RG-1984-149

Instans:	Hålogaland lagmannsrett
Dato:	1983-03-15
Publisert:	RG-1984-149
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 15. mars 1983 i sak nr. 63/1982 A
Parter:	Rolf Nilsen (advokatene Gaute Berg-Rolness og Bernhard Halvorsen) mot Kvanås Samvirkelag (advokat Jan Hein Eriksen).
Forfatter:	Lagdommerne Bård Gaarder, Einar Rege, Knut Sundquist
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1907) §43, §24, Kjøpsloven (1907), Tvistemålsloven (1915) §180, §375

Saken gjelder krav på erstatning fra Rolf Nilsen mot Kvanås Samvirkelag for det tap han led ved at hans campingvogn brant opp natt til lørdag 2. februar 1980.

Senja herredsrett avsa 28. desember 1981 dom med slik slutning:

«1. Kvanås Samvirkelag v/styrets formann frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten vises til domsgrunnene.

Rolf Nilsen m/advokatene Berg-Rolness og Halvorsen som prosessfullmektig har i rett tid påanket herredsrettens dom. Kvanås Samvirkelag med advokat Jan Hein Eriksen som prosessfullmektig har tatt til gjenmæle.

Ankeforhandling ble holdt på Finnsnes 7. mars 1983. Partene møtte med sine prosessfullmektiger. For advokatene Berg-Rolness og Malvorsen møtte deres advokatfullmektig Marlow Lokshall. Rolf Nilsen og 3 vitner avga forklaring. Det ene vitne var samvirkelagsbestyrer Bjarne Antonsen. De øvrige to - begge nye for lagmannsretten - var sjåfør Alf Jensen, som hadde sett brannen, og avdelingsingeniør Jan Erik Pettersen i NEMKO. Det ble foretatt dokumentasjon som nevnt i rettsboka.

Rolf Nilsen har i hovedtrekk gjort gjeldende:

På bakgrunn av bevisføringen for lagmannsretten må det anses på det rene at årsaken til brannen var at det tok fyr i den vifteovn av merke TV 77-produsert i Italia - som Nilsen kjøpte på Kvanås Samvirkelag 7. januar 1980. Det var en feil ved vifteovnen - en brannfarlig bæretråd - som førte til at det tok fyr i den.

Det gjøres ikke gjeldende at samvirkelaget kan bebreides at ovnen ble solgt med en brannfarlig bæretråd. Erstatningskravet bygges på den objektive ansvarsregel i kjøpsl. §43. Det bestrides at vi her har ågjøre med en følgeskade som ikke omfattes av kjøpslovens regler.

Ovnen var godkjent av NEMKO for kontinuerlig drift uten tilsyn. Det kan derfor ikke bebreides Nilsen som uforsiktighet at han lot ovnen stå på da han forlot campingvogna etter arbeidstidens slutt 1. februar 1980 med plan om å vende tilbake om kvelden søndag 3. februar. Han kan ikke huske å ha sett den bruksanvisning som samvirkelaget hevder lå i esken som ovnen var pakket i. Det kan for øvrig ikke få avgjørende betydning at det i bruksanvisningen er opplyst at ovnen ikke er konstruert for kontinuerlig drift, men at den skal tjene som et hurtigoppvarmingstilbud. Vesentlig i denne forbindelse er at det ikke var i strid

Side:151

med godkjenningen fra NEMKO å bruke ovnen slik han gjorde. Dersom det var en nærliggende fare for brann ved kontinuerlig drift, burde også samvirkelaget uttrykkelig har gjort oppmerksom på dette ved salget.

Det kan ikke få følger for erstatningskravet at Nilsen ikke hadde brannforsikret campingvogna.

Det utelukker ikke erstatningsansvar for Kvanås Samvirkelag at Nilsen i stedet kunne ha valgt å rette sitt krav mot grossisten NKL eller importøren Gunnar Laache. Det får bli samvirkelagets problem om regress skal gjøres gjeldende mot tidligere ledd i omsetningskjeden.

Det bestrides at Nilsen har reklamert for sent overfor samvirkelaget, og av den grunn har tapt sitt erstatningskrav. Under enhver omstendighet er det for sent av samvirkelaget å sette fram denne innsigelsen først under hovedforhandlingen. Når selgeren har gitt seg inn på drøftinger om den reelle berettigelse av reklamasjonen, kan han ikke senere gjøre gjeldende at reklamasjonen ikke er satt fram i tide.

