RG-1985-339

Instans:	Agder lagmannsrett
Dato:	1984-10-03
Publisert:	RG-1985-339
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 3. oktober 1984 i sak nr. 122/1983.
Parter:	Astrid Hansen (advokat E. Holm Charlsen) mot Norges Brannkasse (advokat Hans Olav Heli).
Forfatter:	Lagdommerne Erling Strand, Kristen Syvertsen, sorenskriver Stephen Stephensen
Lovhenvisninger:	Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, §3-2, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Tvistemålsloven (1915), Folketrygdloven (1966) §8-2

Den 30.5.1978 ble Astrid Hansen, født xx.xx.1932, påkjørt av en personbil i et fotgjengerfelt i Tønsberg. Hun ble straks kjørt til Vestfold Sentralsykehus. Ved undersøkelsen der fant man ikke brudd eller andre skader som gjorde opphold ved sykehuset nødvendig.

Senere viste det seg at Astrid Hansen fikk alvorlige lidelser som følge av en hodeskade hun ble påført ved ulykken.

Norges Brannkasse - hvor personbilen var forsikret - erkjente ansvar for skadene hun ble påført ved trafikkulykken. Det ble imidlertid tvist om erstatningens størrelse og i denne tvist avsa Tønsberg byrett - byrettsjustitiarius Ingvald Falch - den 18.4.1983 dom med slik domsslutning:

«1. Norges Brannkasse dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale Astrid Hansen erstatning med

a) kr. 20 000,- - tjuetusen kroner for lidt tap,

b) kr. 300 000,- - trehundretusen kroner i ménerstatning,

c) kr. 40 000,- - førtitusen kroner for tap i fremtidig erverv,

d) kr. 40 000,- - førtitusen kroner for utgifter til tilsyn og hjelp i hjemmet,

tilsammen kr. 400 000,- - firehundretusen kroner, med fradrag av à konto utbetalt kr. 120 000,- - etthundreogtyvetusen kroner, med 15 - femten prosent årlig rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.

2. Norges Brannkasse dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen å betale saksomkostninger til Astrid Hansen med kr. 22 328,- - tjuetotusentrehundreogtjueåtte kroner.»

Sakens bakgrunn og partenes tidligere anførsler fremgår av byrettens dom.

Astrid Hansen, med advokat E. Holm Charlsen, Tønsberg, som prosessfullmektig har anket dommen forsåvidt angår domsslutningens punktene 1 a og c, spørsmålene om lidt tap og tap i fremtidig erverv.

Norges Brannkasse, med advokat Hans Olav Heli som prosessfullmektig, har imøtegått anken og har motanket forsåvidt gjelder punktene 1 b og 1 d i byrettens domsslutning.

Norges Brannkasse har begjært oppnevnt nye sakkyndige for lagmannsretten. Som sakkyndig har vært oppnevnt assisterende overlege Peter Runde ved Telemark Sentralsjukehus og som neurologisk sakkyndig overlege Bernhard Berg-Jensen ved samme sykehus. De sakkyndige har avgitt erklæringer. Partene har vært enige om at det ikke var nødvendig at de sakkyndige møtte under ankeforhandlingen.

Det er avhørt ett vitne.

Den ankende part, Astrid Hansen, har ikke kunnet møte på grunn av sin helsetilstand.

Den ankende part har i hovedtrekk anført:

Side:341

I anken.

Astrid Hansens helsetilstand før ulykken var meget god. Man må legge til grunn de sakkyndiges erklæringer om at hun nå er 100% ufør både ervervsmessig og medisinsk. Hun er en pleiepasient som er totalt avhengig av hjelp, og som må passes fordi familien er redd for at hun skal skade seg eller forårsake brannantennelser e.l. Det er mannen som må gjøre arbeidet i huset. Han må også hjelpe med å vaske og kle henne. Hun er helt passiv og sitter for det meste.

Etter legeerklæringene kan det ikke være grunn til tvil om at de hjerneskader Astrid Hansen ble påført ved ulykken er årsak til hennes epilepsi og personlighetsmessige reduksjon.

Astrid Hansens barn var så store da ulykken inntraff at hun var i ferd med å gå ut i fullt arbeide. Hun hadde til da arbeidet 1 3/4 time pr. dag som rengjøringsassistent ved Tønsberg skolestyrekontor. Denne posten var i ferd med å bli utvidet. Hun arbeidet også 8 timer pr. uke som rengjøringshjelp ved Samfunnshuset A/L, Tønsberg. Her ble hun tilbudt arbeid som avløser for vaktmester i weekendene fra august 1978, men måtte avslå tilbudet fordi hun ikke var helsemessig sterk nok. Ved beregningen av Astrid Hansens tap vil det være realistisk å regne med at hun ville vært i fullt arbeide i lønnstrinn 13 fra høsten 1978 - fra 1.10.84 i lønnstrinn 14. Dessuten må det legges betydelig vekt på det tap hun har lidt ved ikke lenger å kunne utføre noe arbeide i hjemmet. Byretten har lagt alt for liten vekt på hva dette betyr økonomisk. Arbeide i hjemmet er etter skadeserstatningsloven §3-1 annet ledd likestillet med arbeid utenfor hjemmet. Astrid Hansen hadde frem til ulykken utført det alt vesentlige av husarbeidet. Hun var i det hele sterk og aktiv. Subsidiært anføres at verdien av arbeidet i hjemmet ved beregningen av tap i fremtidig erverv bør anses så stor at den sammen med hennes øvrige arbeid minst svarer til full lønn i lønnstrinn 14.

