RG-1980-32

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1979-06-18
Publisert:	RG-1980-32
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 18. juni 1979 i sak nr. 54/1978
Parter:	Kjell Skaget (advokat Anathon Rognskaug) mot Gjensidige Norsk Skadeforsikring (advokat Per Herredsvela).
Forfatter:	Lagdommerne Harald Diesen, Inge Kolberg, Ivar Sagbakken
Lovhenvisninger:	Bilansvarslova (1961) §8, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, Skadeserstatningsloven (1969) §3-1

Den 1. april 1973 ca. kl. 0200 om natten, kom Kjell Skaget alvorlig til skade ved en trafikkulykke på riksvei 669 ved Steinsøysund bedehus på Smøla. Skaget ble med sin moped U-22729, forsikret i Forsikringsaktieselskapet Vesta, påkjørt bakfra av en VW personbil, T-89788, eier og fører Jon Nisja. Personbilen var trafikkforsikret i Samtrygd NBG (nå Gjensidige Norsk Skadeforsikring). Skaget har siden fungert som 100 % arbeidsufør.

Partene ble ikke enige om skadeoppgjøret og etter forgjeves forsøkt forliksmekling anla Skaget ved stevning av 9. juni 1977 til Nordmøre herredsrett sak mot Gjensidige Norsk Skadeforsikring (heretter kalt Gjensidige) med krav om erstatning for lidt tap frem til domsavsigelsen og for tap i fremtidig erverv begrenset oppad til kr. 1 500 000,-.

Nordmøre herredsrett avsa deretter, den 19. januar 1978, dom i saken med slik domsslutning:

«Gjensidige Norsk Skadeforsikring frifinnes.»

Herredsrettens resultat bygger på at Skagets økonomiske tap både i inntekt frem til domsavsigelsen og i fremtidig erverv vil være fullt dekket ved pensjonsytelser fra det offentlige.

Det faktiske hendelsesforløp er bare sparsomt gjengitt i herredsrettens dom. På bakgrunn av partenes prosedyre for lagmannsretten finnes det nødvendig å redegjøre noe nærmere for hendelsesforløpet.

Skaget hadde tidligere på aftenen vært på besøk hos sine foreldre sammen med sin kone. Han nød der en drink. Ca. kl. 23.00 dro de derfra i drosje til lokalet på Rokstad hvor det var dans. Ca. kl. 24.00 dro de derfra og hjem, hvor de spiste. De kjørte deretter ut en tur på Skagets moped til noen bekjente ved navn Holmen. Det ble ikke nydt alkohol hos Holmen. Da de noe senere, omkring kl. 01.30, gikk derfra, slo fru Skaget følge med Bernhard Sundet. Da de kom ut på riksveien, gikk de på venstre side av denne i retning mot Hopen. Når fru Skaget ikke satt på med mopeden, skyldtes det etter Skagets forklaring at han hadde fått noe kluss med mopeden, slik at han ikke fikk start på den. Etter at feilen var utbedret, kjørte han etter sin kone og Sundet og forbi dem like før et lite skogholt som ligger på høyre side av veien i Skagets kjøreretning, og hvor veien går i en slak høyrekurve forbi skogholtet. Umiddelbart etter at Skaget hadde passert skogholtet stanset han for å snu og kjøre tilbake til sin kone og Sundet. Etter at han hadde stoppet ved veikanten, og idet han skulle til å snu, hørte han en bil komme bak seg. Bilen kjørte på ham og slengte ham ut av veien og et godt stykke ut i terrenget mot et bekkefar.

Det er noe uklart om Skaget satt på mopeden da han ble påkjørt eller om han hadde steget av den. Etter det som er fremkommet under bevisførselen, må lagmannsretten legge til grunn at Skaget iallfall ikke

Side:34

hadde begynt å snu da han ble påkjørt.

Skaget ble deretter i bevisstløs tilstand innlagt på kirurgisk avdeling på Fylkessykehuset i Kristiansund. Da lensmannen kom på åstedet ca. kl. 02.40, var bilen flyttet og det var ingen på stedet. Føreren av bilen, Jon Nisja, kom like etter til stede. Det er ingen mistanke om at han var påvirket av alkohol under kjøringen.

Åstedsundersøkelse ble foretatt av lensmannen samme dag. Det ble målt 15.50 m bremsespor etter bilen. Det kunne ikke konstateres bremsespor etter mopeden. Veibanen som var gruset, var blitt høvlet ca. en uke før ulykken. Det ble ikke funnet mangler ved bilen.

