RG-1997-1390
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-19 |
| Publisert: | RG-1997-1390 (239-97) |
| Stikkord: | Eksklusjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-1883 A - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00720 A. |
| Parter: | Ankende part: Interfrukt AL (Prosessfullmektig: Advokat Otto J Berg). Motpart: Nyfrukt Espedal AS (Prosessfullmektig: Advokat Ole-Johnny Yggeseth). |
| Forfatter: | Lagdommer Hilde Wiesener Haga, formann, lagdommer Trygve Schiøll, mindretall ekstraordinær lagdommer Tor Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Avtaleloven (1918) §36, Boikottloven (1947) §2, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §36, §1 |
Dom:
Saken gjelder eksklusjon fra andelslag.
Interfrukt AL er et andelslag med formål å gjøre innkjøp av frukt og grønnsaker for medlemmene, som er grossister i denne bransjen. Medlemmene betaler en andel på 60.000 kroner og gir videre et rentebærende lån til laget på 50.000 kroner.
Nyfrukt Espedal AS var medlem og kjøpte i 1993 en container med appelsiner gjennom laget. Det ble uenighet om omfanget av en reklamasjon på dette partiet. Nyfrukt Espedal betalte ikke den pris laget krevde. Laget gikk derfor til eksklusjon av selskapet og tok dekning for påståtte sitt krav i Nyfrukt Espedals innskudd i laget.
Nyfrukt Espedal reiste sak ved stevning for Oslo byrett av 8 mars 1995 med påstand om at eksklusjonen var ugyldig. Byretten avsa 11 desember 1995 dom med slik domsslutning:
1. Eksklusjonen av Nyfrukt Espedal AS fra Interfrukt A/L er ugyldig.
2. Nyfrukt Espedal AS tilkjennes saksomkostninger med kr 36910,- -kronertrettisekstusennihundreogti 00/00.
Interfrukt AL har i rett tid påanket dommen. Nyfrukt Espedal AS har tatt til motmæle.
Sakens nærmere enkeltheter fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens merknader nedenfor.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus 19 november 1996. Den ankende part var representert ved sin prosessfullmektig og administrerende direktør Arne Jensen. Ankemotparten var representert ved prosessfullmektigen og daglig leder Arve Sakariassen. Partsrepresentantene og 3 vitner avga forklaring. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Den ankende part, Interfrukt AL, nedla slik påstand:
Interfrukt AL frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.
Ankemotparten, Nyfrukt Espedal AS, nedla slik påstand:
Byrettens dom stadfestes og Nyfrukt Espedal AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.
Den ankende part, Interfrukt, har for lagmannsretten i hovedsak gjort gjeldende:
Det er intet grunnlag for det prisavslag Nyfrukt Espedal krever. Når selskapet på selvtektsliknende måte fastsetter en pris, nekter å betale mer enn denne, og også unnlater å gi dokumentasjon som andelslaget kunne bruke til å følge opp krav overfor leverandøren, påfører selskapet andelslaget et tap, et tap som må bæres av de øvrige deltakerne. Dette er å motarbeide andelslagets interesser. Laget kan ikke ha medlemmer med en slik holdning. Det foreligger klar eksklusjonsgrunn etter vedtektenes §20.
For Nyfrukt Espedal har eksklusjonen ingen påviselige ulemper. Det er fri konkurranse i bransjen. Firmaet driver egen import, og kan også gjøre innkjøp gjennom andre importører/grossister. Det har ikke vært vanskelig for firmaet å drive sin virksomhet i den tid det har vært ekskludert fra Interfrukt.
Det vises blant annet til Rt-1969-1129, Pristidende 1960 42 og Pristidende 1976 600.
Ankemotparten, Nyfrukt Espedal, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens dom er riktig. Det var ikke grunnlag for å ekskludere Nyfrukt Espedal fra Interfrukt.
