RG-1983-608

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1983-01-07
Publisert:	RG-1983-608
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 7. januar 1983 i sak nr. 152/1981
Parter:	Norsk Anki Nord A/S v/styrets formann (advokat Øyvind Abrahamsen) mot Norsk Olje a.s. (advokat Kai Ness).
Forfatter:	Lagdommerne Hans Flock, Roald Engeness, ekstraordinær lagdommer Johan Kr. Borten
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §373, Avtaleloven (1918) §20, §172, §180, §15

Saken gjelder oppgjør for leveranser av fyringsolje, derunder om Norsk Anki Nord A/S på gyldig måte har forpliktet seg til å betale for den fyringsolje som Norsk Olje a.s har levert.

Norsk Anki Nord A/S startet fabrikkvirksomhet i Orkanger i 1972. Frem til 1976 ble virksomheten drevet i et mindre fabrikklokale. Bedriften produserte da elementpiper. I 1976 bygget bedriften et større industribygg og året etter startet man i tillegg til tidligere virksomhet også produksjon av byggeblokker beregnet på grunnmur.

Alt fra starten i 1972 ble all fyringsolje kjøpt hos Norsk Brændselolje A/S, senere Norsk Olje a.s. Bakgrunnen for dette var en kontrakt

Side:609

inngått 12. januar 1972, hvoretter bl.a. Norsk Brændselolje A/S forplikter seg til å levere og Norsk Anki Nord A/S forplikter seg til å utta hele sitt forbruk av fyringsolje hos førstnevnte.

Norsk Anki Nord A/S' virksomhet på Orkanger ble drevet under ledelse av en drifisleder. Forholdet mellom de to parter i saken var frem til 1977 ukomplisert. Driftslederen eller den han bemyndiget foretok pr. telefon bestilling av fyringsolje, enten til Norsk Olje a.s' salgsavdeling i Trondheim eller til den sjåfør som leverte oUe til firmaet fra depot på Orkanger.

Styreformannen i Norsk Anki Nord A/S var og er Oddvar Bjøran. Firmaet har idag endret navn til Orkla Consult A/S uten at dette får noen betydning for saken. Bjøran ledet firmaet først fra Drøbak og senere fra Torp ved Fredrikstad. Bjøran drev samtidig to andre firmaer, Norsk Anki A/S og Norsk Anki Sør A/S, som drev sinvirksomheti Egersund.

Etter at virksomheten kom i gang i den nybygde fabrikkbygning i 1977 rettet Bjøran som et ledd i kontrollen med selskapets driftsutgifter søkelyset mot forbruket av fyringsolje. Han kom da til at forbruket var vesentlig for høyt. Dette tok han opp med de ansatte på stedet uten å vinne særlig gehør. Det er opplyst at det på denne tid var store uoverensstemmelser mellom Bjøran på den ene side og de ansatte i firmaet på Orkanger på den annen side. Som følge av liten tillit til ledelsen i Orkanger besluttet Bjøran å frata dem den fullmakt som de inntil da hadde hatt til for firmaets regning å bestille fyringsolje. Han skrev derfor til Norsk Olje a.s i Oslo den 1. september 1977 og ga beskjed om at det for fremtiden ikke måtte leveres fyringsolje til anlegget på Orkanger «uten rekvisisjon som er undertegnet av vår disponent O. Bjøran eller den han bemyndiger. Rekvisisjonen blir stilet til Deres avdelingskontor i Trondheim». Innholdet av brevet ble omtrent samtidig gjort kjent for bedriftsledelsen på Orkanger.

Brevet ble ikke sendt videre fra Norsk Olje a.s' hovedkontor i Oslo til avdelingskontoret i Trondheim. Samtidig fortsatte bedriftsledelsen på Orkanger å bestille fyringsolje pr. telefon som tidligere og disse bestillingene ble effektuert på vanlig måte. Bjøran ble klar over dette i mai 1978 under et besøk i Orkanger og han tilskrev Norsk Olje a.s' hovedkontor i Oslo på ny den 29. mai 1978. Brevet har følgende ordlyd:

«Fra vårt firmas ledelse, dir. O. Bjøran, har De skriftlig fått beskjed på at ingen fylling av fyringsolje må finne sted til vårt anlegg i Orkanger uten skriftlig rekvisisjon som skal være undertegnet av dir. Bjøran. Dermed skulle det være klart at ingen har såkalt stillingsfullmakt på vår fabrikk i Orkanger eller noe annet sted for den sakens skyld.

