RG-1974-180

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1973-08-24
Publisert:	RG-1974-180
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Kjennelse 24. august 1973 i kjæremålssak nr. 21/1972 A
Parter:	John Larsen (høyesterettsadvokat G. Kuvås) mot Øyvind Larsen (advokat Hans Flock).
Forfatter:	Lagdommerne Otte Huitfeldt, H. Barsett, lagmann Mats Stensrud
Lovhenvisninger:	Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180, §384, §403, Avtaleloven (1918) §5, Skifteloven (1930) §60, §61, §81, §81a, Skifteloven (1930), §11, §1, Sameigelova (1965)

Saken gjelder krav fra John Larsen som medeier i den faste eiendom Skyåsveien 12 mot den annen medeier, broren Øyvind Larsen, om auksjon til oppløsning av sameiet i henhold til §15, annet ledd i lov om sameie.

Begjæringen om oppløsningssalg er datert 24. april 1972 og rettet til Trondheim namsrett.

Namsretten avsa den 4. september 1972 kjennelse med sådan slutning:

«1. Den av John Larsen fremsatte begjæring om oppløsningssalg av 24. april 1972, over eiendommen Skyåsveien 12 i Trondheim, tas ikke til følge.

2. John Larsen betaler kr. 175,- - etthundreogsyttifem - til Øyvind Larsen innen fjorten dager efter forkynnelsen av denne kjennelse.»

John Larsen påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett.

Lagmannsretten avsa den 10. mars 1973 kjennelse med sådan slutning:

«Begjæringen fra John Larsen om auksjon over eiendommen Skyåsveien 12 i Trondheim til oppløsning av sameiet med Øyvind Larsen i henhold til §15 annet ledd i lov om sameie tas til følge.

Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse erstatter Øyvind Larsen saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten til John Larsen med henholdsvis 700 - syvhundre - kroner og 500 - femhundre - kroner.»

Øyvind Larsen påkjæret denne kjennelse til Høyesteretts Kjæremålsutvalg, som ved kjennelse av 11. mai 1973 opphevet lagmannsrettens kjennelse og hjemviste saken til ny behandling ved lagmannsretten. John Larsen ble pålagt å betale kr. 300,- til Øyvind Larsen i saksomkostninger for kjæremålsutvalget.

Grunnlaget for opphevelsen av kjennelsen er ifølge Høyesteretts Kjæremålsutvalg dette:

Side:181

«Utvalget er imidlertid kommet til at lagmannsrettens kjennelse må bli å oppheve på grunn av feil ved lagmannsrettens saksbehandling idet lagmannsretten overhodet ikke har tatt stilling til den kjærende parts anførsel om at kravet om tvangssalg ikke kan tas til følge fordi det foreligger en avtale mellom partene om deling av eiendommen, jfr. sameielovens §1 og 15 tredje ledd, jfr. tvistemålslovens §384 første ledd og §403 annet ledd.»

For namsretten gjorde Øyvind Larsen gjeldende prinsipalt at sameielovens §15 ikke kom til anvendelse, idet det gjelder et sameie mellom to loddeiere i et ikke skiftet dødsbo. Subsidiært gjorde han gjeldende at partene var blitt enige om en deling av eiendommen.

Namsretten tok ikke standpunkt til den subsidiære innsigelse, idet den fant at det forelå et sameie mellom to loddeiere i et dødsbo, og at sameielovens §15 av den grunn ikke kom til anvendelse.

John Larsen gjorde i kjæremålserklæringen til lagmannsretten gjeldende at namsretten har tatt feil når den har funnet at oppløsningsbegjæringen ikke tas til følge. Namsretten har særlig tatt feil når den har funnet at det ikke er etablert noe faktisk sameie, men at det består et uskiftet bo. Partene overtok boet til privat skifte i 1953, og de har rent faktisk fortsatt det sameie som ble etablert i 1953. Dette sameie kan bare oppløses etter de bestemmelser som gjelder for oppløsning av sameie, jfr. sameielovens §15 annet ledd.

Det er forøvrig meget tvilsomt om skifteretten er forpliktet til å foreta skiftebehandling av det påståtte uskiftede bo, da boet er over 3 år gammelt, jfr. skiftelovens §81a.

John Larsen har nedlagt slik påstand:

«Begjæringen om oppløsning av sameiet ved tvangssalg i h.h. til sameielovens §15, annet ledd tas til følge, og den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for begge instanser.»

