RG-1978-764

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1978-04-27
Publisert:	RG-1978-764
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 27. april 1978 i sak nr. 166/1976
Parter:	Kåre Oterhals og Knut Hollingsæter (advokat Randolf Hagen) mot Mary Malene Gjendem (advokat Atle Standahl).
Forfatter:	Lagdommerne Odd Nørstebø, Jonas Madsø, sorenskriver Hjalmar Neiden
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, Jordskifteloven (1950) §100, Laksefiske- og innlandsfiskeloven (1964)

Mary Malene Gjendem, som eier gnr. 16, bnr. 1 av Hollingsæter ved Julsundet i Aukra herred, sendte 4/9 1975 til jordskiftedommeren i Romsdal krav om grensegang til «Klarlegging av grense for felles naustområde som er utlagt på innmarka til br.nr. 1.» De andre som var med i fellesskapet var Knut Hollingsæter som eier av gnr. 16 bnr. 2 og Kåre Oterhals som eier av gnr. 16 bnr. 3.

Romsdal jordskifterett avsa 23/4 1976 under grensegangssak kjennelse med sådan slutning:

«Nord- og vestgrensa for en fellesteig tilhørende gnr. 16, bnr. 1, Malene Gjendem, gnr. 16, bnr. 3, Kåre Oterhals og gnr. 16, bnr. 2, Knut Hollingsæter, mot gnr. 16, bnr. 1 Malene Gjendem, tar til i kors i jordfast stein (1) i enden av en steingard litt ovafor nausthjørnet til bnr. 1 og går VtN 16,5 m til kors i jordfast stein (2) i vegkanten og videre V 39,6 til kors i jordfast stein (3) der grensa vinkler og går StV 10,0 m til kors i berg (4) i flomålet og videre utover sjøen så langt privat eiendomsrett går.»

Jordskifteretten sier videre:

«Kjennelsen er enstemmig. Tvistegjenstandens verdi antas å være over 500,- kroner.»

Side:765

Om østgrensen for det felles nøstområdet var det enighet mellom partene.

Kåre Oterhals og Knut Hollingsæter v/advokat Randolf Hagen påanket 20/10 1976 kjennelsen og begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av ankefristen. Ved jordskifterettens kjennelse av 29/10 1976 ble begjæringen ikke tatt til følge. Etter de ankende parters kjæremål avsa lagmannsretten 21/2 1977 kjennelse hvorved de ankende parter ble gitt oppreisning for oversittelse av ankefristen.

Anken gjelder bare jordskifterettens fastsettelse av grensen utover i sjøen.

De ankende parter har for lagmannsretten nedlagt sådan påstand:

«1. Nord- og vestgrensa for en fellesteig tilhørende gnr. 16, bnr. 1, Mary Malene Gjendem, gnr. 16, bnr. 2, Kåre Oterhals og gnr. 16, bnr. 3 Knut Hollingsæter, mot gnr. 16, bnr. 1 går som av jordskifteretten bestemt til «kors i berg (4) i flomålet».

2. Mary Malene Gjendem kjennes uberettiget til å få trukket grensen videre utover sjøen.

3. Kåre Oterhals og Knut Hollingsæter tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.»

Ankemotparten Mary Malene Gjendem har for lagmannsretten nedlagt sådan påstand:

«Jordskifterettens kjennelse stadfestes og Mary Malene Gjendem tilkjennes saksomkostninger.»

Ankeforhandling er holdt i Molde 20/4 1978. Under ankeforhandlingen ga partene og 1 vitne forklaring. Lagmannsretten var på åstedsbefaring på det felles nøstområde saken gjelder. Under ankesaken ble fremlagt utskrift av utskiftning 1862-64 av innmarken på Hollingsæter, fotokopi av utskiftningskartet fra samme forretning, og utskrift av utskiftning påbegynt i 1861 for gården Hollingen, gnr. 15's inn- og utmark, og forevist 2 fotografier som viser den nøsttomt som grensegangskravet gjaldt.

Saksforholdet er følgende:

Mary Malene Gjendem, som har overtatt sin eiendom gnr. 16, bnr. 1 fra sin far Albert Gjendem, eier halvparten av gården Hollingsæter. Den annen halvpart er delt i bnr. 2 og bnr. 3 som eies henholdsvis av Knut Hollingsæter og Kåre Oterhals.

