RG-1996-1168

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1996-02-24
Publisert:	RG-1996-1168 (239-96)
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Hammerfest herredsrett nr 95-00270 M - Hålogaland lagmannsrett LH-1995-00638 M. (Se RG-1996-1168)
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Kst. statsadvokat Lars Fause, 9000 Tromsø) mot 1. A 2. X (Prosessfullmektig: Advokat Hans Hoffmann, 9600 Hammerfest).
Forfatter:	Lagdommer Dag Bugge Nordén, rettens formann. Lagdommer Kjell H. Jakobsen. Lagdommer Jon Fjalstad. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §14, §28, Økonomiske soneloven (1976) §8, §9, §1, §27, §48a, §57, §63, Straffeloven (1902), §4, §6, Straffeprosessloven (1981) §268, §436

Tiltalte A er født xx.xx.1957. Han er russisk statsborger og bosatt i Murmansk, Russland. Han er av yrke kaptein i fiskeflåten og oppgir sin inntekt til ca 3500 US Dollar pr år. Han har forsørgelsesbyrde for kone og to barn.

Vestfinnmark politikammer utferdiget 23 juni 1995 forelegg mot ham, idet han ble siktet for overtredelse av "Lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §8, jfr. §4 og §6, jfr. forskrift om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone av 13. mai 1977 nr. 2 §14, jfr. §8 og §9.

§1. Virkeområde.

Denne forskrift gjelder for utenlandsk fartøy som skal drive fiske eller fangst i Norges økonomiske sone.

§8. Rapporteringsbestemmmelser.

b) Fangstmelding

Fartøy skal sende ukentlig fangstmelding om fangst i sonen til Fiskeridirektoratet. Melding skal første gang sendes senest ved utløpet av den sjuende dag etter fiskestart og skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal, dato og posisjon på meldetidspunkt angitt i lengde og bredde, antall fiskedager og fangstkvantum i kg. rund vekt spesifisert på fiskearter og ICES-statestikkområder.

c) Passivmelding

Meldingen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal, dato og posisjon på meldingstidspunktet angitt i lengde og bredde, antall fiskedager og fangstkvantum i kg rund vekt siden siste fangsmelding eller siden fiskestart dersom fartøyet har vært i fiske mindre enn en uke spesifisert på fiskearter og ICES-statestikkområder.

d) Melding om fremstilling for kontroll

Ved avslutning av fiske i sonen nord for 62 gr. N, skal fartøyet melde seg for kontroll ved ett eller flere fastsatte kontrollpunkter. Melding skal sendes til den Fiskeridirektøren bestemmer senest 24 timer før ankomst kontrollpunktet. Melding skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal og tidspunkt for ankomst kontrollpunkt jfr. forskrift av 11. oktober 1993 nr. 1001 om framstilling for kontroll for utenlandske fartøy som driver fiske og fangst i Norges økonomiske sone.

Grunnlag er følgende forhold:

Som kaptein på tråleren Y under fiske i Norsk økonomisk sone, unnlot han å sende melding til Fiskeridirektoratet om landing i Båtsfjord 25. mai 95 01. juni 95 06. juni 95 14. juni 95

§9. Fangstdagbok

Fiskefartøy skal føre fangstdagbok.

Fangstdagbøkene skal være innbundet og ha nummererte sider.

Fangsdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapen. Videre skal fangsdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett og posisjon samt fangst ved hvert hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøyer, om mottatt fangst til fordeling eller transport, alt spesifisert på fiskeart.

Grunnlag er følgende forhold:

Ved inspeksjon ombord i Norskøkonomisk sone i posisjon N 7302 E 2204 onsdag 21. juni 95 kl. 0710 GMT hadde han som kaptein ombord ført opp feil fangstmengde i fangstdagboken. Han hadde i perioden 10. juni 95 til 14. juni 95 unnlatt å fangstdagbokføre 7840 kg. torsk, dette ga en underrapportering på 10.7%. Og i perioden 16. juni 95 til 21. juni 95 har han unnlatt å fangstdagbokføre 3167 kg. torsk, dette gir en underrapportering på 11,58%."

Vestfinnmark politikammer utferdiget samme dag forelegg mot rederiet X, Murmansk, siktet for overtredelse av "Lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §8, jfr §4 og §6, jfr forskrift om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone av 13. mai 1977 nr. 2 §14, jfr. §8 og §9, jfr. straffeloven §48a.

§1 Virkeområde.

Denne forskrift gjelder for utenlandsk fartøy som skal drive fiske eller fangst i Norges økonomiske sone.

§8. Rapporteringsbestemmelser

b) Fangstmelding

Fartøy skal sende ukentlig fangstmelding om fangst i sonen til Fiskeridirektoratet. Melding skal første gang sendes ved utløpet av den sjuende dag etter fiskestart og skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal, dato og posisjon på melde tidspunkt angitt i lengde og bredde, antall fiskedager og fangstkvantum i kg. rund vekt spesifisert på fiskearter og ICES-statestikkområder.

c) Passivmelding

Meldingen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal, dato og posisjon på meldingstidspunktet angitt i lengde og bredde, antall fiskedager og fangstkvantum i kg rund vekt siden siste fangsmelding eller siden fiskestart dersom fartøyet har vært i fiske mindre enn en uke spesifisert på fiskearter og ICES-statestikkområder.

d) Melding om fremstilling for kontroll

Ved avslutning av fiske i sonen nord for 62 gr. N, skal fartøyet melde seg for kontroll ved ett eller flere fastsatte kontrollpunkter. Melding skal sendes til den Fiskeridirektøren bestemmer senest 24 timer før ankomst kontrollpunktet. Melding skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal og tidspunkt for ankomst kontrollpunkt jfr. forskrift av 11. oktober 1993 om framstilling for kontroll for utenlandske fartøy som driver fiske og fangst i Norges økonomiske sone.

