RG-1996-581
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-03-13 |
| Publisert: | RG-1996-581 (117-96) * |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn Nr: 95-01465 M - Agder lagmannsrett LA-1995-01067 M (Se RG-1996-581 *) |
| Parter: | Ankende parter: A og B Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndiget (Aktor: Statsadvokat Anne Grøstad Forsvarer: Advokat Bjørn Nærum, Advokat Reidar Steinsvik.) |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen Sorenskriver Rolf Lien Byrettsdommer Hans Kristian Thorbjørnsen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §229, §230, §232, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Skien og Porsgrunn byrett avsa 25. oktober 1995 dom med slik domsslutning:
"A1. A født xx.xx.47 - ....., dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ jfr. §232 og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §230, til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Ved soning tilkommer hun 133 dager varetektsfradrag pr. 25. oktober 95
B1. B, født xx.xx.53 - ....., dømmes for overtredelse av straffeloven §229, 1. straffalternativ jfr. §232 og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Ved soning tilkommer han 29 dager varetektsfradrag."
Saksforholdet og de tiltaltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Begge de tiltalte har anket dommen til Agder lagmannsrett. Ankene gjelder prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Ved lagmannsrettens beslutninger 15. desember 1995 ble bevisankene henvist til ankeforhandling.
Tiltalebeslutningen for byretten, som er uttatt av statsadvokatene i Vestfold og Telemark 6. september 1995, gjelder overtredelse av
"I.
Straffeloven §229, 2. straffalternativ, jfr. §232, for ved kniv å ha skadet en annen på legeme eller helbred, og legemsbeskadigelsen hadde til følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varte over 2 uker, eller medvirket til dette, ved at de 15. juni 95 ca kl. 18.00 i ....veg 12 i X, stakk C en eller flere ganger med kniv i overkroppen, slik at C fikk to stikksår over venstre skulderbue med en bredde på ca 2,5 cm, to mindre stikksår på vel 1 cm bredde foran og bak venstre skulderbue, et ca 2,5 cm bredt og 6-7 cm langt T-formet snitt på venstre side av brystet nedenfor armhulen, et ca 2,5 cm. bredt stikksår på venstre seteparti samt et ca 2,5 bredt stikksår i lenderegionen på høyre side som medførte blødninger/skade i høyre nyre, og med den følge at C var syk eller arbeidsudyktig i mer enn to uker, eller medvirket til dette.
II.
Drukkenskapsloven §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden eller den lovlige ferdsel eller forulempet eller voldte fare for andre, ved at de til tid og på sted som nevnt i post I, i beruset tilstand forholdt seg som beskrevet der."
I tiltalebeslutningens heter det videre:
"Straffeloven §62 første ledd og eventuelt §63 annet ledd kommer til anvendelse.
Straffeloven §230 får anvendelse i forhold til tiltalte nr. 1, A."
Lagmannsretten er i likhet med byretten kommet til at de tiltalte må straffedømmes etter tiltalen. Følgende faktiske forhold legges til grunn:
B bodde i leiligheten i 1. etasje i ....vei 12 på den tid tiltalebeslutningen gjelder. Sammen med ham bodde blant andre D. Den 15. juni 1995 oppholdt de tiltalte og D seg i leiligheten. Det ble drukket rødsprit. Antagelig mellom kl. 14.00 og kl. 15.00 ankom først C og noe senere E til leiligheten. C hadde med seg øl. E sovnet etter noen tid. Samtlige som befant seg i leiligheten var beruset. Det oppsto etterhvert en amper tone, mellom C på den ene side og de to tiltalte på den annen side. Dette hadde i hvert fall delvis sammenheng med at A tidligere hadde stått i forhold til C, mens hun nå hadde etablert et tilsvarende forhold til B og skulle flytte sammen med ham. De to tiltalte ønsket at C skulle forlate stedet.
Krangelen utviklet seg dithen at C grep B med begge hender fortil i hans T-skjorte mens de to sto på gulvet. B reagerte med å stikke en kniv i venstre side av Cs hofteparti og straks etter støtte A en forskjærskniv inn i høyre side av ryggen på C. Kniven traff Cs høyre nyre. Deretter tilføyet de to ham ytterligere 5-6 knivstikk, ett relativt stort T-formet kutt på venstre side av brystet og mindre kutt på høyre skulder og overarm. Det lar seg ikke fastslå hvem av de to som har utført de enkelte kutt, men lagmannsretten legger til grunn at begge har stukket mer enn en gang.
C falt sammen på grunn av de stikk han ble påført. E våknet idet slagsmålet var over. Han tok knivene fra de to tiltalte og tildelte B gjentatte slag blant annet mot ansiktet, hvilket medførte at B falt i gulvet og slo hodet. D og E sørget for at det ble ringt til politi og ambulanse.
