RG-1983-965

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1983-04-19
Publisert:	RG-1983-965
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 19. april 1983 i sak nr. 153/1982
Parter:	Arnold Henning Nilsen (advokat Odd Grut) mot Åfjord Kommunale Elektrisitetsverk v/styrets formann (advokat Kjell Kasbohm).
Forfatter:	Lagdommerne Inge Kolberg, Nile Daae Rogstad, Johan Kr. Borten med fagkyndige domsmenn
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §373, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §25, §172, §180, El-tilsynsloven (1929)

Den 8. mai 1980 ca. kl. 11.10 kom Arnold Henning Nilsen sterkt til skade av elektrisk strøm og varmt vann under dusjing i dusjrom i kjelleren i sitt hjem på Refsnes i Fosen. Skaden skjedde da Nilsen grep om dusjrøret etter å ha satt på det varme vannet. Nilsen fikk da elektrisk strøm gjennom seg. Han klarte ikke å løsne grepet rundt dusjrøret og falt om på gulvet. I fall et rev han dusjrøret ut av dets feste i veggen og ble i liggende stilling overrislet med varmt vann, fremdeles uten å kunne løsne grepet om røret.

Da dette skjedde, sto Nilsens hustru og strøk tøy på kjøkkenet i etasjen over. Det viste seg senere at strykejernet hadde overledning. Betydningen av dette skal lagmannsretten senere komme tilbake til. Fru Nilsen hørte ropene fra mannen og løp ned i kjelleren. Hun var villrede om hva hun skulle gjøre, og først etter at hun hadde tilkalt naboer, ble strømtilførselen brudt ved at sikringene ble skrudd ut. Nilsen hadde da ligget med strøm gjennom seg i ca. 10 minutter. Etter at

Side:966

lege var blitt tilkalt, ble Nilsen kjørt til Regionsykehuset i Trondheim, hvor han lå fra 8. mai til 4. juli 1980. Det ble konstatert forbrenninger i høyre og venstre hånd, høyre underarm, på øvre del og innsiden av begge lår, genitialområdene og noe over på setet. Brannskadene var for en stor del 2. grad. Nilsens medisinske invaliditet ble anslått til 50 %. Han er senere trygdet etter en uføregrad på 100 %.

Åfjord Komm. E.verk, heretter kalt e.verket, var leverandør av elektrisk strøm til Nilsens hus og var også den som i sin tid hadde foretatt de elektriske installasjoner i huset.

Samme dag ulykken skjedde, ble e.verksjef Guttorm Svarliaunet varslet. Han varslet på sin side lensmannen i Åfjord og samme dag foretok Svarliaunet, montør Olav Stegali ved e.verket og lensmannsbetjent Harald Bueng undersøkelser i huset for om mulig å finne årsaken til det som hadde skjedd. Det ble ikke funnet noen feil på det elektriske anlegget. E.verksjef Svarliaunet skrev den 13. mai 1980 rapport til Elektrisitetstilsynet 5. Distrikt i Trondheim. Fra denne rapport hitsettes:

«Sammen med lensmannsbetjent Harald Bueng kjørte vi ut til ulykkesstedet for å få klarhet i uhellet. Etter at lensmannsbetjenten hadde foretatt det nødvendige i saken, ble det elektriske anlegget gjennomgått sammen med montør Olav Stegali.

Isolasjonsmåling av anlegget viste 30 M.ohm og ingen feil kunne oppdages. Ingen av husets beboere var tilstede. Bror til den skadede, som bor i huset ved siden av, kunne opplyse at fru Arnold Nilsen stod på kjøkkenet og strøk klær. Strykejernet av fabr. AEG nyere type ble funnet i kjøkkenbenken. Det hadde full overledning og var under bruk innstøpslet i jordet kontakt ved kjøkkenvinduet og kjøkkenbordet. Snora på strykejernet var i elendig forfatning. Omspinningen var utslitt og ytre gummikappe delvis borte. Forsøkt utbedret med blank tape.

Strykejernet ble tatt i forvaring av lensmannsbetjenten.

Alle jordingskontakter og faste jordede apparater ble sjekket. Ingen feil ble funnet.

Huset er av eldre type med kjeller og støpte golv.

Alle vannrør var av Cu og sammenjordet i felles jordingspunkt sammen med flere av husets jordinger. Derfra førte egenjordingstråd ut til ned grav et jording. Denne ble målt til 50-100 ohm alt etter som jordelektroden ble plassert.

I tillegg ble følgende målinger foretatt:

- Hovedspenning 230 Volt

- Jordspenning 127 Volt

- Jordstrøm med fase til jord 2,75 Amp.

- Spenning mellom vannrør og sementgolv med målepinne med en fase jordet 100 Volt.

Videre strøm mellom vannrør og golv med målepinne 7 mA. Overgangsmotstand mellom vannrør og golv med målepinne 50 Kohm.

Konklusjonen på dette ble at selv ved gode jordinger kan en ved bading/dusjing i kjellerrom med sementgolv uten isolerende belegg ved jordfeil på det elektriske anlegg og apparater få livsfarlig strøm/spenning ved berøring av strømførende v. og s. anlegg.