Vi har registrert at Deres firma har vært i kontakt med vår driftsleder H. Grønli, som ble ansatt hos oss 1/2-78 og i miniskriv 18/5-78 skriver De at De håper at saken er avklaret. Det mest naturlige var vel å ta kontakt med vår dir. Bjøran om denne saken.

Vi holder fast ved at den fyllingen av fyringsolje som er foregått må bli for Deres regning og risiko og at De har gått ut over de beskjeder De har mottatt fra vårt firmas ledelse.»

Dette brev ble umiddelbart av Norsk Olje a.s' hovedkontor sendt videre til avdelingskontoret i Trondheim, samtidig som man da også oversendte Trondheimskontoret en kopi av det første brev fra 1.

Side:610

september 1977. Bedriftsledelsen på Orkanger fortsatte imidlertid med bestilling av fyringsolje pr. telefon uten å sørge for rekvisisjon fra styreformannen og dette førte til ytterligere to oljeleveranser, henholdsvis den 15. oktober og den 24. november 1978.

Etter det første brevet av 1. september 1977 hadde det funnet sted i alt 8 leveranser av fyringsolje med samlet kvantum på 48 753 liter. Første levering fant sted 24. oktober 1977. Av disse leveranser var kun 10 000 liter betalt, mens det etter den siste leveranse sto ubetalt kr. 35 130,30 + renter. Da det innløp ny bestilling til Norsk Olje a.s i desember 1978 nektet firmaet å levere under henvisning til den ubetalte varegjelden. Dette førte til et brudd mellom partene idet Norsk Anki Nord A/S gikk over til å få leveranser fra et annet oljeselskap.

I tillegg til ubetalte leveranser av fyringsolje sto også ubetalt diverse leveranser av propan, motorolje og autodiesel. Norsk Olje a.s hadde således et kontotilgodehavende på kr. 58 272,85 født xx.xx.1979. Da Norsk Anki Nord A/S mente seg uforpliktet til å betale dette beløp som følge av de store leveranser av fyringsolje uten skriftlig rekvisisjon gikk Norsk Olje a.s ved stevning av 5. november 1979 til søksmål for Orkdal herredsrett. Norsk Anki Nord A/S gikk til motsøksmål og krevet erstatning for det tap som firmaet angivelig ble påført ved driftsstans forårsaket av at Norsk Olje a.s sist på året 1978 nektet ålevere ytterligere fyringsolje. Erstatningskravet var stipulert til kr. 27 419, med tillegg av renter. Orkdal herredsrett avsa den 14. april 1981 dom i hovedsøksmåiet med slik slutning:

«Norsk Anki Nord A/S v/styreformann Oddvar Bjøran dømmes til å betale til Norsk Olje A/S kr. 58 272,85 - kronerfemtiåttetusentohundreogsyttito 85/100 - med 9 - ni - prosent rente fra 8.3.79 til 1.12.80 + 15 - femten - prosent rente fra 1.12.80 til betaling skjer.»

I motsøksmålet ble Norsk Olje a.s frifunnet. Endelig ble Norsk Anki Nord A/S dømt til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Norsk Olje a.s med kr. 11 285,-.

Denne dom har Norsk Anki Nord A/S anket til Frostating lagmannsrett. Anken gjaldt opprinnelig både hovedsøksmålet og motsøksmålet. Under ankeforhandlingen frafalt Norsk Anki Nord A/S anken i motsøksmålet og nedla på dette punkt påstand om stadfestelse av herredsrettens dom. Norsk Olje a.s har tatt til motmæle. Ankeforhandling fant sted den 5. januar 1983. Styreformann Oddvar Bjøran og salgssjef Jon Skogstad avga partsforklaringer.

