RG-1989-350
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-28 |
| Publisert: | RG-1989-350 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Slutning 28. september 1988 i sak nr. 56/1988 A |
| Parter: | Gustav Anker Amundsen (advokat Jens Blix-Nilsen) mot 1. A/S Namsos Trafikkselskap, 2. Styremedlemmene Bernt Søyland m.fl. (4 parter)(advokat Morten Garmann). |
| Forfatter: | Lagdommerne Øyvind Smukkestad, Sverre Erik Jebens, konstituerende sorenskriver Nina Mår Tapper |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §400, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §262, Arbeidsmiljøloven (1977), Tvangsfullbyrdelsesloven (1915), Aksjeloven (1976), Arbeidsmiljøloven (1977) §66 |
I begjæring om midlertidig forføyning av 7. september 1988 til Namdal namsrett fremsatte A/S Namsos Trafikkselskap og 4 styremedlemmer i selskapet krav om at Gustav Anker Amundsen skulle pålegges å fratre sin stilling som administrerende direktør i selskapet med øyeblikkelig virkning. Begjæringen ble behandlet i muntlig forhandling i namsretten den 21. september 1988. Namsretten avgjorde saken ved kjennelse av 22. september 1988 med følgende slutning:
«1. Gustav Anker Amundsen pålegges å fratre sin stilling som administrerende direktør i A/S Namsos Trafikkselskap med øyeblikkelig virkning. Dette betinges av at han utbetales full lønn inntil utløpet av de søksmålsfrister som gjelder etter arbeidsmiljøloven, eller, hvis han går til arbeidsrettssak, inntil endelig avgjørelse foreligger i arbeidsrettssaken.
2. Hver av partene dekker sine saksomkostninger.»
Gustav Anker Amundsen har påkjært kjennelsen til Frostating lagmannsrett ved kjæremål av 23. september 1988. Kjæremål er på vanlig måte sendt namsretten til forberedende behandling.
Fra den kjærende part mottok Frostating lagmannsrett et prosessskrift av 26. september 1988. Kjæremålserklæringen fulgte som bilag.
Gustav Anker Amundsens prosessfullmektig opplyser at han samme dag som namsretten avsa sin kjennelse var i telefonkontakt med dommerfullmektigen hvor det ble gjort klart at kjennelsen ville bli påkjært og samtidig ble det anmodet om at kjæremålet skulle gis oppsettende virkning. Denne anmodning ble avslått av namsretten ved beslutning samme dag.
Som vedlegg til ekspedisjon til lagmannsretten fulgte også kopi av namsrettens kjennelse og beslutning og de saksdokumenter som forelå for namsretten.
Kjæremålet og prosess-skriftet til lagmannsretten ble av de kjærende parters prosessfullmektig ekspedert pr. telefax til kjæremotpartenes prosessfullmektig advokat Morten Garmann den 26. september 1988. Lagmannsretten kontaktet han pr. telefon samme dag for å forhøre seg om mulighetene for raskt å komme med bemerkninger til prosesskriftet. Han opplyste at han ville måtte bruke all sin tid til hovedforhandling i Høyesterett 27. og 28. september slik at han ikke kunne avgi noen uttalelse disse dager. Lagmannsretten er kommet til at saken haster såpass meget og at lagmannsretten gjennom de dokumenter som er nevnt ovenfor har et tilstrekkelig grunnlag til å treffe avgjørelse - uten å vente ytterligere uttalelse fra motpartene.
I prosesskriftet av 26. september 1988 er det anført følgende:
«På grunn av at denne saken er såvidt spesiell, og det ventelig vil ta noen tid før lagmannsretten får kjæremålssaken til behandling, har jeg funnet grunn til dessuten å rette denne direkte henvendelse til lagmannsretten. Det anmodes sterkt om at lagmannsretten snarest mulig gir kjæremålet oppsettende virkning uavhengig av den videre realitetsbehandling av kjæremålssaken. Jeg viser i denne forbindelse
Side:352
til anførslene i kjæremålserklæringen, i denne forbindelse særlig pkt. 2, 10 og 11.»
I kjæremålserklæringens pkt. 2 er det opplyst at administrerende direktør Gustav Anker Amundsen forlot sitt kontor med øyeblikkelig virkning etter å ha mottatt namsrettens kjennelse. Det påpekes at selskapet for tiden er uten administrerende direktør og medlemstallet i styret er endret som følge av dette. Lagmannsretten anmodes om snarest mulig å omgjøre namsrettens beslutning.
Lagmannsretten skal bemerke:
I tvistemålslovens §400 første ledd er det bestemt følgende:
«Kjæremål har ikke oppsettende virkning uten når loven bestemmer det, eller den rett hvis avgjørelse angripes eller kjæremålsretten bestemmer det.»
Om forarbeidene til denne bestemmelse vises til Hans Floek: Midlertidig forføyning ved annet enn pengekrav, tvangsfullbyrdelseslovens 15. kap., Lov og Rett 1986 574 flg. med henvisninger.
Lagmannsretten oppfatter denne lovbestemmelse slik at kjæremålsretten gis en positiv kompetanse til å beslutte at et kjæremål skal ha oppsettende virkning - slik at lagmannsretten som kjæremålsrett kan avgjøre dette spørsmålet selv om det ikke foreligger noen avgjørelse i første instansen. En er videre kommet til at lovens formulering må innebære at lagmannsretten fortsatt har slik kompetanse til å beslutte oppsettende virkning selv om domstolen i første instans har truffet beslutning om ikke å avgjøre dette. Lagmannsrettens kompetanse følger direkte av lovens formulering, og en kan ikke se at det av lovens forarbeider eller tvistemålslovens regler forøvrig skulle følge at lagmannsretten ikke kunne vurdere spørsmålet om oppsettende virkning i en ny beslutning.
