RG-1987-50

Instans:	Frostating lagmannsrett
Dato:	1986-06-28
Publisert:	RG-1987-50
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 28. juni 1986 i sak nr. 102/1985
Parter:	Synnøve Fjærli (advokat Ivar Singstad) mot Sonja Tronsen (advokat Gunnar Greger Hagen).
Forfatter:	Lagdommerne Inge Kolberg, Hans Flock, Nils Daae Rogstad
Lovhenvisninger:	Ekteskapsloven (1918) §54, Skifteloven (1930) §63, §64, Tvistemålsloven (1915) §180, §172

Under Trondheim skifteretts behandling av avdøde Odd Tronsen og gjenlevende ektefelle Sonja Tronsens fellesbo, reiste Odd Tronsens barn fra første ekteskap, Synnøve Fjærli og Berit Tronsen, tvist for skifteretten med krav om at Sonja Tronsen skulle betale leie til boet for sin bruk av ektefellenes fellesleilighet i Kolstadflata Borettslag i Trondheim. Kravet ble fremsatt ved stevning av 28. november 1984 med slik påstand:

«1. Sonja Tronsen dømmes til å betale husleie til Odd Tronsens dødsbo, fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 29 692,-, og husleie for fremtiden fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 1 142,- pr. måned.»

Det ble videre påstått tilkjennelse av saksomkostninger.

Sonja Tronsen tok til gjenmæle og påsto seg frifunnet.

Etter skriftlig saksforberedelse avsa Trondheim skifterett den 30. april 1985 kjennelse med slik slutning:

«1. Sonja Tronsen frifinnes.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger.»

Denne kjennelse har Synnøve Fjærli i rett tid påanket til Frostating lagmannsrett. Anken gjelder skifterettens rettsanvendelse. Saksøkeren Berit Tronsen avgikk ved døden 10. mars 1985. Hennes bo har ikke påanket skifterettens avgjørelse.

Synnøve Fjærli gjør for lagmannsretten i det vesentlige gjeldende:

Det er ved felleseieskifte mellom ektefeller vanlig oppfatning at den som sitter med leiligheten mens skifte pågår også skal betale husleie. Det vises her til Rt-1977-1143 og Rt-1982-1269. Det foreligger ingen reelle grunner til at man skal se annerledes på det ved sammensatt skifte. Det er ikke mer urimelig at gjenlevende på sammensatt skifte skal betale husleie til boet enn ved et ordinært ektefelleskifte.

Synnøve Fjærli hevder at skifteretten tar feil når den henviser til lovgiverens sympati for gjenlevende ektefelle. Denne sympati kan ikke strekkes så langt at den går utover livsarvingenes arverett. Hun bestrider også at det vil stride mot alminnelig rettsoppfatning at Sonja Tronsen må betale husleie.

Det er også feil av skifteretten, hevder Synnøve Fjærli, å trekke frem prosess- og rettstekniske hensyn som et argument mot at husleie skal betales.

Synnøve Fjærli peker også på at det på samme måte som samhørigheten opphører når ektefeller flytter fra hverandre og det skiftes, vil den eventuelle samhørighet mellom gjenlevende ektefelle og stebarn

Side:52

opphøre ved dødsfall og det senere arveskiftet.

Når skifteretten anfører at gjenlevende ikke bør betale ekstra fordi skiftet trekker i langdrag, fremheves at den langsomme skiftebehandlingen skyldes Sonja Tronsen, og at dette ikke bør gå ut over særkullsbarna.

Når det gjelder leiens størrelse, hevder Synnøve Fjærli at den må fastsettes etter skjønn. Boet skal ha en rimelig forrentning av sin egenkapital. Går man ut fra en verdi på leiligheten på kr. 137 000,- og trekker fra pantelån pr. dødsdagen på ca. kr. 23 000,-, gir dette en nettoverdi på kr. 114 000,-. Det bør utover ordinær leie tas et tillegg som svarer til rente av innskuddet og denne bør settes til 12 %. Dette skulle gi en månedlig husleie til boet på kr. 1 142,-.