Øyvind Larsen har tatt til gjenmæle og har nedlagt sådan endelig påstand:

«1. Trondheim namsretts kjennelse av 4. september 1972 i sak nr. 273/1972 C stadfestes.

2. Øyvind Larsen tilkjennes saksomkostninger.»

Øyvind Larsen anførte i tilsvaret at namsretten hadde foretatt en riktig bevisvurdering når den var kommet til at eiendommen Skyåsveien 12 ikke ligger i et vanlig tingsrettslig sameie mellom partene og at det var uttrykk for en riktig rettsanvendelse når retten var kommet til at sameielovens §15 annet ledd ikke kommer til anvendelse i saken. Til slutt ble det i tilsvaret anført:

«For Frostating lagmannsrett vil Øyvind Larsen påberope seg de samme bevis og fremkomme med de samme anførsler som for Trondheim namsrett, og jeg viser til de tidligere prosesskrifter i saken.»

Dette avsnitt viser tilbake til den subsidiære innsigelse som

Side:182

ble fremsatt for namsretten, nemlig at det var inngått en avtale om deling av eiendommen. Denne innsigelse er grunnlaget for kjæremålsutvalgets opphevelse av lagmannsrettens kjennelse av 10. mars 1973.

Etter at Høyesteretts kjæremålsutvalg avsa sin kjennelse, har høyesterettsadvokat Kuvås på vegne av John Larsen i prosesskrift av 20. juni 1973 gjort gjeldende at det ikke er inngått noen avtale mellom partene om deling og overdragelse av fast eiendom. Han henviser til den korrespondanse som har funnet sted mellom partene før saken ble innbrakt for namsretten. I prosesskrift av 21. august 1973 har advokat Flock redegjort nærmere for korrespondansen mellom partenes advokater og hevder at det foreligger avtale om en fremgangsmåte til oppløsning av sameiet.

Fra den brevveksling som er foregått mellom de to advokater, og som påberopes som grunnlag for at det er inngått en avtale om deling av eiendommen, hitsettes det vesentlige. Brevvekslingen begynner med et brev av 25. oktober 1971 fra h.r.- advokat Kuvås hvor det om eiendommen uttales:

«Min part finner forholdene nå så utilfredsstillende, at han ønsker å overdra sin part i Skyåsveien 12, hvis han finner en kjøper som er villig til å betale en akseptabel pris. I motsatt fall vil sameiet bli begjært oppløst. Før den idælle halvdel av Skyåsveien 12 omsettes, er jeg takknemlig for å få opplyst om Deres part er villig til å kjøpe. Hvis salg til Deres part eller til utenforstående ikke finner sted, vil oppløsning bli begjært.»

Advokat Flock svarer i brev av 3. november samme år. Om eiendommen sies det:

«Øyvind Larsen er villig til å overta den ideelle halvdel av eiendommen Skyåsveien 12 som i dag eies av John Larsen. Etter Øyvind Larsens mening er det uheldig at eiendommen eies i fellesskap, da den er lite egnet til det.

For å få veiledning om eiendommens verdi, foreslår jeg at man lar avholde en takst. Jeg kunne f. eks. tenke meg å foreslå at man lot taksten avholde av eiendomsmegler Per Nylander.»

I svarbrev av 29. november 1971 fra advokat Kuvås på vegne av John Larsen til advokat Flock heter det:

«Min part har undersøkt mulighetene for å skille ut en tomt fra eiendommen. Bygningsmyndighetene har under hånden gitt uttrykk for at mulighetene er gode. Byplankontoret har inntegnet en utskillelse med mulig bebyggelse, og jeg vedlegger kopi av reguleringskartet til orientering.

Min part kan da tenke seg følgende ordning:

Brødrene deler tomten fysisk i to slik som foreslått på kartet, og Øyvind Larsen overtar det hus som idag står på eiendommen etter takst. Man fikk i tilfelle bli enige om hvordan taksten skulle fastsettes.

Så snart John Larsen har fått hjemmel til den utskilte tomt og den er klar for bebyggelse, overtar Øyvind Larsen det opprinnelige hus og utbetaler John Larsen hans halvdel i dette.

Side:183

Han blir videre bo ende i sin nåværende leilighet inntil huset er innflytningsklart, mot å betale vanlig husleie også etter takst.

Etter min oppfatning vil dette være en løsning som må være tilfredsstillende for begge parter, og jeg håper at denne sak kan ordnes som ovenfor anført.

Jeg er takknemlig for å bli meddelt Deres parts standpunkt.»