Grunnlag er følgende forhold:

I perioden 11. februar 95 til 14. juni 95 har kapteinen på rederiets tråler Y under fiske og fangst i Norges økonomiske sone, unnlatt å sende melding til Fiskeridirektoratet om landing i Båtsfjord følgende datoer: 11. februar 95 21. februar 95 28. februar 95 08. mars 95 16. april 95 24. april 95 25. mai 95 01. juni 95 06. juni 95 14. juni 95 til sammen 10 ganger.

§9. Fangstdagbok

At fartøy skal føre fangstdagbok.

Fangstdagbøkene skal være innbundet og ha nummererte sider.

Fangstdagboken skal føres fortløpende og skal inneholde opplysninger om redskapstype og materiale i redskapen. Videre skal fangstdagboken inneholde opplysninger om dato og klokkeslett og posisjon samt fangst ved hvert hal/drag/kast, den totale fangst pr. dag og fra fiskestart, levering av fangst til andre fartøyer, om mottatt fangst til fordeling eller transport, alt spesifisert på fiskeart.

I fangstdagboken skal det på de aktuelle datoer noteres opplysninger om klokkeslett og eventuell radiostasjon for de aktiv-, fangst-, kontroll-, landing-, og passivmeldinger som er sendt til Fiskeridirektoratet.

Grunnlag er følgende forhold:

Ved inspeksjon fra KV Senja ombort i Norskøkonomisk sone i posisjon N 7302 E 2204 onsdag 21. juni 95 kl. 0710 GMT ble det oppdaget at kapteinen ombord på rederiets tråler Y, hadde unnlatt å føre dato og klokkeslett i fangstdagbok ved passivmelding den 17. februar 95. Videre hadde kapteinen ombord ført opp feil fangstmengde i fangstdagboken.

Han hadde i perioden 10. juni 95 til 14. juni 95 unnlatt å fangstdagbokføre 7840 kg. torsk, dette ga en underrapportering på 10,7%. Og i perioden 16. juni 95 til 21. juni 95 har han unnlatt å fangtdagbokføre 3167 kg. torsk, dette gir en underrapportering på 11,58%".

Ved foreleggene var reaksjonen for kapteinen en bot på kr 50000, subsidiært fengsel i 20 dager og for rederiet en bot på kr 100000, subsidiært fengsel i 20 dager, og inndragning av kr 500000. At forelegget inneholdt subsidiær fengselsstraff for rederiet er en åpenbar feil, og foreleggene er også i flere henseender ellers uheldig utformet. Blant annet er flere selvstendige straffbare forhold slått sammen. Den møtende aktor har foretatt enkelte mindre rettelser i foreleggene, og gjengivelsen ovenfor er i rettet stand.

Foreleggene ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Hammerfest herredsrett til pådømmelse i medhold av straffeprosessloven §268.

Hammerfest herredsrett avsa 21. september 1995 dom med slik slutning:

"1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av lov av 17. desember 1976 nr. 91 §8, jf §4, jf. forskrift av 13. mai 77 §9, til å betale en bot på kr 5000,- -kronerfemtusen-, subsidiært fengsel i 10 -ti- dager. Han frifinnes for ikke å ha sendt 4 landingsmeldinger og for ett tilfelle av feilføring av fangst i fangstdagbok.

2. X dømmes til å tåle inndragning av andel av verdi av torsk og redskap for tilsammen kr 50000,-, jf. lov av 17. desember 1976 nr. 91 §9.

Det frifinnes for medvirkning til 10 unnlatte landingsmeldinger, en unnlatt føring av passivmelding i fangstdagbok, samt ett tilfelle av feilføring av fangst i fangstdagbok."

3. X dømmes til å betale saksomkostninger med kr 2000,- innen 14 dager."

De siktede ble domfelt for det siste forholdet i foreleggene, underrapportering av fangst i tidsrommet 16 juni til 21 juni 1995 (kalt forhold 4). Av domsgrunnene fremgår imidlertid at overtredelsens omfang ble ansett å være mindre enn angitt i forelegget, nemlig 1390 kg eller 5,08%. Av domsgrunnene fremgår for øvrig at rederiet ble frifunnet for kravet om foretaksstraff uten at dette er medtatt i slutningen.

Politimesteren i Vest-Finnmark har påanket dommen i forhold til kapteinen og rederiet. Anken er angitt å rette seg mot bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for alle poster i tiltalebeslutningen, subsidiært lovanvendelsen og straffutmålingen, herunder også avgjørelsen om inndragning i forhold til rederiet. Ved lagmannsrettens beslutning av 11 desember 1995 ble ankene henvist i sin helhet.

Ankeforhandling ble holdt i Tromsø 21-22 februar 1996. Tiltalte A møtte personlig. For rederiet møtte sjef for utenrikshandel B. Det ble avhørt 5 ordinære vitner og ett sakkyndig vitne, fiskeriattaché Georgij Luka ved den russiske ambassade i Oslo. Det ble dessuten foretatt dokumentasjon av skriftlig materiale som rettsboken viser.

