RG-1987-1053
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1987-04-28 |
| Publisert: | RG-1987-1053 |
| Stikkord: | Avgjørelse om saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. april 1987 i sak nr. 12/1987 A |
| Parter: | Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo (advokat Ivar Hustad) mot Sparebanken Namdal (advokat Arne Haugland). |
| Forfatter: | Lagdommerne Hans Flock, Odd Nørstebø, Nils Daae Rogstad |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §180, Tinglysingsloven (1935) §1, LOV-1946-03-08-§3, Panteloven (1980) §3-11, Panteloven (1980) |
Kjæremålet gjelder saksomkostningsavgjørelse etter tvistemålslovens §172 annet ledd, jfr. §181 annet ledd.
Ved stevning til Namdal herredsrett av 23. mai 1986 gikk Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo til søksmål mot Sparebanken Namdal med påstand om at bankens varelagerpant ikke omfattet 2 hytter i Lauvsjøli hyttefelt. Banken tok til motmæle og nedla påstand om at pantet også omfattet de 2 hyttene. Herredsretten avsa dom i saken den 3. februar 1987 med slik domsslutning:
«1. Sparebanken Namdals pant i Sørli Sag & Høvleri A/S, dets konkursbo's varelager omfatter ikke boets 2 hytter på tomt nr. 18 og tomt nr. 24 i Lauvsjøli hyttefelt.
2. Partene bærer hver sine saksomkostninger.»
Ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet anvendte retten tvistemålslovens §172 annet ledd første alternativ, idet man fant at saken hadde vært så tvilsom at det var fyldestgjørende grunn for den tapende part til å la den komme for retten.
Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo har påkjæret saksomkostningsavgjørelsen til Frostating lagmannsrett. Sparebanken Namdal har tatt til motmæle. Herredsrettens dom forøvrig er rettskraftig.
Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo gjør gjeldende at herredsretten har fortolket tvistemålslovens §172 annet ledd galt ved at den har stilt for små krav til vilkåret om at saken skal være tvilsom. Det vises til den begrunnelse som herredsretten har gitt og anføres at resultatet ikke kan sies å være tvilsomt. Etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt-1961-760 vil kjæremålsinstansen selvstendig kunne prøve om saken har vært så tvilsom at tvistemålslovens §172 annet ledd vil kunne komme til anvendelse. Konkursboet har nedlagt slik påstand:
«1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling i Namdal herredsrett for fastsettelse av saksomkostninger i medhold av tvistemålslovens §172 første ledd.
2. Sparebanken Namdal dømmes til å erstatte Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo dets omkostninger med kjæremålet.»
Sparebanken Namdal anfører at saken bidrar til å avklare rekkevidden av den nye pantelovens regler om varelagerpant, jfr. lovens §3, §4, §5, §6, §7, §8, §9, §10, §11
Side:1054
flg. Panteloven av 1980 utvidet pantsetters adgang til å underpantsette sine eiendeler overfor kredittinstitusjoner i forhold til tidligere rettstilstand. Det var derfor av vital betydning for såvel Sparebanken Namdal som for øvrige kredittinstitusjoner å få nærmere avklaring av den nye lovens anvendelsesområde. Man sto overfor et rent rettsanvendelsesspørsmål. Unntaksbestemmelsen i tvistemålslovens §172 annet ledd vil lettere kunne komme til anvendelse ved tvil om slike spørsmål enn ved tvil med hensyn til bevisvurderingen. Spørsmålet om hvorvidt retten har vært i tvil vil forøvrig ikke kunne overprøves av kjæremålsinstansen.
Sparebanken Namdal har nedlagt slik påstand:
«1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo erstatter Sparebanken Namdal omkostningene forbundet med kjæremålet.»
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må bli å ta til følge.
Innledningsvis bemerkes at lagmannsretten etter tvistemålslovens §181 annet ledd er bundet av herredsrettens bevisbedømmelse, og at retten bare kan prøve hvorvidt herredsrettens omkostningsavgjørelse er avgjort i strid med loven.
Det fremgår av herredsrettens dom at partene ikke har vært uenig om de faktiske forhold. Når herredsretten har vært i tvil med hensyn til avgjørelsen, refererer denne tvilen seg til rettsanvendelsen.
Ved kjæremål over saksomkostningsavgjørelse tilligger det lagmannsretten etter tvistemålslovens §181 annet ledd å prøve om det til rettsanvendelsen knytter seg slik tvil at saksomkostningsbestemmelsen i tvistemålslovens §172 annet ledd første alternativ vil kunne anvendes.
Herredsretten la til grunn at hyttene var fullt ferdige med fundamentering, elektrisitet, vann og kloakk, og at de var ment solgt der de sto, med festekontrakt i forhold til grunneieren. Retten tok ikke stilling til om pantelovens varelagerbegrep kunne omfatte fast eiendom, idet den kom til at rettsvernsreglene ikke tillot rettsstiftelser i fast eiendom tinglyst i løsøreregisteret. Det ble vist til tinglysingslovens §1 og samme lovs kap. 4, og gitt uttrykk for at løsningen fulgte allerede av lovens formulering. En adgang til å tinglyse panteheftelser i fast eiendom i løsøreregisteret ville svekke grunnbokens negative troverdighet.
Det resultat som herredsretten kom til støttes etter lagmannsrettens oppfatning også av bestemmelsen om varelagerpant i pantelovens §3, §4, §5, §6, §7, §8, §9, §10, §11 flg. og i lovens forhistorie. Bestemmelsene om varelagerpant avløste lov um pant for driftskredit for industrien (forlagspant) av 8. mars 1946 hvor pantet etter §3 omfattet «alle dei råvarur og ferdige og uferdige varur, som verksemda til kvar tid eig». For denne loven var det forutsatt at pantet ikke omfattet annet enn løsøregjenstander, og at disse ikke gikk inn i forlagspantet etter at de var inkorporert i fast eiendom. Det vises til Murstad, Forlagspant (1959) 17 flg. og 5. 34 med henvisning til Justisdepartementets uttalelse. Det kan ikke ses at det ved panteloven er ment å utvide omfanget av panteobjektene på dette punkt. I §3-11 fjerde ledd er særskilt unntatt fra varelagerpant den type løsøre som kan registreres i et realregister og tilbehør til slikt løsøre, så som skip og luftfartøyer. Det kan etter lagmannsrettens
Side:1055
oppfatning ikke være særlig tvilsomt at dette også gjelder de deler av et varelager som er blitt inkorporert i fast eiendom.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at saken ikke har frembudt tvil av en slik art at tvistemålslovens §172 annet ledd vil kunne anvendes. Herredsrettens lovanvendelse er således uriktig, og omkostningsavgjørelsen blir å oppheve og hjemvise til ny pådømmelse ved herredsretten.
Kjæremålet har ført frem, og konkursboet må tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten etter tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §172 første ledd. I mangel av omkostningsoppgave fastsettes saksomkostningsbeløpet skjønnsmessig til kr. 1 320,- hvorav kr. 700,- gjelder salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt. 2, oppheves og saksomkostningsavgjørelsen hjemvises til ny pådømmelse ved Namdal herredsrett.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Namdal Sparebank til Sørli Sag & Høvleri A/S' konkursbo kr. 1 320,- - trettenhundreogtjue - kroner med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.