Norsk Anki Nord A/S gjør gjeldende at bedriftsledelsen i Orkanger etter brevet den 1. september 1977 ikke lenger hadde fullmakt til på firmaets vegne å foreta kjøp av fyringsolje. Bjøran benyttet seg i den forbindelse av en fullt forsvarlig fremgangsmåte. Han hadde all grunn til å rette sin henvendelse til Norsk Olje a.s' hovedkontor i Oslo og måtte gå ut fra at hovedkontoret orienterte videre til Trondheimsavdelingen. Samtidig ga han selv bedriftsledelsen i Orkanger orientering om rekvisisjonsordningen.

Under enhver omstendighet vil bestemmelsene i avtalelovens §20 føre til at oljebestillingene ikke kan være bindende for Norsk Anki Nord A/S. Firmaet hadde forbudt bedriftsledelsen i Orkanger å benytte seg

Side:611

av sin stillingsfullmakt hva angår bestilling av fyringsolje og Norsk Olje a.s kjente eller burde kjent til dette forhold.

Videre bestrides at Norsk Anki Nord A/S likevel blir forpliktet til å gjøre opp overfor Norsk Olje a.s på grunn av passivitet. Det kan ikke bebreides Bjøran at han ikke holdt seg orientert om de bestillinger uten rekvisisjon som ble foretatt. Avgjørende må på dette punkt være at en etterfølgende passivitet bare vil kunne få virkning overfor en godtroende medkontrahent. I nærværende sak var Norsk Olje a.s ikke i god tro.

Selv om Norsk Anki Nord A/S derfor ikke skulle være rettslig forpliktet til å gjøre opp overfor Norsk Olje a.s, er firmaet likevel villig til å betale for det kvantum olje som ville ha blitt forbrukt så fremt Bjøran hadde fått ha hånd om bestillingene ved gjennomføring av rekvisisjonsordningen. I så fall ville forbruket ha vært i samsvar med et nærmere beregnet normalforbruk. Dette forbruk ville fra fyringssesongens begynnelse høsten 1977 og frem til den siste leveranse den 24. november 1978 ha ligget på vel 22 000 liter. I samme periode erforbrukt knapt 49 000 liter. Det er betalt for 10 000 liter og det gjenstår etter dette ubetalt kr. 11 136,30. Dertil kommer leveranser av propan, motorolje og autodiesel for tilsammen kr. 20 149,20, tilsammen kr. 31 285,50.

Norsk Anki Nord A/S har nedlagt slik påstand:

«1. Norsk Anki Nord A/S frifinnes mot å betale Norsk Olje a.s kr. 31 285,50 med tillegg av 10% årlig rente fra 8.3.1979 til 30.11.1980 og med 15% årlig rente fra 1.12.1980 til betaling skjer.

2. Herredsrettens dom stadfestes hva angår domsslutningens pkt. 2.

3. Norsk Olje a.s dømmes til å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»

Norsk Olje a.s anfører at bedriftsledelsen i Orkanger forut for brevet av 1. september 1977 hadde stillingsfullmakt til å bestille fyringsolje. En stillingsfullmakt tilbakekalles normalt etter bestemmelsen i avtalelovens §15 ved at fullmektigen fjernes fra stillingen. Det må også kunne aksepteres at man sender skriftlig beskjed om opphør av fullmakten til medkontrahenten, men da må man være sikker på at denne beskjed kommer frem til rette vedkommende. På dette punkt kan Bjøran bebreides idet det ville ha vært naturlig å ta direkte kontakt med den hos Norsk Olje a.s som i fremtiden kom til å motta oljebestillingene.

Selv om bestillingene skulle være foretatt av noen som ikke hadde tilstrekkelig fullmakt fra Norsk Anki Nord A/S, anføres subsidiært at firmaet ved sin etterfølgende passivitet likevel har blitt bundet til å betale fullt ut for de leveranser som har skjedd. Den fremgangsmåte som ble fulgt ved påbud om rekvisisjon var høyst uvanlig. Det måtte først og fremst være Bjørans egen sak å kontrollere forbruket av olje. Han måtte etterhvert bli oppmerksom på at rekvisisjonsordningen ikke fungerte i og med at hele vintersesongen gikk uten at han fikk forespørsel om å gi rekvisisjon. I den forbindelse poengteres at Norsk Olje a.s ikke var i ond tro. De som foretok leveransene kjente ikke til de to brev om rekvisisjonsordningen.