Den ankende part har satt frem slikt krav når det gjelder lidt tap og tap i fremtidig erverv:

«Lidt tap, lønnstrinn 13:

1. Brutto lønn fra skadedagen 1.6.78 til 1.5.83 kr. 365.000,-2. - do - fra 1.5.83 til 1.5.84 » 93.216,-3. - do - fra 1.5.84 til 1.10.84 » 38 840,-Brutto antatt lønn frem til 1.10.84 kr. 494.056,-4. Samlet forventet skatt » 165 804,- Netto lønnstap kr. 328.252,- 5. Mottatt trygd til 1.5.83 kr. 97.576,- 6. Mottatt trygd til 1.10.84 » 57.249,- 7. Mottatt lønn, netto skatt fratr. » 63 036,- Mottatt ialt i samme periode kr. 207.851,-Lidt tap kr. 120.402,-

Særfradraget er også trukket fra ved beregning av skatten.

Tap i fremtidig erverv. Lønnstrinn 14, hel tid kr. 100.684,-

Side:342

Skatt » 30.000,-kr. 70.684,-Trygd kr. 40.392,- Skatt » 2.500,- kr. 37.892,- » 37.892,- kr. 32.792,-

32.792,- x 9.64 = kr. 316.114,-»

Til motanken har den ankende part anført:

Astrid Hansens mén er så alvorlig at det ved sammenligning med erstatning i yrkesskadetilfeller må benyttes skadegruppe 9, hvilket skulle gi følgende beregning:

«6%, skadegruppe 9-75%

Grunnbeløpet kr. 24.200,-

1/3 av 24.200,- » 8.066,67

kr. 32.266,67

75% av kr. 32.226,67 = kr.24.200

Kr. 24.200,- x 14.04 (kap.faktor) kr. 339.768,-

Beløpet ligger så nær resultatet i byrettens dom at det ikke gir grunnlag for endring av rentebestemmelsen.

Når det gjelder utgiftene til tilsyn og hjelp, har den ankende part fremholdt at det dreier seg om reelle dokumenterte utgifter, også når det tas hensyn til grunnstønad og hjelpestønad. Det hevdes at det da er rimelig at Astrid Hansen får renter av beløpet for tiden etter byrettens dom.

Den ankende part har lagt ned slik påstand:

«I hovedanken:

1. Norges Brannkasse dømmes til å betale til Astrid Hansen erstatning for:

a) lidt tap kr. 120 000,-

b) tap i fremtidig erverv kr. 316 000,-,

ialt kr. 436 000,- med fradrag av å konto utbetalt kr. 120 000,-, med 10% årlig rente fra 12.9.1980 til 1.12.1980 og deretter 15% årlig rente til betaling skjer.

2. Astrid Hansen tilkjennes saksomkostninger for såvel byretten som for lagmannsretten.

I motanken:

1. Tønsberg byretts dom av 21. april 1983 stadfestes forsåvidt angår slutningens punkt 1 b og 1 d, herunder 15% årlig rente av kr. 340 000,- fra byrettsdommens forkynnelse til betaling skjer.

2. Astrid Hansen tilkjennes saksomkostninger.»

Ankemotparten har i hovedtrekk anført:

Norges Brannkasse aksepterer at det er årsakssammenheng mellom skaden Astrid Hansen ble påført ved ulykken og den epilepsi hun har. Det må imidlertid stilles spørsmål ved om ulykken er årsak til de psykiske personlighetsforandringer hos henne som er beskrevet av den psykiatrisk sakkyndige. Det vises til at den nevrologisk sakkyndige overlege Berg-Jensen i sin erklæring har uttalt at en utvikling med så

Side:343

store personlighetsforandringer er uvanlig og at han derfor fant det påkrevet å få utført computertomografi. Denne undersøkelsen ble foretatt 1.3.1984 og det ble konkludert med negative funn. Når den psykiatrisk sakkyndige i sin uttalelse forutsetter at personlighetsforandringene har sin årsak i en alvorlig hjerneskade, er dette ikke i samsvar med uttalelsen fra den nevrologisk sakkyndige. Man må slutte at man ikke har kunnet påvise noen organisk hjerneskade hos Astrid Hansen. Det som har latt seg påvise er at EEG-registreringer viser markert dysrytmi. Ankemotparten fremholder videre at man ved bedømmelsen av årsaken til fru Hansens psykiske tilstand ikke kan unnlate å se hen til at hun i 1973 var sykmeldt i 9 uker på grunn av nervøsitet. Dette peker i retning av at hun har hatt en disposisjon for angstnevrose, hevdes det.