Ved undersøkelsen på sykehuset i Kristiansund, ble det konstatert at Skaget hadde et komplisert brudd av venstre legg. Det ble videre funnet fullstendig døvhet på høyre øre og blod i mellomøret, og det ble konkludert med at det sannsynligvis måtte ha vært en craniefractur.

Assisterende overlege ved Nevrologisk avdeling og assisterende overlege ved Psykiatrisk avdeling ved Fylkessykehuset i Molde, har 13. mars 1975 avgitt en nevrologisk og psykiatrisk spesialisterklæring, hvorfra hitsettes:

«.........

Vurdering: Skadede synes å ha vært relativt frisk og fullt arbeidsfør inntil aktuelle skade 1/4 1973. Det er ingen opplysninger om tidligere hode skader. Den aktuelle hodeskade synes å ha vært betydelig med craniefractur og cerebral contusjon (lang amnesi i forbindelse med ulykken).

Det er sikre kliniske tegn på en traumatisk encephalopati/organisk psykosyndrom. Det er dessuten oppstått høyresidig hørselstap og svekket hørsel på venstre side, en følgetilstand som det er gjort rede for i separat erklæring fra øre-nese-hals spesialist, Ivar Giske, datert 23/10-1974.

Ved klinisk nevrologisk undersøkelse, psykiatrisk undersøkelse, psykologisk testing og ved luftencephalografi er det gjort funn som bekrefter hjerneorganisk svikt, og som man må anta er en direkte følge av hodeskaden. Skadede har ikke vært i stand til å gjenoppta sitt arbeide som snekker etter hodeskaden. Det er heller ikke rimelig å vente at han vil bli istand til det i framtiden da han har såpass massive plager. Det synes imidlertid også å være andre momenter, som vedlikeholder hans arbeidsuførhet. Det er grunn til å tro at han evnemessig har fungert noe svakt før ulykken. Dessuten er det opplysninger om betydelige familiære problemer. Han fungerer nå som 100 % arbeidsufør og det er også stor grunn til å anta at dette blir en varig uføregrad. Når observasjonstiden er noe kort, er det vanskelig på nåværende tidspunkt å fastslå noen endelig uføregrad som følge av skaden. Selv om han hittil ikke har hatt epileptiske anfall, kan man ikke se bort fra at dette kan komme på et senere tidspunkt. Vi vil derfor tro at han bør revurderes om f.eks. 2-3 år. Hvor høyt man på nåværende tidspunkt skal sette den medisinske invaliditetsgrad som følge av skaden, må bli gjenstand for en grov skjønnsmessig vurdering. Vi vil imidlertid anta at han som følge av skaden 1. april 1973, i tiden etter skaden og fram til eventuell revurdering om 2-3 år, har hatt og vil ha en medisinsk invaliditet på minst 66 2/3 %.»

Side:35

Fra den separaterklæring av 23. oktober 1974 fra øre-nese-hals-spesialist Ivar Giske som det henvises til ovenfor, hitsettes:

«.......

Konklusjon: Pasienten ble påkjørt av bil i 1973. Etter dette har han merket nedsatt hørsel og sjenerende øresus, hodepine og til dels svimmelhet med ustøhet. Han har lett for å få hodepine når det er mange mennesker rundt ham. Han har merket tiltakende nervøsitet.

Ved undersøkelsen kan det påvises praktisk talt døvt høyre øre. Det er betydelig nevrogen hørselsnedsettelse venstre side, slik at høreapparat er tilpasset. Det hjelper ham ganske mye, men det er opplagt at han har hatt en alvorlig hodeskade, som har gitt betydelig sequele, som kan måles her audiometrisk. Han er blitt så mye skadet at han ikke kan fortsette i sitt vanlige arbeid som bygningssnekker. Han kan antagelig greie et lettere arbeid, men om det er mulig å skaffe det til ham her, er vanskelig å si. Det er tilrådelig at en også får uttalelse fra den nevrolog i Molde som undersøkte ham der, og eventuelt også fra arbeidskontoret.»

Da ulykken fant sted, hadde Kjell Skaget siden 1970/71 drevet egen virksomhet som bygningssnekker sammen med en annen. De tok på seg all slags bygningsoppdrag. Tidligere hadde Skaget vært til sjøs i ca. 6 år som matros. Han har ingen utdannelse utover folkeskolen. Han er født og oppvokset på Smøla hvor han er gift og har 3 barn, en gutt på 13 år, en pike på 16 år og en gutt på 17 år. De har bodd i eget hus siden 1970.