Det aktuelle appelsinpartiet var skadet. Det var knuste og mugne appelsiner, og en stor del av pappemballasjen var fuktig og ødelagt. Fordi Oluf Lorentzen, som partiet i hovedsak skulle leveres til, krevet levering i originalemballasje, måtte det hentes inn tomemballasje fra forretningene. Alle kassene på pallene måtte stables om og ny pakking foretas. Dette var et betydelig og kostnadskrevende arbeid, som kom i tillegg til skadene på appelsinene. Det var ut fra dette ikke grunnlag for å betale mer enn 49 kroner pr kasse samlet sett. Hendelsen fant sted i de meget hektiske dagene før påske, da blant annet Oluf Lorentzen kjørte et tilbud på disse appelsinene. Dokumentasjon er i en slik situasjon vanskelig.
For Nyfrukt Espedal er det viktig å kunne foreta kjøp gjennom Interfrukt. Det er vesentlig i denne bransjen å kunne levere riktige varer raskt. Suppleringskjøp må derfor kunne skje hurtig, og da er det viktig også å kunne kjøpe gjennom Interfrukt. Interfrukt har for øvrig egne leverandører og best utvalg, for eksempel på italienske grønnsaker.
Det må også legges vekt på at det innen bransjen er infamerende å bli ekskludert fra andelslaget.
Det vises til boikottloven §1 og §2 punkt c samt avtaleloven §36.
Lagmannsretten skal bemerke:
Spørsmålet i saken er om vedtektene hjemler eksklusjon i et tilfelle hvor det er uenighet om omfanget av en reklamasjon, og om eksklusjon i så fall likevel kan være uberettiget ut fra alminnelige foreningsrettslige prinsipper.
Eksklusjon er et kraftig virkemiddel. Det må vurderes om det er tilstrekkelig vektige grunner for eksklusjon i form av et vesentlig mislighold, gjerne knyttet til om medlemmet har motarbeidet foreningsformålet eller på annen måte opptrådt illojalt eller usolidarisk, jf Woxholth: Foreningsrett 1990 183.
Etter teori og praksis har det også betydning om medlemsforpliktelsen som er brudt er konsis og uttømmende formulert, jf Woxholth side 179.
Det må videre foretas en interesseavveining, hvor ulempene for laget må avveies mot ulempene for den som eventuelt skal ekskluderes.
Det må også vurderes om eksklusjon var eneste mulige reaksjonsform.
Når det gjelder spørsmålet om vedtektene i dette tilfellet hjemler eksklusjon, tar lagmannsretten utgangspunkt i at Interfrukts hovedformål er innkjøp/import av frukt for videre omsetning hovedsaklig til medlemmene. Det gjør at forretningsmessig forbindelse mellom laget og andelshaverne er hovedkontakten dem i mellom. Vedtektene må tolkes på den bakgrunn.
I vedtektenes §20 står blant annet: ......
Hvis en andelseier overtrer Interfrukt A/L's lover eller vedtak eller misligholder sine forpliktelser overfor Interfrukt A/L, eller på annen måte motarbeider lagets interesser, kan styret med øyeblikkelig virkning stoppe ens varekjøp gjennom Interfrukt A/L og/eller si opp medlemskapet. ......
Det er ingen tidligere praksis i laget i tilfeller som dette. Det har kun vært en eksklusjon tidligere, men det gjalt et medlem som en rekke ganger hadde hatt vansker med å gjøre opp overfor laget.
Lagmannsretten antar at formuleringen "misligholder sine forpliktelser overfor Interfrukt A/L" også dekker kjøpsrettslig mislighold, som i det aktuelle tilfellet, selv om bestemmelsen ikke er spesielt presis. At reklamasjoner er spesielt behandlet i vedtektenes §8, og betalingsbetingelser i §9, uten at bestemmelsene der gir veiledning for behandlingen av den aktuelle saken, er et moment som taler mot denne tolkningen, uten at lagmannsretten finner dette avgjørende. Unnlatelse av å betale faktura(er) kan etter dette være eksklusjonsgrunnlag etter vedtektenes §20. At det er en uenighet, og at det kan bli en sak, kan likevel i seg selv ikke være nok til at eksklusjon er berettiget. For vurderingen av om vedtektsovertredelsen gir eksklusjonsgrunn, må lagmannsretten vurdere tyngden i vedtektsbruddet. Det er derfor nødvendig å gå inn på den reklamasjonssak som eksklusjonen har sitt utspring i.