Den vestligste del av gården Hollingsæters innmark går ut i et nes i Julsundet med den innenfor liggende Sæterbukten. Ellers begrenses innmarken i syd av gården Fanghol og av Hollingsæters utmark lengst øst, og i nord av gårdene Hollingen og Madberg, som også danner østgrense for Hollingsæter.

Bnr. 1 ligger i vest og nord og begrenses i syd av Julsundet med Sæterbukten, i vest av Julsundet, i nord av Julsundet og Hollingen, og i øst av Madberg og av bnr. 2 av Hollingsæter.

Bnr. 2 begrenses i syd av Fanghol (østligst) og av Sæterbukten i vest av bnr. 1, i nord av bnr. 1 og i øst av bnr. 3.

Bnr. 3 begrenses i syd av Fanghol og Hollingsæter utmark (østligst), i vest av bnr. 2, i nord av bnr. 1 og Madberg, og i øst av Madberg, og har ikke noen strandlinje.

Ved Sæterbukten, som ligger utenfor bnr. 1 og 2, ligger det et

Side:766

felles nøstområde, som ifølge innmarksutskiftningen skal være 92 alen langt og 24 alen bredt. Nøstområdet ligger ved grensen mellom bnr. 1 og 2.

Her har bnr. 1 nøst i øst, bnr. 2 nøst i midten og bnr. 3 nøst i vest.

Utenfor bnr. 1 er det i syd 2 lakseplasser mot Julsundet og i nord 1 lakseplass. I lengre tid har det vært slik at annet hvert år har bnr. 1 benyttet lakseplassene i syd, og annet hvert år har bnr. 2 og 3 i fellesskap benyttet dem. De ankende parter har opplyst at den eier eller de eiere som et år ikke hadde rett til å bruke lakseplassene i syd, har hatt rett til plassen i nord i vedkommende år. I 1976, etter at jordskifteretten om våren hadde avsagt sin kjennelse, hadde bnr. 1 retten til å bruke lakseplassene på sydsiden. Bnr. 1 satte imidlertid samme år ørretgarn på lakseplassen på nordsiden. Bnr. 2 og bnr. 3 protesterte mot dette. M. Gjendem påsto da at hun eiet sjøområdet utenfor sin eiendom og at de ankende parter ikke hadde andre rettigheter enn de som uttrykkelig er nevnt i utskiftningen av 1862-64. Ankemotpartene hevdet at det var felles sjøgrunn og at lakseplassene i et hvert fall skulle brukes annet hvert år, som tidligere nevnt. Tvisten førte til ankesaken mot jordskifterettens kjennelse.

Den 11/6 1862 ble det påbegynt en utskiftning av gården Hollingsæters innmark, og den ble avsluttet 24/4 1864. Innmarken ble da delt i 3 deler som foran beskrevet. Loddeiere var

Lodd A (gnr. 16 bnr. 3) Christian Olsen

Lodd B (gnr. 16 bnr. 2) Mathias Pedersen

Lodd C (gnr. 16 bnr. 1) Apoteker Øwres bo og R. J. Møller, bruker Anders Rasmussen.

Under beskrivelse av skiftefeltets yttergrenser sies det bl.a.:

«... hvilken Bæk senere danner Grændsen i flere mindre Bøininger til sammes Udløb i Søen i Hollingsæterbugten. Herfra og til foranbeskrevne Punkt ved Nøstbjerget danner Julsundet Grændsen...»

Videre siteres fra utskiftningen følgende som angår felles rettigheter, blant annet til nøsttomt, og angår nøsttomtens begrensing og eiendommenes øvrige begrensning til sjøen.