Ved ankeforhandingen meddelte den møtende aktor at en post i tiltalen mot rederiet ble frafalt, nemlig unnlatelse av å føre dato og klokkeslett i fangstdagbok ved passivmelding den 17 februar 1995. Forholdet inngår i foreleggets gjerningsbeskrivelse for overtredelsen av §9 i forskrift 13 mai 1977. I tillegg ble kravet om straff frafalt i forhold til rederiet.

Politimesterens anke og lagmannsrettens henvisningsbeslutning kan tyde på at det for samtlige forhold i forelegget er fremmet en bevisanke (fullstendig anke). For ett forhold - underrapportering av fangst i tiden 16 juni til 21 juni 1995 - er begge imidlertid domfelt i herredsretten, kapteinen til straff og rederiet til inndragning. På dette punkt er altså skyldsspørsmålet avgjort mot de siktede, og påtalemyndigheten kan dermed ikke erklære fullstendig anke til skade for de siktede. Det ble imidlertid klarlagt at anken for dette forholds vedkommende må anses å rette seg mot avgjørelsen av reaksjonsspørsmålet, herunder bevisbedømmelsen med hensyn til overtredelsens omfang.

Lagmannsretten skal bemerke:

Den russiske ferskfisktråleren "Y" tilhørende rederiet X leverte i 1995 en rekke fangster i Båtsfjord i henhold til leveringsavtale med Z A/S. Etter den oversikt som er fremlagt, dreier det seg om til sammen 21 leveranser i tiden 17 januar til 19 oktober. A overtok som kaptein på fartøyet 17 april 1995.

"Y" ble 21 juni 1995 undergitt inspeksjon av kystvaktskipet K/V Senja og ble innbrakt til Hammerfest. Nærværende sak gjelder forseelser under fiske i norsk økonomisk sone i Barentzhavet, avdekket ved inspeksjonen. Disse faller i to hovedkategorier; unnlatelse av å sende pålagte meldinger til Fiskeridirektoratet om landing av fangst og feilføring av fangstdagbok, i hovedsak såkalt underrapportering av fangstmengde. Lagmannsretten behandler først spørsmålet om unnlatelse av å sende meldinger, i herredsrettens dom omtalt som forhold nr 1.

Ad forhold nr 1 - unnlatelse av å sende melding om landing

Lagmannsretten finner innledningsvis grunn til å redegjøre noe nærmere for regelverket på området.

I medhold av lov 17 desember 1976 nr 91 om Norges økonomiske sone §4 og §6 er det ved Kgl.res. av 13 mai 1977 med senere endringer gitt forskrift om utlendingers fiske og fangst i sonen. I §8 om rapporteringsbestemmelser er det i bokstav d "melding om fremstilling for kontroll" gitt en bestemmelse med følgende ordlyd:

"Ved avslutning av fisket i sonen nord for 62 N, skal fartøyet melde seg for kontroll ved ett av flere fastsatte kontrollpunkter. Melding om dette skal sendes til den Fiskeridirektøren bestemmer senest 24 timer før ankomst kontrollpunktet. Melding skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal, og tidspunkt for ankomst kontrollpunktet.

Fiskeridirektøren kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om kontrollpunktenes plassering og om rapporteringsplikten."

Slike bestemmelser er gitt ved Fiskeridirektørens forskrift av 11. oktober 1993 om fremstilling for kontroll av utenlandske fartøy som driver fiske og fangst i Norges økonomiske sone nord for 62 N, omtalt som kontrollpunktforskriften. I henhold til §1 i forskriften skal fartøyer ved avslutning av fiske i sonen melde seg for kontroll ved ett av 7 nærmere angitte kontrollpunkter. I bestemmelsens siste ledd heter det:

"Fartøy som skal lande fangst i norsk havn fra fiske i Norges økonomiske sone, skal i stedet for melding om fremstilling for kontroll sende melding om landing."

Om meldingens innhold heter det i §2:

"Melding om fremstilling for kontroll skal sendes til Fiskeridirektoratet senest 24 timer før ankomst kontrollpunktet eller landingsstedet og skal i tillegg til angivelse av kontrollpunktet eller landingsstedet inneholde opplysninger om fartøyets navn, registreringsnummer, radiokallesignal, fartøyets posisjon ved avgivelse av melding og dato og klokkeslett for ankomst kontrollpunktet eller landingsstedet.

Melding om fremstilling for kontroll kan enten sendes som separat melding eller sammen med passivmelding nevnt i §8 bokstav c i forskrift om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone fastsatt ved kgl.res. av 13 mai 1977."

Kontrollpunktforskriften trådte i likhet med §8d i 1977-forskriften i kraft 1 januar 1994. Overtredelse er sanksjonert med straff og inndragning i henholdsvis §8 og §9 i økonomiske soneloven.

A er tiltalt for ved 4 anledninger i 1995 å ha unnlatt å sende melding om landing av fangst i Båtsfjord i henhold til §1 siste ledd i kontrollpunktforskriften, nærmere bestemt 25 mai, 1 juni, 6 juni og 14 juni. Tiltalen mot rederiet omfatter foruten disse 4 tilfellene 6 landinger før A tiltrådte som kaptein, nemlig 11 februar, 21 februar, 28 februar, 8 mars, 16 april og 24 april, til sammen 10 overtredelser.

