RG-1991-356
| Instans: | Frostating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1990-09-07 |
| Publisert: | RG-1991-356 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 7. september 1990 i sak nr. 242/90 O |
| Parter: | Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag (advokat Jostein Østerass) mot 1. Kolbjørn Lillevestre m.fl. (5 parter) (advokat Hans O. Kveli). |
| Forfatter: | Lagdommer Olaf Jakhelln med skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §6, Skjønnsprosessloven (1917) §32, §4, §10 |
Inderøy herredsrett avhjemlet 16. januar 1990 skjønn i sak nr. 8/1988 B. Saksøker var Statens Vegvesen v/vegsjefen i Nord-Trøndelag. Saksøkt var grunneiere og rettighetshavere langs riksvei 763 på strekningen Binde - Østgård. Skjønnet gjaldt erstatning for avståelse av grunn og rettigheter i anledning omlegging av riksveien på en strekning på 2,3 km. Det var et avtaleskjønn etter skjønnslovens §4.
Statens Vegvesen har i rett tid begjært overskjønn for fem av de 22 takstnumre underskjønnet gjaldt, idet vegvesenet fant at erstatningene var utmålt for høyt. Det ble påberopt feil både ved rettsanvendelsen og skjønnet.
Grunneierne har for tre av takstnumrene rettidig begjært aksessorisk overskjønn, jfr. skjønnslovens §32 fjerde ledd. Det gjelder saksøkte nr. 1 Kolbjørn Lillevestre - takstnr. 3, saksøkte nr. 2 Arvid Hatling - takstnr. 5 og de saksøkte nr. 5 og 6 Harry B. Østgaard og Laila I. Østgaard - takst nr. 20.
Overskjønnsforhandlingene fant sted i Steinkjer 28. og 29. august 1990. Ervervsarealet ble befart i henhold til partenes opplegg.
Det er for lagmannsretten ikke reist formelle innvendinger mot overskjønnets fremme. - - -
Lagmannsretten bemerker:
De foreliggende avtaler som ligger til grunn for eiendomservervet og overskjønnet, innebærer at erstatning skal utmåles som om ervervet hadde skjedd ved ekspropriasjon. I forbindelse med veiomleggingen er det foretatt makeskifte mellom grunneierne for å oppnå hensiktsmessig arrondering i forhold til nyveien. Ved overskjønnet skal det også utmåles erstatninger for dette.
Det vil ved overskjønnet bli fulgt den samme fremgangsmåte som ved underskjønnet, slik at det fastsettes en erstatning pr. m2 for jorden som sådan, og at det deretter tas stilling til mulige tillegg og fradrag for særlige forhold. Partene har sagt seg enige i dette og har bygget opp sine prosedyrer i forhold til dette.
Lagmannsretten er enig med partene i at det er bruksverdien som er den høyeste, og vil utmåle erstatninger etter dette. Lagmannsretten følger også partenes anbefalinger om å ta utgangspunkt i marginalverdibetraktninger for grunnen og så vurdere individuelle tilpasningsspørsmål.
Det er under overskjønnsforhandlingene ikke fremkommet bemerkninger til den i underskjønnet gitte beskrivelse av de enkelte takstnumre, herunder arealoppgavene. Disse legges til grunn.
Lagmannsretten vil først drøfte en del generelle spørsmål og deretter ta for seg de enkelte takstnumre.
1. Grunnverdi - dekningsbidrag.
Partene er enige om, og lagmannsretten tar utgangspunkt i, at arealreduksjonene gjelder kornarealer. Lagmannsretten legger til
Side:358
grunn en årlig avkastning på 320 kg korn pr. dekar, overensstemmende med det normale i fylket. Verdsettelsen for de aktuelle takstnumre skal knyttes til november/desember 1986, dog juni 1987 for takstnr. 16 Aasenhus. Lagmannsretten legger til grunn den kornpris som da gjaldt i distriktet.
Lagmannsretten har med en mindre justering tatt utgangspunkt i Jon Rannems fremlagte marginalberegning for så vidt gjelder de variable kostnader. Etter dette settes dekningsbidraget årlig til kr. 620,- pr. dekar. Det skjønnes å være likt for alle takstnumre.
2. Grunnverdi - kapitaliseringsrente.
Lagmannsretten viser til Frostating lagmannsretts overskjønn av 21. desember 1987 - «Noem», og henholder seg til de generelle betraktninger og generelle angivelser av hvilket nivå kapitaliseringsrenten retteligst bør ligge på. Selv om de aktuelle eiendommer alle består både av dyrket mark og skog, finnes de aktuelle reinvesteringer kun å gjelde jordbruk. Kapitaliseringsrenten settes til 5 - fem - %.
Etter dette vil grunnerstatningen utgjøre kr. 12,40 - tolvkroner 40/100 - pr. m2 .
1. Tilpasningsfradrag.
Lagmannsretten er enig med grunneierne i at det ved såpass relativt beskjedne avståelser som det her er tale om, i praksis ikke vil kunne beregnes noe fradrag for tilpasning til mindre arealer. I motsetning til herredsretten, gjør lagmannsretten derfor ikke noe slikt fradrag i grunnerstatningen. Skulle det være tale om fordeler som grunneierne her innvinner, ville de ligge så langt frem i tid at et eventuelt fradrag på grunn av diskonteringseffekten ville bli helt betydningsløst.
4. Avsavnsgodtgjørelse.
Vederlagslovens §10 tredje punktum påbyr at det ved erstatningsutmålingen skal tas hensyn til tap som følger av at erstatningsutbetalingen skjer senere enn tiltredelsestidspunktet. Det er ikke direkte forutsatt, men den praktiske måte å utmåle slik erstatning på er ved å fastsette en avsavnsrente. Denne avsavnsrente vil da måtte fastsettes under hensyntagen til rentesatser og forhold som er representative og betydningsfulle for flest mulig av grunneierne. Høyesterett har i dom inntatt i Rt-1984-476 flg. på side 490-491 uttalt at avsavnsgodtgjøreIsen i prinsippet skal fastsettes individuelt, men at det av praktiske grunner kan være nødvendig å fastsette avsavnsgodtgjørelsen etter normalsatser når grunneieren ikke påviser noe bestemt tap, eksempelvis tap som følge av at nødvendige investeringer har måttet utsettes. Høyesterett viser til at det er ganske vanlig at folk på en og samme tid både er i sparesituasjon og i en lånesituasjon og at en oppsparingsperiode avløses av en låne- og tilbakebetalingsperiode og omvendt. Derfor vil «både bankenes innskuddsrente og utlånsrente ... være sentrale elementer av alminnelig betydning til veiledning» når avsavnsrenten skal fastsettes.
Når dette legges til grunn, vil det være naturlig å tilkjenne avsavnsrente med rentesrente, altså slik at renten for hvert kalenderår tillegges kapitalen og således blir gjenstand for renteavkastning det neste år.
På denne bakgrunn fastsettes avsavnsgodtgjørelsen til 11,5% årlig rente og rentesrente fra tiltredelsestidspunktet for de enkelte
Side:359
takstnumre. Da forskudd er utbetalt underveis, vil avsavnsrente bare bli å beregne for de til enhver tid gjenstående erstatningsbeløp, jfr. oppgave over forskuddsutbetalingene inntatt nedenfor under de enkelte takstnumre.
Lagmannsretten går deretter over til å behandle de enkelte takstnumre: - - -
Overskjønnet er enstemmig. - - -