Det ble omgående montert jordfeilbryter og denne prøvet.

Side:967

Utløsning ved jording av fase, men ingen utløsning ved å sette en fase mot betonggolvet i dusjrommet. Utløsning på denne måte ble først oppnådd ved å strø vaskepulver på golvet med overrisling av vann og utvidet kontaktflate ved å legge en bunt Feral på golvet.»

Elektrisitetstilsynet anmodet e.verket om ytterligere målinger. I rapport til Elektrisitetstilsynet av 5. juni 1980 meddeler e.verket disse målinger:

«Spenning mellom hver fase og jord ble først kontrollert. Det viste seg å være lik på alle tre faser.

Videre ble amperemeter innkoplet mellom anleggets ene fase (samme strøm på begge) og jordledning. Strømmen som gikk til jord var 3,3 Amp. Amperemeter nr. 2 ble samtidig tilkoplet jordingen/dusjbatteri og trådkveil lagt på badegolv.

- Strømmen her med tørt golv var da 3 mA.

- Videre ble trådkveil overrislet med såpevann og strømgjennomgangen steg til 680 mA.

- Samtidig steg jordstrømmen på førstnevnte amperemeter til 3,8 Amp.

Samme målinger som foran, men nå er det lagt inn enjordfeil hos en annen abonnent på samme trafokrets:

- Amperemeter nr. 1. Strømmen til jord fra fase 3,4 Amp.

- Amperemeter nr. 2 koplet som ved første måling. Da golvet ennå var vått etter første måling fikk en 250 mA. Ved ny overrisling med såpevann steg strømmen også denne gang til 680 mA.

- Samtidig steg jordstrømmen på amperemeter nr. 1 til 3,8 Amp. -lik første måling.

Kontrollerte nå trafoens 0-spenningssikring som viste seg å være gjennombrent. Etter at 0-spenningssikringen var istandsatt, ble samme målinger foretatt igjen. Også denne gang med jordfeil hos den tidligere såkalt andre abonnent.

- Amperemeter nr. 1 registrerte ingen strøm mellom den ene fasen og jord, på den andre fasen 4,85 Amp.

- Amperemeter nr. 2 registrerte da, med sistnevnte fase koplet til jord via amperemeter nr. 1, 500 mA som ved overrisling med såpevann på trådkveil steg til 850 mA.

- Jordstrømmen på amperemeter nr. I steg denne gang til 5 Amp.

Jordfeilen hos den andre abonnent ble nu tatt bort.

Før nullspenningssikring ble istandsatt gikk på dette anlegg 10 Amp. til jord. Etter utbedring av nullspenningssikring var her ikke nevneverdig strømgjennomgang til jordelektroden lenger.

Det samme også på anlegg hos Arnold Nilsen. Ingen nevneverdig strømgjennomgang til jordelektrode nu etterat både 0-spenningssikring og den for målingens skyld innkoplede jordfeil var tatt bort.

Forannevnte målinger ble foretatt for fjerde gang nu for begge faser som var benyttet.

- Med den første fase koplet til jord var strømmen som gikk til trådkveil fra badebatteri bare 40 mA. Ved overrisling, også denne gang med såpevann, steg strømmen til 55 mA.

- Det samme ble også foretatt med den andre fase: Strømmen denne gang var bare 8 mA som steg til 10 mA ved overrisling.

Til slutt ble berøringsspenningen målt ved ensidig jordfeil på

Side:968

ulykkesstedet. Dvs. mellom blandebatteri og dusjromgolv. Berøringsspenningen var 10 Volt.

Aller sist blejordfeilbryter prøvet. Den koplet straks ut ved å sette instrumentledningspinnen mot tilfeldig valgt sted på dusjromgolv.»

Senere i juni måned foretok e.verket besiktigelse av elektriske installasjoner i nabohus. Det viste seg at i 2 leiligheter i nabohus var det direkte jordslutning på kokested (2 komfyrer), hvilket innebærer full overledning når bryteren står på. Det ble gitt pålegg om utbedring av platene før videre bruk.

Ca. 4 uker etter ulykken oppdaget e.verket at nullpunktsikringen i nærmeste transformator var gjennomslått. Denne nullpunktsikring skal sikre mot overspenning og mot at høyspent strøm kommer inn på lavspentnettet. Nilsen har i saken lagt vesentlig vekt på dette forhold.

Elektrisitetstilsynets 5. Distrikt avga uttalelse til Uttrøndelag politikammer den 18. desember 1980. Fra denne hitsettes:

«Elektrisitetstilsynet finner etter gjennomgåelse av de foreliggende dokumenter og besiktigelse 29.7. og 24.11.1980 ikke å kunne uttale noe helt sikkert om årsaken til ulykken. - De elektroniske undersøkelser viser imidlertid at det er stor sannsynlighet for at ulykken skyldes at transformatorens nullpunktsikring var gjennombrent på samme tid som det oppstod jordfeil i det elektriske anlegget i Nilsens hus, på grunn av skade på ledningen til strykejernet. Vannledningene i Nilsens hus ville under disse omstendigheter bli spenningsførende på grunn av tilkoplingen til jordledningen.