Endelig godtar ikke Norsk Olje a.s at de leveranser som skjedde i den aktuelle periode overstiger et normalt forbruk. Den beregning av normalforbruk som Norsk Anki Nord A/S har foretatt er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og bygget tildels på uriktige forutsetninger.

Side:612

Norsk Olje a.s har nedlagt slik påstand:

«1. Orkdal herredsretts dom stadfestes, dog slik at renten for tidsrommet 8.3.1979-30.11.1980 settes til 10% p.a.

2. Norsk Anki Nord A/S idømmes saksomkostninger for lagmannsretten.»

Lagmannsretten har kommet til samme resultat som herredsretten.

Det er enighet mellom partene om at bedriftsledelsen i Orkanger forut for brevet av 1. september 1977 i kraft av stillingsfullmakt kunne bestille fyringsolje med forpliktende virkning for Norsk Anki Nord A/S. Det er derimot uenighet om Bjøran gjennom dette brev tilbakekalte denne fullmakten overfor Norsk Olje a.s.

Den fremgangsmåte som Bjøran som styreformann fulgte for å få kontroll med oljeforbruket var høyst uvanlig. Etter lagmannsrettens oppfatning ville han ha oppnådd den nødvendige oversikt over forbruket ved å ta for seg fakturaene etter hver oljeleveranse. Disse ble sendt direkte fra Norsk Olje a.s til Norsk Anki Nord A/S' administrasjon på Torp hvor Bjøran til daglig oppholdt seg. Såfremt dette materialet viste et uakseptabelt forbruk, burde det være en intern sak i bedriften å få forbruket ned.

Det kan reises tvil om det ble foretatt noe gyldig tilbakekall av fullmaktene overfor Norsk Olje a.s. Selv om det legges til grunn at en stillingsfullmakt vil kunne tilbakekalles på denne måten, må det pålegges fullmaktsgiveren en streng aktsomhet med hensyn til å sørge for at tilbakekallet blir oppfattet av medkontrahenten. I nærværende tilfelle var medkontrahenten en bedrift av betydelig størrelse med regionalt salgs kontor blant annet i Trondheim og med lokale depoter, blant annet i Orkanger, hvor man også kunne henvende seg for bestilling av olje. Det kan på denne bakgrunn reises tvil om tilbakekall i brev til hovedadministrasjonen i Oslo er skjedd på forsvarlig måte.

Lagmannsretten finner imidlertid ikke nødvendig å drøfte dette spørsmål nærmere, da man under enhver omstendighet er kommet til at Bjøran ikke fulgte opp kontrollen med oljeleveransene på tilstrekkelig måte. Det måtte være åpenbart at det få måneder etter brevet av 1. september 1977 ville bli tale om påfyll på tankene. Bjøran burde derfor ha reagert når det ikke kom forespørsel om rekvisisjon. Dertil kommer at fakturaer som nevnt ble sendt administrasjonen på Torp etterhvert som leveransene fant sted. Firmaets rutine var at fakturaene deretter ble sendt til Orkanger for kontroll i forhold til pakkseddel. Deretter ble fakturaene returnert til administrasjonen på Torp for utbetaling. Bjøran hadde all oppfordring og alle muligheter til å holde seg underrettet om utviklingen. Dette måtte være tilfellet selv om en del av fakturaene ikke ble returnert til Torp fra Orkanger.

Det var manglende tillit til bedriftsledelsen i Orkanger som var en del av bakgrunnen for den ekstraordinære ordning som Bjøran valgte å sette i verk. Dette forhold burde også manet til kontroll fra Bjørans side. I stedet kan det se ut som om han overlot problemene til Norsk Olje a.s, med den konsekvens at Norsk Anki Nord A/S bestrider fullmaktsforholdet og nekter å betale når rekvisisjonsordningen sviktet. Denne svikten skyldtes for en del at påleggene om skriftlig rekvisisjon ikke ble bragt videre internt i Norsk Olje a.s på tilstrekkelig måte. Men den

Side:613

vesentlige årsak er etter lagmannsrettens oppfatning det manglende samarbeide i ledelsen for Norsk Anki Nord A/S og den manglende interne kontroll i dette firma.