Fra advokat Flocks svar av 4. desember 1971 hitsettes:

«Den løsning som De antyder i Deres brev kan ikke aksepteres av Øyvind Larsen. Den samlede tomt er på 1016 m2, hvilket skulle bety at de to eiendommene etter delingen blir på ca. 500 m2 . Den gjenværende eiendom blir således meget sterkt beskåret og mister sin have. Den utskilte eiendom på sin side blir også så liten at man ikke får noen hage om...»

Svaret fra h.r.advokat Kuvås er datert 9. desember s. å. og lyder slik:

«Deres brev av 4. ds. har vært forelagt min part.

Min part har bedt meg ennå en gang ta opp spørsmålet om deling av tomten. Han gjør i den forbindelse oppmerksom på at det ikke er skiftet etter foreldrene, og at Øyvind Larsen rent faktisk har overtatt den hele formue etter foreldrene, bortsett ifra huset hvor det vel må sies å være etablert et faktisk sameieforhold. Min part er villig til å avstå å kreve arveoppgjøret gjennomført hvis Deres part kan gå med på deling av tomten. I motsatt fall forbehold er han seg å kreve skifte. Hvis saken ikke kan ordnes med deling av tomten, vil min part ikke akseptere at Øyvind Larsen overtar min parts halvdel i eiendommen. Han vil da selge sin halvdel, men mest sannsynlig kreve oppløsning av sameiet.»

I det neste brev fra advokat Flock, av 22. desember samme år, gjøres det først nærmere rede for hvordan det er forholdt med hensyn til midlene etter de to brødres foreldre. Brevet slutter slik:

«På denne bakgrunn fortoner det seg som noe uforståelig at det fra Jon Larsens side blir antydet at han vil kreve arveoppgjør.

Hva angår spørsmålet om oppløsning av sameiet i de to faste eiendommer viser jeg til mitt brev til Dem av 3. november d. å.

I tilknytning til det siste avsnitt i Deres brev av 9. desember d. å. vises til sameielovens §11 som inneholder bestemmelser om forkjøpsrett...»

H.r.advokat Kuvås' svar er av 15. februar 1972 og lyder slik:

«Når det gjelder eiendommen er det etter min oppfatning uttrykt gjennom rettspraksis at sameielovens §11 ikke får anvendelse når det gjelder boliger. Spørsmålet har imidlertid bare akademisk interesse, idet min part begjærer sameiet oppløst. Under henvisning til sameielovens §15 annet ledd, vil auksjon bli begjært fra min side en måned fra idag.

Når det gjelder skiftet vedlegger jeg fotostatkopi av liste fra min part over gjenstander som tilhører boet.

Side:184

Hvis man ikke kan komme til enighet om hva som tilhører boet vil min part begjære offentlig skifte.»

Advokat Flocks svar på dette brev er datert 8. mars 1972 og lyder som følger:

«Jeg har mottatt Deres brev av 15. februar d. å.

Øyvind Larsen har ved fornyet overveielse kommet frem til at han vil kunne akseptere det forslag som er fremsatt i Deres brev av 29. november 1971 om deling av eiendommen Skyåsveien 12. Han er således villig til å skrive under en begjæring om deling av eiendommen.

Også den øvrige ordning som De foreslår i Deres brev av 29. november 1971 synes tilfredsstillende.

Jeg går ut fra at det nødvendige i forbindelse med oppdeling av eiendommen blir foretatt av Jon Larsen. Hva angår spørsmålet om takst over de to deler av eiendommen imøteser jeg Deres forslag til ordning.»

H.r.advokat Kuvås svar av 20. s. m. lyder slik:

«Jeg har hatt en samtale med min part hvor vi har vurdert eiendommens verdi. Min part kan tilby at tomten på ca. 500 m2 blir utskilt til min part vederlagsfritt, og at Deres part forøvrig betaler kr. 90.000,- for utløsning. Herfra går da en halvpart av heftelsene som etter det jeg har fått opplyst skal være ca. kr. 17.000,-.

Min part ønsker nå en viss fortgang i saken, og jeg er takknemlig for å motta Deres svar innen 14 dager.»

Som siste fremlagte brev i rekken gjengis advokat Flocks brev av 8. april 1972:

«Jeg har mottatt Deres brev av 20. mars d. å.

Øyvind Larsen kan ikke godta den oppgjørsordning som De antyder, idet han mener at eiendommens verdi er adskillig mindre enn den verdi som Deres part går ut fra.