Ved målinger er det konstatert at husets jordledning hadde forbindelse til «sann jord» via jordelektrode med overgangsmotstand ca. 50 ohm. Baderomsgolvets overgangsmotstand til «sann jord» ble ved målinger funnet å være ca. 500 ohm ved vått gulv.

Under de ovennevnte omstendigheter ville samtidig berøring av vannledningsrør og baderomsgulv medføre strømgjennomgang. Strømmens størrelse vil avhenge av overgangsmotstanden i kontaktflatene og kroppsmotstanden. Fra litteraturen anses det sannsynlig at kroppsmotstanden vil variere mellom 750 og 1000 ohm. Overgangsmotstanden i kontaktpunktene (hudmotstanden) vil derimot variere fra person til person og avhengig av omstendighetene. Motstandsverdier fra 200 ohm opp til 2 megaohm anses som sannsynlig i henhold til litteraturen. Det kan ikke uttales noe sikkert med hensyn til den motstandsverdi som ville være aktuell i dette tilfelle. Det er imidlertid rimelig å anta at den resulterende strøm må ha vært i størrelsesorden ca. 10 milliampere da en strøm av denne størrelse vil være livstruende hvis den varer over ett minutt. Dette skulle i så fall gi en motstandsverdi på ca. 13 000 ohm.

På bakgrunn av det foreliggende kan det ikke sees at det ved etterforskningen er framkommet forhold som innebærer overtredelse av Lov om tilsyn med elektriske anlegg.»

Det strykejernet som fru Nilsen brukte den 8. mai 1980 ble sendt NEMKO for undersøkelse. I en uttalelse til kriminalpolitisentralen av 6. mai 1981 skriver NEMKO bl.a.:

«Strykejernet ble ved innsendelsen effekt- og isolasjonsmålt med tilfredsstillende resultat. Ved undersøkelse ble det imidlertid konstatert

Side:969

brudd i tilførselsledningens jordleder i umiddelbar nærhet av jernets nettilkoplingsklemmer. Jordlederens isolasjon var delvis borte og den blanke ledningsenden lå slik til at den lett kunne komme i berøring med innvendige spenningsførende leder.

Ut fra ovennevnte antas at det har vært enjordfeil i strykejernet som beskrevet i de øvrige dokumenter.

Det skal bemerkes at strykejernets koplingsrom er fullt av lo fra stryketøy uten at dette antas å ha hatt betydning i det foreliggende tilfelle.

Strykejernets tilførselsledning hadde store skader på den ytre omflettingen. Selve ledningsisolasjonen er imidlertid intakt og kortslutning/jordslutning i forbindelse med dette forhold anses utelukket. Tilførselsledningens tilstand tilsier imidlertid at den for lengst burde vært utskiftet.»

Politietterforskningen i saken ble avsluttet 29. mai 1981 ved at saken ble henlagt av Uttrøndelag politikammer på grunn av bevisets stilling.

Nilsen forhandlet med e.verkets forsikringsselskap Storebrand om en minnelig ordning av erstatningsspørsmålet. Dette førte ikke frem, og Nilsen anla sak mot e.verket ved stevning til Fosen herredsrett av 11. september 1981. Fosen herredsrett med fagkyndige domsmenn avsa deretter, den 11. mai 1982 dom i saken med slik slutning:

«1. Åfjord Komm. E.verk frifinnes.

2. Erstatning for saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Arnold Henning Nilsen har i rett tid påanket denne dom til Frostating lagmannsrett. Han gjør i det vesenrlige gjeldende:

Ved siden av at E.verket er den kommunale bedrift som sørger for strømtilførselen i Åfjord er det også den eneste installatør i distriktet. E.verkets ansvarsfraskrivelse i leveringsbetingelsene gjelder bare e.verket som strømleverandør og ikke dets egenskap av installatør.

Nilsen hevder at e.verket har vist forsømmelighet m.h.t. tre forhold:

For det første har e.verket forsømt sin vedlikeholdsplikt på eget anlegg ved ikke å ha kontrollert og skiftet ut den gjennombrente nullpunktsikringen. Han hevder at årsaken til ulykken i særlig grad er å finne i dette forhold. E.verket kan, etter Nilsens mening, ikke høres med at det er umulig å holde jevnlig kontroll med at disse sikringene er intakt. Det er klart påbudt i §623 i forskrifter for elektriske anlegg at det i lavspenningsanlegg som ved transformator er tilknyttet høyspenningsanlegg skal være en gjennomslagssikring. E.verket har plikt til å innrette sin virksomhet slik at den gjør mulig enjevnlig kontroll av disse sikringene. Ansvarsfraskrivelsen som leverandør gjelder ikke skade som oppstår på grunn av forsømt vedlikehold av eget anlegg, jfr. leveringsbetingelsens pkt. 11, 2. alternativ. Nilsen bebreider også e.verket for at det ikke umiddelbart etter ulykken kontrollerte nullpunktsikringen. E.verket visste at mulighetene for at den var gjennombrent var store, og må ha risikoen for usikkerhet om den var gjennombrent også ulykkesdagen.