Fra møte 6/10 1862:

«... Derefter blev som fælles Sommerfjøstomt udtaget et Stykke fra Anders Rasmussens østre Fjøsknudt langs Udgjærdesgaarden mod Vest 20 - tyve Alen bredt og 70 - sytti - Alen Langt, ligesom ogsaa udtages Vei fra disse Fjøstomter langs Gjærdesgaarden og nedenfor Christians og Matias's Sommerfjøs og langs Fanghols Grændse til Bygdeveien, hvilken bestemtes 5 - fem Alen bred. Ligeledes besluttedes vedtaget Buraasvei fra de tvende vestre Gaardparter over Brauten og til Bygdeveien, hvilken Vei ligeledes besluttedes 5 - fem - Alen bred. - Endvidere udtoges som fælles Nøsttomt for samtlige Brug, der gaar fra Anders Rasmussens østre Nøstknudt i Vest til øvre Kant af en Agerreit kaldet Nøsttomten og til denne Reits vestre Kant og udgjør saaledes en Lengde af 92 - nitti og to - Alen og en Bredde fra Stranden af omtrent 24 - tyve og fire - Alen. Ligeledes udtoges som Tørreplads for samtlige Brug den saakaldte Notvolden mod Nord fra Notnøstet langs Stranden 30 - tredive - Alen

Side:767

Bredt og 80 - otteti - Alen langt, og videre udtoges som Søvei fra Bygdeveien for den paa Raaket henlagte Part langs Fanghols Grændse til Nodvolden og fra denne til nøsttomterne, og denne Vei bestemtes ligeledes 5 - fem - Alen bred. Da den ved Søen muligens faldende Herlighed saasom Landslodsret, Tangstrand og Kastnodsæt befandtes at være udeleligt, saa besluttedes, at disse Rettigheder fremdeles som hidindtil bliver udelt og saaledes dette Skifte uvedkommende. ...»

Fra møte 23. april 1863 siteres:

«... Herfra bøier den mellem Lodderne B og C oprettede Delingslinie mod Sydvest til den undtagne fælles Nøsttomt i Anders Rasmussens nordvestre Nøsthjørne og videre forbi nævnte Nøsts østre Side til Søen. Herfra og til Fanghols Grændse grændser Lodden B til Søen og den ved Nodnøstet fra Udskiftningen undtagne Nodvold, der mod Nord fra Fanghols Grændse langs Stranden har en Længde af 70 - sytti - Alen og øvre Kant fra Fanghols Grændse en Længde af 79 - ni og sytti - Alen og en Bredde fra Stranden af 32 - tredive og to - Alen, hvilken Notplads med behørige Mærkestene blev betegnet. - Fra denne Notplads og til Lodden A's Angrændsning ved foranbeskrevne Mærkesten i Fangholmyren grændser Lodden B til Fanghols Indmark ved den ved Grændseopgangen beskrevne Linie, dog blev den ved Grændseopgangen langs Bekken gaaende Linie ved Mageskifte rettet til 160 - et Hundrede og sexti - Alen ovenfor nævnte Nodplads. Lodden C, der bruges af Anders Rasmussen, grændser Syd og Sydost til Lodderne A og B fra den mellem Lodderne A og C ovenbeskrevne Mærkesten ved Madbergs Grændse mod Vest til Søen ved Nøstene efter den mellem disse Lodder foranbeskrevne Delingslinier og Mærker. Ved Søen i Sæterbugten er fra Lodderne B og C's Delingslinie mod Vest langs Stranden ved Udskiftningen undtagne fælles Nøsttomt, der gaar fra østre Side af Anders Rasmussens Nøst og er fra dettes Hjørne til 80 - otteti - Alen i Vest fra samme og 25 - tyve og fem - Alen fra Søen i en større Sten indhugget Kryds og til et ved Søen indhugget Kryds i en større Sten. Fra nævnte Nøsttomt mod Sydvest, Vest og Nordvest begrændses Lodden C af Søen indtil Indmarken til Gaarden Hollingens Angrændsning i Hollingsbugten...»

De ankende parter har gjort gjeldende følgende, som siteres fra ankeerklæringen:

«... De ankende parter vil hevde at grensen skal ende ved «kors i berg (4) i flomålet», og at ankemotparten er uberettiget til å få trukket grensen videre utover sjøen.

Ifølge utskiftningsforretning lest ved ekstrating den 26. juni 1864 og fremlagt under grensegangen, ble grensen på stedet den gang trukket til «Søen», og det ble uttrykkelig skrevet at herligheter og rettigheter ved sjøen - - - «fremdeles som hidindtil bliver udelt og saaledes dette skifte uvedkommende». Jfr. utskriften side 4 nederste halvdel.