Det er i herredsrettens dom redegjort nøye for Skagets inntektsforhold før ulykken og hva han har mottatt av ytelser fra det offentlige etter ulykken. Lagmannsretten kan henvise til denne redegjørelse.

Kjell Skaget har i rett tid påanket herredsrettens dom til Frostating lagmannsrett. Han mener at herredsretten har tatt feil når den har funnet at han ikke har lidt noe økonomisk tap fram til domsavsigelsen og at han heller ikke vil få noe tap i fremtidig erverv. Han gjør ellers i det vesentlige gjeldende:

Det må være på det rene at Gjensidige har ansvar i saken. For det første har selskapet skriftlig erkjent at det har ansvar. For det annet må det være på det rene at føreren av bilen har kjørt uaktsomt, og for det tredje foreligger det ingen omstendigheter som skulle tilsi ansvarsfordeling eller helt bortfall av erstatningen.

Når det gjelder tapets størrelse, hevder han at han både har hatt tap i inntekt og tap i fremtidig erverv. Da ulykken fant sted, holdt han på å opparbeide forretning i bygningsbransjen. Selv om tapet må bli skjønnsmessig, må det være riktig ved beregningen av lidt tap å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig bygningsarbeiderlønn. Ifølge NAF's statistikk var denne i 1974 ca. kr. 50 775,-, i 1975 ca. kr. 59 120,- og i 1976 ca. kr. 65 500,-, alt med tillegg av 9,5 % feriepenger. I 1977 var gjennomsnittsinntekten kr. 78 248,-, i 1978 kr. 88 522,- og pr. 31. mai 1979 kr. 36 885,-. I påregnelig inntekt frem til lagmannsrettens dom skulle dette utgjøre ca. kr. 427 561,-. Når det han har fått utbetalt i samme tidsrom trekkes fra med kr. 246 305,- gir dette et lidt tap i inntekt på ca. kr. 181 250,-.

Når det gjelder tap i fremtidig inntekt, bør det tas utgangspunkt

Side:36

i den gjennomsnittlige lønn på kr. 88 522,- for 1978. Brukes en kapitaliseringsfaktor på 15,82, gir dette et beløp på kr. 1 400 418,04. De trygdeytelser han får i dag utgjør kr. 3 445,- pr. måned eller kr. 41 340,- pr. år. Med en rentefot på 4 % og en kapitaliseringsfaktor på 15,82, utgjør dette kr. 653 998,80.

På ulykkesdagen var imidlertid selskapets ansvar begrenset til kr. 200 000,-. Til tross for at hans tap langt overstiger dette beløp, vil kravet måtte begrenses til kr. 200 000,-.

Kjell Skaget har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale Kjell Skaget kr.200 000,- for tap ifremtidig erverv, hvorav kr.20 000,- trekkes fra som betalt og med 5 % rente av kr. 180 000,- fra domsavsigelsen til betaling skjer.

2. Gjensidige Norsk Skadeforsikring dømmes til å betale Kjell Skaget saksomkostninger for lagmannsretten og det offentlige dets utlegg til gebyrer for lagmannsretten. Videre dømmes Gjensidige Norsk Skadeforsikring til å betale det offentlige sakens omkostninger for herredsretten.»

Gjensidige Norsk Skadeforsikring har tatt til gjenmæle og hevder at herredsretten har lagt til grunn riktig rettsanvendelse og bevisbedømmelse når den har funnet at Kjell Skaget ikke har lidt eller vil lide noe fremtidig tap som følge av ulykken.

Selskapet gjør ellers i det vesentlige gjeldende at det ikke er bundet av den erkjennelse av ansvar som det tidligere har gitt. Erkjennelsen forutsatte et oppgjør i minnelighet og at erstatningskravet ville bli av en helt annen størrelsesorden. Dessuten hevder selskapet at erkjennelsen ble gitt av en saksbehandler som ikke hadde fullmakt til å binde selskapet. Saksbehandleren hadde dessuten ikke vurdert om det forelå skyld fra bilførerens side. Det foreligger ingen spesielle hensyn overfor Skaget som skulle tilsi at selskapet er bundet av erkjennelsen. Skaget har i tilfelle sitt eget selskap å holde seg til.