Det legges til grunn at de to tiltalte visste hva de foretok seg og at de i hvert fall i edru tilstand hadde vært klar over at det med overveiende grad av sannsynlighet ville oppstå slike skader som C ble påført. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å anta at de to tiltalte på forhånd hadde avtalt å angripe C i fellesskap. A har kommet B til unnsetning ved å stikke C i ryggen, og de to tiltalte har deretter i fellesskap og i mer eller mindre uuttalt og klar forståelse med hinannen fortsatt angrepet på C.
Lagmannsretten finner det åpenbart at de stikk som ved dette kan tilregnes hver av tiltalte, ihvertfall tilsammen er å anse som legemsskade i forhold til §229.
Begge de tiltalte har forklart at C hadde tatt kvelertak på B mens sistnevnte lå på ryggen i en sofa eller på gulvet med C oppå seg. Ifølge B var han i ferd med å miste bevisstheten og A har forklart at hun oppfattet det slik at B var i ferd med å bli drept av C. Hun sier at hun stakk C 3-4 ganger med kniv. B har for lagmannsretten benektet at han i det hele tatt har knivstukket C. For politiet og i byretten har han forklart at C hadde kniv og ble stukket av denne under tumultene, men denne del av forklaringen er ikke opprettholdt for lagmannsretten. Lagmannsretten ser bort fra de to tiltaltes forklaringer om at det forelå en nødvergesituasjon. Vitnet D har ikke registrert noen dramatisk situasjon som de to tiltalte har beskrevet. Han har gitt en versjon som i hovedsak svarer til det handlingsforløp lagmannsretten har lagt til grunn, en versjon som forøvrig er i overensstemmelse med Cs forklaring når det gjelder situasjonen da stikkene ble tilført. Det ble forøvrig ikke funnet merker på halsen til B som kunne understøtte hans opplysning om at han hadde vært utsatt for et kvelningsforsøk.
Lagmannsretten er enig med byretten i at forholdet rammes av 1. straffalternativ i straffeloven §229 og ikke 2. alternativ som tiltalen lyder på. Det foreligger ikke en slik konkret skadevurdering som er en betingelse for å anvende 2. alternativ, jfr. Rt-1984-1220. Den foreliggende legeerklæring må forstås slik at den bare gir opplysning om hva sykemeldingsperioden i alminnelighet vil være ved den type skader det her er tale om.
Straffeloven §232 kommer til anvendelse i forhold til begge de tiltalte. I forhold til A gjelder straffeloven §230. Hun er dømt for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ jfr. §232 i både 1991 og 1992.
Høyesteretts praksis de senere år innebærer en markert skjerping av straffenivået i voldssaker. I skjerpende retning legges vekt på grovheten ved handlingen. C er stukket gjentatte ganger med kniv under angrep fra de to tiltalte i fellesskap. Det skyldes en tilfeldighet at utfallet ikke ble langt alvorligere. I det ytre kan handlingen ha likhetspunkter med et drapsforsøk.
Med hensyn til straffverdighet stiller saken seg noe forskjellig for de to tiltalte. As forhold rammes som nevnt av straffeloven §230 på grunn at tidligere voldsforbrytelser. B har vært straffedømt 15 ganger tidligere, i det vesentlige for vinningsforbrytelser og overtredelser av veitrafikklovgivningen og narkotikalovgivningen, men ikke for voldsforbrytelser. B var den som ble utsatt for håndgripeligheter fra Cs side, men A gikk løs på C uten selv å ha vært utsatt for noe direkte fysisk angrep fra hans side. Hun har tilført C det farligste stikket, nemlig ved å stikke han i ryggen og skadet hans høyre nyre. Stikkene som er påført av B er mer overflatiske.
Det er tatt hensyn til at kuttene ikke har påført C varig skade. Sårene har leget seg selv etter relativt kort tid etter å ha blitt sydd uten at det har vært nødvendig med kirurgisk inngrep.
Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 1 år og 6 måneder for A og 10 måneder for B. Straffeloven §62 er anvendt ved straffutmålingen. I straffene fragår varetekttid med 273 dager for A og 29 dager for B.
Det er ikke nedlagt påstand om erstatning for saksomkostninger, og slik erstatning blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffeloven §229 1. straffalternativ jfr. §230 og §232 og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. I straffen fragår 273 - tohundreogsyttitre - dager for varetektsfengsel.
2. B, født xx.xx.1953, dømmes for overtredelser av straffeloven §229 1. straffalternativ jfr. §232 og drukkenskapsloven §17, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 10 - ti - måneder. I straffen fragår 29 - tjueni - dager for varetektsfengsel.