Det vil bli hevdet at grensens forlengelse fra «kors i berg (4) i flomålet» er skjedd i strid med jordskiftelovens §100 og i strid med utskiftningen i 1864. Av jordskifterettens premisser fremgår ikke at

Side:768

jordskifteretten, slik §100 anviser har forelagt partene spørsmålet om å forlenge grensen utover sjøen, og heller ikke drøftet konsekvensene.

Anken retter seg derfor både mot lovanvendelsen og saksbehandlingen på dette punkt.

I jordskifterettens premisser side 3 nederst heter det: «At visse rettigheter tilknyttet stranden ble opprettholdt udelt er en annen sak.» Dette utsagn oppfattet de ankende parter som en garanti for at de felles strandrettigheter fremdeles skulle bestå uendret.

Ankemotparten er derimot av den mening at strandområdet er delt ved den her påankede grensegangssak. Jfr. brev datert Julsundet, den 13.7.76 fra Malene Gjendem hvor det i brevets 4. linje heter: «For strandlinjen fra felles nausttomt og til Hollingsbukta er min private eiendom, og ikke noe fellesskap med dere.» Standpunktet innebærer at ankemotparten vil kunne påberope seg lakselovens bestemmelser og de rettigheter den tillegger grunneier. Det resulterer i eksklusiv bruk av det tidligere felles laksesett.

De ankende parter vil vise til Frostating lagmannsretts dom datert 27/3-58 i ankesak nr. 90/1957 som også foregikk i Julsundet og angikk et laksesett som var felles for sakens parter. Ved utskiftning i 1861/62 var det sagt at notsettene og tangfjøra forble udelt. Utskriften side 5.

I dommen av 1958 kom lagmannsretten enstemmig til at det med uttrykkene «tangfjæren» eller «Ret til tangstrand» er ment eiendomsretten til selve grunnen i fjøra. Jfr. utskriften 6 øverst.

Så vidt de ankende parter vet, er den siterte lagmannsrettsdom endelig ...»

Fra de ankende parters side er det ellers anført at ved utskiftningen i 1862-64 ble det ikke trukket grense ut i sjøen, hverken fra det punkt hvor nøsttomtens vestgrense ender i kors i berg eller fra der nøsttomtens østgrense ender ved sjøen. Jordskifteretten har ikke trukket konsekvensene av sitt standpunkt om å trekke grense i sjøen, når den ikke har fastsatt grense i sjøen på østsiden av nøsttomten.

Om en følger jordskifterettens standpunkt om grense i sjøen, ville konsekvensene bli at Oterhals, som i syd bare grenser til eiendommen Fanghol, ikke vil få noen sjøgrunn, og Knut Hollingsæter bare vil få sjøgrunn et kort stykke i Sæterbukten, utenom det fellesskap de har i nøsttomten.

Videre gjøres det gjeldende at da det nøst som Oterhals har i vestre ende av den felles nøsttomt ble snudd for en del år siden, mens M. Gjendems far Albert Gjendem var eier av bnr. 1, ble sjøhuset og steinvorren nedenfor flyttet. Nøsttomtens grenselinje i øst med den forlengelse jordskifteretten nå har fastsatt, skjærer nå steinvorren slik at en del blir liggende på bnr. 1. Det fremkom den gangen ikke protester fra Albert Gjendems side, hvilket tyder på at han anså fjæren for å være felles også utenfor bnr. 1.

Ankemotparten hevder at jordskifteretten hadde formell kompetanse til å fastsette grensen i sjøen mellom den felles nøsttomt og bnr. 1, idet M. Gjendems begjæring om grenseoppgang gjaldt nøsttomtens grenser.

Side:769

Jordskifteretten har ved fastsettelse av grensen i sjøen gått ut fra vanlig rett som går ut på at sjøgrunnen tilligger landet innenfor. Det foreligger i denne sak ikke noe grunnlag for å fravike den vanlige regel.

Når det i utskiftningen av 1862-64 er bestemt at landsloddsrett, tangstrand og kastenotsett skulle være udelt, så er dette nettopp et uttrykk for at de rettigheter som ikke var spesielt nevnt ikke skulle være unntatt fra landeierens enerett til sjøgrunnen utenfor hans land. Det er også ellers i utskiftningen positivt sagt hva som skal være felles rettigheter, således bestemmelsene om felles sommerhustomt og felles tørkeplass «Notvolden».