Nilsen hevder videre at overledningen i strykejernet ikke kan være årsak til ulykken, iallfall ikke alene. Det var strøm av betydelig styrke han fikk gjennom seg. Han ble slått fullstendig ut og var ute av stand til å tenke og snakke. Arret på underarmen som tydelig ikke skyldes

Side:970

overrisling av varmt vann, men strømskader, viser at strømgjennomgangen må ha vært stor.

For det annet mener Nilsen at det var forsømmelig av e.verket ikke å anbefale Nilsen å installere jordfeilbryter i huset. Såvel i 1977 som i 1978 ble det konstatert overledning i huset. I 1977 ble det merket strøm i vannkranen for hageslangen. I 1978 kjente fru Nilsen strøm på badet. Begge ganger ble e.verket varslet og rettet feilene.

Den 29. april 1980 merket Nilsen feil på strømbryteren på varmtvannsbeholderen. E.verket ble varslet og foretok målinger, men fant ingen feil. Under disse omstendigheter mener Nilsen at det var forsømmelig av e.verket ikke å anbefale installering av jordfeilbryter. Bruk av slik bryter var alminnelig på den tid, men han selv hadde aldri hørt om det.

Den tredje forsømmelighet som Nilsen mener e.verket kan klandres for, er at verket som kjente til de tidligere overledninger og som også visste at gulvet i dusjrommet hadde et uisolert betonggulv, ikke varslet ham om at det kunne oppstå slike livsfarlige situasjoner. E.verkets folk kjente godt til hvor farlig dette kunne være og burde ha anbefalt ham å legge på et isolerende belegg som kunne bryte forbindelsen til jord. Det var et såvidt nært forhold mellom e.verket og ham at det eksisterte et lojalitetsforhold. Dette har e.verket forsømt.

Nilsen bebreider e.verket for å ha vanskeliggjort mulighetene for å bringe det egentlige årsaksforhold på det rene. Dagen etter ulykken, uten oppdrag fra Nilsen og uten at noen i familien var til stede, foretok e.verket ganske betydelige arbeider i huset. Jordfeilbryter ble montert, skjøter loddet og ny jordledning ble trukket fra badet i 1. etasje og ned. Det var ingen grunn til å gå så hurtig frem. Elektrisitetstilsynet burde blitt varslet og de elektriske forholdene i huset burde vært undersøkt av nøytral sakkyndig. Når Nilsen på denne måte ble fratatt mulighetene for å fremskaffe tekniske bevis, må det føre til at kravene til bevisene for årsaksforholdet må reduseres mest mulig.

Arnold Henning Nilsen har for lagmannsretten frafalt anførselen om at e.verket er erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag. Han har nedlagt slik påstand:

«1. Åfjord Komm. E.verk v/styrets formann dømmes erstatningsansvarlig for det tap og de mén Arnold Henning Nilsen ble påført ved ulykke i hjemmet den 8/5 1980.

2. Åfjord Komm. E.verk v/styrets formann dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger for begge retter og Arnold Henning Nilsen den betalte egenandel.»

Åfjord Komm. E.verk har tatt til gjenmæle. E.verket hevder at herredsrettens dom er riktig og gjør i det vesentlige gjeldende:

Ulykken må skyldes at Nilsen har brukt strykejern med overledning. Feil i abonnentenes forskjellige apparater har e.verket ingen mulighet til å gardere seg mot.

Det er riktig at e.verket også er installatør og har installert det elektriske anlegget i Nilsens hus. Undersøkelsene etter ulykken viste ingen feil ved installasjonene.

Den eneste feil som ble funnet var overledningen på strykejernet. Av e.verkets rapporter til Elektrisitetstilsynet fremgår det at feilen i

Side:971

strykejernet sammen med feil i nabohuset kan ha vært årsaken. De meget grundige undersøkelser som e.verket foretok etter 8. mai 1980, viste at det forelå tre forhold. For det første overledningen i strykejernet. For det annet gjennombrent nullpunktsikring i transformatoren og for det tredje, jordfeil hos naboer.

Nilsen har bevisbyrden for skadeårsaken. Det er intet som trekker i retning av at det foreligger installasjonsfeil. Det foreligger ingen opplysninger om at nullpunktsikringen var gjennombrent den 8. mai 1980. Tvertimot er det sannsynlig at den var i orden. 3 dager før ulykken dusjet Nilsen samtidig som fru Nilsen strøk med jernet. Da skjedde det intet. Den mest sannsynlige skadeårsak er jordfeilen i strykejernet kombinert med bruk av apparat med jordfeil hos en av naboene.

E.verket bestrider at det har utvist forsømmelse ved manglende kontroll og ettersyn av nullpunktsikringen. Sikringene sitter i de enkelte trafomaster som knytter høyspent til lavspent. Det store problem med disse sikringer er at de ikke tåler atmosfæriske utladninger. Gjennombrenning i disse sikringene skjer uten at e.verket får kjennskap til det. Et stort antall slike sikringer er gjennombrent til enhver tid. Intet e.verk har mannskap eller økonomi til ettersyn av disse sikringene til enhver tid. E.verkets ansvarsfraskrivelse i leveringsbetingelsens punkt 11.0 slår igjennom her.