Jeg tror brødrene Larsen meget vanskelig vil kunne enes om en verdi, og jeg foreslår derfor at man overlater verdiansettelsen til utenforstående. En naturlig løsning skulle etter min mening være å overlate verdiansettelsen til Trondheim byretts utvalg.

Jeg imøteser Deres underretning.»

Av de her gjengitte brev var brevene av 29. november 1971, 8. mars, 20. mars og 8. april 1972 fremlagt for namsretten av advokat Flock. Samtlige øvrige brev er fremlagt efterat Høyesteretts kjæremålsutvalg opphevet lagmannsrettens kjennelse av 10. mars 1973.

Den kjærende part, Øyvind Larsens standpunkt er at det tilbud som ble fremsatt i h.r.advokat Kuvås' brev av 29. november 1971, og som ble avslått ved advokat Flocks brev av 4. desember samme år, er blitt gjentatt i h.r.advokat Kuvås' brev av 9. desember samme år, at advokat Flocks brev av 22. samme måned ikke er noe avslag, og at tilbudet fra h.r.advokat Kuvås så er akseptert i advokat Flocks brev av 8. mars 1972.

Motparten, John Larsen, hevder at tilbudet av 29. november

Side:185

1971 ble avslått i brevet av 4. desember og at tilbudet dermed bortfalt. Om nå tilbudet skulle ansees gjentatt i brevet av 9. desember 1971, så er advokat Flocks brev av 22. samme måned i ethvert fall ikke noen aksept.

Lagmannsretten skal bemerke:

Innsigelsen om at det er kommet til enighet mellom partene om en oppløsning av sameiet overensstemmende med tilbudet i brev av 29. november 1971 ble i namsretten stillet opp som en subsidiær innsigelse. Den prinsipale innsigelse mot tvangssalg etter sameielovens §15 var at denne paragraf ikke var anvendelig.

Lagmannsretten finner det imidlertid klart at innsigelsen om enighet mellom partene må bli å behandle først, idet denne eventuelt utelukker spørsmålet om å anvende sameielovens §15.

Brevvekslingen viser etter lagmannsrettens mening at partene har forsøkt å komme frem til enighet om løsning av tvisten, men at dette ikke er lykkes. Partene er ikke kommet lenger enn til forhandlingsstadiet. I brevet av 3. november 1971 antyder advokat Flock en takst holdt av eiendomsmegler Nylander. I brev av 29. november samme år uttaler h.r.advokat Kuvås at hans part kan «tenke seg følgende ordning». Denne tanke bygger på at det vil bli tillatt å dele tomten, noe som er ventilert underhånden med bygningsmyndighetene, som har gitt uttrykk for at mulighetene er gode. Hvorvidt en slik deling virkelig vil kunne la seg gjennomføre, vet man imidlertid ikke noe om. Lagmannsretten henviser videre til at noen enighet om hvordan prisen skal fastsettes ikke foreligger, se advokat Flocks brev av 8. april 1972, som det ikke foreligger noe svar på. Det er heller ikke noe som viser hvem som skal bære, eventuelt hvordan man skal fordele, den store verdinedgang som vil følge av en deling av tomten.

Forøvrig er brevet av 4. desember 1971 et klart avslag på tilbudet av 29. november samme år - hvis det må ansees som et tilbud. Derved opphørte tilbudet å være bindende for John Larsen, jfr. avtalelovens §5. Brevet fra h.r.advokat Kuvås av 4. desember 1971 kan ikke ansees som en gjentakelse av tilbudet av 29. november 1971, men som et nytt tilbud. Dette tilbud er ikke blitt akseptert av Øyvind Larsen. Han har i brevet av 8. mars 1972 akseptert tilbudet av 29. november 1971, men dette tilbud sto da ikke ved makt. Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke er kommet til noen enighet mellom partene om deling av eiendommen eller om måten som sameiet skal oppløses på.

Lagmannsretten må etter dette ta standpunkt til om sameielovens §15 er anvendelig.

Man har hos partene innhentet en del nærmere opplysninger om eiendommen og om hvordan det ble forholdt etter farens død 21. februar 1953.

Huset på eiendommen er en horisontalt delt tomannsbolig

Side:186

med en leilighet i hver etasje med like stort areal. Øyvind Larsen har leiligheten i 1. etasje og broren den annen.