Disse forhold må føre til at firmaet blir ansvarlig for de leveranser som er foretatt, selv om disse skulle falle utenfor de fullmakter man hadde ved bedriftsledelsen i Orkanger. Lagmannsretten kan ikke se at de to leveranser som fant sted etter brevet av 29. mai 1978 kan vurderes på noen annen måte. Selv om pålegget ikke ble fulgt opp på tilstrekkelig måte fra Norsk Olje a.s' side ved informasjon til sjåføren i Orkanger, burde de manglende resultater av den første henvendelse ført til ytterligere kontroll fra Bjørans side. Dette kan ikke sees å ha skjedd.

Det følger av det foregående at retten heller ikke kan se at Norsk Anki Nord A/S kan si seg ubundet overfor Norsk Olje A/S etter bestemmelsen i avtalelovens §20.

Lagmannsretten vil også bemerke at det ikke er godtgjort at oljeforbruket ville ha blitt mindre så fremt rekvisisjonsordningen hadde blitt gjennomført. Dels skyldes dette at Bjøran neppe kunne ha nektet å utstede rekvisisjon uten at dette hadde fått alvorlige følger for driften i Orkanger. Dels skyldes det at beregningen av det normalforbruk som Norsk Anki Nord A/S er villig til å betale for, bygger på forutsetninger som er skjønnspregede og lett vil kunne vise seg å være uriktige. Retten innskrenker seg til å nevne at det forbruk av fyringsolje som de to aggregater hadde, ikke nødvendigvis behøver å være i overensstemmelse med leverandørens spesifikasjoner, og at fyringssesongen i Orkanger oftest vil være lengre enn de 20 uker som beregningen bygger på.

Etter dette må herredsrettens dom bli å stadfeste, med den endring i renten som partene er blitt enige om.

Anken har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd, må Norsk Anki Nord A/S erstatte Norsk Olje a.s saksomkostninger for lagmannsrett. Saksomkostningsbeløpet fastsettes i overensstemmelse med omkostningsoppgave fra advokat Kai Ness til kr. 9 850,-, hvor kr. 7 600,- utgjør salær. Herredsrettens omkostningsavgjørelse er det ingen grunn til å gjøre noen endring i.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes dog slik at renten fra 8. mars 1979 til 30. november 1980 settes til 10% p.a.

2. Norsk Anki Nord A/S betaler saksomkostninger for lagmannsretten til Norsk Olje a.s innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom med 9 850 - nitusenåttehundreogfemti kroner.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Gunnar Ravlo):

Ved stevning av 5.11.79 har Norsk Olje A/S, Oslo, reist sak mot Norsk Anki Nord A/S v/styreformann Oddvar Bjøran, Orkanger. Saken gjelder betaling av oljeleveranser. Norsk Anki Nord A/S har i samme sak gått til motsøksmål mot Norsk Olje a.s med krav om erstatning av skader som oppsto i forbindelse med leveringsnektelse av olje.

Side:614

Hovedforhandling er holdt den 7.4.1981 på Orkanger, og til denne møtte part enes prosessfullmektiger. Det ble foretatt den dokumentasjon som fremgår av rettsboken, og dessuten avhørt 2 vitner, nemlig J. O. Misteig som var ansatt ved Norsk Anki Nord A/S i det aktuelle tidsrom samt Harald Grønli som var driftsleder ved Norsk Anki Nord A/S, Orkanger. - - -

Retten vil bemerke:

Hovedsøksmålet:

Utgangspunktet for oljeleveransene er den kontrakt som ble inngått mellom partene den 3.12.71 og kontrakt av 12.1.72. I kontrakten har saksøkeren forpliktet seg til å levere olje. Oljen ble brukt til oppvarming av to produksjonshaller ved firmaets anlegg på Orkanger. Firmaet produserte her sementvarer, bl.a. pipeelementer. Tvisten gjelder betaling av leveranser i tidsrommet fra februar 1978 til mars 1979.

Oljen var helt siden kontrakten ble inngått blitt levert etter direkte telefonhenvendelse fra bedriften på Orkanger til avdelingskontoret i Trondheim. Delvis skjedde også bestillingen direkte til en av saksøkerens sjåfører i Orkdal. Norsk Olje a.s har depot i Orkdal. Denne rutine ved bestilling er høyst vanlig. Det er sjelden at skriftlig rekvisisjon blir benyttet.