Ankemotparten har også påberopt det som ble sagt av Thiis Møller som møtte for noen av eierne av Hollingsæter i møte 23/9 1861 under utskiftningsforretning for gnr. 15, Hollingen, som også omfattet utmark under både gårdene Hollingen og Hollingsæter. Møller hevdet her at notsettet og tangfjære var felles, men forbeholdt eierne ellers deres rett, hvilket må forstås slik at sjøgrunnen skulle tilhøre eieren av landet innenfor. Fra utskiftningen siteres:

«... Derefter fremmødte Eieren af LN. 193 Hr Kjøbmand Godtfred Hoffmann og for de forhen udeblevne Eiere af Fanghol og Hollingsæter fremmødte Hr Proprietair H. Thiis Møller og oplyste, at disse tvende Brug tilhøre Kandidat Ole Christian Kahrs i Kjøbenhavn, P. J. Øvres Enke i Aalesund og R. J. Møller paa Qvam i Bolsø fra hvilke Eiere Hr. Thiis Møller fremlagde skriftlig Fuldmagter. Møller bemærkede, at han Intet havde at erindre imod Udskiftningsforretningens Fremme under Forbehold af det under samtlige Brug underliggende Torveskjær særskilt blev delt i Forhold til ethvert Brugs Størrelse, og at Notsættene og Tangfjæren paa Grund af de locale Forholde forblive udelte. Forøvrigt forbeholdt han Eiernes Ret i enhver Henseende. G. Hoffmann forbeholdt sig ligeledes, at Myrskjæret bliver delt særskilt, og at Notsættene og Tangfjæren forblive udelte. Forøvrigt forbeholdt han ligeledes sin Ret i enhver Henseende ...»

På den ankende part Knut Hollingsæters eiendom bnr. 2, er det i Sæterbukten bygget nøst med stenfylling ut i sjøen uten at det er innhentet samtykke fra eierne av bnr. 1 og 3, hvilket viser at sjøgrunnen der ikke var ansett som felles.

Ankemotparten har ellers presisert at den foreliggende ankesak bare gjelder eiendomsretten til sjøgrunnen og ikke spørsmålet om omfanget av de spesielle rettigheter som ble unntatt ved utskiftningen av 1862-64, således heller ikke ankepartenes rett til det kilenotfiske som de har drevet.

Lagmannsretten er kommet til at eiendomsretten til sjøgrunnen utenfor bnr. 1 tilhører eieren av bnr. 1 så langt ut privat eiendomsrett rekker, overensstemmende med det som er vanlig rettstilstand, jfr. Rt-1928-835 flg., jfr. henvisningen på side 836 til Gjelsvik: Tingsret, side 38, jfr. også R.G. 1964 18 flg. og henvisningene der til tidligere dommer. Det er bare når det foreligger avtale eller annet rettsgrunnlag for noe annet at sjøgrunnen kan være unntatt fra innenforliggende grunneiers eiendomsrett. Det er ikke avgjørende om det i skylddelinger og utskiftninger er beskrevet grenser på land mens

Side:770

grenser i sjøen ikke er beskrevet. Heller ikke er det avgjørende at eiendomsretten begrenses av sjøen eller at det er beskrevet grense til merke ved flomålet og ikke videre. Dette er vanlige beskrivelser også hvor sjøgrunnen tilhører eieren av grunnen innenfor. I det foreliggende tilfelle kan det ikke sees å foreligge noe grunnlag som viser at eiendomsretten til sjøgrunnen ikke tilhører eieren av grunnen innenfor.