Norges Brannkasse aksepterer at hun er 100% ervervsmessig ufør som følge av ulykken, men bestrider at ulykken fullt ut er årsak til hennes totale passivitet, f.eks. når det gjelder arbeid i hjemmet.

Når det gjelder posten «lidt tap» har man fra forsikringsselskapet anført at det ikke kan legges til grunn at Astrid Hansen ville vært ute i fulltidsarbeide i 1978 om ikke ulykken hadde inntruffet. Hennes tidligere yrkesaktivitet tyder ikke på det. Først i 1977 har hun hatt arbeide noen få timer i uken. Barna var så store, den yngste er født i 1967, at det hadde vært naturlig for henne å ta full post før om hun hadde ønsket det. Det er ikke trolig at hun ville gått ut i arbeidslivet i full post når hun nærmet seg 50 år, og særlig ikke i et så anstrengende yrke som rengjøringsarbeide.

Når det gjelder de nærmeste beregninger har Norges Brannkasse anført:

Om man for lidt taps vedkommende legger til grunn at Astrid Hansen ville hatt halvdagspost som rengjøringsassistent, vil hun med de trygder hun får ikke ha lidt noe tap, jfr. følgende oppstilling:

«Lidt tap:

Ltr. 13 fra 1.6.78-1.10.84 1/2 tid kr. 247 028

Skatt ca. 1/4 » 61 000

kr. 186 028

Mottatt trygd + lønn » 207 851

Intet tap.»

Dette viser at Astrid Hansen ved byrettens dom har fått dekket lidt tap, selv når hensyn tas til redusert evne til arbeide i hjemmet i denne periode.

Når det gjelder tap i fremtidig erverv vil det heller ikke være noe tap i lønnsinntekt, selv når man regner med 1/2 lønn i lønnstrinn 14. Oppstillingen skulle da bli:

«Ltr. 14 1/2 stilling kr. 50 342

Skatt » 11 880

kr. 37 462

Trygd netto » 37 792

Intet tap.»

Side:344

Denne oppstilling viser at det ikke er grunnlag for høyere erstatning for tap i fremtidig erverv enn byretten har fastsatt - særlig når det må legges til grunn at den reduserte evne til å arbeide i hjemmet ikke fullt ut skyldes trafikkulykken.

Når det gjelder motanken har Norges Brannkasse under ankeforhandlingen funnet å kunne akseptere de tall byretten er kommet til, dog slik at disse beløp også bør inkludere renter fra byrettens dom.

Når det gjelder ménerstatningen har ankemotparten anført:

Byretten har regnet med 75% medisinsk uførhet, men synes å ha gjort en feil når den likevel har regnet 75% av grunnbeløpet + 1/3, hvilket tilsvarer skadegruppe 9, som anvendes ved skade som er betydelig større enn skade som gir grunnlag for invaliditetsgrad på 100%. Ved 75% medisinsk uførhet skulle grunnbeløpet vært multiplisert med 52% og ikke 75%. Det hevdes at det må være riktig å ikke sette invaliditetsgraden høyere enn 75%, i alle fall ikke for den invaliditet som kan tilbakeføres til trafikkulykken. Ankemotparten har fremlagt følgende oppstilling over beregninger etter skadegruppene 7 og 8 i yrkesskadetilfeller:

«Grunnbeløp pr. i dag: kr. 24 200,-.

Kapitalisering skjer fra 46 års alder (skadetidspunktet) til livsvarig med rentefot 6%, som gir kap. faktor 14.04.

Gruppe 7. 75-84% medisinsk invaliditet

24200 x 4 x 52 x 14,4 / 3 100 = 235.572

Gruppe 8. 85-100% med.invaliditet

24200 x 4 x 63 x 14,4 / 3 100 = 285.405.»

Når ankemotparten nå har gått med på en skjønnsmessig avrunding til kr. 300 000,- ligger dette godt over tallene i denne oppstilling og må inkludere renter til lagmannsrettens dom. Ankemotparten har i denne sammenheng fremholdt at det vanlige er at renter til domstidspunktet inkluderes i erstatningssummen.

Når det gjelder erstatning for de utgifter den ankende part har hatt, byrettens domsslutning punkt d, må det tas hensyn til hjelpestønad og grunnstønad, tilsammen kr. 8 928,- pr. år.

Beregningen av utgiftene blir etter dette av skjønnsmessig art og erstatningen kr. 40 000,- bør inkludere renter frem til lagmannsrettens dom.

Norges Brannkasse har lagt ned slik påstand:

«I anken og motanken:

1. Astrid Hansen tilkjennes erstatning etter rettens skjønn.

2. Norges Brannkasse tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for byretten.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Astrid Hansen ble gift i 1952. Hennes mann var den første tiden en god del til sjøs, bl.a. på hvalfangst. Senere har han arbeidet i land og

Side:345

har arbeidet bl.a. som sveiselærer. De har 4 barn, tre piker 30, 27 og 20 år gamle og en gutt født xx.xx.1967.

