RG-1994-888
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-02 |
| Publisert: | RG-1994-888 (134-94) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Avtalerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 2. november 1993 i kjæremålssak nr. LE-1993-02695 K. |
| Parter: | Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S (advokat Jan Birger Jansen) mot Bredsand Potetpakkeri A/S (advokat Tomm Berger). |
| Forfatter: | Lagmann Georg Lund, lagdommerne Hans Petter Lundgaard, Dag Stousland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Avtaleloven (1918) §39, Avtaleloven (1918), Straffeloven (1902) §272, Tvistemålsloven (1915) §180, §10 |
Fredrikstad byrett avsa kjennelse i denne saken den 25. august 1993 med slik slutning:
1. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S og Bredsand Potetpakkeri A/S' konkursbo heves som forlikt idet hver av partene bærer sine omkostninger.
2. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S og Bredsand Potetpakkeri A/S stanses.
Bakgrunnen for saken fremgår av byrettens kjennelse.
Kjennelsen ble påkjært av Skadeforsikringsselskapet Vesta (senere bare kalt Vesta) for så vidt gjaldt punkt 2 i kjennelsen. Etter Vestas mening burde også denne saken ha vært hevet som forlikt. Vesta mener at rettsanvendelsen var feil og dette er grunnlaget for kjæremålet. Det heter i kjæremålet:
2.
Saken gjelder forsikringsoppgjøret etter en brann hos kjæremotparten den 22.6.1988. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S har foretatt en utbetaling med ca. kr. 2,5 mill. til dekning av tingskade og avbruddstap som følge av brannen.
Kjæremotparten mente en var berettiget til en høyere avbruddserstatning og tok ut forliksklage mot forsikringsselskapet. Det ble avsagt
Side:889
uteblivelsesdom i saken. På vegne av den kjærende part ble det innlevert anke over uteblivelsesdommen og stevning i motsøksmål. Grunnlagene var at en mente at det erstatningsmessige tap fullt ut var dekket ved de utbetalinger som var foretatt. Videre ble det gjort gjeldende at disponent A hos kjæremotparten hadde gjort seg skyldig i svik under forsikringsoppgjøret, slik at selskapet mistet enhver rett under forsikringsavtalen. Den utbetalte erstatning ble derved krevet tilbakebetalt.
Som nevnt i kjennelsen fra Fredrikstad byrett, gikk kjæremotparten senere konkurs og konkursboet ble også trukket inn i saken.
Disponent A ble ved Moss byretts dom av 25. januar 1993 dømt til fengsel i 9 måneder hvorav 90 dager ble gjort ubetinget. Han ble videre idømt en bot. Grunnlaget for dommen er nettopp overtredelse av straffelovens §272 annet ledd ved å ha gitt feil opplysninger i tilknytning til skadeoppgjøret i brannen i 1988.
Etter at dommen i straffesaken forelå ble det forhandlet om en løsning av saken for Fredrikstad byrett. Etter nærmere forhandlinger ble det inngått en avtale hvoretter Bredsand Potetpakkeri AS' konkursbo skulle godkjenne den kjærende parts fordring som følge av A's svik med kr. 1.949.615,- med tillegg av 10% renter fra 20. april 1990. Partene skulle bære hver sine saksomkostninger.
Da forlik var inngått ble det utarbeidet et felles prosesskrift med begjæring om heving av saken, som ble undertegnet av de 3 prosessfullmektigene i saken: Advokat Morten Storm på vegne av konkursboet, advokat Tomm Berger på vegne av Bredsand Potetpakkeri A/S og undertegnede på vegne av Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S.
Advokat Tomm Berger gjorde kort tid etter gjeldende at han ikke hadde fullmakt (eller at han hadde undertegnet på vegne av sin klient ved en inkurie) og han sa at saken derfor ikke kunne heves i forhold til denne part. Fredrikstad byrett la i sin kjennelse til grunn at begjæringene om heving måtte kunne trekkes tilbake i medhold av avtalelovens §39 annen setning (re-integraprinsippet), og at saken dermed ikke kunne heves i forhold til Bredsand Potetpakkeri A/S. Det gjøres gjeldende at dette er feil rettsanvendelse.
3.
Som det fremgår i byrettens kjennelse, har advokat Berger hele tiden opptrådt som prosessfullmektig for Bredsand Potetpakkeri A/S, og han var gjennom sin prosessfullmakt fullt ut berettiget til å begjære saken hevet. Det gjøres gjeldende at avtalelovens §39 ikke gir hjemmel for å kunne trekke begjæringen tilbake.
For det første kommer avtalelovens §39 kun til anvendelse på avgitte løfter som i visse tilfelle kan trekkes tilbake før løftemottakeren har innrettet seg etter dem. Bestemmelsen gir imidlertid ikke hjemmel for å kunne trekke seg fra en inngått avtale, slik som den som her forelå, hvoretter partene bl.a. skulle begjære saken hevet som forlikt. Det vises til Stang, innledning til formuesretten 3. utg. 297 (note 34), og det vises videre til RG-1988-905)
Dette følger allerede av at man ved å inngå avtalen har innrettet seg etter løftet.