Etter påtalemyndighetens oppfatning følger det av forskriften at den aktuelle landingsmelding skal sendes Fiskeridirektoratet i Bergen. Det er i objektiv henseende på det rene at meldinger ikke er sendt dit ved de 10 landinger saken gjelder. De siktede har gjort gjeldende at plikten er oppfylt ved at skipets agent har sendt melding om de aktuelle landinger til Fiskeridirektoratets kontrollverk, avdelingskontoret i Båtsfjord, idet de hadde grunn til å tro at meldingen i tilfelle ble videresendt Fiskeridirektoratet i Bergen dersom den skulle dit. Subsidiært har de anført at bestemmelsen er uklar, og at de må frifinnes på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse iht straffeloven §57. Herredsretten har begrunnet sin frifinnelse på dette punkt med at kontrollpunktforskriften må tolkes dithen at Fiskeridirektoratets hovedkontor i Bergen ikke lenger er eksklusiv mottaker av trålernes meldinger, og at de siktede derfor har oppfylt sin plikt etter forskriften ved å sende melding til kontrollverket i Båtsfjord.

Etter lagmannsrettens oppfatning er herredsrettens lovanvendelse uriktig. Det er ikke tvilsomt at rett adressat for den kontrollmelding som skal sendes i henhold til 1993-forskriften er Fiskeridirektoratet i Bergen. Det er på det rene at meldingene i henhold til §8a, b og c i soneforskriften av 13 mai 1977, aktiv- fangst- og passivmeldinger, skal sendes Fiskeridirektoratet i Bergen, og dette er vel innarbeidet blant fiskerne. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at kontrollmeldingen i henhold til §8d, sammenholdt med kontrollpunktforskriftens §1 skal sendes samme sted; og at "Fiskeridirektoratet" i sistnevnte forskrifts §2 betyr hovedkontoret i Bergen. Når fisket er avsluttet, skal fartøyet sende passivmelding dit i medhold av soneforskriftens §8c, og dette har også "Y" gjort. Samtidig skal fartøyet enten melde seg for kontroll ved kontrollpunkt, eller for landing. Denne meldingen kan som kontrollpunktforskriften uttrykkelig gir anvisning på, enten sendes sammen med passivmeldingen, eller separat, men adressen er åpenbart den samme. Formålet med meldingene er at kystvakten skal kunne planlegge og disponere sine ressurser effektivt.

Fartøyet er ikke pålagt noen plikt til å varsle det stedlige kontrollverk. Denne plikten påhviler importøren i henhold til Fiskeridirektoratets kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer (kvalitetsforskriften) §1-4 fjerde ledd. Når agenten i dette tilfelle har varslet kontrollverket i Båtsfjord om landinger fra "Y" er dette gjort på vegne av Z A/S til oppfyllelse av importørens plikt etter kvalitetsforskriften, ikke til oppfyllelse av fartøyets plikt etter kontrollpunktforskriften.

Lagmannsretten konkluderer etter dette med at plikten til å sende landingsmelding etter kontrollpunktforskriften i objektiv henseende er overtrådt ved til sammen 10 anledninger, hvorav 4 overtredelser er begått av A i egenskap av kaptein. Etter lagmannsrettens oppfatning må samtlige forseelser anses begått av uaktsomhet, og de siktede kan ikke frifinnes på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse. Ved utøvelse av næringsvirksomhet skal det i utgangspunktet svært meget til at villfarelse om regelverket for virksomheten kan anses unnskyldelig og medføre straffrihet. Det følger også av soneforskriftens §12 at gjeldende fiskeribestemmelser skal oppbevares om bord på hvert enkelt fartøy. "Y" fisket jevnlig i sonen, slik at rederiet og skipsførerne hadde en særlig oppfordring til å gjøre seg kjent med bestemmelsene. Kontrollpunktforskriften er en sentral del av regelverket for utenlandsk fiske i norsk økonomisk sone. At meldinger gis, er viktig for håndhevelsen av regelverket, ved at det gir kystvakten mulighet for å planlegge sin virksomhet og disponere sine ressurser mest mulig effektivt. Forskriften hadde i 1995 vært i kraft i over ett år og var således ikke helt ny. Det er opplyst av fiskeriattachéen at den har vært tilgjengelig for russiske rederier fra ikrafttredelsen. Kjennskapet til forskriften synes ellers etter kystvaktens erfaringer å være svært godt innarbeidet, og det er opplyst at nærværende sak er det eneste tilfelle av strafforfølgning hittil. I tillegg til de momenter som er nevnt, kommer at kystvakten ved inspeksjon 2 februar 1995 ga skipsføreren (C) advarsel for ikke å ha sendt landingsmelding ved landing i Båtsfjord 24 januar s å. A har forklart at han ble gjort kjent med advarselen da han overtok kommandoen på fartøyet, og han hadde derfor en særlig oppfordring til å etterleve plikten og i tilfelle bringe på det rene hvor meldingen skulle sendes dersom han var i tvil.

De siktede blir etter dette å dømme i henhold til foreleggene på dette punkt, kapteinen til straff, rederiet til inndragning.

Ad forhold 3 og 4 - underrapportering i fangstdagbok

Lagmannsretten bemerker først at aktor som nevnt innledningsvis har frafalt anken for så vidt gjelder forhold 2 i herredsretten, som gjaldt unnlatelse av å føre dato og klokkeslett for passivmelding i fangstdagboken 17 februar 1995. Dette forholdet gjaldt bare rederiet.

Forhold 3 og 4 gjelder for begge de siktedes vedkommende underrapportering av fangst, henholdsvis i perioden 10 juni til 14 juni 1995 og 16 juni til 21 juni 1995. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at dette må anses som to selvstendige straffbare forhold. Lagmannsretten behandler først forhold nr 3, som er gjenstand for fullstendig anke.

Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn:

"Y" leverte 14 juni 1995 en torskefangst til Z A/S i Båtsfjord. Fangsten var tatt i perioden 10-14 juni. Fangsten ble ikke kontrollert av kontrollverket i Båtsfjord. Ved kystvaktens inspeksjon 21 juni 1995 ble det imidlertid foretatt sluttseddelkontroll mot fangstdagboken. Denne viste at levert fangstmengde omregnet til rundfiskvekt var 7840 kg større enn det som var ført i fangstdagboken, en differanse på 10,7%. Gjerningsbeskrivelsen i forelegget bygger på resulatet av denne kontrollen. Det bemerkes at fartøyet 15 juni 1995 hadde sendt en endringsmelding, en såkalt "passive correction" til Fiskeridirektoratet i Bergen på dette kvantum, hvilket fremgikk av fangstdagboken.

Herredsretten har bygget sitt frifinnende resultat på at det bare var ført bevis for en underrapportering på 914 kg. Dette har man kommet frem til ved å korrigere for en slingringsmonn på 5% både på levert fangstmengde i henhold til bryggeseddel og den fangstmengde som var registrert i fangstdagboken. En såvidt beskjeden differanse ble ikke ansett som uaktsom.

Etter lagmannsrettens oppfatning er denne beregningsmåten ikke holdbar. Lagmannsretten finner at man i objektiv henseende må legge til grunn som bevist en differanse på 7840 kg eller 10,7% mellom levert kvantum og det som opprinnelig var innført i fangstdagboken. Dette er heller ikke bestridt av de siktede for lagmannsretten. De har imidlertid prinsipalt gjort gjeldende at fangstdagboken var korrekt fordi det var sendt "passiv korreksjon" før inspeksjonen. I og med at feilen var rettet, foreligger etter deres oppfatning ikke underrapportering. Subsidiært er det anført at kapteinen må frifinnes på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse med hensyn til adgangen til å foreta rettelser ved "passiv korreksjon", og at han under ingen omstendighet utviste uaktsomhet med hensyn til selve overtredelsen.

Lagmannsretten ser saken slik:

Plikten til føring av fangstdagbok følger i dette tilfelle av soneforskriftens §9. Av bestemmelsens annet ledd følger bl.a. at fangstdagboken skal inneholde fangst for de enkelte hal/drag/kast, den totale fangst pr dag og fra fiskestart, alt angitt i kg rund vekt og fordelt på fiskeslag. I henhold til tredje ledd skal fangst i det enkelte hal/drag/kast være innført i fangstdagboken senest før neste hal/drag/kast tas om bord. Overtredelse av forskriften er sanksjonert med straff og inndragning i henhold til dens §14, sammenholdt med økonomiske soneloven §8 og §9.

Plikten til riktig føring av fangstdagbok påhviler fartøyets kaptein. Hensynet til en effektiv håndhevelse av sentrale bestemmelser i fiskeriforvaltningen tilsier at man etter etablert rettspraksis må stille strenge krav til skipsførerens aktsomhet med hensyn til å sørge for at reglene om føring av fangstdagbok blir etterlevet. Opplysningene i fangstdagboken utgjør en viktig del av grunnlaget for ressursforvaltningen og kontrollen med at kvotebestemmelsene overholdes. Dessuten medfører underrapportering risiko for skjult omsetning av fisk etter avtale mellom skipsføreren og en fiskeoppkjøper, såkalt svartsalg. Fangstdagboken skal når som helst kunne fremlegges for norske myndigheter ved inspeksjon, og det er derfor viktig at opplysningene om fangstkvantum til enhver tid er korrekt. Det er ikke adgang til å foreta rettelser av fangstdagboken etter at fangsten er levert og veiet, og det virker heller ikke befriende for et allerede pådratt straffansvar at kapteinen i ettertid sender inn korreksjon av opprinnelig oppgitt fangstkvantum i en såkalt "passiv korreksjon". Slike meldinger er ikke omhandlet i det norske regelverket. Russiske fartøyer som fisker i norsk økonomisk sone sender likevel inn slike endringsmeldinger til Fiskeridirektoratet. De er også pålagt dette i henhold til det russiske regelverket. Den regelsamling som befinner seg om bord i russiske fartøyer har i punkt 3.7 en bestemmelse som i norsk oversettelse lyder slik:

"Når russiske skip seiler på kontrakt med norske firmaer med landing av fangst i norske havner, skal skipets kaptein, etter landing av fangst og mottak av nøyaktige vektoppgaver, meddele Bergen korreksjoner til fangsten."

Fiskeridirektoratet forholder seg imidlertid ikke til disse endringsmeldingene, og foretar ingen korreksjoner av de fangstmengder som gis i de opprinnelige oppgaver med mindre endringen er bekreftet ved inspeksjon av kontrollverket på land eller kystvakten. Den reelle begrunnelse for en slik restriktiv holdning er at en adgang til å foreta korreksjoner i ettertid ville vanskeliggjøre kontrollarbeidet i vesentlig grad. Håndhevelsen må av ressurshensyn begrenses til stikkprøvekontroller. Det ville i så fall bli mulig for fartøyene å tilpasse seg systemet ved å sende inn kontrollmelding i de tilfellene fartøyet faktisk blir kontrollert. Lagmannsretten finner det derfor klart at de siktede ikke kan gis medhold i at bestemmelsene ikke er overtrådt fordi kapteinen sendte inn passiv korreksjon av fangstmengden 15 juni 1995. Den omstendighet at dette ble gjort uten at fartøyet hadde vært kontrollert ved den aktuelle landing, må imidlertid tillegges vekt ved reaksjonsfastsettelsen, idet det viser at overtredelsen ikke har vært forsettlig, og at det ikke er grunn til mistanke om svartsalg. Det dreier seg i tilfelle bare om en uaktsom feilbedømmelse av fangstmengden. Hvorvidt det i det enkelte tilfelle er noen konkret grunn til mistanke om bevisst underrapportering som forberedelse til svartsalg eller overskridelse av kvoter, er imidlertid uten betydning for de generelle krav som må stilles til aktsomheten på dette område.

