RG-1996-1050
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-15 |
| Publisert: | RG-1996-1050 (197-96) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Midt-Trøndelag herredsrett Nr. 95-00274 - Frostating lagmannsrett LF-1996-00052 M. (se RG-1996-1050) |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Førstestatsadvokat Jan H. Dahle, Trondheim) mot A (Prosessfullmektig: Advokat Robert Envik, Trondheim). |
| Forfatter: | Lagdommer Kjell Buer, formann. Lagdommer Ole Johan Lund - Mindretall: Lagdommer Gunnar Greger Hagen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §5 |
Midt-Trøndelag herredsrett avsa 10. november 1995 dom med slik slutning:
"A, født xx.xx.1976, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5, første ledd, til en straff av fengsel i 20 - tjue - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Domfelte ble dømt for å ha kjørt personbil med for høy hastighet, minst 135 km/t i en 80 km sone. Fartsoverskridelsen fant sted ca kl. 23.00 den 30. april 1995 på riksvei 65 ved X i Y kommune.
Domfelte har den 12. desember 1995 anket over straffutmålingen. Han gjør gjeldende at farten angjeldende kveld ikke oversteg 110 km/t på den strekning han ble anholdt.
Ved lagmannsrettens beslutning av 17. januar 1996 ble anken henvist. Ankeforhandling fant sted i Trondheim tinghus i dag. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner.
Lagmannsretten er kommet til at anken bør tas til følge.
Herredsretten har ved sin avgjørelse i det vesentlige bygget på vitneforklaring fra vedkommende lensmannsbetjent som fulgte etter domfeltes bil. Lensmannsbetjenten foretok avlesning på speedometeret i en sivil tjenestebil etter at han over en viss strekning holdt tilnærmet konstant hastighet med den bil han forfulgte. Lensmannsbetjenten avleste 180 km/t på speedometeret under målingen. Da speedometeret på tjenestebilen vist 20 km/t for høy hastighet ved senere kontroll, ble tiltalen redusert til 160 km/t. Under forhandlingene for herredsretten ble gjerningsbeskrivelsen redusert til 155 km/t, idet man gjorde fradrag for ytterligere 5 km/t, jf Justisdepartementets instruks av 1. desember 1993 pkt. 4.
Etter lagmannsrettens mening er den målemetode som er benyttet forbundet med en rekke usikkerhetsmomenter. Det vises for så vidt til tilsvarende problemstillinger inntatt i Rt-1989-1161.
Lensmannsbetjenten var alene i bilen. Han hadde kjørt bak domfeltes bil over en lengre strekning med så vel 50 som 60 km/tsoner uten at han fant grunn til å reagere på kjøringen. Da de kjørte ut fra tettstedet Børsa ble det igjen 80 km/t-sone frem mot tettstedet X. Domfelte akselererte i følge egne opplysninger opp til 100 - 110 km/t. Han var klar over at han hadde en bil bak seg, men denne ble lengre bak da domfelte øket farten ut av den siste 60 km/tsonen. Lensmannsbetjenten har erkjent at han ble liggende noe lengre bak den forankjørende bil da denne øket farten. Han akselererte derfor selv slik at han kunne ta igjen forankjørende bil noe som lykkes på rettsstrekningen like før 60 km/t-sonen i X. Det var på denne siste strekningen han foretok sin kontrollmåling ved å avlese eget speedometer.
Lensmannsbetjenten har anført at kontrollstrekningen/målestrekningen etter hans mening var 200 - 300 meter. Det er for lagmannsretten ikke forsøkt å påvise på kart eller ved senere kontrollmålinger hvilken konkret målestrekning som ble benyttet. Justisdepartementet har i sin instruks pkt. 3 anbefalt en målestrekning på 300 - 500 meter. Dette må forstås dithen at man ønsker å gi en rimelig sikkerhet for kvaliteten på målingen. De konkrete kjøreforhold - nattmørke - akselerasjon for å ta gjen forankjørende kjøretøy - kort målestrekning og sannsynligvis høy hastighet på den forfølgende bil må medføre at det nødvendigvis må hefte betydelig tvil med hensyn til det måleresultat som er forelagt retten ved lensmannsbetjentens vitneforklaring.
Lagmannsrettens flertall - lagdommer Kjell Buer og lagdommer Ole Johan Lund - er ikke i tvil om at lensmannsbetjenten ved sin forfølgelse var oppe i hastigheter opp mot 150 km/t på tjenestebilens speedometer. Etter senere kontrollmålinger hadde bilen i så fall en riktig fart på ca 135 km/t. Ved at lensmannsbetjenten ble liggende noe bak da domfeltes bil akselererte, måtte dette nødvendigvis medføre minimum en slik hastighet for at han skulle nå igjen den forankjørende bil slik at det kunne oppnås en tilnærmet konstant avstand hvor speedometeret kunne avleses. Ved fartsavlesning på den korte strekning forfølgelsen skjedde ville det på bakgrunn av de momenter som er nevnt ovenfor være forholdsvis enkelt for føreren av den forfølgende bil å avlese farten på feil tidspunkt.
En av siktedes venner var passasjer i bilen sammen med tre andre. Han har i retten opplyst at siktede kjørte over fartsgrensen, men han stiller seg uforstående til den fartsangivelse lensmannsbetjenten oppga da bilen ble stanset og som er fastholdt i retten. Han opplyser at kjøringen ikke hadde en slik karakter at det var naturlig for passasjerene å reagere. Da han så på speedometeret lå farten på omkring 100 km/t. Dette var like før de ble stoppet av politibilen.
Flertallet finner på denne bakgrunn ikke bevis ført for at domfelte har holdt en hastighet over det han selv opplyser nemlig 110 km/t.
Rettens mindretall, lagdommer Gunnar Greger Hagen, deler flertallets vurdering med hensyn til de feilkilder som både generelt og konkret knytter seg til fartsmålingen. Mindretallet trekker imidlertid ikke den samme konsekvens av dette. Mindretallet finner at det bør legges inn større sikkerhetsmarginer enn det herredsretten har gjort. Det kan ikke med tilstrekkelig sikkerhet legges til grunn at hastigheten har vært så høy som 130 km/t, men hastigheten har ligget nært opp til dette. Som konsekvens av en slik bevisvurdering stemmer mindretallet for idømmelse av en kort betinget fengselsstraff, med tillegg av en ubetinget bot.
I tråd med flertallets avgjørelse finnes straffen passende å kunne settes til en ubetinget bot stor kr 2.500,-, subsidiært 10 dager fengsel. Domfelte har ingen forsørgelsesbyrde, han bor hjemme hos sine foreldre og er nå i jobb i et bilfirma. Han har oppgitt sin månedsinntekt til kr 5.000,-. Domfelte fikk inndratt sitt førerkort på stedet, men dette ble senere levert tilbake etter at saken ble behandlet i forhørsretten i juni 1995.
Slutning:
I herredsrettens dom gjøres slik endring: Straffen settes til en ubetinget bot på 2.500 - totusenfemhundre - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.