Når det gjelder de skader Astrid Hansen ble påført ved trafikkulykken og den sykdomsutvikling hun har hatt legger lagmannsretten til grunn det som er uttalt i erklæringene fra oppnevnte sakkyndige for lagmannsretten. Fra erklæring av 29.2.1984 fra den psykiatrisk sakkyndige hitsettes: - - -

Fra erklæringen fra den nevrologisk sakkyndige, overlege Berg-Jensen hitsettes: - - -

I en felleserklæring av 2.3.84 fra de to oppnevnte sakkyndige heter det:

«Astrid Hansens nuværende tilstand sammenlignet med hennes tilstand og personlighetsfunksjon før ulykken 30.5.78 bedømmes ut fra følgende fire hovedområder for personlighetsfunksjon:

1. Evne til sosial omgang og tilpasning.

2. Evne til dypere medmenneskelig kontakt (bl.a. med mann og barn).

3. Evne til seksuelt engasjement.

4. Arbeidsevne.

Før ulykken fungerte hun tildels i øvre middelområde på disse fire funksjonsområder.

På bakgrunn av dette og det sequele av nevrologisk art hun har fått, vil vi anslå både den medisinske og yrkesmessige invaliditet til 100 prosent.»

På bakgrunn av de sakkyndiges erklæringer legger lagmannsretten til grunn at den beskrevne sykdomsutvikling hos Astrid Hansen er en følge av skaden hun ble påført ved trafikkulykken. Anførselen fra Norges Brannkasse om at de psykiske personlighetsforandringer ikke fullt ut har sin årsak i ulykken fører således ikke frem.

Lagmannsretten legger videre til grunn ved erstatningsutmålingen at både den medisinske og yrkesmessige invaliditet er 100%, slik det fremgår av de sakkyndiges felleserklæring.

Lagmannsretten skal så gå over til de enkelte erstatningsposter i saken.

Lidt tap.

Partene er enige om at lidt tap skal beregnes frem til 1.10.1984. Bortsett fra spørsmålet om årsakssammenheng, går tvisten i hovedsak ut på i hvilken utstrekning Astrid Hansen ville hatt inntektsgivende arbeid og hva erstatningen for det hittidige tap av verdien av arbeid i hjemmet bør settes til.

Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at Astrid Hansen gjennomsnittlig ville hatt arbeid i full post.

Skolesjefen i Tønsberg har i erklæring datert 29.10.1980 bekreftet at Astrid Hansens rengjøringspost i tiden 1.9.77 til 31.8.80 var på 13/4 time pr. dag. Fra 1.9.80 ville den blitt på 21/4 time pr. dag og fra omkring 1982 var det regnet med at den ville bli utvidet til 33/4 time pr. dag. Lagmannsretten legger til grunn at Astrid Hansen ville hatt denne posten etterhvert som den ble utvidet. Ved siden av denne posten arbeidet hun 8 timer i uken som rengjøringshjelp ved Samfunnshuset A/L i Tønsberg. I 1979 hadde hun en inntekt fra Samfunnshuset A/L på kr. 12 045,-. Den 29.10.1980 har forretningsføreren der skriftlig

Side:346

bekreftet at Astrid Hansen ble tilbudt arbeide som avløser for vaktmester 14 timer lørdag/søndag annen hver uke fra 7.8.1978. Dette arbeide ble betalt med kr. 9 566,- i 1979. Det fremgår videre av bekreftelsen at Astrid Hansen avslo tilbudet under henvisning til at hun ikke følte seg sterk nok på det daværende tidspunkt.

Allerede kort tid etter ulykken måtte hun ha hjelp av mannen til å utføre rengjøringsarbeidet. Etter hvert ble det han som utførte det alt vesentligste av det. De håpet i det lengste at hun skulle bli frisk igjen og ville imens holde det gående ved at han hjalp henne. Hennes mann har forklart at hun heller ville det enn å sykmelde seg. Som det fremgår av de sakkyndiges erklæringer ble hun stadig verre. Hun ble etterhvert også ute av stand til å utføre arbeide i hjemmet.

Etter det opplyste har Astrid Hansen i den tiden kravet om lidt tap gjelder mottatt trygd med kr. 154 825,- og lønn + skatt med kr. 63 036,-. Lagmannsretten anser det mest sannsynlig at den netto lønnsinntekt hun ville hatt i denne perioden ikke hadde vært høyere enn det hun har mottatt i lønn og trygd. Lagmannsretten finner imidlertid at hun bør ha erstatning for at hun den vesentlige del av tiden ikke har kunnet utføre arbeide i hjemmet. Erstatningen for verdien av dette settes skjønnsmessig til kr. 40 000,-. Det tas da hensyn til den trygd hun har mottatt - herunder hjelpestønad og grunnstønad - og til at hun mottar erstatning for utgifter til leid hjelp i huset, jfr. nedenfor. Ved fastsettelsen av erstatningen for tap av verdi av arbeid i hjemmet frem til 1.10.1984, må det tas hensyn til at Astrid Hansen på den tiden ulykken inntraff ennå hadde omsorgen for barn, idet sønnen da bare var 11 år.

