke vært større enn en må regne med ved arbeider av denne art.

Arbeidet med tegningene og det meste av planleggingsarbeidet Løvik har foretatt ellers er kommet Vadla tilgode både med

Side:375

søknad om husbanklån og byggeanmeldelse, ved utgravingen av tomten og ved støpningen av mur og senere som grunnlag for arkitekt Torskes tegninger, hvorved Vadla sparte utgifter for tegning av huset. Lagmannsretten finner derfor at Løvik-Jonassen må ha krav på det de forlanger med et skjønnsmessig fradrag på 1.000 kroner for arbeid som ikke er kommet Vadla tilgode. Deres krav vil derfor bli godkjent med kr. 3.500 + merverdiavgift kr. 700, tilsammen kr. 4.200.

Den ankende part bør overensstemmende med bestemmelsene i tvistemålslovens §174, annet ledd og §180, annet ledd betale delvise saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.

De delvise omkostningene settes til kr. 1.000 for byretten og kr. 1.200 for lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Øyvind Vadla tilpliktes å betale til firmaet Løvik-Jonassen 4.200 - firetusentohundre - kroner med 5 - fem - prosent årlig rente fra 17/9 1971 til betaling skjer og saksomkostninger for byrett og lagmannsrett med 2.200 - totusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Gunnar Skjønsberg):

I 1971 oppførte saksøkte Øivind Vadla en enebolig på sin eiendom Røsslyngveien 2 i Kristiansund.

Saksøkeren hadde vært i kontakt med saksøkte siden denne fikk tildelt tomt omkring årsskiftet 1969/70. Saksøkers firma arbeider i byggebransjen. På dette tidspunkt hadde firmaet forbindelse med a/s Steinkjer Boligindustri som produserer såkalte elementhus. Saksøker arbeidet på denne tiden såvel med salg som med oppføring av slike hus her i distriktet.

Saksøkeren hevder å ha vært saksøkte behjelpelig med en rekke forberedende arbeider i forbindelse med hans husbygging. Således hevder saksøkeren å ha omarbeidet et av Steinkjer Boligindustris typehus for å tilfredsstille de særlige krav som saksøkte stillet, og for å tilpasse huset til den tomten saksøkte hadde fått. Videre er det hevdet at saksøker var saksøkte behjelpelig med diverse utfylling av lånesøknader, meldinger til bygningsmyndighetene, distriktsarkitekt m.v.

Etter at samtlige tegninger og planer var ferdige og godkjent, og etter at grunnmuren til huset var satt opp, ble saksøkeren av saksøkte meddelt at deres samarbeide måtte opphøre, angivelig p.g.a økonomiske vanskeligheter som saksøkte hadde fått.

Heretter lot imidlertid saksøkte en annen byggmester oppføre huset for seg, et hus som var så likt det hus saksøker og saksøkte tidligere hadde kommet frem til at det måtte regnes som en ren kopi av dette.

Saksøker har hevdet at det forberedende arbeidet han utførte for saksøkte var av en slik art at han ikke ville ha tatt seg særskilt betalt for det dersom saksøkte, slik som forutsatt, hadde kjøpt Steinkjer Boligindustris

Side:376

ferdighus og saksøker hadde fått sette opp dette. Når saksøkte imidlertid, uten annen grunn enn for å gjøre huset billigere, gikk fra samarbeidet med saksøkeren, mener saksøkeren at han har krav på godtgjørelse for arbeidet, og han har sendt saksøkte en regning på kr. 4.500,- + merverdiavgift kr. 900,- tilsammen kr. 5.400,-. Han er av den oppfatning at årsaken til at en annen byggmester kunne påta seg å føre opp huset billigere enn saksøkeren er at han jo kom til «dekket bord», alt forarbeidet var på forhånd unnagjort av saksøkeren. - - -