Etter at direktøren i 1977 hadde funnet ut at oljeforbruket ved orkangerbedriften var for stort, skrev han et brev til Norsk Olje a.s, Oslo, 1. september 1977. Kopi av brevet er fremlagt for retten. I dette brevet gis saksøkeren beskjed om at det ikke må utleveres fyringsolje til anlegget på Bårdshaug, Orkanger, uten rekvisisjon som er undertegnet av direktøren O. Bjøran eller den han bemyndiger. Det er på det rene at daværende driftsleder på Orkanger ble orientert om dette. Dette brevet ble av Norsk Olje a.s ikke oversendt avdelingskontoret i Trondheim som derfor ikke var kjent med dets innhold.

Til tross for at driftslederen ved Orkanger var orientert fortsatte bestillingene å komme som før, nemlig slik at det ble ringt direkte fra firmaet i Orkanger til avdelingskontoret i Trondheim, eventuelt til en sjåfør i Orkdal. Olje ble da også levert etter disse anmodningene. Pålegget av 1. september 1977 fikk derfor ingen innvirkning på fremgangsmåten ved bestilling.

Etter at direktør Bjøran hadde vært på kontroll ved orkangerbedriften i 1978 oppdaget han at flere ubetalte regninger for olje var oppbevart der. Disse regninger skulle ha vært bekreftet av driftslederen og oversendt hovedkontoret. Regningene gjaldt driftsperioden 77-78.

Direktør O. Bjøran skrev et nytt brev til Norsk Olje a.s 29.5.78. Brevet er fremlagt for retten. Det blir her presisert at ingen fylling av fyringsolje må finne sted til anlegget i Orkanger uten skriftlig rekvisisjon som skal være undertegnet av direktør Bjøran. Det gjøres også klart at ingen hadde såkalt stillingsfullmakt på fabrikken i Orkanger. I brevet gjør også direktør Bjøran oppmerksom på at den fyllingen av fyringsolje som er foretatt må bli på saksøkerens regning og risiko. Også dette brevet ble sendt saksøkerens hovedkontor i Oslo. Heller ikke dette skriv ble videresendt til avdelingskontoret i Trondheim.

Til tross for brevet kom det likevel bestillinger direkte fra bedriften i Orkanger og det ble levert olje også i oktober og november 78. I november 78 ble det imidlertid begjært rekvisisjon, noe som også ble utstedt før leveranse skjedde.

På grunn av firmaets utestående fordringer hos saksøkeren nektet saksøkeren å levere olje i desember 78.

Partene er enige om mengden av det som er levert og verdien av dette.

Side:615

Det avgjørende spørsmål er om saksøktes brev til saksøkeren av h.h.v. 1.9.77 og 29.5.78 medfører at saksøkte ikke har noen rettslig plikt til å betale, i og med at det her blir gjort oppmerksom på at driftsledelsen ved orkangerbedriften ikke har noen fullmakt til å bestille olje på den måten som har skjedd.

Retten peker herunder på at det neppe kan bebreides saksøkte at de ovennevnte brev ikke kom Trondheimsavdelingen for øre.

Etter rettens mening er det imidlertid avgjørende for betalingsplikten at bestillingene fortsatte som før. Dette burde saksøkte ha vært klar over og han burde også ha reklamert på et tidligere tidspunkt mot de leveranser som fortsatt fant sted. Retten viser herunder til Arnholm - Lærebok i avtalerett 1969 148, pkt. 3.

Det må også her nevnes at i saksøktes brev av 1.9.77 gis det mulighet for at direktør Bjøran kan bemyndige andre til å bestille olje. For Norsk Olje a.s måtte det ha fremstått som nærliggende at driftsbestyreren på Orkanger var bemyndiget.