Dernest gjøres gjeldende at avtalelovens §39 heller ikke kan gi
Side:890
grunnlag for å se bort ifra løftet, fordi Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S allerede hadde innrettet seg etter den inngåtte avtale. Det er som nevnt inngått en avtale med konkursboet der en aksepterte boets standpunkt forsåvidt gjaldt beløpets størrelse, samt at en aksepterte en lavere rente enn den man er berettiget til. Videre aksepterte man at hver av partene skulle bære sine omkostninger. Med dette har Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S innrettet seg i tillit til den inngåtte avtale, hvoretter blant annet saken skulle heves mellom partene som forlikt. Ved dette er Bredsand Potetpakkeri A/S avskåret fra å trekke seg fra den inngåtte avtale.
Endelig krever avtaleloven §39 at det må foreligge særlige grunner for å godta at løftet faller bort. Det ville være sterkt urimelig om nærværende sak ikke ble hevet i samsvar med den avtale som er inngått mellom partene og den begjæring som ble innsendt retten. Saken har vært omfattende og arbeidskrevende, og Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S har stått overfor en part som ikke har hatt noen utsikter til å kunne dekke hverken tilbakebetalingskrav eller saksomkostninger. Tilsvarende gjelder selvfølgelig enda mer dersom saken kun skal fortsettes i forhold til konkursdebitor, som det er helt på det rene ikke har midler. Det gjøres således gjeldende at det er sterkt urimelig i forhold til den kjærende part å akseptere at konkursdebitor kan trekke seg som den ene av 3 parter fra den felles begjæring om å heve saken som forlikt. Jeg kan heller ikke se at konkursdebitor kan ha noen som helst berettiget interesse i å forfølge et krav som kreditorene ved konkursboet har funnet å måtte forlike. Vilkårene for å tillate tilbakekall av løfte i medhold av avt. 1. §39 kan dermed ikke være oppfylt.
4.
Det nedlegges slik påstand:
1. Saken mellom Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S og Bredsand Potetpakkeri A/S heves som forlikt idet hver av partene bærer sakens omkostninger for Fredrikstad byrett.
2. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr. 3.500,- i tillegg til gebyr for lagmannsrettens behandling.
Bredsand Potetpakkeri A/S har tatt til gjenmæle. Etter kjæremålsmotpartens mening var byrettens kjennelse korrekt så vel i resultatet som i begrunnelsen. Advokat Berger anfører at hans prosessfullmakt på vegne av Bredsand Potetpakkeri A/S bortfalt som følge av konkursen i selskapet. Han fikk deretter prosessfullmakt fra konkursboet for å fortsette saken. Etter dette ble det tatt opp forliksforhandlinger mellom konkursboet representert ved bobestyreren og selskapet ved advokat Jansen. Dette resulterte i forlik disse to parter imellom. Bobestyreren utarbeidet hevningsprosesskriftet og han mente å medundertegne dette som boets prosessfullmektig. Underskriften framtrådte imidlertid ved en inkurie som en underskrift også på vegne av konkursdebitor fordi bobestyreren, advokat Morten Storm, på prosesskriftets første side hadde ført opp advokat Berger som konkursdebitors prosessfullmektig og ikke som boets prosessfullmektig. Så snart advokat Berger ble gjort oppmerksom på dette tilskrev han alle de involverte parter og underrettet om det som hadde skjedd. Likevel gjør
Side:891
Vesta nå gjeldende at advokat Berger har opptrådt som prosessfullmektig for konkursdebitor og derved har bundet Bredsand Potetpakkeri A/S gjennom påtegningen på det felles hevningsprosesskrift.
Dette er etter advokat Bergers oppfatning svært overraskende ikke minst fordi advokat Jansen under forliksforhandlingene visste at han bare forhandlet med konkursboet.
Allerede på dette grunnlag er byrettens resultat korrekt etter kjæremotpartens mening. Subsidiært hevder kjæremotparten at resultatet også kan begrunnes etter prinsippet i avtalelovens §39. Verken bobestyreren eller Vesta kan ha sett at forliket også hadde en uoppklart side mot konkursdebitor. Når alle involverte parter før saken ble hevet, ble gjort oppmerksom på at konkursdebitor selv ikke var involvert i forliket, foreligger det ikke noe grunnlag fra Vestas side for å hevde at selskapet har innrettet seg etter dette forliket, også i forhold til konkursdebitor. Det kan med andre ord ikke ses at Vesta har innrettet seg etter kjæremotpartens underskrift. I alle fall ville det være urimelig i denne saken om et forlik forhandlet frem mellom to parter også skal gjøres gjeldende overfor den tredje part som ikke har hatt anledning verken til å forhandle om forliket, eller til å vurdere innholdet i dette. En feilredigering av partsstillingen fra bobestyrerens side i forbindelse med utarbeidelse av det felles hevningsprosesskrift kan ikke være avgjørende for rettsstillingen til en part som ikke har deltatt i forliksforhandlingene. Det heter til slutt i kjæremålstilsvaret:
At disponent Vidar Skovly i Bredsand Potetpakkeri A/S, tidligere H. Skovly & Sønn A/S, er dømt for forsikringsbedrageri, betyr ikke at Bredsand Potetpakkeri A/S' krav mot Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S bortfaller.