E.verket har heller ikke utvist forsømmelighet ved ikke å anbefale jordfeilbryter i 1977 og 1978. Slike brytere var ikke vanlige i den tid. Det var ikke påbudt å ha slike brytere og det var heller ikke anbefalt å påby det. Det var intet i situasjonen den gang som skulle tilsi at det var nødvendig å anbefale jordfeilbryter.

Videre hevder e.verket at det heller ikke kan lastes for ikke å ha gjort oppmerksom på at dusjrommet kunne være farlig. E.verket har ingen slik varslingsplikt. Folk flest vet at elektrisk strøm er farlig. Arnold Nilsen har dessuten vært med på strekking av elektriske ledninger i flere år og burde ha særlig kjennskap til faremomentene. Skal e.verket kunne lastes, måtte det hatt kjennskap til overledningen i strykejernet og det visste e.verket intet om.

Subsidiært hevder e.verket at Nilsen må bære hele tapet på grunn av egen medvirkning, jfr. strl. ikrl. §25. Abonnenten har ansvar for egne apparater. Det kan ikke være tvil om at Nilsen kjente til hvilken elendig forfatning strykejernet var i.

Åfjord Komm. E.verk har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«1. Herredsrettens domsslutning pkt. 1 stadfestes.

2. Åfjord Kommunale E.verk tilkjennes saksomkostninger for begge retter.»

Ankeforhandlingen ble holdti Trondheim 6. og 7 april 1983. Arnold Henning Nilsen møtte og avga forklaring. For Åfjord Komm. E.verk møtte e.verksjef Guttorm Svarliaunet og avga forklaring. 5 vitner ble avhørt. Etter begjæring fra e.verket var lagmannsretten satt med 2 fagkyndige domsmenn oppnevnt utenfor utvalgene. Arnold Nilsen var meddelt fri sakførsel for lagmannsretten. Strykejernet og den avbrente nullpunktsikringen ble forevist under ankeforhandlingen.

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken er begrenset til spørsmålet om e.verket er

Side:972

erstatningsansvarlig for den skade Arnold Henning Nilsen ble påført da han under dusjing fikk strøm gjennom seg i sitt hjem den 8. mai 1980. Spørsmålet om størrelsen av en eventuell erstatning foreligger ikke til avgjørelse i denne omgang.

Arnold Nilsen har for lagmannsretten ikke opprettholdt sin anførsel om ansvar for e.verket på objektivt grunnlag. Det spørsmål som foreligger til behandling, er utelukkende om e.verket er ansvarlig på subjektivt grunnlag.

Det egentlige årsaksforhold er ikke bragt sikkert på det rene. Etter bevisførselen har lagmannsretten imidlertid kunnet danne seg et bilde av hva som overveiende sannsynlig må ha skjedd.

For at en ulykke som dette skulle skje, må det for det første ha vært en jordfeil i Nilsens hus. De målinger som ble foretatt av e.verksjef Svarliaunet som stedlig tilsyn samme dag ulykken skjedde, viste ingen feil ved de elektriske installasjoner i huset og heller ikke ved de elektriske apparater, bortsett fra strykejernet hvor det ble konstatert jordfeil. Lagmannsretten vil i denne forbindelse nevne og i tilknytning til NEMKO's uttalelse av 6. mai 1981, sitert foran, at det var e.verksjef Svarliaunet som under sine undersøkelser på ulykkesdagen klippet av tilførselsledningens jordleder på strykejernet og fjernet en del av jordlederens isolasjon. Dette var uheldig og har skapt en noe unødvendig usikkerhet om jernets tilstand. Lagmannsretten finner imidlertid i likhet med herredsretten med stor sikkerhet å kunne konstatere at strykejernet må ha vært beheftet med jordfeil da ulykken skjedde.

For at denne ulykken skulle skje, må det for det annet ha vært til stede enten en gjennomslått nullpunktsikring eller overledning på en annen fase som f.eks. jordfeil hos naboen, eller begge deler. Denne nullpunktsikring skal beskytte mot lyn og farlige overspenninger. Deres funksjon er å beskytte mot å få høyspent strøm inn i lavtspentnettet. Som herredsretten riktig påpeker er den ikke ment å ha noen beskyttelsesfunksjon mot feiltilfeller av den art som i denne sak. Selv om den er gjennombrent varetar den sin funksjon ved å lede strøm til jord. Foreligger det imidlertid en jordfeil i et hus i transformatorkretsen får man en sluttet strømbane på lavtspentnettet og da blir nettet farligere enn det skal være.

Etter lagmannsrettens oppfatning er det overveiende sannsynlig at nullpunktsikringen var gjennombrent på ulykkesdagen. Ved kontroll samme aften ble det målt en jordspenning på ca. 127 Volt og hovedspenning på ca. 230 Volt. Samtidig ble det målt jordstrøm på 2,75 A. Da overgangsmotstanden til jord ble oppgitt til ca. 50. 100 ohm, tyder dette med stor sannsynlighet på at nullpunktsikringen var gjennombrent. Om det samtidig også har vært overledning på annen fase f.eks. hos naboen, er usikkert, men kan ikke utelukkes.