Faren satt i uskiftet bo etter sin hustru som avgikk ved døden i 1938. Ifølge melding om arv til skattefogden, datert 15. juli 1953 underskrevet av Øyvind Arnulf Larsen og Jon Tormod Larsen, som var de eneste arvinger, er boet overtatt av de selvskiftende arvinger. Som formue er oppgitt eiendommen Skyåsveien 12 og hytte i Rennebu. Etter fradrag av gjeld er nettoformuen beregnet til kr. 14.931,50. Skattefogden har øket eiendommens verdi med kr. 1.200 og er kommet til en nettoformue på hver av de to arvinger på kr. 8.065,75. Beløpene er avgiftsberegnet for så vidt farsarven, 5/8 angår, mens morsarven, 3/8, ikke ga anledning til arveavgiftsberegning. Beregningen er datert 19. oktober 1953.

Den 19. mai 1954 ble hjemmelen i Skyåsveien 12 overført fra avdøde Arne B. Larsen til de to sønner.

Boet etter faren og moren er aldri blitt beskattet som dødsbo. De to arvinger har tatt med hver sin halvdel av eiendommen (og hytten) som formue i sine selvangivelser.

De to brødre har således foretatt et endelig oppgjør av boet etter foreldrene. De er herunder blitt enige om at de fortsatt skal eie Skyåsveien 12 (og hytten) sammen. Om boet hadde vært behandlet av skifteretten og den samme enighet hadde vært tilstede, ville oppgjøret ikke ha stillet seg annerledes, - bortsett fra gebyr til statskassen for bobehandlingen.

Lagmannsretten finner at man etter dette ikke kan anse rettsforholdet mellom de to brødre som et rettsforhold mellom to loddeiere (arvinger) i et ikke skiftet dødsbo. Man mener at det foreliggende sameie må sees som et vanlig tingsrettslig sameie som kan oppløses etter de regler man har i sameielovens §15 annet ledd.

Etter dette blir begjæringen fra John Larsen om oppløsning av sameiet ved tvangssalg i henhold til sameielovens §15 annet ledd å ta til følge.

Kjæremålet har ført frem. I medhold av tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd finner lagmannsretten at Øyvind Larsen bør erstatte John Larsen saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten. H.r.advokat Kuvås har fremlagt oppgave som nevnt i tvistemålslovens §176 annet ledd. Oppgaven lyder slik:

«I anledning det fremsatte krav om tilkjennelse av saksomkostninger skal opplyses:

Gebyrer kr. 198,-

Rank Xeroxkopier » 51,50,-

Salær namsrettssaken » 800,-

Salær lagmannsrettsbehandling » 500,-

Salær lagmannsrettsbehandling » 500,-

Tilsammen kr. 2.049,50

som kreves dekket av motparten. Det samme beløp vil bli avkrevet min part.»

Side:187

Lagmannsretten har intet å bemerke til de oppgitte beløp og fastsetter omkostningene overensstemmende med oppgaven til kr. 800,- for namsretten og kr. 1.250,- for lagmannsretten Av det sistnevnte beløp er kr. 250,- til dekning av utgifter.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Begjæringen fra John Larsen om auksjon over eiendommen Skyåsveien 12 i Trondheim til oppløsning av sameiet med Øyvind Larsen i henhold til §15 annet ledd i lov om sameie tas til følge.

Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse erstatter Øyvind Larsen saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten til John Larsen med henholdsvis 800 - åttehundre - kroner og 1.250 - ettusentohundreogfemti - kroner. Av sistnevnte beløp er 250 - tohundreogfemti - kroner dekning av utgifter.

Av namsrettens kjennelse (dommerfullmektig Gunnar Cramer):

- - -

Brødrene John og Øyvind Larsen arvet Skyåsveien 12 efter sine foreldre Angela og Arne Larsen, hvor førstnevnt1 ) av foreldrene satt i uskiftet bo frem til sin død 21. februar 1953. Av de opplysninger partene har kommet med går det frem at boet efter foreldrene ikke er skiftet Mellom John og Øyvind Larsen foreligger det således et sameie, hvor de hver eier en ideell halvdel. (1 ) skal være sistnevnte.)