Selv om erstatningsansvar ikke skulle følge av kjøpsl. §43, må samvirkelaget være ansvarlig etter de regler som har nedfelt seg om objektivt ansvar for farlige gjenstander. Det må gjelde en alminnelig formodning om at et elektrisk apparat er trygt i bruk når det er godkjent av NEMKO.

Rolf Nilsen har lagt ned slik påstand:

«1. Kvanås Samvirkelag v/styrets formann dømmes til å betale til Rolf Nilsen en erstatning oppad begrenset til kr. 36 000,- med tillegg av 15% rente p.a. fra 24. april 1981 til betaling skjer.

2. Kvanås Samvirkelag v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger for begge retter.»

Kvanås Samvirkelag har i hovedtrekk gjort gjeldende:

Herredsrettens avgjørelse av erstatningskravet er riktig, både når det gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.

Det er ikke bevist at det var en feil ved ovnen som førte til brannen. Nilsen må ha bevisbyrden her. Herredsretten har i dommen (utdraget 14-15) nevnt 4 andre muligheter enn feil ved ovnen som brannårsak. Samvirkelaget er enig med herredsretten her.

Selv om brannen måtte kunne føres tilbake til en brannfarlig bæretråd i ovnen, er samvirkelaget uten ansvar for skaden. Vesentlig i denne forbindelse er at Nilsen har brukt ovnen på en uforsvarlig måte, i strid med bruksanvisningen som fulgte med. Det er en alminnelig erfaring at det fra tid til annen oppstår brann i vifteovner, selv om de fullt ut har vært i forskriftsmessig stand.

Campingvogna var utpreget brannfarlig, både på grunn av de materialer den var bygd av og på grunn av de gjenstander som befant seg der. Særlig peker samvirkelaget på at vogna var utstyrt med en fastmontert gasskamin, og at propantilførselen til denne ikke var avstengt ved kran på utsiden av vogna. Under disse omstendigheter var det i høyeste grad uforsvarlig av Nilsen å sette på vifteovnen før han reiste hjem til helgen. I erstatningsrettslig sammenheng er det Nils ens uforsvarlige opptreden som må sies å være årsaken til brannskaden. Det ville videre ha vært en enkel sak for Nilsen å brannforsikre campingvogna. Når han ikke hadde gjort dette, må han være den nærmeste til å bære følgene av unnlatt forsikring.

Side:152

Selv om lagmannsretten måtte komme til at det var en feil ved ovnen som førte til brannen, og at Nilsen ikke er avskåret fra å kreve erstatning på grunn av egen uaktsom opptreden, må samvirkelaget være uten ansvar for skaden. Forretningen kan på ingen måte bebreides at det ble solgt en ovn med brannfarlig bæretråd. Det objektive erstatningsansvar etter kjøpsl. §43 omfatter ikke følgeskader som den vi her har å gjøre med.

Heller ikke de regler som gjelder om produktansvar etter norsk rett fører til erstatningsansvar for Kvanås Samvirkelag. Et erstatningskrav på dette grunnlag måtte i tilfelle ha vært reist mot importøren Gunnar Laache. Muligens kunne kravet også ha vært reist mot grossisten NKL. Det vil være uriktig å foreta identifikasjon mellom Gunnar Laache - eventuelt NKL - og Kvanås Samvirkelag. Man kan ikke begrunne et erstatningsansvar for samvirkelaget med at forretningen i tilfelle kunne gjøre regress gjeldende mot tidligere ledd i omsetningskjeden.

Som ny anførsel for lagmannsretten er videre gjort gjeldende at et eventuelt erstatningskrav er forspilt ved at Nilsen ikke reklamerte overfor samvirkelaget før ved brev av 24. mars 1981. Dersom erstatningsreglene i kjøpsl. §43 kommer til anvendelse, må det samme gjelde for lovens reklamasjonsregler.

Kvanås Samvirkelag har lagt ned slik påstand:

«1. Herredsrettens dom - domsslutningens pkt. 1 - stadfestes.

