RG-1986-416
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1985-10-03 |
| Publisert: | RG-1986-416 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 3. oktober 1985 i sak nr. 16/84 O |
| Parter: | Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Troms (advokat Nils J. Eidsmo) mot Takst nr. 1 Nils Gregussen m.fl. (17 parter) (Advokatfirmaet Johannes Sellæg, Ottar Nilsen og Lars Weyer Larsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Arild O. Eidesen med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §10, §6, Skjønnsprosessloven (1917) §4, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§50, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) |
I. Innledning.
Troms vegvesen har i de senere år utført utbedrings- og opprustningsarbeider på Rv. 850 mellom Gåre og Straumen. Den 18. november 1980 begjærte Staten v/Samferdselsdepartementet v/vegsjefen i Troms skjønn for Trondenes herredsrett til fastsettelse av erstatninger m.v. for grunneierne på strekningen Vikeland-Straumen, tilsammen 27 takstnr. Hjemmel for skjønnet var skjønnslovens §4 for de fleste takstnr., og veglovens §50 for de øvrige. Det ble gitt forhåndstiltredelse og vegvesenet tok areal og rettigheter i bruk i 1980 og 1981. - - -
V. Rettens generelle bemerkninger:
Erstatningene fastsettes etter den nye vederlagsloven, jfr. partenes anførsler.
Lagmannsretten legger til grunn at retten ved fastsettelse av jordbrukserstatninger står fritt i valg av beregningsmetode. Både marginalkalkylemetoden og metoden med delt erstatning er hjelpemidler som må anvendes med korreksjoner, og det er ikke så meget valget av metode som bruken av den metode som velges som er avgjørende, jfr. førstvoterende i Randabergsaken, Rt-1982-1800 flg., 1806,- man må ta stilling til samme praktiske og økonomiske problemstillinger uansett hvilken metode man velger, men man nærmer seg dem fra forskjellige utgangspunkt. Valg av metode må derfor bero på en hensiktsmessighetsvurdering i det enkelte skjønn - også i forhold til det enkelte takstnr. - som tar hensyn til ekspropriasjonsarealets karakter, størrelse og relative betydning for det enkelte bruk, og til hvilke opplysninger skjønnsretten har til rådighet i det konkrete tilfellet.
I nærværende skjønn varierer de totale grunnavståelsene fra de eiendommene der det blir tale om jordbrukserstatning, mellom 225 m2 og 7000 m2 . Tilsvarende tall for dyrket mark er 225 m2 og 2000 m2 . Det vises til angivelse av ekspropriasjonsareal under de enkelte takstnr. For alle de aktuelle eiendommene utgjør ekspropriasjonsarealet relativt små areal sammenholdt med størrelsen av de gjenværende arealene av samme type. Det vises til de opplysninger om totalareal som er gitt i utdraget 68 flg. Dette er i seg selv et argument for å bruke marginalkalkylemetoden, jfr. førstvoterendes votum i Randabergsaken ( Rt-1982-1800 flg., 1806).
De saksøkte har lagt frem dekningsbidragskalkyler for jordbær på svart plast, potet, sein gulrot, kålrot og vinterkål, jfr. utdraget side 104-108. Saksøkeren har på sin side lagt frem opplysninger om den enkelte eiendom, jfr. utdraget 68-103, samt særlige beregninger av erstatning ved avståelse av dyrket mark for takstnr. 4, 6 og 16 a.
Etter en samlet vurdering av de foreliggende opplysninger finner lagmannsretten at bruk av marginalkalkylemetoden i dette skjønnet er best egnet til å lede frem til riktige resultater for alle takstnr. inklusive takstnr. 4, 6 og 16 a.
Side:418
Der er ikke lagt frem tilstrekkelige faktiske opplysninger om de enkelte takstnr.s faste kostnader, renter på alle aktiva unntatt jordaktiva og produsentens arbeidsvederlag, til at den rene grunnrenten lar seg fastsette med særlig sikkerhet. Saksøkeren har heller ikke lagt frem standard grunnverditabeller for de aktuelle markslag. I den utstrekning der vises til slike tabeller i de beregningene som er foretatt for takstnr. 4, 6 og 16 a, er tabellene ikke fremlagt, slik at de ikke kan etterprøves, og slik at relevans til denne konkrete ekspropriasjonssaken i dette konkrete jordbruksdistrikt heller ikke kan kontrolleres. Beregningene bygger dessuten på grasproduksjon til tross for at arealene i stor utstrekning er velegnet til grønnsakdyrking.