Det er bilansvarslovens §8 som regulerer dette tilfellet. Skal selskapet bli ansvarlig, må det foreligge skyld fra bilførerens side. Skyld foreligger ikke og politiet fant da heller ikke grunn til noen reaksjon mot ham.

Dessuten hevder selskapet at det foreligger uaktsomhet fra Skagets side og at det må få erstatningsrettslige konsekvenser. Han hadde påbegynt en vending i veien like etter en sving og like foran en bil. Han var dessuten påvirket av alkohol.

Når det gjelder spørsmålet om Skaget har lidt et økonomisk tap, slutter selskapet seg til herredsrettens premisser. Det er ikke ført noe bevis for tap og det er heller ikke sannsynliggjort noe tap i fremtidig erverv.

Gjensidige Norsk Skadeforsikring har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«Gjensidige Norsk Skadeforsikring frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»

Ankeforhandling ble holdt i herredshuset i Nordvika på Smøla den 29. mai 1979 med prosedyre i Tinghuset, Kristiansund, senere samme dag. Skaget møtte og avga forklaring. Sammen med ham møtte advokat

Side:37

Anathon Rognskaug. For Gjensidige møtte advokat Per Herredsvela. 5 vitner ble avhørt, hvorav 1 var nytt for lagmannsretten. Det ble foretatt åstedsbefaring. Kjell Skaget var for lagmannsretten gitt fritak for rettsgebyrer av Justisdepartementet. Han hadde fri sakførsel for herredsretten.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke:

Under forhandlingene forut for rettssaken har Gjensidige (den gang Samtrygd-NBG), i brev av 20. juni 1974 til Forsikringsaktieselskapet Vesta, som var Skagets selskap, erkjent ansvar i forbindelse med ulykken. Gjensidige mener seg i dag ikke bundet av denne erkjennelse.

Lagmannsretten finner det klart at Gjensidige ikke kan høres med dette. Da brevet har betydelig interesse i saken, hitsettes det i sin helhet:

«Vi viser til Deres brev av 27.5. d.å.

Vi kan til orientering opplyse at vi nok en gang har gjennomgått politiets etterforskningsdokumenter i forbindelse med dette uhellet, og av mangel på håndgripelige beviser for utvist uaktsomhet fra Deres forsikringstakers side finner vi under tvil å måtte erkjenne ansvar i saken. Vi kan ikke se at det i Deres tidligere korrespondanse er gitt uttrykk for at De har utlegg i saken, men vi ber om å bli meddelt Deres eventuelle utlegg under kaskoforsikringen. Dersom Deres forsikringstaker ikke har kasko går vi ut fra at De orienterer han om at ansvar er erkjent fra vår side, slik at krav i forbindelse med skade på mopeden blir fremsatt samtidig som vi får et spesifisert krav vedrørende den personskade som oppsto i forbindelse med dette uhellet.

Vi hører gjerne fra Dem i sakens anledning.

Med hilsen

SAMTRYGD-NBG

Harald Sollie

Fullmektig

Ps. Gjenpart av dette brev er sendt herr Kjell Skaget og herr Jon Nisja.»

Det fremgår av brevet at Gjensidige må ha underkastet politidokumentene en nøye undersøkelse. Selskapet har alle tilgjengelige faktiske opplysninger til stede da ansvaret ble erkjent. Selskapet tar i brevet ingen reservasjoner for så vidt angår ansvarserkjennelsen. At selskapet uttrykker at det erkjenner ansvar under tvil, innebærer etter lagmannsrettens mening ingen reservasjon som gir selskapet senere rett til å gå fra erkjennelsen. Det er i brevet heller ikke gitt uttrykk for at ansvaret kun er erkjent under forutsetning av minnelig oppgjør, og det kan heller ikke innfortolkes noen slik forutsetning i situasjonen. Det samme er tilfelle med størrelsen av det beløp som skal betales i erstatning, og som Gjensidige ber om å få oppgave over. Selskapets standpunkt er meddelt både bilføreren og Skaget som dermed må gå ut fra at erkjennelsen representerer Gjensidiges endelige standpunkt i ansvarsspørsmålet. Det er ikke holdepunkt i brevet for at Gjensidige ikke har vurdert bilførerens subjektive adverd etter BA's §8 og for Skagets vedkommende sies det uttrykkelig at det ikke har funnet «håndgripelige» beviser for uaktsomhet fra hans side. Om selskapet

Side:38

ikke har vurdert bilførerens subjektive forhold, må det være dets egen sak.