2. Kvanås Samvirkelag tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett.»

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, men på et annet grunnlag. Etter bevisføringen for lagmannsretten - særlig vitneforklaringen fra avdelingsingeniør Pettersen i NEMKO - anser man feil ved vifteovnen som den mest sannsynlige brannårsak. NEMKO hadde fått en rekke meldinger fra NKL om branner der vifteovn av den aktuelle type hadde vært i bruk. NEMKO gjorde etter dette prøve av 3 ovner med låst motor. Bæretråden i alle de 3 ovnene ble overopphetet før termoutløseren trådte i funksjon. Hadde utløseren virket som den skulle, ville strømmen ha blitt slått av før bæretråden ble overopphetet. Det oppstod brann i den ene ovnen, mens overopphetningen ikke førte til brann i de to andre.

På grunnlag av sine prøver besluttet NEMKO sist i januar 1980 å trekke tilbake godkjenningen av den aktuelle vifteovntype. Videre ble det bestemt at all omsetning av ovnene straks måtte stoppes og at importøren måtte ta tilbake alle omsatte ovner med elementbæretråd i ikke godkjent utførelse.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn for sin avgjørelse at brannårsaken var en overopphetet elementbæretråd, og at det var en funksjonell feil ved ovnen at bæretråden ble overopphetet. Videre legger man til grunn at dette var en mangel ved ovnen i kjøpsrettslig forstand.

Nilsen hevder prinsipalt at samvirkelaget hefter for brannskaden etter den objektive erstatningsregel i kjøpsl. §43 tredje ledd. Lagmannsretten må i denne forbindelse først ta stilling til samvirkelagets innsigelse om at et eventuelt erstatningskrav er forspilt på grunn av at det er reklamert for sent. Erstatningskravet (reklamasjonen) ble satt fram

Side:153

med brev av 24. mars 1981. Tvisten mellom partene har siden den tid utelukkende dreid seg om erstatningskravets materielle berettigelse, inntil innsigelsen om for sen reklamasjon ble reist under ankeforhandlingen 7. mars 1983. Høyesterett har i en rekke tilfelle lagt til grunn at selgeren taper sin rett til å påberope seg at det er reklamert for sent når han har gitt seg av med å drøfte reklamasjonens reelle berettigelse uten subsidiært å ta forbehold om at reklamasjonen er avgitt for sent, jfr. bl.a. Gaarder, Forelesninger over kjøp (9. utg. 1980) 74.

Lagmannsretten er kommet til at siden samvirkelaget satte fram innsigelsen om for sen reklamasjon først under ankeforhandlingen - ca. 9 måneder etter at fristen etter tvml. §375 annet ledd for nye anførsler var løpt ut - kan Nilsens eventuelle erstatningskrav ikke være forspilt på dette grunnlag.

Når det gjelder rekkevidden av selgerens ansvar etter kjøpsl. §43, 3. ledd, synes den rådende oppfatning å være at bestemmelsen som hovedregel ikke kan anvendes på de fjernere og mer uberegnelige skader som kan føres tilbake til mangler ved det solgte,jfr. NOU 1980:29, 20. Men man har i nyere rettspraksis eksempel på at selgeren er blitt holdt ansvarlig for nærliggende og normale følger av at varen er mangelfull, jfr. Rt-1974-269. At en overopphetet elementbæretråd i en vifteovn fører til brann, kan ikke sies å være en fjerntliggende og uvanlig skadefølge. Men det vil ikke være riktig ensidig å legge vekt på dette forhold. Formentlig må man se de dommer som foreligger om ansvar for følgeskader etter kjøpsl. §43 tredje ledd som utslag av bl.a. friere risikooverveielser,jfr. NOU 1980:29, 21. Ved avgjørelsen av om samvirkelaget har erstatningsansvar etter kjøpsl. §43 tredje ledd må det være riktig å legge vekt på at salg av vifteovner utgjorde en ubetydelig del av forretningens omsetning. Således er opplyst at butikken tok inn 4 ovner av den aktuelle type fra NKL's lager i Tromsø omkring årsskiftet 1979/80. Utsalgsprisen var kr. 149,-. Det er ikke opplyst at forretningen førte andre vifteovner. Erstatningsansvar for brannskader på grunn av feil ved vifteovnene ville lett kunne føre til ruin for samvirkelaget. Bestyreren opplyste således i sin forklaring for lagmannsretten at forretningens netto omsetning i de senere år har ligget på ca. 1 1/2 mill. kroner. På den annen side bød det ikke på problemer for Nilsen åforebygge økonomisk tap. For det første ville det vært en kurant sak for ham å brannforsikre campingvogna. En slik forsikring ville også ha dekket brannskader av andre årsaker enn en defekt vifteovn. I denne forbindelse peker man på at det var montert gasskamin i campingvogna, og at brann i en campingvogn i det store og hele ikke er noen uvanlig begivenhet. Lagmannsretten regner også med at det er ganske vanlig å brannforsikre campingvogner, på samme måte som det er vanlig å forsikre bolighus, hytter, biler og innbo mot brann. Den risiko Nilsen utsatte seg for ved ikke å tegne brannforsikring, er det mer nærliggende at han bærer følgene av enn at samvirkelaget gjør det.