Synnøve Fjærli har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«1. Sonja Tronsen dømmes til å betale husleie til Odd Tronsens dødsbo fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 51 112,-, og husleie for tiden etter 19.3.1986 frem til skifteoppgjør finner sted, fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 1 142,- pr. mnd.

2. Sonja Tronsen dømmes til å erstatte saksøkeren de med saken forbundne omkostninger for begge retter.»

Sonja Tronsen har tatt til gjenmæle og hevder skifterettens avgjørelse er riktig.

Sonja Tronsen gjør gjeldende at man ikke kan trekke noen analogi fra høyesterettsdommene i 1977 og 1982 til nærværende sak. Dommene i Rt-1977-1143 og Rt-1982-1269 gjelder begge felleseieskifte. Vi har ingen avgjørelse av Høyesterett som angår situasjonen ved sammensatt skifte. Det er en vesentlig ulikhet mellom felleseieskifte og sammensatt skifte og noen analogi er ikke på sin plass. Ser man på gjenlevende ektefelles rettslige situasjon, vil man se at det er lovgiverens hensikt å stille gjenlevende ektefelle gunstig og godt. Gjenlevende har en prioritert stilling, hvilket blant annet vises ved uskifteordningen.

Sonja Tronsen trekker i denne forbindelse særlig frem gjenlevendes stilling etter skiftelovens §64 og dennes krav til naturalutlegg. Dette siste, hevder hun, er av særlig interesse for problemstillingen i foreliggende sak. I de fleste tilfelle har gjenlevende en ubetinget rett til å få boligen utlagt på sin lodd. Dette er en klar forskjell fra vanlig felleseieskifte, hvor man har likestilling mellom ektefellene. Gjenlevende ektefelle kan allerede fra dødsfallet regne med å få utlagt boligen. Ved vanlig felleseieskifte vil bidragsspørsmålet også komme inn og markere en vesentlig forskjell. Situasjonen er således for partene i de to tilfeller helt ulike. Ved skifte etter separasjon og skilsmisse oppstår den situasjon at den som flytter ofte, må reise betydelige beløp for å skaffe seg bolig og/eller innbo og dessuten vente lenge på skifteoppgjør. I disse tilfelle kan man si det er rimelig med kompensasjon.

Skifteretten har korrekt gitt uttrykk for, hevder Sonja Tronsen videre, at det prosessøkonomisk og rettsteknisk er uheldig med en ordning hvor det skal betales leie.

Subsidiært hevder Sonja Tronsen at det ikke under noen omstendighet kan bli tale om å betale husleie fra før kravet ble reist. Det kan heller ikke bli snakk om noen nettorenteverdi slik som Synnøve Fjærli

Side:53

legger opptil. Skal husleie betales, må vanlig leieverdi legges til grunn. Sonja Tronsen har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

«1. Trondheim skifteretts kjennelse av 30.4.1985 i skiftetvist i bo nr. 14/1983 stadfestes.

2. Synnøve Fjærli dømmes til å betale til det offentlige erstatning for sakens omkostninger.»

Ankeforhandling ble holdt i Trondheim 20. mars 1986. Synnøve Fjærli møtte. Sonja Tronsen møtte ikke. Legeerklæring for henne ble fremlagt. Det ble ikke avgitt partsforklaring. Det var ingen vitneførsel. Sonja Tronsen var meddelt bevilling til fri sakførsel av fylkesmannen i Sør-Trøndelag og med fritak for egenandel. Advokat Gunnar Greger Hagen var oppnevnt som hennes prosessfullmektig.

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten og skal bemerke:

Skifteretten har i sin innledning kort redegjort for sakens forhistorie. Partene er enige om at den er korrekt og lagmannsretten finner det tilstrekkelig å henvise til den.

Lagmannsretten legger til grunn som ubestridt at innskuddsleiligheten i Kolstadflata Borettslag ble innbragt av ektefellene Sonja og Odd Tronsen i fellesskap i 1977 og for et innskudd på kr. 33 700,-. Partene er enige om at Sonja Tronsen skal overta leiligheten for kr. 137 000,-.

Det er videre på det rene at Sonja Tronsen etter at Odd Tronsen døde 19. september 1982, har betalt gjeldende husleie til borettslaget. På tiden for skifterettens kjennelse var denne kr. 1 678,- pr. mnd.