Lagmannsretten finner heller ikke at kapteinen kan fritas for straff på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse med hensyn til adgangen til passiv korreksjon. De norske myndigheters holdning til regelverket på dette punkt er vel kjent og innarbeidet.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at underrapporteringen på 7,8 tonn, tilsvarende 10,7% av fangsten i objektiv henseende representerer en overtredelse av plikten til føring av fangstmengde i fangstdagboken i henhold til soneforskriftens §9. Man står ikke overfor noe grensetilfelle. Lagmannsretten er ikke enig med herredsretten i at det er grunnlag for å oppstille noen bestemt margin eller slingringsmonn. I praksis må imidlertid en feilrapportering for å kunne bedømmes som uaktsom, være av en viss størrelse, og dette avspeiles også i håndhevingspraksis ved at bare kvalifiserte avvik medfører arrestasjon og anmeldelse. I praksis gis ofte advarsler ved mindre avvik, og i forhold til fiskefartøyer som jevnlig leverer fangst i norske havner, driver det stedlige kontrollverk utstrakt informasjon og opplæring for å forebygge feil. "Y" ble således til illustrasjon gitt skriftlig advarsel 12 februar 1995 for underrapportering på 6,8%.

Med den fordeling av ansvarsområder og arbeidsoppgaver som er nødvendig på et større fiskefartøy, kan det ikke forlanges at kapteinen selv skal foreta beregningen av fangstmengde. Han har imidlertid ansvaret for at det blir etablert rutiner om bord som sikrer at rundfiskmengden blir fastslått med størst mulig sikkerhet. Det vises om aktsomhetsnormen spesielt til Høyesteretts avgjørelser i Rt-1983-41 og Rt-1994-1607, samt Hålogaland lagmannsretts dom av 2 november 1994. De to sistnevnte dommer gjelder saksforhold som ligger nær opp til nærværende sak.

Kapteinens forhold må med disse generelle premisser som utgangspunkt undergis en konkret vurdering. Etter bevisførselen kan rutinene for føring av fangstmengde i fangstdagboken på "Y" i korthet beskrives slik:

Selv foretar ikke kapteinen noen selvstendig vurdering av fangstmengden. Fangsten i hvert trålhal blir umiddelbart sløyet og pakket i kasser med is. Kapteinen eller vakthavende styrmann får melding om hvor mange kasser som er produsert fra hvert hal og beregner fangstmengden på grunnlag av en stipulert gjennomsnittsvekt pr kasse multiplisert med den fastsatte omregningsfaktoren for vekten av rund fisk, for torsk 1,5.

Dette er i utgangspunktet en betryggende - og alminnelig brukt - metode under den forutsetning at man med tilstrekkelig grad av sikkerhet vet hvor mye fisk kassene inneholder. Underrapporteringen i nærværende sak skyldes at så ikke var tilfelle. A har forklart at stuerne var instruert om å pakke 40 kg i hver kasse og la dette tallet til grunn for beregningene. Levert fangstmengde tilsier imidlertid at det har vært ca 44 kg i hver kasse.

Det benyttes i dette tilfelle standardkasser levert av fiskemottaket. Disse rommer 70 liter. I henhold til kvalitetsforskriftene skal mengden fisk ikke overstige 42 kg pr kasse. Fartøyet er fra rederiets side undergitt forholdsvis strenge resultatkrav. Samtidig er plassen på en ferskfisktråler en knapp faktor, noe som gir et incitament til å utnytte plassen maksimalt.

I hovedsak baserer metoden seg på en visuell vurdering av kassene, og påliteligheten beror derfor på hvor dyktige og erfarne de som pakker fisken er. I dette tilfelle er det opplyst at det var 2 personer som hadde oppgaven å pakke fisken i kasser. Disse var uerfarne, idet det var deres andre tokt. "Y" var imidlertid også utstyrt med en bismervekt i lasterommet, som kunne brukes til kontrollveiing. Ifølge kapteinen var mannskapet instruert om å foreta kontrollveiing av noen kasser i hvert hal dersom forholdene tillot det. Etter det inntrykk lagmannsretten har dannet seg, har de to stuerne regelmessig arbeidet under et hardt tidspress for å få fangsten unna før neste hal. De har derfor i liten grad hatt tid til å foreta kontrollveiinger.

Lagmannsretten kan ikke se det annerledes enn at de rutinene som var etablert ikke var tilstrekkelig betryggende for å kunne fastslå fangstmengden med nødvendig grad av sikkerhet. Spesielt i betraktning av at pakkingen ble foretatt av uerfarne folk, var metoden forbundet med for stor feilmargin, og den feilrapportering som skjedde må anses som en påregnelig følge av det systemet som var etablert. Hvis kapteinen ikke hadde mulighet for å avse mer erfarne folk til å overvåke pakkingen, var det påkrevet å sørge for mer utstrakt kontrollveiing. Værforholdene under toktet kan ikke antas å ha vært til hinder for dette. Å operere med et såvidt lavt anslag som 40 kg pr kasse må også anses å ha øket risikoen for underrapportering. Det ville være naturlig å tilstrebe maksimal utnyttelse av kassene med 42 kg og basere anslaget på dette.