Videre mener lagmannsretten det må tillegges vekt i Nilsens disfavør at han lot vifteovnen stå på uten tilsyn da han forlot campingvogna etter arbeidstid fredag 1. februar 1980, og etter planen skulle vende tilbake først søndag kveld 3. februar. Selv om det ikke var i strid med NEMKO's typegodkjenning å la ovnen stå på uten tilsyn i et slikt

Side:154

tidsrom, var det i bruksanvisningen uttrykkelig opplyst at ovnen ikke var konstruert for kontinuerlig drift. Lagmannsretten legger til grunn at bruksanvisningen fulgte med i esken som ovnen var pakket i da Nilsen kjøpte den. At han ikke gjorde seg kjent med innholdet, er han selv den nærmeste til å bære følgene av. Lagmannsretten mener videre at alminnelig menneskelig erfaring tilsa at det kunne oppstå feil med en vifteovn som skulle stå på to døgn uten tilsyn, og at det da straks var fare for brann.

Lagmannsretten konkluderer etter dette med at Kvanås Samvirkelag ikke er ansvarlig for brannskaden i medhold av kjøpsl. §43 tredje ledd.

Nilsen har også gjort gjeldende at samvirkelaget må være ansvarlig etter det ulovfestede objektive erstatningsansvar for skade voldt av farlige gjenstander. Ansvar på dette grunnlag vil i første rekke være aktuelt for produsenten. Men også andre ledd i omsetningskjeden, f.eks. en importør, vil kunne bli erstatningsansvarlig etter disse regler. Derimot finner lagmannsretten ikke grunnlag for å strekke det ulovfestede ansvar for farlige produkter så langt at Kvanås Samvirkelag blir erstatningsansvarlig for brannskaden på Nilsens campingvogn. Lagmannsretten legger her i det vesentlige vekt på de samme momenter som når det gjelder avvisningen av erstatningsansvar i medhold av kjøpsl. §43 tredje ledd. Særlig peker man på at samvirkelaget ikke har kunnet innvirke på utformingen av vifteovnen, at den ikke var påført noe varemerke eller kjennetegn som viste at den var kjøpt i Kvanås Samvirkelag, og at salg av vifteovner utgjorde en ubetydelig del av forretningens omsetning.

Anken har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvml. §180 første ledd må Rolf Nilsen erstatte Kvanås Samvirkelag dets saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Eriksen har i sin omkostningsoppgave beregnet seg et salær på kr. 6 500,-. Videre har han ført opp reiseutgifter og andre utlegg med kr. 3 286,-. Omkostningsoppgaven legges til grunn.

Herredsrettens omkostningsavgjørelse opprettholdes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Rolf Nilsen til Kvanås Samvirkelag v/styrets formann innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen kr. 9 786,- - kronernitusensyvhundreogåttiseks - 00/100.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Torstein Møller):

Rolf Nilsen, bopel Kvanås, kjøpte den 7. januar 1980 en vifteovn hos Kvanås Samvirkelag.

Han brukte deretter ovnen til oppvarming av en campingvogn, merke Seestern 520 T Prestige. 1977 modell med registreringsnummer ZF 4045. Campingvognen stod på hans arbeidsplass ved Senja rutebils garasjeanlegg på Vangsvik. Han overnattet i vognen istedenfor å reise hjem til Kvanås.

Lørdag 2. februar 1980 klokken 06.00 oppstod det brann i campingvognen.

Side:155

Vognen ble totalskadd ved brannen. Den var ikke forsikret. Rolf Nilsen hadde forlatt vognen ved arbeidstids slutt dagen før. Vifteovnen stod da på.

Rolf Nilsen mener at det er en feil ved vifteovnen som har forårsaket brannen og har av den grunn gått til sak mot Kvanås samvirkelag og krevd erstatning.

Forliksmegling i saken ble avholdt 4. mai 1981 og stevning innkom til Senja herredsrett 6. juli 1981.