I tillegg til at grunnrenten ikke kan fastslås med rimelig sikkerhet, vil retten ved bruk av metoden med delt erstatning i dette skjønnet være henvist til å «skjønne» over det tilpasningstapet som eventuelt skulle tilkjennes, igjen fordi der ikke er fremlagt tilstrekkelige opplysninger om det enkelte takstnr. Slikt skjønn må retten riktignok utøve også når det gjelder den reduksjon i erstatningen som må foretas ved bruk av marginalkalkylemetoden når utgangspunktet tas i dekningsbidraget, av hensyn til at det årlige tapet i fremtiden vil kunne begrenses ved at ekspropriaten tilpasser seg de nye forhold. Men de to hovedfaktorene i en marginalkalkyle, - brutto avkastning og variable driftsutgifter,- kan med større sikkerhet la seg anslå på grunnlag av fremlagte opplysninger sammenholdt med befaring og konkret vurdering av ekspropriasjonsarealene, enn den rene grunnrenten, slik at det utgangspunktet som skal justeres ved tilpasningsvurderinger i dette tilfellet er sikrere etter marginalkalkylemetoden enn etter metoden med delt erstatning.
Lagmannsretten tar ved erstatningsfastsettelse i henhold til marginalkalkylemetoden utgangspunkt i dekningsbidraget, definert som brutto produksjonsinntekt pr. da. minus produksjonsbetingede vanable kostnader. Det gjøres bruk av de fremlagte dekningsbidragskalkyler (utdr. 104-108) og av de konkrete opplysninger som er fremlagt om de berørte eiendommer (utdr. 68 flg.) justert for rettens konkrete vurdering på grunnlag av medlemmenes egne erfaringer og befaring av de aktuelle arealene. Kvæfjord generelt og de områder ekspropriasjonen omfatter spesielt, har svært gode forhold for jordbruksdrift - god jord som ligger mot sørvest, tidlig vår, gode avsetningsmuligheter m.v. Grunnverdiene ligger derfor godt over det som er gjennomsnittet for jordbruksjord i Nord-Norge.
Det gjøres deretter fradrag i den utstrekning det enkelte takstnr. har muligheter for tilpasning, jfr. grunneierens plikt til å begrense tapet. Det er ikke mulig å gi en uttømmende angivelse av de forhold som det må legges vekt på ved vurdering av den tilpasning som kan skje. I det foreliggende skjønnet er imidlertid mulighetene for tilpasning etter avståelse av dyrket mark i de fleste tilfellene begrenset. Arealene som eksproprieres er relativt små, og samtidig dreier det seg om areal av god bonitet og sentral beliggenhet i forhold til hovedbrukene. Nydyrking og overføring av produksjon til mer fjerntliggende areal er bare i liten utstrekning mulig på en måte som kan kompensere for tapet, enten fordi slike areal ikke finnes, eller fordi de ligger så langt
Side:419
borte fra det øvrige produksjonsarealet at arbeidsbyrden og kostnadene med å drive dem opp gjør nydyrking og overføring uhensiktsmessig. Omlegging av driftsformer til mer intensiv utnyttelse er stort sett ikke mulig fordi eiendommene allerede utnyttes tilnærmet optimalt, når nødvendig hensyn tas til behovet for vekselbruk. En omlegging av produksjonen vil stort sett forrykke den balansen som den enkelte gårdbruker har etablert, både i forhold til den fysiske utnyttelse av det totale areal, og i forhold til gårdbrukerens utnyttelse av egen tid og arbeidskraft. Alternativ anvendelse av arbeidskraft er derfor også bare mulig i liten utstrekning. Avståelsene er dessuten såvidt marginale i forhold til totalt areal at de faste kostnadene bare i liten utstrekning kan reduseres.
Under de enkelte takstnr. vil supplerende rettslige betraktninger fremheves i den utstrekning det er nødvendig for den konkrete anvendelsen av disse generelle synspunktene. Synspunktene er imidlertid så vidt almengyldige i forhold til de eiendommer som skal tilkjennes grunnerstatning etter bruksverdi, at det bare i begrenset utstrekning er aktuelt å supplere ved avvik fra det som er anført.
Som kapitaliseringsrente for grunnerstatninger beregnet etter bruksverdi, er brukt 6%.
De øvrige erstatningsspørsmål behandles under de enkelte takstnr.
Ved verdsettelsen er verdien på tiltredelsestidspunktet lagt til grunn, jfr. vederlagslovens §10. Avsavnsrente fra tiltredelse fastsettes til 10%, jfr. enighet om dette. - - -