Renter frem til lagmannsrettens dom er inkludert i den skjønnsmessige erstatning lagmannsretten har fastsatt.

Tap i fremtidig erverv.

Etter skadeserstatningslovens §3-1 har Astrid Hansen i utgangspunktet krav på full erstatning for det inntektstap hun lider som følge av ulykken. Etter §3-1 annet ledd siste punktum skal verdien av arbeid i hjemmet likestilles med inntekt. Lagmannsretten legger til grunn at Astrid Hansens evne til å utføre arbeid i hjemmet fullt ut er gått tapt som følge av ulykken.

Heller ikke ved beregningen av tap i fremtidig erverv finner lagmannsretten å kunne legge til grunn at Astrid Hansen ville hatt fulltidsarbeide utenfor hjemmet. Det er bl.a. sannsynlig at behovet for hennes arbeid i hjemmet ville ha begrenset det.

Den ankende part og ankemotparten har under anførslene kommet med oppstillinger om netto lønnstap med utgangspunkt henholdsvis i at Astrid Hansen ville hatt hel og halv stilling i lønnstrinn 14. Lagmannsretten legger til grunn at den fremtidige lønnsinntekt ville vært et sted mellom disse utgangspunkter. Å anslå et tall for den sannsynlige gjennomsnittlige lønnsinntekt basert på dagens lønnsnivå er forbundet med stor usikkerhet. Legger man til grunn en kapitaliseringsfaktor på 9,64, som partene under ankeforhandlingene var enige om kunne anvendes, synes et kapitalisert inntektstap på ca. kr. 120 000,- sannsynlig. Det er da tatt hensyn til trygder og skatt. Dette skjønnsmessige anslag av lønnsinntekten må imidlertid ses i

Side:347

sammenheng med erstatningen for tapet av verdien av arbeidet i hjemmet. Omfanget av arbeidet i hjemmet må antas i noen grad å ville variert med omfanget av arbeidet utenfor hjemmet. Etter det som er fremkommet var Astrid Hansen før ulykken en dyktig husmor med god arbeidskapasitet. Lagmannsretten anser det som klart at tapet av verdien av arbeidet i hjemmet må få stor betydning for erstatningen for tapet i fremtidig erverv. Erstatningen må skjønnsmessig vurderes ut fra situasjonen i hjemmet, bl.a. ut fra at hun ikke lenger har små barn. Lagmannsretten finner at den samlede erstatning for tap i fremtidig erverv bør settes til kr. 250 000,-. Ved fastsettelsen her er tatt hensyn til at fru Hansen må få dekket de skatter hun i fremtiden får på renteinntektene samt formuesskatt av erstatningen, jfr. Rt-1981-138. Lagmannsretten har også hatt for øye det som Høyesterett her har sagt om å ta et visst hensyn til den ménerstatning som tilkjennes, jfr. skadeserstatningslovens §3-1 tredje ledds siste punktum.

Kravet om renter før lagmannsrettens dom tas ikke til følge.

Til motanken skal lagmannsretten bemerke:

Norges Brannkasse har under ankeforhandlingen akseptert kr. 300 000,- som ménerstatning, men aksepterer ikke at det skal beregnes rente som bestemt av byretten. Dette innebærer at lagmannsretten må vurdere ménerstatningens størrelse forsåvidt gjelder differansen mellom beløpet med og uten den nevnte renteberegning.

Lagmannsretten legger til grunn de sakkyndiges erklæringer om Astrid Hansens sykdomstilstand. Det vises også til tilleggserklæring av 13.4.1984 fra ass. overlege Peter Runde hvor det heter:

«Vedrørende behandlingsutsikter for Astrid Hansen, så anses dette hensiktsløst på bakgrunn av at det her dreier seg om en hjerneorganisk lidelse med varig skade av hjernen.»

Etter skadeserstatningslovens §3-2 skal ménerstatning fastsettes under hensyn til ménets medisinske art og størrelse og betydning for den personlige livsutfoldelse. Det må legges til grunn at fru Hansen var frisk og aktiv da ulykken rammet henne. Det vises til den fellesuttalelse de sakkyndige har avgitt som bl.a. konkluderer med at hun nå er 100% medisinsk invalid. Lagmannsretten anser på det rene at man har å gjøre med et mén av varig art, som har ført til at Astrid Hansens muligheter for personlig livsutfoldelse er meget sterkt redusert. Skal det søkes veiledning i erstatningen i yrkesskadetilfellene, jfr. Rt-1981-138, synes det mest naturlig å se hen til gruppe 9, som gjelder de tyngst belastende mén. Partene er under ankeforhandlingene blitt enige om at en kapitaliseringsrente på 6% kan benyttes når det sammenlignes med yrkesskadeerstatning.