Da Skaget kun hadde vanlig ansvarsforsikring i Vesta, skrev Vesta til Skaget ved brev av 27. april s.å. og meddelte at Gjensidige hadde erkjent ansvar, og ba ham henvende seg til Gjensidige for refusjon av reparasjonsomkostningene for mopeden og for andre utlegg, noe Gjensidige også hadde anmodet om i sitt brev av 20. april. Og da partene ikke ble enige om skadeoppgjøret og sak ble reist, sier advokat Willy Nesset, som representerte Gjensidige for herredsretten, i sitt tilsvar til Nordmøre herredsrett av 30. juni 1976 bl.a. følgende:

«Det medfører riktighet at saksøkte har erkjent ansvar for ulykken slik at det kun er erstatningsutmålingen som gjenstår.»

Først ved prosesskrift til herredsretten av 8. desember 1977 meddeler advokat Nesset at Gjensidige har endret sitt standpunkt med hensyn til ansvarsspørsmålet. Da er det gått mer enn 2 1/2 år siden selskapet hadde erkjent ansvar og uten at selskapet på noe tidspunkt i den mellomliggende tid hadde fremkommet med noe som kunne tyde på et endret standpunkt til dette spørsmål. Tvert imot ble det som nevnt i tilsvaret til herredsretten bekreftet at selskapet anså seg ansvarlig. Under disse omstendigheter må det være selvsagt at Gjensidige er bundet av sin erkjennelse fra 20. april 1974. Til overmål har selskapet også i 1974 utbetalt Skaget h.h. vis kr. 5 000,- og kr. 15 000,- som forskudd på erstatninger.

Heller ikke kan selskapet høres med at den som underskrev brevet av 20. april 1974, Kjell Solli, med tittel av fullmektig, ikke hadde fornøden fullmakt til å binde selskapet. Det får være som det være vil med hans forhold innad til selskapet, men utad fremtrer han med evne til å binde selskapet og denne legitimasjon må såvel Vesta som Skaget kunne holde seg til. I denne forbindelse bemerkes som allerede nevnt foran, at Gjensidige i kraft av denne erkjennelse har utbetalt forskudd på erstatning, noe som er egnet til å bestyrke at beslutningen er tatt av en som hadde bemyndigelse til å binde selskapet. Og under enhver omstendighet må det være altfor sent, mer enn 2 1/2 år etter, å fremføre dette som grunnlag til befrielse for ansvaret.

Etter den klare ansvarserkjennelse som således foreligger fra Gjensidige side, skulle det i og for seg være unødvendig å komme inn på forholdet til BA's §8 og på spørsmålet om ansvarsfordeling. Foranlediget av partenes prosedyre vil lagmannsretten likevel si noe om dette.

Etter den bevisførsel som har funnet sted gjennom vitneforklaringene og ved åstedsbefaringen, finner lagmannsretten det godtgjort at bilføreren må ha hatt for stor fart etter forholdene og at dette må bebreides ham som uaktsomhet. Bilen hadde umiddelbart før påkjørselen passert fru Skaget og Bernhard Sundet som gikk på venstre side av veien. Fru Skaget har forklart at bilen i stor fart nærmest snertet bort i henne under passeringen. Det var mørkt og uoversiktelig på grunn av svingen og skogholtet og da føreren etter passeringen av de 2 skiftet over fra nærlys til fjernlys, ble han for sent oppmerksom på Skaget. At farten må ha vært for stor etter forholdene, bekreftes av bremsesporene og ved at Skaget ble kastet et godt stykke ut av veien etter først å være blitt vippet opp på panseret og mot bilens

Side:39

frontrute og forpart av taket. Frontruten ble knust og det ble bulk foran på taket av bilen. På den annen side er det ikke ført bevis for uaktsom opptreden fra Skagets side. Det foreligger ikke tilstrekkelige holdepunkter for å gå ut fra at Skaget hadde begynt å svinge da han ble truffet. Det er heller ikke noe som tyder på at det kvantum alkohol Skaget hadde konsumert tidligere på kvelden, har hatt noen innvirkning på hendelsesforløpet.

Lagmannsretten er således kommet til at Gjensidige har fullt ansvar for skaden.