Angående sakens rent faktiske bakgrunn, finner retten å kunne legge til grunn at partene først kom i kontakt med hverandre i begynnelsen av 1970. Saksøkeren var oppmerksom på at saksøkte hadde blitt tildelt kommunal tomtegrunn, og han oppsøkte saksøkte for å vise ham brosjyrer m.v. over de hustyper som a/s Steinkjer Boligindustri kunne tilby. Et av husene, med typebetegnelse 104 B, vakte saksøktes interesse. Dette er en enebolig med netto gulvflate på 94 kvm. Saksøkte ville imidlertid ha gjort enkelte forandringer i forhold til standardutgaven. Det viktigste var at han ønsket en hybelleilighet bygget i tilslutning til eneboligen. På det endelige utkast var dessuten kjøkkenet flyttet. I løpet av forhandlingene mellom partene, som fortsatte frem til juni 1971, ble det dessuten gjort en rekke mindre vesentlige endringer vedr. glass-, tre-, taktekkningsmateriale m.v. Det var saksøkeren som utførte alle endringene i den opprinnelige tegning for saksøkte. Tegningene ble hver gang sendt Steinkjer Boligindustri for utførelse av arbeidstegninger samt for beregning av event. justeringer av prisen som følge av forandringene.

I mars 1970 var partene kommet frem til en løsning vedr. tegning av huset. Tegningen ble sendt distriktsarkitekten til godkjenning, men kom i retur idet det ble påpekt at der bl.a. var for få ytre rom til hybelleiligheten. Da de lokale bygningsmyndigheter nå hadde funnet å kunne tillate at det ble gravet ut kjeller under huset, ble dette ordnet ved at det i kjelleren ble tegnet inn de nødvendige ytre rom. Husets tegninger ble deretter godkjent av distriktsarkitekten.

Saksøkeren utferdiget videre søknad om husbanklån for saksøkte. Denne kom imidlertid i retur. Ny søknad ble utferdiget, denne gang vesentlig av en tredjemann som saksøkte kjente, og som han betalte for arbeidet. Denne søknaden ble i sin tid godkjent. Også de kommunale bygningsmyndigheter godkjente byggeplanene i.h.t. tegningene utarbeidet av saksøkeren, og etter anmeldelse foretatt av ham.

Før de nevnte forarbeider var bragt i orden var det gått såvidt lang tid at saksøkte ikke fant å burde påbegynne arbeidet med grunnmuren før vinteren satte inn. Dette arbeidet ble derfor først påbegynt våren 1971. Graving av kjeller, drenering, og oppsetting av grunnmuren utførte saksøkte på egen hånd, men etter tegningene som saksøkeren hadde utarbeidet og fått godkjent for ham.

Før grunnmuren var ferdig oppsatt, hadde saksøkte mottatt flere pristilbud fra saksøkeren, basert på forskjellige krav m.h.t. utførelsen og materialenes kvalitet. Saksøkers tilbud av 13.6.1970 lød på kr. 82.080,00. Tilbud av 2.11.70 lød på kr. 94.260,00, og tilbud av 19.5.71 lød på kr. 109.640,00. I pristilbudene fra 1971 var det inkludert et tillegg på 8 % som kompensasjon for prisstigning. I samtlige priser er alt inkludert,

Side:377

dog slik at i det første tilbudet var ikke frakt Steinkjer- Kristiansund inkludert. I de øvrige tilbud er frakten beregnet til kr. 5.400,-.

Det viste seg at arbeidet med graving og drenering på saksøktes tomt ble mer kostbart enn beregnet, og når dertil kom tillegget i saksøkerens pristilbud på 8 %, ble det vanskeligheter for saksøkte å få oppført huset som planlagt. Etter konferanse med saksøkeren, ble det derfor utarbeidet nye pristilbud etter at det var skåret ned på ekstrautstyr o.l. Saksøkte fikk et tilbud dat. 4.6.71 på kr. 93.664,00, alt inkludert, og et dat. 23.6.71 hvor beløpet var skåret ytterligere ned til kr. 88.680,00. I det siste tilbudet var prisstigningskompensasjonen redusert med ca. 60 %, og frakttillegget redusert til kr. 2.000,-.