Sammenligningsbeløpet skulle da bli kr. 339 768,-, jfr. oppstillingen under den ankende parts anførsler. Ut fra en konkret vurdering finner imidlertid ikke lagmannsretten grunn til å redusere den erstatning som er fastsatt av byretten. Lagmannsretten ser heller ikke tilstrekkelig grunn til å endre byrettens domsresultat til ett beløp som inkluderer rente til lagmannsrettens dom.

Lagmannsretten finner videre ikke at motanken kan føre frem når det gjelder byrettens dom punkt 1 d, utgifter til tilsyn og hjelp i hjemmet. Norges Brannkasse har under ankeforhandlingen akseptert

Side:348

summen kr. 40 000,-, men bestrider også her at det skal beregnes renter av beløpet fra byrettens dom. Den ankende part har fremlagt kvitteringer for å dokumentere utgiftene, selv når grunnstønad og hjelpestønad tas med i beregningen. Fra Norges Brannkasses side er det ikke bestridt at utgiftene er reelle. Lagmannsretten finner da ikke grunn til å endre byrettens bestemmelse om at det skal betales renter av utgiftene.

Anken har ikke vært forgjeves og saksomkostningsspørsmålet må avgjøres etter tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §174. Lagmannsretten finner at det ut fra resultatet og sakens art foreligger særlige omstendigheter som gir tilstrekkelig grunn til å fravike hovedregelen i §174 første ledd, slik at den ankende part bør tilkjennes fulle saksomkostninger også i anken, jfr. §174 annet ledd. Den ankende parts prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr. 29 540,-, herav kr. 5 000,- i gebyr og kr. 4 540,- i utgifter. Lagmannsretten antar arbeidet med saken fordeler seg noenlunde likt på anken og motanken. Saksomkostningene i anken fastsettes til kr. 17 770,-.

Motanken har ikke ført frem og Norges Brannkasse bør erstatte Astrid Hansen hennes saksomkostninger også her etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Saksomkostningene i motanken fastsettes i samsvar med ovenstående til kr. 11 770,-.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I anken:

1. Norges Brannkasse dømmes til å betale erstatning til Astrid Hansen for:

a. Lidt tap kr. 40 000,- - førtitusen 00/100.

b. Tap i fremtidig erverv kr. 250 000,- - tohundreogfemtitusen 00/100, med fradrag av à konto utbetalt kr. 120 000,- - etthundreogtyvetusen 00/100.

2. Norges Brannkasse betaler saksomkostninger til Astrid Hansen med kr. 17 770,- - syttentusensyvhundreogsytti 00/100.

I motanken:

a. Tønsberg byretts dom stadfestes forsåvidt angår domsslutningens punkt 1 b og 1 d, herunder 15% årlig rente av kr. 340 000,- - trehundreogførtitusen 00/100 fra byrettsdommens forkynnelse til betaling skjer.

b. Norges Brannkasse betaler saksomkostninger til Astrid Hansen med kr. 11 770,- - ellevetusensyvhundreogsytti 00/100.

3. Byrettens domsslutning pkt. 2 stadfestes.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

Av byrettens dom (justitiarius Ingvald Falch):

Saken gjelder krav om erstatning for personskade etter trafikkulykke.

Den 30. mai 1978 ble fru Astrid Hansen, født xx.xx.1932, påkjørt av en

Side:349

personbil i en fotgjengerovergang i Halfdan Wilhelmsens allé i Tønsberg. Hun ble kastet opp på bilens panser og derfra i asfalten. Ved påkjørselen ble hun en del forslått på kroppen, og hun fikk også slått hodet i asfalten. Bilføreren kjørte fru Hansen til Sentralsykehuset, hvor hun ble undersøkt. Det ble ikke påvist brudd, og hun ble sendt hjem uten behandling, idet det ikke ble funnet tegn til behandlingstrengende skade. Senere viste det seg imidlertid at fru Hansen var påført alvorlige skader i hodet, slik retten kommer nærmere tilbake til nedenfor.

Bilen var ansvarsforsikret i Norges Brannkasse, som erkjente fullt økonomisk ansvar for de påførte skader, men det lykkedes ikke å komme til enighet om erstatningens størrelse. Brannkassen betalte midlertidig fru Hansen et å konto beløp på kr. 120 000,-, foruten kr. 5 000,- à konto til hennes advokat for hans arbeide med saken.

Ved stevning av 9.6.1982 til Tønsberg byrett reiste Astrid Hansen etter forutgående forliksmegling søksmål mot Brannkassen med krav om erstatning begrenset oppad til kr. 1 000 000,- med fradrag for det allerede utbetalte beløp. Brannkassen hevdet at erstatningsberegningen var altfor høy og nedla i tilsvaret påstand om frifinnelse.