Kvanås samvirkelag har ved tilsvar i rett tid benektet seg erstatningsansvarlig.

Etter at flere prosesskriv var utvekslet ble hovedforhandling i saken avholdt 14. desember 1981 på sorenskriverkontoret, Finnsnes. Begge parters prosessfullmektiger møtte og det ble foretatt partsavhør av Rolf Nilsen og vitneavhør av samvirkelagets bestyrer, Bjarne Antonsen.

Under hovedforhandlingen har advokat Finn Kåre Brox på vegne av saksøkeren, lagt ned slik påstand:

«1. Kvanås Samvirkelag v/styrets formann dømmes til å betale Rolf Nilsen en erstatning oppad begrenset til kr. 36 000,-, med tillegg av 10% renter herav fra 2.2.80 til 31.12.1980 og 15% renter deretter til betaling skjer.

2. Kvanås Samvirkelag v/styrets formann dømmes til å betale sakens omkostninger.»

Til støtte for sin påstand har advokat Finn Kåre Brox, på vegne av saksøkeren, under hovedforhandlingen i hovedtrekk og i det vesentligste anført følgende:

Årsaken til brannen var en feil på vifteovnen av merke TV 77. NEMKO hadde tidligere godkjent denne vifteovnstypen, men trukket godkjennelsen tilbake da det viste seg at ovnen inneholdt en bæretråd i ikke godkjent utførelse.

NEMKO inndro derfor godkjennelsen av ovnene. Det hadde også en medvirkende årsak at det hadde forekommet flere tilfeller av brann i ovnene. Av denne grunn averterte også importøren i dagspressen, bl.a. i Nordlys 6. februar 1980 hvor det ble advart mot bruk av ovnene.

Etter brannen i campingvognen har brannsjefen i Tranøy anført som sannsynlig brannårsak: «Forårsaket av varmeovn.»

Det må derfor være overveiende sannsynlig at årsaken til brannen er vifteovnen og den feil som det var i bæretråden av denne.

Rolf Nilsen kjøpte ovnen for å bruke den som varmekilde i campingvognen. Han ble ikke gjort oppmerksom på ved kjøpet at ovnen ikke var konstruert for kontinuerlig drift, men bare skulle brukes til hurtigoppvarming. Han hadde tidligere benyttet seg av en vifteovn som oppvarmingskilde i sin campingvogn uten at dette hadde medført problemer.

Erstatningen på kr. 36 000,- fremkommer på basis av den listepris som ble benyttet på campingvognerav samme slag og samme modell. Saksøkte må være erstatningsansvarlig på bakgrunn av kjøpslovens §43 tredje ledd jfr. §24. Her foreligger en mangel i kjøpsrettslig forstand ved den solgte gjenstand.

Subsidiært gjøres gjeldende at selgeren må være objektivt ansvarlig fordi han har solgt en «farlig innretning». Det er derfor en nærliggende følge at campingvognen brenner ved bruk av denne.

At Rolf Nilsen har brukt ovnen i strid med de forutsetninger som gjaldt ved bruk av ovnen kan her ikke spille noen rolle. Han kjente ikke til disse forutsetningene og ble ikke på noe tidspunkt gjort oppmerksom på dem. Han hadde kjennskap til lignende ovner fra før og han ville aldri ha kjøpt ovnen hvis han

Side:156

visste at den ikke kunne brukes til kontinuerlig oppvarming.

Advokat Kjell Eriksfallet har, under hovedforhandlingen, på vegne av saksøkte, lagt ned slik påstand:

«Kvanås Samvirkelag frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.»

Til støtte for sin påstand har advokat Eriksfallet under hovedforhandlingen i det vesentligste og i hovedtrekk anført følgende:

Kvanås Samvirkelag må frifinnes av flere grunner.

Det er for det første ikke bevist at den ovnen som ble solgt er av merke TV 77. I et brev til selskapet (NKL) anfører Rolf Nilsen at ovnen er av merke TV 77 Rivera. Denne ovn er godkjent av NEMKO for omsetning her i landet og det er ikke oppdaget noen feil ved denne.

Hvis det viser seg at den solgte ovnen er av merke TV 77, er det heller ikke bevist at det var noen feil ved akkurat denne ovnen. Det er heller ikke bevist at det var en feil ved ovnen som var årsak til brannen.

Det er på det rene at ovnen er brukt i strid med bruksanvisningen. Denne ble lagt inn i hver eske, som ovnen var pakket i, av NKL.