Utfallet av straffesaken vil være ett av en lang rekke bevismomenter i den sivile erstatningssak mellom partene.
Bredsand Potetpakkeri A/S mener fortsatt at Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S i denne sak ikke har gitt et korrekt erstatningsoppgjør, og har alene av denne grunn en berettiget interesse i å kunne gjøre dette krav gjeldende mot forsikringsselskapet uavhengig av det forlik som er inngått mellom selskapet og konkursboet, v/bobestyreren.
På vegne av Bredsand Potetpakkeri A/S legger jeg ned slik påstand:
1. Fredrikstad byretts kjennelse av 25. august 1993 stadfestes.
2. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S dømmes til å betale Bredsand Potetpakkeri A/S saksomkostninger i kjæremålssaken med kr. 3.500,-.
Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten, men delvis på et annet grunnlag. Slik lagmannsretten ser saken er hovedspørsmålet om Bredsand Potetpakkeri A/S bundet av det forlik som ble inngått mellom bobestyreren på vegne av Bredsand Potetpakkeri A/S dets konkursbo og Vesta.
Det fremgår av korrespondansen, jfr. brev av 21.10.1992 fra advokat Storm som var bobestyrer i potetpakkeriet konkursbo, at bostyret ønsket advokat Bergers fortsatte bistand i saken mot Vesta. Ifølge bobestyreren har imidlertid denne selv forhandlet på vegne av boet med Vesta i forbindelse med forliket. Advokat Berger representerte ikke konkursboet ved denne anledning.
Side:892
Det synes å være en åpenbar misforståelse mellom advokatene Berger og Storm med hensyn til hvem Berger egentlig representerte. Slik lagmannsretten forstår dem, mente Berger å underskrive, nærmest for ordens skyld, som prosessfullmektig for boet, mens bobestyreren advokat Storm mente at Berger fortsatt var debitors representant.
Slik lagmannsretten ser situasjonen forelå det en åpenbar misforståelse. Lagmannsretten behøver imidlertid ikke ta standpunkt til hvilken betydning en slik misforståelse måtte ha. Etter lagmannsrettens mening hadde uansett ikke advokat Berger fullmakt til å inngå forlik på vegne av Bredsand Potetpakkeri A/S slik at forliket ikke er bindende for potetpakkeriet.
Det er på det rene at en prosessfullmektig ikke kan inngå rettsforlik, jfr. J. Hov: Rettergang i sivile saker side 177, 178 og Schei: Tvistemålsloven med kommentarer side 110. Spørsmålet om en advokat har kompetanse til å inngå et utenrettslig forlik på vegne av parten, løses ikke av tvistemålslovens regler, men av de alminnelige regler i avtaleloven.
I dette tilfelle er det slik lagmannsretten forstår det, ikke gitt advokat Berger noen uttrykkelig fullmakt til å inngå forlik på vegne av Bredsand Potetpakkeri A/S. For at Potetpakkeriet eventuelt skal bli bundet av advokat Bergers underskrift, må det derfor være fordi han har stillingsfullmakt, jfr. avtalelovens §10 annet ledd. Lagmannsretten kan ikke se at en prosessfullmektig i alminnelighet har en slik fullmakt. Når prosessfullmektigen ikke en gang kan inngå rettsforlik uten særskilt fullmakt antar lagmannsretten at det følger av hans stilling som prosessfullmektig, og at det i en mindre grad følger av hans stilling at han kan inngå utenrettslig forlik på vegne av parten. Dette er et annet spørsmål enn det som var oppe i dommen i Rt-1983-281 som gjelder spørsmålet om prosessfullmektigen kan begjære en sak hevet i kraft av den alminnelig prosessfullmakt.
Slik lagmannsretten ser saken kunne med andre ord ikke advokat Berger binde sin part gjennom utenrettslig forlik uten uttrykkelig fullmakt, - som han ikke hadde.
På den annen side er det på det rene som også byretten gir uttrykk for, at en advokat i medhold av alminnelig prosessfullmakt kan kreve en sak hevet. En hevningserklæring til retten må imidlertid kunne trekkes tilbake i analogi med avtalelovens §39 første ledd, dersom den hviler på bristende forutsetninger. Lagmannsretten tiltrer det byretten uttaler om dette.
Lagmannsretten bemerker til slutt for ordens skyld at lagmannsretten ikke med dette har tatt standpunkt til hvorvidt konkursdebitor kan fortsette saken på egenhånd til tross for konkursen i et tilfelle som dette.
Etter dette blir byrettens kjennelse å stadfeste. I medhold av hovedregelen i tvml. §180 første ledd må kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Disse settes i samsvar med påstanden til kr. 3.500,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Side:893
Slutning:
1. Fredrikstad byretts kjennelse av 25. august 1993 stadfestes.
2. Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S dømmes til å betale Bredsand Potetpakkeri A/S saksomkostninger i anledning kjæremålet med 3.500,- - tretusenfemhundre - kroner.