Hovedforhandling ble avholdt i Tønsberg 12. og 13.4.1983. Herunder møtte saksøkeren og hennes ektefelle Odd Hansen. Ved forsøk på avhør av Astrid Hansen fikk hun gråtetokt og det var ikke mulig å få noen forklaring fra henne. Vitneforklaring ble avholdt av Odd Hansen. Videre ble forklaringer avgitt av de oppnevnte sakkyndige overlege i nevrologi, dr. med. Leon Tveten, og spesialist i psykiatri Ragna Ringberg. Forøvrig ble fremlagt dokumenter som rettsboken viser, således av en del legeerklæringer.

Retten skal først redegjøre for Astrid Hansens personlige og yrkesmessige forhold før og etter ulykken.

Hun ble gift i 1952. I ekteskapet er det 4 barn, som da ulykken inntraff var 25, 22, 15 og 11 år gamle, - de tre eldste piker og den yngste, født xx.xx.1967, en gutt. Fra 1965 har familien hatt egen enebolig med have ved Barkåker. Iallfall frem til ulykken arbeidet hun i hjemmet som husmor. Noen yrkesutdannelse har hun ikke.

I årene 1971-73 hadde hun deltidsarbeide som vaskehjelp. Slikt deltidsarbeide gjenopptok hun i 1977 og hun fikk lønn som deltidsvaskehjelp frem til et stykke ut i 1981, men det er noe uklart i hvilken utstrekning hun selv utførte arbeidet etter ulykken eller om det ble utført av ektemannen.

Retten går så over til å referere de opplysninger fra fremlagte legeerklæringer om Astrid Hansens helsetilstand før og etter at ulykken inntraff. - - -

Etter fremlagte oppgaver fra folketrygden og kopier av selvangivelser for årene 1978-1981 har Astrid Hansen hatt følgende arbeidsinntekter utenfor hjemmet som vaskehjelp:

I 1971 kr. 5 400

I 1972 » 6 200

I 1973 » 5 800

I 1974 » 400

I 1977 » 8 300

I 1978 » 26 170

I 1979 » 26 426

I 1980 » 22 865

I 1981 » 15 607

Side:350

Fra 1. mai 1980 fikk Astrid Hansen i en periode sykepenger, og fra samme dato også uføretrygd. Uføretrygden fikk hun med 50% fra 1.5.1980 til 1.2.1981, og fra 1.8.1981 har hun hatt full uføretrygd.

Den månedlige pensjon utgjør for Astrid Hansen født xx.xx.1983 kr. 3 203 og hennes månedlige skattetrekk utgjør kr. 512,-. - - -

Retten bemerker:

Enhver sak som gjelder erstatning for varig uførhet innebærer tvil og avgjørelsene må treffes på rent skjønnsmessig grunnlag. I særlig grad gjelder dette den foreliggende sak. Det må nok uten videre legges til grunn at Astrid Hansen som følge av ulykken er blitt 100% ervervsmessig ufør, iallfall forsåvidt angår lønnet erverv utenfor hjemmet. Tvilen gjelder dels den medisinske uførhetsgrad og om denne i sin helhet skyldes ulykken, eller om den i noen grad kan skyldes disposisjon for nevrose, som kan ha foreligget allerede før ulykken. Etter de foreliggende legeerklæringer er det jo på det rene at uførheten i vesentlig grad skyldes angstnevrose uten håndgripelig somatisk grunnlag, og slik nevrose er vanskelig å rubrisere under noen bestemt gruppe av uførhetsgrad etter forskriftene for yrkesskadetrygden.

Videre knytter tvilen seg til i hvilken grad saksøkeren uten ulykken kan antas å ha hatt evne, krefter, vilje og rent faktiske muligheter til å påta seg og å skaffe seg heldagsarbeide som rengjøringshjelp. Det er også tvilsomt om og i hvilken grad hun kan påta seg lettere husarbeide i hjemmet, og videre om hennes nevrose kan tenkes å vise bedring når rettssaken er endelig avgjort og som følge herav en større trygghetsfølelse.

Retten er blitt stående ved å legge til grunn for erstatningsberegningen en årlig lønnsinntekt for Astrid Hansen frem til pensjonsalder 67 år svarende til halvparten i lønnstrinn 13, med et skjønnsmessig tillegg for redusert evne til å utføre husarbeide.

I noen grad antas hun å ha hatt evne til å utføre husarbeide. Etter dr. Ringbergs notater ble opplyst at hun gjorde lettere arbeide i hjemmet.

Når det gjelder hittil lidt tap er retten enig med saksøkte i at det må gjøres fradrag for lønnsinntekt etter ulykken uansett om rengjøringsarbeidet skulle vært utført av mannen, idet Astrid Hansen pliktet å kreve sykepenger og videre snarest mulig å søke om trygd. Når så ikke ble gjort, kan denne del av tapet ikke veltes over på Brannkassen.