Videre er det på det rene at Sonja Tronsen siden mannens død har svart renter og avdrag på innskuddslånet som på dødsdagen var pa ca. kr. 23 000,-.

Det spørsmål som foreligger til avgjørelse er om Sonja Tronsen i tillegg skal tilsvare boet vederlag for bruken av boets andel av leilighetens nettoverdi. Det er på det rene at Sonja Tronsen har hatt eksklusiv bruk av hele leiligheten siden mannen døde.

Vi har ingen lovregler som regulerer et forhold som det foreliggende, og det foreligger heller ingen rettspraksis om dette spørsmål for det sammensatte skifte. I eldre juridisk teori er det antatt at gjenlevende ektefelle ikke har plikt til å yte arvingene noe vederlag for bruken av boets eiendeler. Det kan her vises til Scheel: Om Ægtefællers Formuesforhold (1892) 168 og Hagerup: Skifte og Arvebehandling (1924) 97.

Når det gjelder det rene felleseieskifte antar lagmannsretten at det må legges til grunn at den ektefelle som på skifte får overta bruksretten til den tidligere fellesbolig, jfr. ekteskapslovens §54, også må svare leie for bruken. Det kan her vises til dommer avsagt av Høyesterett, inntatt i Rt-1977-1143 og 1982 1269.

Synnøve Fjærli mener at det samme må gjelde for sammensatt skifte. Lagmannsretten er ikke enig i dette syn.

Reglene for det økonomiske oppgjør mellom gjenlevende ektefelle og avdød ektefelles arvinger ved sammensatt skifte er vesentlig forskjellig fra oppgjørsreglene for skifte av felleseie. Gjenlevende ektefelles stilling på skifte er også vesentlig annerledes enn ektefellenes stilling ved vanlig felleseieskifte. Som skifteretten riktig peker på, er

Side:54

det ved sammensatt skifte ikke gjennomført noen likestilling mellom gjenlevende og avdødes arvinger. Gjenlevende ektefelle har på bekostning av avdødes arvinger gjennom skiftelovens §63 og §64 fått en utvidet rett til naturalutlegg. Denne rett omfatter blant annet felles bolig og ofte det vesentligste av innbo og løsøre.

Etter de to foran nevnte dommer, synes det på det rene at en ektefelle som etter ekteskapslovens §54 gis rett til fremtidig bruk av fellesboets bolig, må svare vederlag til den annen ektefelle for bruk av den andel av boligen - normalt halvparten - som tilhører denne. Det er derimot usikkert om brukerektefellen uten særskilt avtale har noen plikt til å betale for den tid som ligger forut for en avtale eller en avgjørelse om slik bruksrett.

Ved sammensatt skifte gjelder ingen tilsvarende regel om bruksrett. Saken gjelder kun krav om vederlag for bruk inntil skifte har funnet sted. Kravet knytter seg til den leilighet som gjenlevende har beholdt sammen med sin avdøde ektefelle og som hun har en lovbestemt rett til å overta på skifte etter hans død. Arvingenes interesser knytter seg kun til den halvdel av leilighetens verdi som inngår i dødsboet, og som de vil få utbetalt som arvelodd ved avslutningen av skiftet. Forholdene vil her ligge annerledes an ved skifte mellom ektefeller av et fellesbo, der ektefellene på bakgrunn av det økonomiske fellesskap som et felleseie representerer, har en likeverdig stilling, og dermed også en mer direkte interesse i hvorledes boets aktiva disponeres i skifteperioden. Lagmannsretten er etter dette kommet til at det ikke uten særskilt hjemmel vil kunne gis et slikt vederlag som fru Fjærli krever. Forøvrig vises til Lødrup, «Materiell skifterett» (1979) 47.

Skifterettens kjennelse vil etter dette bli å stadfeste.

Etter lagmannsrettens resultat er det ikke grunn til å komme inn på de øvrige spørsmål som er reist i saken.

Synnøve Fjærlis anke har vært forgjeves og lagmannsretten finner at hun i overensstemmelse med tvml. §180 første ledd bør tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger for lagmannsretten. Disse er fastsatt til kr. 5 200,-.