Kombinasjonen jordfeil på strykejernet og gjennombrent nullpunktsikring, er det som etter lagmannsrettens mening har ført til ulykken. Vannledningsnettet ble spenningsførende. Under slike forhold er det forbundet med stor risiko å dusje i dusjrom med uisolert betonggulv.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det ikke kan påstås å ha gått livstruende høy strøm gjennom Nilsen. Det skal ikke mer enn 10-30 milliampére før musklene reagerer med krampe.

Side:973

Nilsen har som det fremgår av hans anførsler, sterkt gjort gjeldende at manglende ettersyn og kontroll av nullpunktsikringen må føre til erstatningsansvar for e.verket på subjektivt grunnlag. Lagmannsretten er ikke enig i dette syn. Som nevnt foran, er nullpunktsikringens funksjon ikke å beskytte mot risiko av denne art. Nullpunktsikringen alene ansees i det hele ikke som noe generelt farlig ledd i det elektriske system. En gjennombrent nullpunktsikring har ingen betydning hvis det ikke samtidig er jordfeil i huset. Det vil dessuten være en ugjennomførlig oppgave både praktisk og økonomisk å holde nullpunktsikringene vedlike til enhver tid.

Vedlikeholdet av nullpunktsikringene vedrører e.verket som leverandør av elektrisk strøm. Etter pkt. 11.0 i Vilkår for levering av elektrisk kraft for Åfjord Komm. E.verk, har e.verket fraskrevet seg «ethvert ansvar for tap og skader som den elektriske strøm direkte eller indirekte forårsaker, når årsaken er begivenheter eller uhell som ligger utenfor elverkets kontroll, eller som elverket ikke har kunnet forhindre med rimelige midler». Etter lagmannsrettens oppfatning går en feil som i det foreliggende tilfelle inn under ansvarsfraskrivelsen i pkt. 11.0.

I tillegg kommer at en abonnent har plikt til å vedlikeholde sine elektriske apparater på forsvarlig måte. Selv omjordfeilen i strykejernet var skiftet og selv om fru Nilsen ikke kan klandres for å ha brukt strykejernet, må en slik jordfeil likevel være Nilsens risiko.

Når det så gjelder e.verkets ansvar som installatør, er det for det første på det rene at det er e.verket som har installert det elektriske anlegg i Nilsens hus. Etter lagmannsrettens oppfatning må det også legges til grunn at ansvarsfraskrivelsene i leveringsbetingelsene pkt. 11 ikke gjelder e.verket som installatør av elektriske anlegg. Det er imidlertid intet som tyder på at det er gjort installasjonsfeil hos Nilsen. Ingen målinger viser slike feil.

Det Nilsen sterkt har bebreidet e.verket for og som han mener må medføre ansvar for e.verket, er at det ikke anbefalte ham å installere jordfeilbryter etter at det ble konstatert overledning hos Nilsens både i 1977 og 1978. Heller ikke dette kan lagmannsretten slutte seg til. Begge ganger fant e.verkets folk feilen og rettet den. Det var da ikke noen grunn til å gjøre noe mer. Installering av jordfeilbryter var ikke vanlig og er dessuten også beheftet med risiko for skader av annen art ved at strømmen brytes.

Endelig kan lagmannsretten ikke se at det ligger noe erstatningsgrunnlag i at e.verket på grunn av et særlig forhold mellom partene ikke varslet om at det etter forholdene kunne være farlig å benytte dusjen i et rom med et uisolert betonggulv. De fleste er på det rene med at elektrisk strøm kan være farlig. Det er ikke ualminnelig med dusjrom av samme slag som hos Nilsen og sålenge ikke helt spesielle forhold foreligger kan det neppe ligge i installatøransvaret å gjøre oppmerksom på dette. Spesielle forhold foreligger ikke i denne sak og normalt må det være abonnenten som har risikoen for at rommene er innredet slik at farene ved forskriftsmessig installert elektrisk anlegg er mest mulig eliminert.

Uten at det har betydning for sakens avgjørelse vil lagmannsretten på grunnlag av Nilsens prosedyre peke på at det kan synes noe uheldig at e.verksjefen som er ansvarlig leder både av e.verkets strømforsyning

Side:974

og dets installasjonsavdeling også har funksjonen som ansvarshavende for det stedlige tilsyn. Dette er imidlertid gjeldende ordning for mindre e.verk og det er intet som tyder på at e.verksjef Svarliaunet i denne sak ikke har holdt seg til gjeldende rutiner og prosedyre.

Herredsrettens dom vil etter dette bli stadfestet. Etter lagmannsrettens resultat er det ikke grunn til å drøfte E.verkets subsidiære anførsel om medvirkningsansvar for Nilsens.

