RG-1992-1212
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1992-03-11 |
| Publisert: | RG-1992-1212 (184-92) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett, Vegskjønn, Grunn under bro |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 11. mars 1992 i sak nr. B 91-1367. |
| Parter: | Statens Vegvesen v/vegsjefen i Rogaland (advokat Tallag Andersen). Hjelpeintervenient: Sandnes kommune (kommuneadvokaten i Sandnes v/advokat Øivind Aspelund) mot John Bjørgo (advokat Tor Rekve). |
| Forfatter: | Lagdommer Bjarne Danielsen med skjønnsmennene bonde Torger Torgersen, bonde Tore J. Refve, husmor Asbjørg Kolnes, bonde Marta Nærland |
| Lovhenvisninger: | Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §8, Plan- og bygningsloven (1985) §32 |
Saken gjelder fastsettelse av erstatning for ekspropriasjon av grunn og rettigheter fra gnr. 39, bnr. 89 i Sandnes, eier John Bjørgo, for anlegg av del av parsell av E18.
Reguleringsplanen for ny E18 Sandved - Hove med tilliggende arealer er opplyst å være stadfestet ved Sandnes bystyres egengodkjennelse 31. mars 1987. Vegsjefen i Rogaland traff deretter vedtak om ekspropriasjon i overensstemmelse med reguleringsplanen. På grunnlag av reguleringsplanen og vegsjefens vedtak ble det den 5. oktober 1987 begjært skjønn ved Sandnes herredsrett.
Sandnes herredsrett avsa skjønn 5. august 1988. Når det gjaldt John Bjørgos eiendom ble det truffet slik avgjørelse:
«1. Fastsettelse av erstatning for eventuell rådighetsbegrensning på grunn over fundamenter for brosøylene, for eventuell rådighetsinnskrenkning ved retten til å anlegge bro over eiendommen og for eventuelle ulemper ved nedfall fra broen, snøbrøyting fra broen og vannavløp fra broen utsettes inntil det er truffet beslutning om det vil bli dispensert fra byggelinjene eller ikke.
2. Erstatning for grunn tatt i bruk til ny bolighustomt fastsettes til kr. 350.000,- med fradrag av verdien av den gamle bolighustomt med kr. 200,- pr. m2 .
3. Erstatning for avstått grunn og grunn som innløses kr./m2 200,-.
4. Erstatning for grunn beslaglagt av brosøylene over fundamentene kr./m2 200,-.
5. Avlingstap kr. 4.000,-.
I tillegg kommer 14% årlig rente av erstatningene fra 17.12.87 til betaling skjer, jfr. bemerkningen under pkt. 8 i de generelle bemerkninger.» - - -
Når det gjelder erstatningskravet som er fremmet for redusert verdi av grunnen under broarealet er det ikke grunnlag for dette. Arealet under broen må bedømmes erstatningsrettslig på samme måte som arealene på begge sider av broen, hvor det etter pkt. 7 i spesielle skjønnsforutsetninger ikke kan påregnes dispensasjon fra E18's byggelinje for bygninger. For disse arealer må erstatningsspørsmålet vurderes etter plan- og bygningsloven §32. Det anføres ikke å være årsakssammenheng mellom ekspropriasjonen og byggeforbudsbeltet. Det er reguleringsplanen som etablerer byggelinjene med 50 m til hver side fra veiens senterlinje, og som gjør bl.a. arealet under broen ubebyggelig. Forholdet hevdes å gå klart inn under §32. Det er kun brosøylene med fundamenter som er en følge av ekspropriasjonen, og disse erverv av rettigheter betinger erstatning i den utstrekning Bjørgo lider tap.
Det gjøres videre gjeldende at det ikke er grunnlag for erstatning etter plan- og bygningsloven for arealet under broen og øvrig areal hvor det ikke kan regnes med dispensasjon. Arealene kan nyttes på annen regningssvarende måte, jfr. lovens §32. Det er vist til at Bjørgos eiendom får en høy grad av utnyttelse og at bare 19,3% er belagt med byggeforbud. De her omtalte arealer vil bl.a. kunne nyttes til uteanlegg,
Side:1214
veier, parkering og utelagring.