Når det i utskiftningsforretningen av 1862-64 for Hollingsæters innmark sies: «Da den ved Søen muligens faldende Herlighed saasom Landslodsret, Tangstrand og Kastnodsæt befandtes at være udeleligt, saa besluttedes at disse Rettigheder fremdeles som hidindtil bliver udelt og saaledes dette skifte uvedkommende.», - så kan dette ikke ses som uttrykk for at alle rettigheter til sjøgrunnen skulle være felles. Det som er sagt tyder tvertimot på det motsatte. Å angi spesielle rettigheter ville ikke vært nødvendig hvis alle rettigheter til sjøgrunnen skulle være felles. I den forbindelse ordet «Tangstrand» her er nevnt som en herlighet, kan ikke uttrykket forstås som eiendomsrett til selve grunnen, men som retten til tangen. De rettigheter som etter utskiftningen må anses som forblitt felles, er de som naturlig hører inn under uttrykket «Herlighed saasom» osv. Eksempelvis kan nevnes at sandtak og byggearbeider i sjøgrunnen ikke naturlig faller inn under uttrykket, og dette viser at ikke alle rettigheter til sjøgrunnen forble felles.

Hvorvidt kilenotfiske, som må være påbegynt lenge etter utskiftningen, skal anses som å høre til det som forble udelt, behøver lagmannsretten ikke å ta standpunkt til, da partene er enige om at ankesaken ikke gjelder kilenotfisket. Retten bemerker imidlertid at den heller ikke kan se det som uttrykk for og bevis for felles eiendomsrett til sjøgrunnen, at lakseplassene har vært brukt i fellesskap for kilenotfiske til tross for at kilenotfiske ikke er spesielt nevnt i bestemmelsen i utskiftningen. Oppfatningen kan ha vært at bestemmelsen likevel omfattes av bestemmelsen om fiske. Det felles kastenotfisket som ble drevet inne i Sæterbukten opphørte, og ble erstattet av kilenotfiske lenger ut hvor det er dypere vann. Grunneierne kan tenkes å være blitt enige om fisket som en rimelig ordning når kastenotfisket sluttet.

Den ankende part har påberopt en dom som Frostating lagmannsrett avsa 27/3 1958. Saken gjaldt tvist om et laksesett på Vikanesset tilhørte grunneieren innenfor eller om det var felles. Vikanesset er et område som såvidt skjønnes hørte til felles utmark for eiendommene gnr. 15, Hollingen og gnr. 16, Hollingsæter før utskiftningen som ble påbegynt i 1861 (jfr. sitat inntatt foran under ankemotpartens anførsler). Lagmannsretten uttalte i premissene i dommen av 1958: «Lagmannsretten er enig med herredsretten i at uttrykkene «Notsætterne og Tangfjæren» og «Landslotret og Ret til Tangstranden» tar sikte på ett og samme, og det er etter lagmannsrettens oppfatning også grunn til å anta at det med «Tangfjæren» eller «Ret til Tangstrand» er ment ikke bare en bruksrett, men også eiendomsrett til selve grunnen i fjæren», og senere i samme dom: «Under disse omstendigheter må det antas at forbeholdene under utmarksutskiftningen

Side:771

tok sikte på et fortsatt fellesskap i fjæren og alle de rettigheter, herunder rettigheter til fiske som følger av et slikt fellesskap, og at utskiftningsretten har vært innforstått med disse forhold.» På dette grunnlag kom lagmannsretten til stadfestelse av herredsrettens dom som gikk ut på at laksefisket på Vikanesset er felles for alle sakens parter. Blant ankemotpartene, som således fikk medhold ved herredsrettens og lagmannsrettens dom, var de daværende eiere av de 3 bruk av Hollingsæter som nå eies av de ankende parter og av ankemotparten. Dommen er imidlertid ikke avgjørende for den foreliggende sak, da den bare avgjorde rettskraftig at laksesettet på Vikanesset var felles, og denne lakseplass ligger utenom det område den foreliggende sak gjelder og på en annen gård. Lagmannsretten i den foreliggende sak finner ikke at det som er gjengitt fra ovennevnte sak gjør noen endring i det retten i den foreliggende sak er kommet til om at det ikke kan ses å være noe rettsgrunnlag for at ikke eiendomsretten til sjøgrunnen utenfor bnr. 1 følger grunnen innenfor.

Lagmannsretten kommer derfor til at det var riktig av jordskifteretten å fastsette grensen i sjøen for nøsttomten når den i henhold til begjæringen om grensegang skulle fastsette grensene for den felles nøsttomt. Jordskifterettens kjennelse vil derfor bli stadfestet i den utstrekning den er påanket. Det er riktig som anført av de ankende parter at det ikke ble truffet noen avgjørelse om grenselinjenes fortsettelse i sjøen på nøsttomtens østre side. Men at dette ikke ble gjort, medfører ikke at det var uriktig av jordskifteretten å trekke grensen i sjøen på vestsiden.