I brev av 29.6.71 meddeler saksøkte saksøkeren at da han ikke har fått forhøyet sitt byggelån, må han av økonomiske grunner avstå fra videre samarbeide med denne, og i stedet undersøke eventuelle billigere alternativer for å få oppført huset.

Saksøkte ba om å få kjøpe de tegningene som saksøkeren og Steinkjer Boligindustri hadde latt utarbeide, men noen slik handel kom ikke i stand idet man ikke kom overens om noen pris.

Medbringende saksøkerens tegninger oppsøker så saksøkte en herværende arkitekt og ber ham om å tegne huset for seg. Dette gjør arkitekten mot et honorar på kr. 500,- femhundre. Resultatet er en tro kopi av det huset som saksøkeren tidligere har tegnet.

Saksøkte får så huset oppført av en byggmester for en pris som kom til å ligge ca. kr. 3.000,- lavere enn den pris som saksøkeren hadde forlangt.

Det er riktig som anført av saksøkte, at det ikke kom istand noen skriftlig avtale mellom partene i sakens anledning. Forskjellige kontraktsutkast har vært forelagt saksøkte, men noen skriftlig kontrakt er altså ikke kommet i stand.

Sakens rettslige side ser retten slik:

En rekke innledende drøftelser og forarbeider må en i saksøkers stilling være forberedt på å iverksette i en sak som den foreliggende uten at en derved får noe krav på vederlag dersom noen bindende avtale ikke måtte komme i stand. Der må imidlertid finnes en grense, og i denne forbindelse kan det ikke tillegges avgjørende betydning hvorvidt en formelt sett opptrer som selvstendig konsulent eller som agent for et «ferdig-hus»firma e.l.

Det må likeledes være på det rene at en ikke kan fri seg fra ethvert ansvar bare ved å henvise til at der ikke er inngått noen skriftlig kontrakt

Når saksøkte i den foreliggende saken har fått utarbeidet fullstendige tegninger, ikke bare et utkast e.l., og deretter antar en annen byggmester til å føre opp nøyaktig det samme huset for seg, finner retten at grensen for hva en kan vente seg å få utført som gratisarbeide er overskredet. En legger herunder vekt på de vesentlige endringer som saksøkeren foretok på «type-husets» originaltegninger, og på den vesentlige reduksjon av saksøktes omkostninger som den nevnte fremgangsmåte medførte. I tillegg til det ovenfor anførte, finner en også å kunne legge vekt på de besparelser det medførte for saksøkte at den

Side:378

nye byggmester slapp å utføre en rekke kontorarbeide, så som anmeldelser, oppsetting av søknader o.l.

Når en ser hen til at saksøkte påbegynte arbeidet med sitt hus våren 1971 i h.h.t. saksøkers tegninger og i h.h.t. pristilbud av 2.11.1970 synes det klart å fremgå at saksøktes økonomiske vanskeligheter ikke skyldtes den økede pris på saksøkerens ytelser, men derimot at arbeidene med tomten ble dyrere enn antatt.

I tillegg til det som ovenfor er anført, har retten funnet at når saksøkte innrettet seg slik som han gjorde, og igangsatte husbyggingen etter tegningene utferdiget av saksøkeren, har han i den grad overfor saksøkeren gitt inntrykk av å ville inngå avtale med denne at det må karakteriseres som ytterst urimelig nærmest utilbørlig, om han skulle kunne fri seg fra det hele ved å opptre som han gjorde overfor saksøkeren, og på den måten skyve følgene av sine uforutsette økonomiske vanskeligheter over på denne.

Retten har etter dette funnet at saksøkeren har krav på vederlag for det arbeidet han utførte for saksøkte og som er blitt benyttet av saksøkte ved oppføringen av huset.

Det forlangende som saksøkeren har kommet med synes ikke å stå i noe misforhold til verdien av det arbeidet han utførte, og retten har funnet å kunne ta det til følge i sin helhet.

En har funnet at saken ikke kan betraktes som en ren inkassosak, og inkassoomkostninger kan således ikke tilkjennes. - - -