Nilsens anke har ikke ført frem. På grunn av de særlige omstendigheter i saken, finner lagmannsretten at Nilsen ikke bør ilegges saksomkostninger, jfr. tvml. §180 første ledd i.f. Lagmannsretten peker her på at ulykken var en følge av samtidig sammentreff av uheldige omstendigheter og at det har vært vanskelig å finne frem til årsaksforholdet. Nilsen har hatt grunn til å se også lagmannsrettens avgjørelse i saken.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Fosen herredsretts dom av 11. mai 1982 stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Einride Einarson med domsmenn):

Sjømann Arnold Henning Nilsen, født xx.xx.1927, Revsnes i Åfjord, ble skadet ved elektrisk strøm og varmt vann under bading i heimen den 8.5.1980. Han har i stevning av 11.9.1981 reist søksmål mot Åfjord Kommunale Elektrisitetsverk, og han har lagt ned slik påstand:

«1. Åfjord Komm. E.verk v/styrets formann dømmes erstatningsansvarlig for det tap og de mén Arnold Henning Nilsen ble påført ved ulykke i hjemmet den 8/5 1980.

2. Åfjord Komm. E.verk v/styrets formann dømmes til å erstatte Arnold Henning Nilsen sakens omkostninger.»

Saksøkte påstår seg frifunnet og tilkjent sakskostnader.

Under hovedforhandling den 29.4.82 møtte begge parter og ga forklaring. Tre vitner ble hørt, og et bevisopptak ved Oslo Byrett ble opplest. Dokumentasjonen går fram av saksomslaget.

Nilsen var heime på Revsnes med sykemelding noen dager i mai 1980. Den 8.5.80 kl. 11. 10, mens hans ektefelle var opptatt på kjøkkenet med å stryke klær, gikk Nilsen ned i kjelleren, hvor han hadde et dusjbad, gikk naken inn på badet og åpnet kranen for varmt vann. Så grep han tak i vannledningsrøret for å svinge sprederen. Da fikk han strøm gjennom kroppen, klarte ikke å slippe taket og falt overende på det våte sementgolvet, hvor han ble liggende mens han var utsatt for elektrisk strøm og varmt vann inntil hovedsikringene ble skrudd ut. Han ble samme dag bragt til Regionsykehuset i Trondheim og lå der i tre måneder for 3. grads forbrenning. Hans medisinske invaliditet vil ligge på 50 %, og Folketrygden har i august 1981 satt uføregraden til 100 %.

Spørsmålet er hva som var årsak til ulykken. Hos Nilsen var det flere ganger merket strøm i vannledninger. Sommeren 1979 ble det kjent strøm i vannkranen forhageslangen. For ca. tre år siden merket fru Nilsen strøm på badet. Elverket ble varslet, og en feil i kontakt på kjøkkenet ble funnet og rettet. Noe seinere kjente hun strøm på badet. Elverket ble varslet, og en feil ved spiralen i varmtvannsbeholderen ble funnet og rettet. Den 29.4.80 ga

Side:975

varmtvannsberederen mindre varmt vann enn det skulle være. Strømbryteren ble satt over til 2. trinn, men uten resultat, og bryteren ble satt på 3. trinn. Da ble vannet varmt. Elverket ble varslet, og montør Roger Harbak, 1. vitne, kom til stede den 7.5.80, dagen før ulykken. Han foretok en del målinger, men fant ingen feil, og dagen etter, den 8.5.80 var det normal temperatur på varmtvannet ved bruk av 1. trinn. Det foreligger opplysninger om liknende feil og overledninger i det elektriske anlegget hos Nilsens nære naboer.

Elverksjef Svarliaunet møtte etter varsling på ulykkesstedet den 8.5.80. Han opplyser at alle jordingskontakter og faste jordete apparater ble sjekket, og ingen feil ble funnet. Men strykejernet, som var i bruk samtidig med Nilsens dusjbading, hadde full overledning. Omspinningen på ledningen fra stikkontakten til jernet var i stykker, men det er helt på det rene at dette er uten betydning for overledningen.

Etter pålegg fra Elektrisitetstilsynet har Åfjord Komm. E.verk foretatt tilleggsmålinger en av de første dager på juni 1980. Da ble oppdaget at transformatorens nullpunktsikring var gjennomslått. Elverkets rapporter av 13.5.80 og 5.6.80 er dokumentert.

Avdelingsingeniør Arne Willy Berg, Oslo, har fått strykejernet tilsendt fra lensmannen i Åfjord til undersøkelse. Han har gitt forklaring i bevisopptak i nærvær av begge parters prosessfullmektiger. Men ingen av dem var da kjent med at elverksjef Svarliaunet hadde kuttet tilførselsledningens jordledning inne i jernet da han undersøkte dette etter ulykken den 8.5.80.

Saksøkeren hevder - - -

Saksøkte påstår seg frifunnet. - - -

Rettens merknader: Ansvarsfraskrivelsen i elverkets leveringsvilkår punkt 11. pkt. 5, 2, fjerde ledd, og pkt. 6,4 er til hinder for å pålegge elverket objektivt ansvar i et tilfelle som dette, jfr. Rt-1964-838. Erstatningsansvar for elverket må i tilfelle søke sin begrunnelse i påviste feil og forsømmelser fra elverket og dets ansatte tjenestemenn. Hvor langt Åfjord Komm. E.verks leveringsvilkår kan beskytte mot ansvar for slike subjektive feil, er det ikke nødvendig å drøfte her, fordi retten ikke kan finne bevist at ulykken skyldes feil eller forsømmelse fra elverket.