Det er enighet mellom partene om at det var en mangel ved appelsinpartiet. Lagets leverandør aksepterte en skade på partiet på 5,5 %. Nyfrukt Espedal krevde et prisavslag på omlag 40 %. Differansen i pris var 35 715,50 kroner. Noen dokumentasjon for differansen fremla Nyfrukt Espedal ikke, og Interfrukt anså det umulig å få ytterligere prisavslag fra leverandøren. Saken var for så vidt fastlåst. Interfrukt var, for selv å få dekket det tap som ville oppstå ved at Nyfrukt Espedal ikke betalte lagets pris, henvist til å velge mellom inkasso/sak, eksklusjon og/eller dekning i lån/medlemsandel. Det legges til grunn at Interfrukt på behørig måte varslet om at eksklusjon kunne bli resultatet dersom Nyfrukt Espedal ikke betalte det laget krevde.
Nyfrukt Espedal ( tidligere Nyfrukt) har vært medlem av Interfrukt fra opprettelsen av laget (og også av lagets forløper), uten at det er opplyst at det tidligere har vært noen vansker av betydning mellom laget og selskapet. Det er også enighet om at Nyfrukt Espedal er en seriøs bransjebedrift. Det foreligger således ikke annet eksklusjonsgrunnlag i saken enn dette ene tilfelle av betalingsvegring.
Lagmannsretten legger videre til grunn at de faktiske ulemper ved eksklusjonen var små for Nyfrukt Espedal. Firmaets eksistens kom ikke i fare. Det drev egen import, og kunne også gjøre innkjøp fra andre kilder enn Interfrukt. Etter det som er opplyst hadde firmaet ikke gjort noen stor andel av sine innkjøp gjennom Interfrukt. Forbindelsen hadde preg av at det ble gjort suppleringskjøp der. Av Nyfrukt Espedals omsetning i 1994 utgjorde salg av varer kjøpt gjennom Interfrukt 4 promille.
Avgjørelsen i Rt-1969-1129 flg gjalt eksklusjon fra en fagforening og er ikke spesielt relevant for den foreliggende sak. I de to påberopte prisrådssaker var partskonstellasjonene mer lik den aktuelle, men avgjørelsene - som begge gikk i foreningenes favør - kan ikke tillegges stor vekt for løsningen av nærværende sak.
I vurderingen av om eksklusjon på ovennevnte grunnlag var berettiget, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagdommerne Wiesener Haga og Schiøll, har kommet til at byrettens dom bør stadfestes.
Flertallet peker på at eksklusjon i dette tilfellet gjelder et ellers seriøst og lojalt medlem av laget, som forbrøt seg mot vedtektene en gang, på et punkt hvor vedtektene ikke er ubetinget klare og hvor det heller ikke er tidligere praksis. Det påberopte mislighold refererer til omfanget av en enkelt reklamasjon, hvor uenigheten knyttet seg til en differanse begrenset til 35.000 kroner og hvor det fortsatt da var et åpent spørsmål hvilket prisavslag som var riktig.
Selv om betydningen av en eksklusjon for Nyfrukt Espedals vedkommende i prosent av omsetningen er liten, legger flertallet vekt på at det i bransjen er viktig raskt å kunne levere riktig vare. Nyfrukt Espedal har i den forbindelse selv ansett medlemskapet i Interfrukt så vidt viktig at selskapet hadde satt i alt 110 000 kroner i laget.
Det er på den andre side vanskelig å se nødvendigheten for laget av å gå til eksklusjon på et så tidlig tidspunkt. Det burde blant annet fulgt opp anmodningen fra Nyfrukt Espedal om et mer avklarende møte, jf advokat Yggeseths brev av 17 august 1994.
Laget hadde også den mulighet at det, inntil et endelig resultat forelå, kunne tatt dekning i Nyfrukt Espedals andelsinnskudd og lån til laget, hvor det var god dekning for det aktuelle krav, jf vedtektenes §4, hvor det blant annet står: ..... ..... Lånet, renter av dette, andelen og den til enhver tid innestående bonus tjener som sikkerhet for andelseiers forpliktelser overfor selskapet.