I skifterettens omkostningsavgjørelse gjøres ingen endring.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Trondheim skifteretts kjennelse av 30. april 1985 stadfestes.

2. I saksomkostninger til det offentlige for lagmannsretten betaler Synnøve Fjærli 5 200,- - femtusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.

Av skifterettens kjennelse (dommerfullmektig Randi Grøndalen):

Odd Tronsen døde den 19. september 1982. Hans første hustru Karen Marie Tronsen døde i 1964. Det var 2 barn i ekteskapet, Berit Tronsen, f. i 1945, og Synnøve Fjærli, f. i 1946. Odd Tronsens hustru i annet ekteskap er Sonja Tronsen. De giftet seg den 30. mai 1975. Odd og Sonja Tronsen har ingen felles livsarvinger. De hadde fullstendig felleseie. Det foreligger ikke testament. Fellesboet er under offentlig skiftebehandling ved Trondheim skifterett.

Side:55

skiftesamling ble holdt 28. november 1983. Skifteretten har den 13. september 1984 avsagt dom vedrørende de samme saksøkeres krav om utlevering og utleggelse av gjenstander fra boet. Dommen er rettskraftig.

Boet består bl.a. av innskuddsleilighet i Kolstadflata Borettslag, Kolstadflata 39 C, som var ektefellenes fellesbolig. Sonja Tronsen beholder leiligheten. Partene er under skiftebehandlingen, februar 1985, blitt enige om at Sonja Tronsen overtar leiligheten for kr. 137 000,-. Leiligheten er anskaffet i 1977, boliginnskudd da betalt med kr. 33 700,-.

Saksøkerne krever at Sonja Tronsen skal betale husleie til boet fastsatt ved skifterettens skjønn. Kravet er fremsatt ved stevning av 28. november 1984. Saksøkerne nedlegger her slik påstand:

«1. Sonja Tronsen dømmes til å betale husleie til Odd Tronsens dødsbo, fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 29 692,-, og husleie for fremtiden fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr. 1 142,- pr. måned.

2. Sonja Tronsen dømmes til å erstatte saksøkerne de med saken forbundne omkostninger.»

Saksøkerne viser til at leiligheten er innbragt av ektefellene i fellesskap og er tilhørende begges rådighetsdel med en halvpart på hver. Sonja Tronsen må da betale vederlag for bruken av dødsboets andel av leiligheten, idet hun har utøvd eksklusiv bruk av hele leiligheten siden Odd Tronsen døde. Utgangspunktet for rettens skjønn må være at boet skal ha en rimelig forrentning av egenkapital. Ved fastsettelse av leie bør det utover ordinær leie kunne tas et tillegg som svarer til renter av innskuddet. Idet saksøkerne tar utgangspunkt i en nettoverdi på kr. 114 187,- og renten foreslåes satt til 12 %, fremkommer krav om månedlig husleie til boet på kr. 1 142,-.

Advokat Gunnar Greger Hagen har på vegne av Sonja Tronsen inngitt tilsvar den 9. januar 1985. Saksøkte påstår seg frifunnet samt tilkjennelse av saksomkostninger til det offentlige. Saksøkte gjør prinsipalt gjeldende at det ikke er grunnlag for husleiekravet. Det vises til at enken siden dødsfallet har betalt vanlig husleie til borettslaget og at hun har tatt seg av boliggjelden til banken. Det påpekes spesielt at det her gjelder en innskuddsleilighet, og ytterligere den vesentlige ulikhet mellom felleseieskifte og sammensatt skifte. Ved sammensatt skifte står man ikke overfor likeverdige parter, gjenlevende ektefelle er begunstiget av lovgiver. Forøvrig viser saksøkte til at det heller ikke i rettspraksis vedrørende felleseieskifte er lagt til grunn rentesynspunkt basert på eiendommens verdi, man har spurt etter vanlig leie. Subsidiært gjør saksøkte gjeldende at eventuell husleie må beregnes med utgangspunkt og innenfor de rammer som vil være realistisk og lovlig markedsleie for leiligheten.

Partenes anførsler forøvrig fremgår av deres skriftlige innlegg. Tvisten er undergitt regulær skriftlig skiftetvistbehandling.