Når det gjelder det ytre området på begge sider av broen - skravert på kart W 108 pkt. 3 - er det presisert å kunne legges til grunn at det vil bli gitt dispensasjon for naturlig tomtemessig utnyttelse.
Subsidiært er det angående arealet under broen anført at en saksøkt må tilpasse seg den nye situasjonen. Arealet under broen kan bl.a. brukes til parkering, som det vil være et klart behov for. Det må kunne oppnås strøkpris også for dette areal, og det er da ikke grunnlag for erstatning.
De øvrige erstatningskrav som vedrører Statens vegvesen kan heller ikke føre frem. Snøbrøyting, støv og annet nedfall fra broen må bedømmes etter §8 i vederlagsloven. Dette er ulemper av alminnelig karakter som man må finne seg i, og som ikke gir grunnlag for erstatning. Det er bl.a. vist til Rt-1981-343. - - -
John Bjørgo gjør videre gjeldende å ha krav på erstatning for arealet under broen, basert på tomtepris - men slik at retten vurderer spørsmålet om tilpasning og den verdi arealet har for grunneieren etter inngrepet. Man står ikke overfor en vanlig rådighetsinnskrenkning. Selv om det ikke direkte er sagt i skjønnsforutsetningene, så er ubebyggeligheten en klar konsekvens av de rettigheter som eksproprieres. Grunneieren må da ha krav på full erstatning og erstatningsspørsmålet skal ikke vurderes etter plan- og bygningslov §32. Det vises til at det erverves rett til å anlegge og ha liggende Kvelluren bro over eiendommen - med fri høyde under broen fra 7-10 m - og med ialt 6 brosøyler med fundamenter. Det prinsipielle utgangspunkt for erstatningsfastsettelsen kan ikke bli et annet enn det vanlige - om man som her hever veglegemet ved å plassere dette på søyler. Det er bl.a. også anført at det ikke kan være noen prinsipiell forskjell erstatningsmessig om det gjelder en kraftledning eller en bro over en eiendom.
John Bjørgo har imidlertid tilpasningsplikt og han er enig i at arealet under broen bl.a. kan nyttes til parkeringsplasser, veier m.m.
Når det gjelder søylene med fundamenter må retten vurdere særskilt hvilken ulempe disse representerer for den fremtidige utnyttelse av arealene under broen.
Når det gjelder det areal som for øvrig er gjort ubebyggelig må dette vurderes erstatningsmessig etter plan- og bygningsloven §32. Når det gjelder det areal som er skravert på kart W 108.3 forutsettes det å bli gitt tillatelse for bebyggelse.
Når det gjelder ulemper og verdireduksjon på gjenværende eiendom er vist til spesielle skjønnsforutsetninger under pkt. 4. Det gjøres gjeldende at bl.a. nedfall ved snøbrøyting og på annen måte representerer særulemper som skal erstattes. - - -
Lagmannsretten skal videre behandle det erstatningskrav som gjelder redusert verdi av grunn under broarealet. Partenes syn fremgår av anførslene.
Lagmannsretten er under tvil kommet til at grunnen under broen må erstattes som byggeareal for industri, men hvor det må gjøres betydelig fradrag for den gjenværende verdi som arealet representerer. I utgangspunktet synes plan- og bygningsloven §32 anvendelig i det foreliggende tilfellet. Man står overfor en reguleringsplan hvor grunnen
Side:1215
er gjort ubebyggelig i et belte til begge sider fra veiens senterlinje. Etter rettens oppfatning står man imidlertid her overfor et helt spesielt tilfelle som har lite til felles med det man normalt forbinder med rådighetsinnskrenkninger over fast eiendom. Også i forhold til rådighetsinnskrenkninger i relasjon til veger er forholdet atypisk i den forstand at man ved slike inngrep får erstatning for veggrunnen, men at man i stor grad erstatningsfritt må finne seg i rådighetsinnskrenkninger langs vegen. Retten er ikke kjent med andre avgjørelser av det her foreliggende spørsmål. Av dom i Rt-1973-1224, som gjaldt Måløybroen, fremgår imidlertid at «grunnen under brobanens projeksjon» ble ekspropriert til eiendom av Staten (s. 1225). Selv om man ikke kan trekke noen slutninger på et slikt grunnlag, viser dette hvordan eksproprianten tidligere har vurdert i et lignende tilfelle.