Begge partene bor i Skyåsveien 12 som er en horisontalt delt tomannsbolig. Det har vært arbeidet med en minnelig ordning, men dette har ikke ført - - -

Retten vil bemerke at eiendommen Skyåsveien 12 ble overtatt av brødrene John og Øyvind Larsen som arv efter foreldrene, hvorav den lengstlevende døde i 1953. Som det fremgår foran har nu Johh Larsen begjært eiendommen solgt efter sameielovens §15 annet ledd. Saksøkeren anfører at man her står overfor et tingsrettslig sameie. Det vesentligste argument som føres til støtte for dette er at partene har eid eiendommen sammen i snart 20 år. Av opplysninger retten har fått går det frem at det ikke formelt har vært gjennomført noe skifte mellom partene av boet efter foreldrene. Retten kan heller ikke se at det er noe i det fremlagte materiale som tyder på at saksøkeren og saksøkte ved sin faktiske bruk, rådighetsutøvelse eller øvrige disposisjoner over eiendommen rent faktisk har skiftet boet seg imellom. Snarere er det tegn ved deres adferd på det motsatte. For at et slikt sameie som saksøkeren hevder skal foreligge, må jo sameiet ha skiftet karakter fra det sameie som etableres i et dødsbo. Alene dette at 20 år er forløpet er efter rettens mening ikke nok for at et faktisk skifte kan sies å ha funnet sted, og et nytt grunnlag for sameiet etablert. Se her en høyesterettsdom referert i Rt-1963-102, som vel gir en viss støtte til dette synspunkt. Retten er, som det fremgår, av den oppfatning at man her står overfor et bo som ikke er skiftet. Brødrene Larsen er begge loddeiere i dette boet. Man kan gjerne følge den ordbruk som har vært

Side:188

vanlig i den juridiske teori og si at det består et sameie mellom dem. Men man må da ha klart for seg at dette er et sameie med en helt spesiell karakter. Det kalles et bundet sameie og det karakteristiske for det er at loddeierens disposisjonsrett er begrenset til vedkommende loddeiers ideelle nettoandel, dvs. den forholdsmessige del av differansen mellom verdien av sameiegjenstanden og fellesgjelden. Dette i motsetning til det frie sameie hvor den enkelte sameier kan disponere fritt rettslig over sin ideelle bruttoanpart av sameiegjenstanden.

Sameieloven gjelder når «to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». Denne beskrivelse passer på dødsboet, men det interessefellesskap som foreligger i et slikt bo kan efter rettens mening neppe sies å være et sameie i sameielovens forstand. Dette synspunkt støttes av Peter Lødrup: Materiell skifterett, 2. utg., side 40 ff. Se også Lødrups henvisning på nevnte sted til Sivillovbokutvalet (Oslo 1959) side 5, hvor det om boer bemerkes at disse går «heilt etter serlege føresegner». Det karakteristiske for et dødsbo er som foran nevnt at den enkelte loddeier bare kan disponere over en ideell nettoandel; de ideelle kvoter i boets enkelte gjenstander har loddeieren ingen disposisjonsrett til. Alle loddeiere har like rettigheter, og enstemmighet kreves blant loddeierne for de disposisjoner som ønskes foretatt. Hvis sameielovens §15 annet ledd gis anvendelse i et tilfelle som det foreliggende vil dette efter rettens mening indirekte være det samme som å gi en av loddeierne adgang til å disponere over en av boets enkeltgjenstander. Nu ser ikke retten bort fra at flere av sameielovens bestemmelser nok kan anvendes analogisk ved et bundet sameie, men den naturlige og efter rettens mening riktige konsekvens i dette tilfelle hvor sameiet ønskes oppløst, er et skifte. Skifteloven stiller jo selv opp detaljerte regler om fremgangsmåten. En loddeier kan når som helst kreve skifte efter skiftelovens §60. I lovens §81 gis loddeierne endog adgang til å overlate det hele til offentlig skifte om de seg imellom ikke kan bli enige. Videre gir lovens §61 rett for loddeierne til å kreve boets eiendeler solgt. Når loven selv stiller opp så spesielle og detaljerte regler om hvorledes man skal gå frem når sameiet i et dødsbo skal løses opp, må man efter rettens mening følge disse. Man kan ikke velge sameielovens regler om oppløsning bare fordi den ene part mener dette passer ham bede i det enkelte tilfelle.

Retten vil også minne om at sameieloven i sin karakter er en generell lov, hvis bestemmelser må vike når man i det aktuelle tilfelle har spesielle regler for fremgangsmåten. Jfr. her det velkjente «lex specialis»-prinsippet.

Namsretten er, som det fremgår, av den oppfatning at oppløsning av sameiet ved tvangssalg i h. t. sameielovens §15 annet ledd ikke kan finne sted i dette tilfelle.

Retten finner efter dette ingen grunn til å komme inn på saksøktes anførsler om at partene ved avtale har blitt enige om en deling av eiendommen

Den fremsatte begjæring om oppløsningssalg tas således ikke til følge. - - -