Lagmannsretten er på denne bakgrunn kommet til at underrapporteringen må anses uaktsom fra kapteinens side, og at han må bli å dømme til straff for overtredelsen, mens rederiet må dømmes til inndragning.

Forhold 4 gjelder underrapportering i tiden 16 juni til 21 juni 1995. Her er som nevnt ovenfor skyldspørsmålet avgjort mot de siktede, slik at anken kun gjelder overtredelsens nærmere omfang som premiss for reaksjonsfastsettelsen. Mens underrapporteringen i henhold til foreleggene utgjør 3167 kg torsk, tilsvarende 11,58% av fangsten, la herredsretten til grunn at det bare var ført tilstrekkelig bevis for 1390 kg eller 5,08%. Dette skyldes den slingringsmonn herredsretten fant grunn til å operere med.

Lagmannsretten er kommet til at det er ført tilstrekkelig bevis for at overtredelsen har det omfang som er beskrevet i forelegget, og som bygger på inspeksjonen utført ved K/V Senja. Inspeksjonen ble utført av en meget erfaren inspektør. Han registrerte med en gang at det var for mye fisk i kassene, og kontrollveiing viste at vekten var ca 45 kg i gjennomsnitt. Lagmannsretten legger til grunn at utvalget var representativt.

Reaksjonsfastsettelsen

Kapteinen, A, blir å dømme for 4 overtredelser av soneforskriftens §8d, jf kontrollpunktforskriftens §1 siste ledd ved unnlatelse av å sende landingsmelding til Fiskeridirektoratet og 2 overtredelser av soneforskriftens §9 annet ledd om føring av fangstdagbok. Samtlige forhold kvalifiserer isolert sett til bøtestraff, slik at straffeloven §63 første ledd gis anvendelse.

Ved straffutmålingen er det underrapporteringen som må tillegges størst vekt. Det legges til grunn at begge overtredelser er begått av uaktsomhet, og at den første underrapporteringen ble korrigert av kapteinen av eget tiltak ved inngivelse av passiv korreksjon.

Ved fastsettelsen av botens størrelse kan man under henvisning til evneprinsippet i straffeloven §27 ikke se bort fra at inntektsnivået i Russland er vesentlig lavere enn i Norge, og at det representerer en betydelig økonomisk belastning for siktede å betale en bot fastsatt i norske kroner. Man befinner seg imidlertid på et område der det også er hensyn som med vekt taler for en viss standardisering av reaksjonsnivået etter objektive kriterier. Fiskefartøyer fra mange nasjoner fisker i farvann undergitt norsk jurisdiksjon, og hensynet til praktisk rettshåndhevelse og forutberegnelighet i reaksjonsfastsettelsen tilsier at den individuelle skipsførers varierende inntektsforhold og økonomiske betingelser ikke tillegges for stor vekt. Dette synes også å være i samsvar med etablert reaksjonspraksis, også overfor russiske fiskere.Lagmannsretten er kommet til at boten bør settes til kr 15000, som er i samsvar med aktors påstand. Aktor har ikke nedlagt påstand om subsidiær fengselsstraff, dette under henvisning til Artikkel 73 nr 3 i FN's havrettskonvensjon av 10 desember 1982. Etter denne bestemmelsen kan en kyststats straffer for overtredelser av lover og forskrifter i den økonomiske sone ikke omfatte fengsel med mindre det foreligger avtaler mellom de berørte stater om det motsatte. Det antas at bestemmelsen også er til hinder for anvendelse av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven §28. Konvensjonen er riktignok ikke ratifisert, men det antas at så vil skje i nær fremtid. Under enhver omstendighet kan det reises spørsmål om begrensningen følger av folkerettslig sedvanerett. Det er foreslått en endring i straffeloven §1 annet ledd, hvoretter straffelovgivningen skal gjelde med de begrensniger som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

Lagmannsretten er kommet til at det ikke på det nåværende tidspunkt er rettslig adgang til å unnlate å idømme subsidiær fengselsstraff i henhold til straffeloven §28. Havrettskonvensjonen er foreløpig ikke ratifisert av Norge, og har derfor ikke stiftet noen folkerettslig forpliktelse for landet. Hvorvidt begrensningen med hensyn til anvendelse av fengselsstraff for fiskeriforseelser i sonen kan antas å være etablert som folkerettslig sedvanerett, finner lagmannsretten ikke grunnlag for å ta noe bestemt standpunkt til, men dette er heller ikke nødvendig. Det følger av de alminnelige prinsipper om forholdet mellom folkeretten og intern rett at folkerettslige bestemmelser ikke anvendes umiddelbart av domstolene med mindre bestemmelsene må anses inkorporert i nasjonal rett. Så er ikke tilfelle for en eventuell begrensning i bruken av fengselsstraff som måtte følge av folkerettslig sedvanerett. Bestemmelsen i straffeloven §14 gjelder straffeloven virkeområde og tar etter motivene særlig sikte på de forskjellige folkerettslige immunitetsregler. Den kan ikke antas å gi grunnlag for en innskrenkende fortolkning av straffeloven §28 om subsidiær fengselsstraff. En annen sak er at ratifikasjon av konvensjonen i forbindelse med vedtakelse av en generell reservasjonsregel som foreslått i straffeloven §1 annet ledd vil endre rettstilstanden på dette punkt. Spørsmålet har derfor etter alt å dømme mer teoretisk enn praktisk betydning i dette tilfelle, idet det neppe vil komme på tale å søke en subsidiær fengselsstraff fullbyrdet.