Retten bemerker:

Avdøde Odd Tronsen etterlater seg hustru Sonja Tronsen og 2 særskilte livsarvinger. Ekteparet Tronsen hadde sitt bo i fullstendig felleseie. Det skifte som skal finne sted er et såkalt sammensatt skifte. Felleseiet skal skiftes, og det skjer mellom den gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. I tillegg omfatter skifte Odd Tronsens dødsbo. Dette utgjør den boslodd av felleseiet som tilfaller dødsboet.

Retten kan legge til grunn at Sonja Tronsen overtar innskuddsleiligheten for kr. 137 000,- til fellesboet. Sonja Tronsen har hele tiden betalt husleien til

Side:56

borettslaget, mellom kr. 1 600,- og kr. 1 700,- pr. måned, og hun har videre betalt renter og avdrag på innskuddslånet. Retten legger til grunn at lånet totalt utgjør ca. kr. 23 000,-.

Retten kan ikke se noe rettslig grunnlag for at gjenlevende ektefelle skal betale vederlag til boet for sin disponering av leiligheten den tid skifte pågår i form av renteberegnet tillegg av nettoverdien utover de ordinære leieutgifter. Heller ikke kan retten se at det er grunnlag for å stipulere en «vanlig leie» som skal være høyere enn de ordinære. Retten har ikke funnet å kunne trekke slike konsekvenser for dette sammensatte skifte ut av de underinstansavgjørelser saksøkerne har fremlagt, heller ikke av Høyesteretts dom inntatt i Rt-1977-1143 flg. Det foreligger ingen rettsavgjørelse vedrørende gjenlevende ektefelles plikt til å svare vederlag for bruk av boets eiendeler, og etter denne retts oppfatning taler gode grunner for at løsningene i alle tilfelle bør være forskjellige i skifte av fellesbo mellom ektefeller som skal ivareta sine økonomiske interesser og et arvebo som skal gjøres opp.

Ved sammensatt skifte er det ikke gjennomført noen likestiling mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Gjenlevende ektefelle har lovgivers sympati, hun har en prioritert rett til naturalutlegg og dermed rett til disponering av tidligere felles bolig. Det er ikke her likeberettigede parter til bruksrett til boligen, gjenlevende ektefelle har retten etter skiftelovens §63. Partene under skifte - gjenlevende ektefelle og arvinger - har ingen fellesrett til bruk, det er ingen tidligere samhørighet mellom disse slik som mellom ektefeller, og retten kan ikke se hensyn til arvingene som tilsier vederlag for bruk av boets eiendeler. Prosessøkonomiske og rettstekniske hensyn taler imot å beregne leie for kapital som disponeres av gjenlevende ektefelle i skifteperioden. Med enda større styrke taler reelle hensyn for forskjellig behandling. I det hele ser retten det slik at det strider mot rettsfølelsen at gjenlevende ektefelle skal betale særkullsbarna for at hun bor i leiligheten.

Som her ved sammensatt skifte vil urimeligheten bli stor i disfavør av gjenlevende ektefelle, som kan kreve og som får naturalutlegg dersom hun må betale for dette i tillegg til den overtagelsespris som blir satt. Urimeligheten kan også belyses ved at det er «livets gang» at den ene ektefelle faller fra, og gjenlevende ektefelle skal ikke måtte betale ekstra for at hennes ektefelle hadde barn fra før eller at skiftet trekker i langdrag.

Selv om man kan se det slik at det for gjenlevende ektefelle er forbundet en fordel med bruken av boets leilighet sålenge skiftet varer, kan arvingene neppe - og bør heller ikke arvingene - kreve noen godtgjørelse for dette. Etter rettens oppfatning fortjener den tidligere lære når det gjelder sammensatt skifte å bli opprettholdt: Gjenlevende ektefelle plikter ikke å yte boet vederlag for bruken av felleseiets eiendeler, i særdeleshet ikke for at denne fortsetter å bo i den felles bolig.

Saksøkernes krav har ikke ført frem. Imidlertid anser retten saken tvilsom, det angår et spørsmål under utvikling, og retten finner derfor at hver av partene skal bære sine omkostninger, jfr. skiftelovens §172 annet ledd. - - -