Anken har vært forgjeves. Lagmannsretten finner imidlertid at saken har vært så tvilsom at det har vært fyldestgjørende grunn for de ankende parter å la saken komme for lagmannsretten, og finner at det foreligger særlige forhold som gjør at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, jfr. tvistemålslovens §180, første ledd i.f.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

Jordskifterettens kjennelse stadfestes i den utstrekning den er påanket.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av jordskifterettens kjennelse (jordskiftedommer Peter Skare): - - -

Tvisten gjelder nord- og vestgrensa for en felles naustteig tilhørende gnr. 16, bnr. 1, 2 og 3 mot gnr. 16, bnr. 1.

Partene har lagt ned sine påstander som går fram av det protokollerte ovafor og jordskifteretten har vært sammen med partene på synfaring.

Side:772

Jordskifteretten skal bemerke.

Nemnte tomt er beskrevet i utskiftningen på Hollingsæter innmark, dok. nr. 4, og avlagt på utskiftningskartet, dok. nr. 5. I beskrivelsen som er avfattet før utskiftningen ble avsluttet heter det at den har en lengde målt fra Anders Rasmussens østre naustnov på 92 alen og en bredde på ca. 24 alen. Naustområdet ble senere under utskiftningen utsteinet i marka og de oppgitte mål i denne saka er 80 alen vestover fra austre side av Anders Rasmussens naust. Jordskifteretten finner ingen uoverensstemmelse mellom disse mål idet det må menes to forskjellige nausthjørner. Målene faller også stort sett sammen med tomten slik den er inntegnet på kartet.

Nordgrensa for nausttomta er på kartet antydet med en prikket rett linje. Langs tomta står imidlertid rester av en gammel steingard og jordskifteretten ser ikke bort fra at det er denne steingard som i tidens løp har vært praktisert som grense. Nedafor steingarden går en veg som tydeligvis er brukt i samband med naustområdet og selv om denne veg for endel blir liggende ovafor den prikkete linje som er antydet på kartet må jordskifterretten anta at den hører med til den felles nausttomt. Jordskifteretten vil i medhold av jordskiftelovens §100 regulere denne grense på den mest praktiske måte.

Når det gjelder det sydvestre hjørne av naustområdet så har jordskifteretten fastsatt dette etter utmål på kartet ettersom det beskrevne kors i stein ikke var å finne og således gitt Albert Gjendem medhold på dette punkt.

Den båtstø som er anlagt i tilknytning til bnr. 3 sitt naust kan muligens være bygd i den tro at fjøra nedafor flomålet var felles. Det er ingen ting i utskiftningsdokumentet som tyder på slikt fellesskap. Det heter tvert imot om teigen til bnr. 1 at den grenser «mod Vest til Søen». Delelinjen mellom bnr. 1 og bnr. 2 er i samme sak beskrevet å gå «til Søen». At visse rettigheter tilknyttet stranden ble opprettholdt udelt er en annen sak.

Eieren av bnr. 3, Kåre Oterhals har påberopt seg hevd i forbindelse med anlegg av båtstø.

Jordskifteretten vil i den anledning bemerke at en mulig hevdsadkomst i dette tilfelle utelukkende må gjelde støen og således være uten betydning for fastsettelse av grensa for den felles nausteiendom mot teigen til bnr. 1.

Slutning:

Nord- og vestgrensa for en fellesteig tilhørende gnr. 16, bnr. 1, Malene Gjendem, gnr. 16, bnr. 3, Kåre Oterhals og gnr. 16, bnr. 2, Knut Hollingsæter, mot gnr. 16, bnr. 1 Malene Gjendem, tar til i kors i jordfast stein (1) i enden av en steingard litt ovafor nausthjørnet til bnr. 1 og går VtN 16,5 m til kors i jordfast stein (2) i vegkanten og videre V 39,6 m til kors i jordfast stein (3) der grensa vinkler og går StV 10,0 m til kors i berg (4) i flomålet og videre utover sjøen så langt privat eiendomsrett går. - - -