Når det gjelder erstatningens størrelse, er partene enige om at tapet etter de dagjeldende regler under enhver omstendighet må maksimeres til kr. 200 000,-.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det ikke er sannsynliggjort noe økonomisk tap i lidt inntekt for Skagets vedkommende fra ulykkesdagen frem til domsavsigelsen. Lagmannsretten kan her helt ut slutte seg til herredsrettens premisser og finner det tilstrekkelig å henvise til disse. Det er ikke fremkommet noe i tiden fra herredsrettens dom og til i dag som har endret dette bildet.

Når det imidlertid gjelder tap i fremtidig erverv, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Kjell Skaget er i dag 40 år gammel og en mann som har fått redusert sin livssituasjon i vesentlig grad. Han har tidligere vært sjømann og var da ulykken fant sted i ferd med å opparbeide seg sin egen virksomhet som bygningssnekker. Lagmannsretten anser det av mindre betydning om man legger til grunn en pensjonsalder på 70 år eller på 67 år. Det vesentlige er at Skaget ville hatt en rekke yrkesaktive år foran seg om ikke ulykken hadde skjedd. Det er riktig nok at tilbudet på arbeid på Smøla i dag er noe begrenset og at man også der ser den samme stagnasjon som ellers. Det synes imidlertid overveiende sannsynlig at mulighetene i Kristiansundsdistriktet kan bli adskillig forbedret, bl.a. i forbindelse med utvidelsen av oljeaktiviteten nord for 62. breddegrad og de ringvirkninger dette kan føre med seg. Skaget har tidligere i flere år seilt til sjøs og har også i flere år drevet som bygningssnekker og ville hatt gode forutsetninger for å delta i denne virksomhet. Men selv om man ser bort fra denne mulighet for øket aktivitet, mener lagmannsretten at det ikke er riktig å se bort fra mulighetene for at Skaget kunne skaffet seg godt betalt arbeid både på land som snekker og til sjøs som matros eller annet ombord. Skaget får i dag full uførepensjon med alle tillegg på kr. 3 445,- pr. måned. Det skal med fast arbeid i dag ikke mye til for å komme over denne inntekt.

Etter lagmannsrettens oppfatning kan man derfor ikke se bort fra at Skaget i fremtiden ville ha kunnet skaffe en inntekt som ville overstige hva han kommer til å få i trygder. Det er få holdepunkter for å bedømme størrelsen av tapet som nødvendigvis må bli å fastsette grovt skjønnsmessig. Alle forhold tatt i betraktning og under hensyntagen til de trygdeytelser Skaget vil få, til sparte skatter og utgifter ellers, er lagmannsretten kommet til at tapet totalt kan fastsettes til kr. 100 000,-. Til fradrag i dette beløp kommer kr.20 000,- som allerede er utbetalt ham av Gjensidige i 1974. Lagmannsretten har ved

Side:40

beregningen av dette tap lagt til grunn en ervervmessig invaliditet på nær 100 %. Skagets gjenværende arbeidskapasitet synes å være så beskjeden at det må være berettiget å se bort fra den. Arb.konsulent Wullum i Møre og Romsdal fylke har som vitne for lagmannsretten forklart at Skaget etter de forsøk på omskolering som har vært prøvet, har fått fastsatt en varig ervervsmessig invaliditet på 100 %.

Anken har ført frem. Lagmannsretten finner at Gjensidige bør tilpliktes å betale Skaget og det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten, jfr. tvml. §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd.

Videre bør Gjensidige tilpliktes å betale det offentlige sakens omkostninger for herredsretten, jfr. tvml. §172 første ledd. Omkostningene for herredsretten er av Nordmøre herredsrett oppgitt til kr. 4 246,75, hvortil kommer gebyr med kr. 750,-, tilsammen kr. 4 946,75. For lagmannsretten har advokat Rognskaug meddelt omkostningsoppgave. Saksomkostningene til Skaget fastsettes i overensstemmelse med den til avrundet kr. 7 200,- hvorav utgifter kr. 1 005,-. Saksomkostningene til det offentlige for lagmannsretten beløper seg til kr. 1 774,-.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Gjensidige Norsk Skadeforsikring betaler til Kjell Skaget erstatning for tap i fremtidig erverv med 100 000 - etthundretusen - kroner med fradrag av 20 000 - tjuetusen - kroner som er betalt og med 5 % renter p.a. av 80 000 - åttitusen - kroner fra 18. juni 1979 til betaling skjer.