Selv om denne fremgangsmåten en tid ville redusere lagets kapital, gjør den omstendighet at lånet er rentebærende denne ulempen mindre. Ved en slik løsning kunne laget eventuelt avventet saksanlegg fra Nyfrukt Espedals side.
Flertallet mener at det i tillegg må legges vekt på at en eksklusjon er infamerende og finner etter en samlet vurdering at eksklusjonen var unødvendig og må karakteriseres som en overreaksjon. Den må da anses som uberettiget i dette tilfellet, jf også prinsippene i boikottloven §2 punkt c og avtaleloven §36.
Lagmannsrettens mindretall, ekstraordinær lagdommer Holmøy, er kommet til at eksklusjonen av Nyfrukt Espedal må anses rettmessig, slik at Interfrukt må frifinnes.
Mindretallet er enig i at et enkeltstående kjøpsrettslig mislighold fra et medlems side ikke uten videre vil være tilstrekkelig som eksklusjonsgrunn etter vedtektenes §20. Andelslaget må imidlertid kunne bruke den vedtektsbestemte eksklusjonshjemmel hvis det dreier seg om en klart uberettiget betalingsnektelse, som medlemmet også vedvarende fastholder. Det er slik forholdet må sees i dette tilfelle. De bevis som er ført i saken, går entydig i retning av at det ikke er noe reelt grunnlag for tilnærmelsesvis det prisavslag på ca 40 % som Nyfrukt Espedal krever. Andre fruktgrossister, som kjøpte appelsiner fra den samme, noe fuktutsatte skipslast, har akseptert 5,5 % prisavslag. Dette er også hva Interfrukt på sin side har oppnådd hos sin israelske leverandør. To nøytrale besiktigelsesmenn, som besiktiget henholdsvis Nyfrukt Espedals og en annen grossists appelsiner i deres respektive containere, har begge som vitner uttalt at det bare var tale om beskjedne skader, Begge har i retten vurdert et prisavslag på 5,5 %, som også Nyfrukt Espedal har fått, som rimelig.
Etterat tvisten oppsto i mars 1994 ble det i over et halvt år korrespondert frem og tilbake mellom partene, uten at Nyfrukt Espedal fremkom med noen nærmere beregning, enn si noen form for dokumentasjon, av sitt krav. Til slutt ble Nyfrukt Espedal gitt en frist til 1 november 1994 for å gjøre opp, idet eksklusjon ellers ble varslet. Når selskapet heller ikke reagerte på dette, må eksklusjonsgrensen være nådd.
Det kan ikke endre resultatet at Interfrukt har kunnet ta dekning i Nyfrukt Espedals andelsinnskudd og lån til laget. En slik dekning innebærer at selskapet ikke lenger har de innestående midler i laget som er en forutsetning for medlemsskap. Og den betalingsuvilje som Nyfrukt Espedal har demonstrert, og fortsatt demonstrerer, endres ikke.
Det kan heller ikke hindre eksklusjon at Interfrukt etter vedtektene i stedet kunne ha valgt den løsning å stoppe videre salg til Nyfrukt Espedal, uten å foreta eksklusjon. Å velge denne, litt mildere, reaksjonsform må være frivillig fra lagets side når eksklusjonsvilkårene ellers er oppfylt.
Etter det resultat flertallet har kommet frem til stadfestes byrettens dom.
Anken har ikke ført frem. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd tilkjennes Nyfrukt Espedal saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Yggeseth har oppgitt utgiftene til 29 000 kroner, som alt er salær. Oppgaven legges til grunn. Flertallet finner imidlertid saken såvidt tvilsom at det var grunn for den tapende part til å få saken prøvet for domstolen en gang. Det tilkjennes derfor ikke saksomkostninger for byretten, jf tvistemålsloven §172 annet ledd.
Mindretallet anser avgjørelsen i Interfrukts favør som såvidt klar at laget bør tilkjennes saksomkostninger i begge instanser.
Dommen er avsagt under den dissens som fremgår ovenfor.
Domsslutning:
1. Byrettens dom, domsslutningens punkt 1, stadfestes.
2. For byretten bærer hver av partene sine saksomkostninger.
3. Interfrukt AL betaler til Nyfrukt Espedal AS i saksomkostninger for lagmannsretten 29 000 -tjuenitusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.