Etter lagmannsrettens oppfatning er de fysiske inngrep, og de rettigheter som erverves, av slik art og omfang at ubebyggeligheten her må sies å ha sin årsak i ekspropriasjonen. At man vedtar en reguleringsplan og gjennomfører inngrepet etter denne kan under foreliggende omstendigheter ikke være avgjørende. Det vises til at man bygger vegen på i alt 6 brosøyler og erverver rett til å ha broen over eiendommen i en høyde som varierer fra 7-10 meter. Det skal også nevnes at en av brosøylene nå står der Bjørgo tidligere hadde sitt våningshus. Både broen og den begrensede høyde under broen vil i praksis si at arealet må regnes som ubebyggelig. Man kan for øvrig også stille spørsmål om det bør være noen forskjell i bedømmelsen av foreliggende tilfelle og tilfelle hvor man hadde en bro hvor den fri høyde var så liten at det var helt umulig å kunne bebygge arealet.
Det aktuelle arealet er oppgitt til ca. 2250 m2 og arealet blir vurdert uten søylene. Ut fra avtaleforhold og erstatningsfastsettelse i forbindelse med den tidligere hustomt må det ses bort fra den del av gammel hustomt som ligger under broen.
Grunneieren plikter å tilpasse seg og arealet under broen må særlig kunne være anvendelig til parkeringsplasser og til utelagring. Ubebyggeligheten vil imidlertid føre til en viss reduksjon i salgsverdien som retten skjønnsmessig fastsetter til kr. 40.000,-.
Det kan ikke ses at søylefundamentene, som er nedgravet, representerer noen ulempe. Mulige ulemper i relasjon til bruk av eller kryssing med kraner synes lite aktuelt og sannsynlig - og finnes ikke å gi seg utslag økonomisk. Søylene representerer imidlertid en ulempe for den aktuelle utnyttelse av arealet til parkeringsplasser, utelagring, veger m.m. Ulempene vurderes skjønnsmessig til kr. 30.000,-.
Når det gjelder byggeforbudsbeltet på begge sider av broen må erstatningsspørsmålet bedømmes etter plan- og bygningslovens §32. For de arealer som er skravert på kart W 108.3 legges til grunn at det vil bli gitt dispensasjon for bebyggelse. Eiendommen finnes fortsatt å kunne utnyttes på regningssvarende måte, og det er ikke grunnlag for erstatning etter plan- og bygningslov §32. Hele eiendommen vil få en relativt høy utnyttelse tomtemessig og det her aktuelle areal vil kunne nyttes til friarealer, veger, parkeringsplasser, utelagring m.m.
Det er videre krevet erstatning for verdireduksjon/ulemper for gjenværende eiendom. Det er særlig anført støv og annet nedfall, samt
Side:1216
problemer ved snøbrøyting. Når det gjelder støy er det under prosedyren klarlagt at det ikke lenger reises krav i den sammenheng. Det er også vist til forbudet når det gjelder lagring av brann- og eksplosjonsfarlige stoffer. Når det gjelder sistnevnte forhold foreligger ingen opplysninger som gir holdepunkter for at Bjørgo lider noe tap i sammenheng med denne forutsetning. Slik forutsetningene er når det gjelder rekkverk på broen vil risikoen for nedfall være vesentlig redusert. Det gjelder her ulemper av allmenn karakter, og innen rammen av det man må finne seg i uten vederlag i naboforhold, jfr. erstatningsloven §8. Det finnes etter dette ikke å være grunnlag for tilkjennelse av erstatning. - - -