Saken må sies å være temmelig ekstraordinær ved at det faktisk gikk henimot 11/2 år før hun søkte lege - bortsett da fra besøkene hos dr. Gyllenhammar 31.5. og 1.6.1978. Dr. Ringberg har dessuten forklart at hun syntes Astrid Hansens motivering for å oppsøke henne 8.11.1979 var noe påfallende idet hun ikke syntes mere interessert i å skaffe seg erklæring om sin helsetilstand enn psykoterapeutisk behandling. Det ble også opplyst til dr. Ringberg at når saksøkeren kom til henne var det etter råd fra advokat.

Når det gjelder den medisinske invaliditet, har dr. Ringberg i retten anslått den til ca. 70%, mens overlege Tveten har anslått den til 85-100%. De somatiske defekter isolert sett - altså de som kan påvises ved EEG - anslår overlege Tveten disse til en medisinsk invaliditet på 50-60%. Det er da lagt vekt på at epilepsien er vanskelig kontrollerbar fordi Astrid Hansen ikke tåler alle medikamenter.

Overlege Tveten har ellers forklart at hun er forholdsvis ordnet mentalt, selv om hun har svekket hukommelse og konsentrasjonsevne. Han mener at hun kan utføre lettere husarbeide når hun ikke har anfall.

Side:351

Det er vanskelig å plassere saksøkeren i noen spesiell skadegruppe etter forskriftene til yrkesskadetrygden, men retten finner å burde legge til grunn en skadeprosent på ca. 75%.

Ved kapitaliseringen av fremtidige ytelser legger retten til grunn en rentefot på 6% slik det er gjort i dommen i Rt-1981-138.

På samme måte som i nevnte dom fastsettes erstatningene inklusive renter frem til domstidspunktet, slik at renter begynner å løpe først fra forkynnelsen av dommen.

Forøvrig er retten enig med saksøkte i at saksøkte plikter å søke hjelpestønad etter folketrygdlovens §8-2. Dette kan også innvilges med tilbakevirkning, og det tas i betraktning ved fastsettelsen av erstatning for tilsyn og hjelp i huset.

Etter det anførte fastsettes erstatningsbeløpene slik:

Lidt tap:

Beregnet lønn i halv stilling i lønnstrinn 13 til 1.5.83 kr. 188.760,-

Fradrag:

Trygd og sykepenger til 1.5.83 kr. 97.576,- Utbetalt lønn fra ulykken til og med 1981 ca. » 78.900- » 176 476,-Differanse kr. 12 284,-

I det hensyn tas til redusert arbeidsevne i hjemmet settes tapet til kr. 20 000,-

Ménerstatning:

75% av årlig grunnbeløp

kr. 20.800 + 1/3 = kr. 20.800,-

kapitaliseringsfaktor ved gjenværende

statistiske levetid fra ulykkestiden 33,16 år - 14,04 kr. 292.032,-

Som avrundes til kr. 300.000,-.

Tap i fremtidig erverv:

Halvparten av lønnstrinn 13 utgjør kr. 43.763,-.

Fra beløpet går etter fratrekk for minstefradrag og oppgjørsfradrag skatt med ca. kr. 9.000,-, altså årlig nettoinntekt kr. 34.763,-

Fra beløpet fratrekkes årlig uførepensjon fratrukket skatt med » 32.292,-

Årlig tap i lønnsintekt kr. 2 471,-

Kapitaliseringsfaktor - 16 år til pensjonsalder 67 år - 10,04. Kapitalisert tap i lønnsinntekt kr. 24 808,-

Tapet settes til kr. 40 000,-.

Det er da på den ene side tatt hensyn til den forholdsvis betydelige ménerstatning hun mottar, og på den annen side Astrid Hansens reduserte evne til husarbeide.

Utgifter til tilsyn og hjelp i huset.

Under henvisning til det som foran er uttalt herom settes tapet i denne post til kr. 40 000,-.

Summen av de 4 erstatningsposter utgjør kr. 400 000,-, som da er den samlede erstatning saksøkeren blir tilkjent. Utbetalt forskudd kr. 120 000,-

Side:352

kommer til fradrag. Renter av differansen fastsettes til 15% årlig fra forkynnelsen av dommen til betaling skjer.

Det er opplyst at Brannkassen før saken ble reist tilbød saksøkte en samlet erstatning på kr. 200 000,-, mens hun altså blir tilkjent kr. 400 000,-. Selv om hennes egen påstand er betydelig høyere enn det tilkjente beløp, må hun da etter vanlig praksis i saker som dette tilkjennes saksomkostninger.

Hennes prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave på kr. 28 488 hvorav salær kr. 26 300,- og utgifter inkl. rettsgebyr kr. 2 488,-. De forskuddsutbetalte kr. 5 000,- opplyses ikke å være inkludert. Retten antar at kr. 20 000,- i salær i tillegg til à kontobeløpet kr. 5 000,- må være tilstrekkelig til forsvarlig ivaretagelse av saksøkerens interesser, jfr. tvistemålslovens Gebyrene for retten utgjør kr. 1 040,-. Saksomkostningene fastsettes etter dette til kr. 22 328,-. - - -