Lagmannsretten er kommet til at den subsidiære fengselsstraffens lengde passende kan settes til 10 dager.

Det idømmes ikke saksomkostninger i tillegg.

Etter det resulat lagmannsretten er kommet til med hensyn til kapteinens straffansvar, er det også grunnlag for inndragning overfor rederiet i medhold av soneloven §9. Lagmannsretten legger til grunn at de ytterligere 6 tilfellene av unnlatelse av å sende landingsmelding som er medtatt i saken mot rederiet, er begått av uaktsomhet av vedkommende skipsfører, slik at vilkårene for inndragning er til stede for samtlige overtredelser.

Som bemerket i Høyesteretts avgjørelser i Rt-1991-993 og Rt-1993-1347 legger lagmannsretten til grunn at de kontrollhensyn som ligger bak reglene om føring av fangstdagbok tilsier at inndragning foretas når reglene er overtrådt, selv om manglende føring ikke tok sikte på tilegnelse av en ulovlig gevinst. Det samme hensyn gjør seg gjeldende for forsømmelsen med hensyn til å sende pliktig melding om landing etter kontrollpunktforskriften. Det må i dette tilfelle legges vekt på at plikten er forsømt ved hele 10 landinger i 1995 og av to kapteiner, til tross for at advarsel var gitt. Rederiet må derfor tåle en viss kritikk for ikke å ha sørget for å gjøre regelverket klart for sine skipsførere.

Verdien av den underrapporterte fangst kan i dette tilfelle anslås til ca kr 80000. I tillegg bør det foretas delvis inndragning av verdien av fartøy og redskap. Rederiet er et forholdsvis lite selskap. Det eier etter hva som er opplyst for lagmannsretten 3 frysetrålere, to ferskfisktrålere og et transportfartøy. "Y" anses å være en ordinær russisk ferskfisktråler. Fartøyet er 54 m langt og har et mannskap på 28. Det er fremlagt en takst over fartøyet med redskap med en verdi tilsvarende USD 252000. Det er imidlertid uklart til hvilket formål taksten er innhentet. Lagmannsretten har ikke grunnlag for å anta at fartøyet skiller seg nevneverdig ut fra gjennomsnittet av russiske fartøyer som fisker i norske farvann. Selv om disse har en dårlig teknisk standard etter norsk målestokk og må antas å ha en forholdsvis begrenset omsetningsverdi, representerer de, når man tar hensyn til verdien av kvoter, et ikke ubetydelig inntektspoptensiale. Lagmannsretten er kommet til at inndragningsbeløpet i samsvar med aktors påstand for lagmannsretten bør fastsettes til kr 150000. Det er er ikke grunnlag for å ta noe hensyn til det inntektstap som fulgte av arrestasjonen og oppbringelsen av fartøyet til Hammerfest, slik forsvareren har vært inne på. Dette er påregnelige konsekvenser av de fiskeriforseelser som er begått.

Rederiet idømmes i medhold av straffeprosessloven §436 saksomkostninger til det offentlige. Det tas imidlertid hensyn til at den idømte reaksjon er vesentlig mildere enn i forelegget. I tillegg til kr 2000 som ble idømt for herredsrett idømmes kr 5000 for lagmannsretten, til sammen kr 7000.

Dommen er på alle punkter enstemmig.

Det utformes en ny domsslutning.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1957, dømmes for overtredelse av lov av 17 desember 1976 nr 91 om Norges Økonomiske sone §8 første ledd, jf forskrift ved kgl.res. av 13 mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, jf §8 bokstav d, jf Fiskeridirektørens forskrift av 11 oktober 1993 nr. 1001 §1 tredje ledd og §2, plikten til å sende melding om landing til Fiskeridirektoratet (4 tilfeller) og for overtredelse av lov av 17 desember 1976 nr 91 om Norges Økonomiske sone §8 første ledd, jf forskrift ved kgl.res. av 13 mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, jf §9 annet ledd, feilrapportering av fangstkvantum (2 tilfeller), sammenholdt med straffeloven §63 første ledd, til en bot på 15000 - femtentusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.

3. Rederiet X dømmes for overtredelse av lov av 17 desember 1976 nr 91 om Norges Økonomiske sone §9, jf forskrift ved kgl.res. av 13 mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, jf §8 bokstav d, jf Fiskeridirektørens forskrift av 11 oktober 1993 nr. 1001 §1 tredje ledd og §2, plikten til å sende melding om landing til Fiskeridirektoratet (10 tilfeller) og for overtredelse av lov av 17 desember 1976 nr 91 om Norges Økonomiske sone §9, jf forskrift ved kgl.res. av 13 mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, jf §9 annet ledd, feilrapportering av fangstkvantum (2 tilfeller) til inndragning av 150000 - etthundreogfemtitusen - kroner.

4. Rederiet frifinnes for krav om straff og for inndragning for så vidt gjelder overtredelse av lov av 17 desember 1976 nr 91 om Norges Økonomiske sone §9, jf forskrift ved kgl.res. av 13 mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone §14, jf §9 annet ledd, plikten til å føre dato og klokkeslett for passivmelding i fangstdagbok.

5. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler rederiet til sammen 7000 - syvtusen - kroner.