Lagmannsretten må derfor etter anmodningen fra den kjærende part kunne vurdere spørsmålet om kjæremålet skal gis oppsettende virkning. Det kan ikke være nødvendig å fremme et uttrykkelig kjæremål mot namsrettens beslutning. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på i hvilken utstrekning en slik beslutning kan påkjæres, jfr. Rt-1988-590 flg.
Denne løsning har også reelle grunner for seg - fordi det ofte kan være ønskelig at kjæremålsretten foretar en rask ny vurdering av spørsmålet om oppsettende virkning. Dersom dette først skulle kunne gjøres etter en vanlig kjæremålsbehandling, vil det ofte gå for lang tid. Nærværende sak gir en god illustrasjon på dette.
Saksforholdet kan dessuten forandres fra behandlingen i namsretten til behandlingen i kjæremålsretten.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet bør gis oppsettende virkning - slik at det uttrykkelig besluttes at administrerende direktør Gustav Anker Amundsen ikke trenger å forlate sin stilling i A/S Namsos Trafikkselskap før det er truffet avgjørelse i kjæremålssaken.
Begrunnelsen for dette er at det må sies å være gjenstand for tvil om vilkårene for å treffe bestemmelse om midlertidig forføyning i henhold til tvangsfullbyrdelseslovens §262 er til stede.
Namsrettens kjennelsesgrunner må sies å være til dels mangelfulle og uklare. Namsretten synes således ikke å ha drøftet om det er
Side:353
sannsynliggjort å foreligge et krav som grunnlag for begjæringen om midlertidig forføyning. I begjæringen til namsretten er det presisert at - «saken gjelder gyldigheten av styrevedtaket i henhold til selskapets vedtekter og aksjeloven» og - «ikke den arbeidsrettslige side». Dette samsvarer imidlertid ikke med den påstand som er nedlagt i begjæringen hvor det som nevnt kreves at Gustav Anker Amundsen straks skal fratre sin stilling som administrerende direktør. For at dette skal kunne kreves, må det sannsynliggjøres at det foreligger et berettiget krav på avskjed - og det beror ikke bare på en selskapsrettslig vurdering.
Det er uklart hva namsretten her er kommet til når den på 4 i tredje siste avsnitt uttaler:
«Retten henviser her til Andenæs, Aksjeselskapsretten 1981 137, hvor det sies at aksjeloven synes å forutsette at administrerende direktør kan fjernes med øyeblikkelig virkning uten angivelse av grunn i samme utstrekning som ledelsen ellers. Retten finner ingen oppfordring til å gå videre inn i de arbeidsrettslige relasjoner.»
Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at en administrerende direktør kan påberope seg arbeidsmiljølovens regler om avskjed - og at det derfor må vurderes om det etter disse er sannsynliggjort å foreligge grunnlag for avskjed. Det må imidlertid også være slik at så lenge det ikke er reist sak for den domstol som er kompetent etter arbeidsmiljøloven, så må det kunne reises en sak om midlertidig forføyning for namsretten.
Vedrørende spørsmålet om sannsynliggjøring av kravet, vil lagmannsretten i denne beslutning bare kort peke på at A/S Namsos Trafikkselskap er et meget gammelt selskap som driver offentlig kommunikasjon med ferge og rutebil i et forholdsvis stor distrikt og at Gustav Anker Amundsen har vært administrerende direktør i dette selskapet i over 20 år. Videre at spørsmålet om hans avskjed av et styremedlem ble forlangt behandlet først som en ekstraordinær sak på et styremøte. Til tross for protester synes styremedlemmet bare å ha delt ut stemmesedler og ha iverksatt en avstemning om avskjed hvor bare 4 av 9 styremedlemmer deltok.
Det må sies å være uklart hva som nærmere er anført som grunnlag for avskjeden - og det er ikke holdt noen forutgående konferanse jfr. arbeidsmiljølovens §66 nr. 1.
Det må også sies å være tvilsomt om selskapet har besluttet å begjære midlertidig forføyning - jfr. namsrettens bemerkninger i siste avsnitt på 2 og første avsnitt på 3.
Endelig nevnes at selv om vilkårene for å treffe beslutning om midlertidig forføyning forøvrig skulle være til stede, så må det sies å være gjenstand for tvil om det i denne saken bør treffes noen slik beslutning. Saksforholdet synes å være av en slik karakter at det bør foreligge rettskraftige avgjørelser før en endrer status quo.
Lagmannsretten vil til slutt bemerke at namsretten burde ha avventet kjæremålet slik at den kunne sette seg inn i de faktiske og rettslige anfØrsler som ble gjort gjeldende i dette, før den traff beslutning om ikke å gi et kjæremål oppsettende virkning.
Spørsmålet om eventuelle saksomkostninger i forbindelse med
Side:354
denne beslutning, antas best å kunne avgjøres i forbindelse med avgjørelse av kjæremålet.
Beslutningen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremål i Namdal namsretts sak nr. 16/1988 D gis oppsettende virkning slik at administrerende direktør Gustav Anker Amundsen ikke trenger forlate sin stilling før kjæremålet er avgjort.