Alle de andre 3 ovnene som ble solgt av Kvanås hadde en slik bruksanvisning lagt inn og man må derfor gå ut ifra at også denne ovnen hadde det. Rolf Nilsen må selv ha hatt risikoen for ikke å ha lest bruksanvisningen. Annen vegledning i bruken måtte være unødvendig, idet betjeningen var meget enkel.

Kvanås Samvirkelag har ikke utvist noen form for uaktsomhet og ansvar av den grunn kan ikke pålegges.

Når det gjelder objektivt ansvar etter kjl. §43 tredje ledd er det omstridt hvor langt dette ansvar går og om det omfatter sådanne følgeskader som dette.

Det må legges vekt på at selgeren ikke kunne ha oppdaget feilen og ikke hadde forutsetninger til å foreta den nødvendige kontroll. Kvanås Samvirkelag er bare en liten detaljist og det er derfor urimelig at de skal ha ansvar på objektivt grunnlag.

Det er videre helt på det rene at denne saken ikke kommer inn under det som blir karakterisert som farlig innretning i erstatningsrettslig forstand.

Retten ser saken slik:

Ut ifra det vitneprovet som Bjarne Antonsen har gitt under hovedforhandlingen anser retten det som bevist at den solgte vifteovn er av type TV 77. Altså den samme slags ovn som NEMKO trakk tilbake godkjennelsen over.

For at Rolf Nilsen skal få erstatning av Kvanås Samvirkelag er et av vilkårene at brannen oppstod på grunn av feil i ovnen.

Det er Rolf Nilsen som har bevisbyrden for at brannårsaken er som nevnt.

Retten kan ikke se at denne bevisbyrden er oppfylt.

Selv om både vitneutsagn og brannrapport tyder på at brannen er oppstått i forbindelse med bruk av varmeovnen, og dette dermed må legges til grunn, er det uklart hva som egentlig er brannårsaken.

En av mulighetene er, som hevdet av Nilsen, at det er en feil ved ovnen.

En annen mulighet er feilaktig bruk av ovnen, nemlig at den er brukt mot sin forutsetning ved langvarig bruk istedenfor hurtig oppvarming.

En tredje mulighet er at det er kommet støv i ovnen som er blitt antent. Det pekes spesielt her på at ovnen stod på et sted hvor det var stor trafikk av busser og biler og den vil derfor bli utsatt for støv hurtigere enn en vifteovn som bare er i bruk inne i et hus.

En fjerde mulighet er at det er kommet brennbare ting i nærheten av ovnen og disse så er blitt antent. I denne forbindelse skal nevnes at ved bruk av en

Side:157

vifteovn kommer luften omkring i sirkulasjon. Derved kan lette ting komme i bevegelse og forlate sin opprinnelige plass. Ved langvarig bruk uten tilsyn øker risikoen for dette.

En femte mulighet er at ovnen kan ha veltet eller forandret sin stilling. Det pekes her på at campingvognen stod ved en bussgarasje, hvor det lett oppstår rystelser ved passering av busser. Plasseringen var også midt i Vangsvik sentrum, slik at forbikjørende biler og mennesker også kan ha innvirket på stabiliteten til vognen.

Det er ikke kommet frem noe under rettssaken og bevisførselen som gjør den ene årsak mer sannsynlig enn den andre og det er derfor ikke bevist årsakssammenheng mellom ovnens bæretråd-feil og brannen.

At Rolf Nilsen ikke ble forklart hvordan ovnen skulle brukes spiller ingen rolle for ansvaret. Ovnen er lett å betjene og farligheten ved bruken syntes opplagt og hører til de ting et menneske som lever i vårt moderne samfunn bør kjenne til. At Rolf Nilsens subjektive oppfatning av hva ovnen kan brukes til, ikke stemmer med den riktige, må han derfor selv bære risikoen for.

Kvanås samvirkelag må derfor frifinnes i saken.

Saksomkostninger tilkjennes derimot ikke, idet retten antar at en av grunnene til at sak ble reist er at saksøktes prosessfullmektig har bestridt ansvar på det grunnlag at ovnen var av en annen type enn den virkelig var. På denne måten er saksøkerens oppmerksomhet blitt konsentrert om en tvist som saksøkte lett kunne få riktigheten av ved å kontakte sitt eget vitne, bestyreren ved Kvanås Samvirkelag. - - -