2. I saksomkostninger for herredsretten betaler Gjensidige Norsk Skadeforsikring til Staten v/Justisdepartementet 4 946,75 - firetusennihundreogfirtiseks 75/100 - kroner og for lagmannsretten 1 774 - ettusensjuhundreogsyttifire - kroner. Videre betaler Gjensidige Norsk Skadeforsikring til Kjell Skaget saksomkostninger for lagmannsretten med 7 200 - sjutusentohundre - kroner.

3. Oppfyllelsesfristen for de under punkt 1 og 2 nevnte beløp er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jens Blix-Nilsen):

Saken gjelder et erstatningskrav Kjell Skaget, Smøla, har reist mot forsikringsselskapet Gjensidige Norsk Skadeforsikring på grunnlag av skader etter en trafikkulykke på Smøla våren 1973.

Sakens bakgrunn er i korthet slik:

1.4.1973 ble Kjell Skaget med sin moped påkjørt av personbil T-89758 ved Steinsøysund på Smøla. Ulykken fant sted ved 2-tiden om natten. Bilen var trafikkforsikret i selskapet Samtrygd NBG, Norsk Skadeforsikring Gjensidig, som siden har endret navn til Gjensidige Norsk Skadeforsikring.

Etter ulykken ble Skaget funnet 100 % ervervsmessig ufør av trygdemyndighetene og på det grunnlag ble han tilstått full uførepensjon fra 1.1.1975. I tiden fra ulykken skjedde til uførepensjonen begynte å løpe mottok han diverse andre ytelser fra folketrygden.

Før ulykken arbeidet Skaget som bygningssnekker på Smøla. Han var den gang, og er fortsatt, gift og har 3 barn.

Side:41

I brev av 20.6.1974 erkjente Samtrygd NBG erstatningsansvar i saken overfor forsikringsselskapet Vesta, som Skagets moped var trafikkforsikret i. Selskapet utbetalte så kr. 20 000,- i erstatning til Skaget.

Kjell Skaget ville imidlertid ikke godta den utbetalte erstatning som fullt oppgjør, da han mente beløpet var alt for lavt. Selskapet ville imidlertid ikke godta ytterligere erstatningsansvar. Etter nokså langvarig korrespondanse med selskapet reiste han så søksmål mot det ved forliksklage av 25. 11. 1976. Forlik kom ikke i stand og saken ble henvist til retten. Gjensidige opprettholdt sin tidligere ansvarserkjennelse til 8.12. 1977, da det ved prosesskrift meddelte at også det prinsippielle erstatningsansvar ville bli bestridt i saken.

Hovedforhandling i saken ble holdt 11.1.1978 i kommunehuset i Nordvika, Smøla. Kjell Skaget møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Anathon Rognskaug, Kristiansund. For Gjensidige Norsk Skadeforsikring møtte advokat Willy Nesset, Oslo. Foruten Skaget ble 4 vitner avhørt og det ble foretatt dokumentasjoner som er nevnt i rettsboken. Retten var på åstedsbefaring.

Kjell Skaget har i hovedsak anført:

- - -

Gjensidige Norsk Skadeforsikring har i hovedsak anført:

- - -

Retten ser saken slik:

Retten tar først standpunkt til om Kjell Skaget har lidt økonomisk tap på grunn av trafikkulykken:

På det tidspunkt ulykken fant sted var Skaget 34 år gammel og han hadde da i flere år arbeidet som bygningssnekker på Smøla. Siden ca. 1970/71 hadde han drevet med husbygging etter oppdrag sammen med en annen. I retten har han forklart at hans plan var å fortsette med dette. I følge selvangivelse og kladdelister fra Smøla ligningskontor hadde Skaget følgende brutto arbeidsinntekter i årene 1970 - 1.4.1973: I 1970 kr. 11 613,-, i 1971 kr. 18 105,-, i 1972 kr. 14 417,- og i 1973 frem til 1.4. kr. 7 711,-. I alle disse år var han arbeidsledig i forholdsvis lange perioder, og mottok arbeidsledighetstrygd for dette.

På denne bakgrunn finner retten at Skaget p.g.a. alder, praksis og fremtidige planer må vurderes som etablert i yrket som bygningssnekker på Smøla ved beregningen av tapt arbeidsfortjeneste. Skagets inntekt de siste år før ulykken må da være utgangspunktet for erstatningsvurderingen.