Ulykken skyldes med stor sikkerhet at det var en jordfeil i Nilsens hus. Vannledningsnettet ble spenningsførende og strømmen ut til jordsmonnet hadde to veier å gå, gjennom den utlagte jordledning og gjennom skadede og det fuktige betonggulvet i kjelleren. Strykejernet som var i bruk under ulykken kan med stor sikkerhet sies å ha vært beheftet med jordfeil i ulykkesøyeblikket. Feilen var innvendig og kunne ikke under noen omstendighet ha vært oppdaget av brukeren. Feilen skyldes en konstruksjonssvakhet, og den ville ha oppstått uansett tilstand på tilførselsledningen. Brukeren av strykejernet kan derfor ikke klandres for å ha benyttet jernet. Kombinasjonen dusjrom, slik som i dette tilfelle med uisolert gulv, og jordfeil med spenning på rørsystemet er i alle tilfelle en stor risiko. Det skal svært lite strøm til (størrelsesorden noen milliampere - mA -) før musklene i kroppen - i dette tilfelle hånden - reagerer med krampe. Det kan derfor ikke påstås å ha gått livstruende høy strøm gjennom kroppen på skadede i dette tilfelle. Det faktum at skadede tålte strømgjennomgangen såpass lenge, tilsier en lav verdi på strømmen. De brannskader strømmen forvoldte må derfor kunne antas å ha vært forholdsvis små. Forbrenningen av skadede skyldes derfor sannsynligvis i hovedsak det varme røret han holdt rundt, samt det skåldhete vannet som rant over ham og langs gulvet. Det er ingen sjeldenhet

Side:976

at mennesker blir «hengende fast» i strømførende ledninger uten å ta nevneverdig skade av det. Noe lignende ville sannsynligvis ha skjedd her også om ikke varmtvannet hadde blitt skrudd på.

En «tett» nullpunktsikring kunne ha betydd redusert strømstyrke. Men dermed er ikke avgjort at risikoen for kramper og skader av tilnærmet samme omfang hadde vært borte. Det aktuelle tilfelle er og blir en farlig kombinasjon uansett. Nullpunktsikringen er en såpass usikker faktor at den ikke kan tillegges avgjørende betydning. For det første er det ikke bevist at den var gjennomslått i ulykkesøyeblikket. For det andre er det ikke sikkert at en «tett» sikring ville ha eliminert risikomomentet. For det tredje er det høyst usikkert hvor feilstrømmen har tatt veien tilbake i systemet, særlig fordi det ble påvist uvanlig mange andre jordfeil i området som kan ha virket sammen med jordfeilen i strykejernet. Det er ikke påvist, men vel mulig, at nullpunktsikringen var gjennomslått på angjeldende tidspunkt. Den er imidlertid ikke ment å skulle ha noen beskyttelsesfunksjon for slike feiltilfelle som det her er tale om. Dens funksjon er å beskytte abonnentenes anlegg mot overspenninger/lynstrøm. og denne funksjonen vil den fortsatt ha om den er gjennomslått. Forskriftene ville utvilsomt ha hatt klare bestemmelser om kontroll og skifting dersom beskyttelsesfunksjonen skulle være tosidig. Mulighetene for at slike sikringer skal bli stående gjennomslått for kortere eller lengre tid er stor, og må derfor ikke betraktes fra abonnentsiden som en beskyttelse som tillater reduserte krav til kvaliteten i egne anlegg. Det påhviler selvsagt el verket å føre tilsyn med og vedlikeholde denne komponent på linje med verkets øvrige anlegg, men retten kan ikke se at det i denne sak er påvist forhold som kan sies å være klanderverdige.

Det synes ikke å være grunnlag for å pålegge elverket ansvar for uaktsomhet. feil eller forsømmelse fordi disse nullpunktsikringene ble kontrollert bare en gang i året.

Som installatør har heller ikke elverket opptrådt klanderverdig. Ingen feil ved det faste elektriske anlegget i huset er påvist, og elverket har bistått abonnenten med all den installasjon som er foretatt. I motsetning til hva som ble funnet hos en del naboer, var anlegget i Nilsens hus i god stand. Dermed er ikke sagt at elverket hadde ansvar for de feil som ble funnet hos naboene.

Retten kan heller ikke finne grunnlag for å pålegge elverket et særlig erstatningsansvar fordi den elektriske strømmen er farlig, slik som denne sak vitner om. Elektrisiteten er en nyttig og nødvendig del av vårt hverdagsliv på tross av faremomentene, som alle bør være kjent med. En særlig varslingsplikt i denne sammenheng er elverkene ikke pålagt, og retten kan ikke finne noe grunnlag i lov eller rettspraksis for å pålegge erstatningsansvar på slikt grunnlag.

Resultatet blir da at det ikke kan sees å være tilstrekkelig grunnlag for å pålegge elverket erstatningsansvar i denne sak.

På grunn av de forholdsvis kompliserte tekniske forhold omkring ulykken, må det godtas at Nilsen hadde rimelig grunn til å få denne sak rettslig prøvet.

I medhold av tvml. §172 annet ledd, vil Nilsen ikke bli pålagt å erstatte motpartens sakskostnader. - - -