Saksøkte har fremholdt at han hadde sitt hovedkontor i Drøbak og bare sjelden besøkte bedriften i Orkanger. Han var derfor ikke klar over oljeleveransene. Retten vil her anføre at direktøren selvsagt var klar over at bedriften brukte store kvanta olje. Det måtte derfor ha vært grunn til å reagere når ingen anmodninger om oljerekvisisjoner kom fra bedriften. Denne passivitet må han bebreides for. I alle tilfelle måtte saksøkeren ut fra dette ha grunn til å tro at alt var i orden. For saksøkeren - og andre medkontrahenter - fremsto driftssjefen ved orkangerbedriften som fullmektig for selskapet. I kraft av sin stilling foretok han også de nødvendige bestillinger. Ut fra det som foran er anført er det klart at driftssjefen gikk ut over sin fullmakt ved bestilling av olje. Det bemerkes imidlertid at direktøren har informert driftsledelsen på Orkanger dårlig. Da ny driftsleder tiltrådte 1. februar 1978 - Harald Grønli - ble han ikke gitt beskjed om kravet til rekvisisjon. Han bestilte derfor olje «på gammel måte» i god tro.

Fra rettspraksis hitsettes dom i Rt-1924-1176, som etter rettens mening gir løsning på et sammenlignbart tilfelle, og hvor selskapet ble bundet til tross for overskridelse av fullmakt.

Det kan videre tilføyes at oljebestillingene skjedde på kort varsel og oljen ble også levert på dagen. Dette er forøvrig i tråd med vanlig praksis og fungerte bra. En praksis med rekvisisjoner ville vært unødvendig byråkratisk og i første rekke ville det skape problemer for bedriften på Orkanger som bl.a. måtte ha bestilt olje i god tid.

I tillegg kommer at den oljen som er levert, er forbrukt. Det er ikke ført bevis for at forbruket var større enn behovet tilsa og saksøkte kan derfor ikke sees å ha blitt påført tap.

Når det gjelder saksøktes brev av 29.5.78, hvor kravet til rekvisisjon blir ytterligere presisert, legger retten også her vekt på at bestillingene til tross for brevet fortsatte som før. Dette tyder på at saksøkte unnlot å presisere overfor bedriften på Orkanger hvordan oljebestillingene skulle foregå, men overlot helt og holdent til saksøkeren å holde rede på dette. Det kan innvendes at saksøkeren burde ha vært mer tilbakeholden med å levere olje uten slik rekvisisjon, på bakgrunn av siste brev. Det er imidlertid på det rene at da bestillingen kom, var det så å si livsviktig med omgående levering. Retten viser herunder til påstanden i motsøksmålet hvor saksøkte har oppgitt at 2 til 3 dagers driftsstans på grunn av oljemangel medførte et tap på kr. 67 080,-. På denne bakgrunn er det forståelig at saksøkeren etterkom bestillingene straks.

Side:616

I tillegg må det ha fremstått særdeles uklart hva som egentlig skulle gjelde. Fra direktøren ble det krevd rekvisisjon, fra bedriften kom det direkte bestillinger.

Alle disse forhold sett i sammenheng må etter rettens mening føre til at sak søkte har en rettsplikt til å betale for oljeleveransene.

Omfanget av og prisen på leveransen er ikke bestridt av saksøkte og er i overensstemmelse med saksøkerens påstand pkt. 1, som tas til følge.

Motkravet:

Saks økte har hevdet at saksøkeren uberettiget nektet å levere olje i november 78. Som følge av oljemangel skal produksjonen ha vært innstilt to-tre dager og medført et betydelig tap.

Retten tar ikke stilling til om saksøkeren hadde rett til å nekte å levere olje. Det kan nemlig ikke sees ført tilstrekkelig bevis fra saksøktes side, for at det faktisk oppsto noen driftsstans i november evt. desember 1978. Retten viser bl.a. til at den daværende driftslederen Harald Grønli, ifølge egen forklaring i retten, ikke kjenner til noen driftsstans og påfølgende tap. Det kan heller ikke på annen måte sees å ha vært ført bevis for at saksøkeren har pådratt seg erstatningsansvar i denne sammenheng.

Saksøkeren må derfor bli å frifinne i motsøksmålet.

Saksøkte har etter dette tapt saken fullstendig og pålegges å dekke saksøkerens omkostninger jfr. tvml. §172 første ledd.

Saksøkeren har fremlagt omkostningsoppgave som legges til grunn med kr. 10 760,-. I gebyr til staten påløper kr. 525,-, tilsammen kr. 11 285,-. - - -