Ved den videre vurdering legger retten til grunn at Skaget ikke har hatt rimelige muligheter til å skaffe seg inntektsgivende arbeid frem til i dag. Videre legger retten til grunn at Skaget må antas å ha vært arbeidsledig periodevis også i årene etter ulykkestidspunktet, da intet er opplyst om at arbeids- og inntektsmulighetene har vært spesielt gode for bygningsarbeidere på Smøla i de aktuelle år. Endelig legger retten til grunn at lønnsnivået for Skaget ville vært skjønnsmessig stigende frem til i dag i tråd med den alminnelige lønnsutvikling i samfunnet.

På denne bakgrunn finner retten skjønnsmessig at Skaget ville hatt disse brutto årsinntekter av arbeid frem til i dag: For resten av året 1973 ca. kr. 15 000,-, for 1974 ca. kr. 25 000,-, for 1975 ca. kr. 28 000,-, for 1976 ca. kr. 31 000,- og for 1977 samt tiden frem til domstidspunktet: ca. kr. 35 000,-. Etter dette legger retten skjønnsmessig til grunn at Skagets samlede inntekt ved arbeid frem til domstidspunktet ville vært kr. 124 000,-.

Side:42

I samme periode har Skaget mottatt følgende ytelser fra folketrygden i følge oppgaver fra Smøla trygdekontor: Frem til 31.5.1977 samlet kr. 137 477,-. Fra 1.6.1977 til 30.11. s.å. samlet kr. 18 258,- og fra 1.12.1977 til domstidspunktet kr. 6 532,-. Samlet utgjør disse ytelser kr. 162 167,-.

Selv om beregningen må bli nokså skjønnsmessig, finner retten på denne bakgrunn at differansen mellom summen av trygdeytelser og summen av antatt samlet arbeidsinntekt er så vidt betydelig at retten vanskelig kan se at Skaget har lidt tap i arbeidsfortjeneste. Gjensidige Norsk Skadeforsikring vil derfor bli frifunnet på dette punkt.

Når det så gjelder spørsmålet om tap i fremtidig erverv legger retten til grunn at Skaget blir boende på Smøla. Det er antydet i legeerklæringer, og fremhevet under hovedforhandlingen, at Skaget trolig kan ta lettere arbeid trass i uførheten. Det er imidlertid på det rene at det verken i dag eller i overskuelig fremtid vil være egnede arbeidsmuligheter på Smøla for Skaget. Han vil derfor måtte flytte med familien til et større sted for å få slikt arbeid. Retten finner derfor at det ikke eksisterer rimelige arbeidsmuligheter som bør tillegges vekt etter erst. 1. §3-1 annet ledd.

Ved den skjønnsmessige fastsetting av sannsynlig årsinntekt legger retten til grunn antatt lønnsnivå på domstidspunktet, jfr. Rt-1969-1308 og 1970 1452. På bakgrunn av momenter av den karakter retten har anført ovenfor, legger retten skjønnsmessig til grunn kr. 37 000,- som sannsynlig brutto årsinntekt ved arbeid på domstidspunktet.

Av oppgaver fra Smøla trygdekontor framgår at Skaget mottar kr. 3 266,- i månedlig uførepensjon fra 1.12.1977. Årlig utgjør dette kr. 39 192,- på domstidspunktet. Etter rettens skjønnsmessige vurdering vil derfor årlig pensjonsytelse på domstidspunktet overstige antatt brutto arbeidsinntekt på samme tidspunkt.

En kapitalisering av inntektstap og pensjonsytelse til nåtidsverdi vil ikke endre dette utgangspunkt, selv om kapitaliseringen baseres på momenter som er maksimalt gunstig for Skaget. Den videre erstatningsvurdering etter kapitalisering vil etter rettens syn bare øke forskjellen i utgangspunktet, da det eventuelt måtte tas hensyn til en betydelig skattefordel, sparte utgifter til arbeidsklær og verktøy i antatt arbeidsperiode, m.v.. Retten er derfor kommet til at Kjell Skaget ikke kan ses å lide tap i fremtidig erverv etter de forutsetninger retten finner må legges til grunn for vurderingen. Gjensidige Norsk Skadeforsikring vil derfor bli frifunnet også på dette punkt.

Etter dette er resultatet i saken klart og retten drøfter ikke de andre anførsler som er gjort gjeldende.

Kjell Skaget har tapt saken fullstendig. Retten finner imidlertid at saken har vært så vidt tvilsom at den i medhold av rl. §172, 2 ledd finner å burde frita Skaget for å betale Gjensidiges saksomkostninger.

- - -