RG-1998-1604
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-02 |
| Publisert: | RG-1998-1604 (251-98) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett - Borgarting lagmannsrett LB-1997-01204 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiadvokat Knut Skavang) mot A (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Wilhelm Omsted, rettens formann, Steinar Iversen, Ola Dahl |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §274, §275, §276, §286, §288, §29, Aksjeloven (1976) §17-1, Ligningsloven (1980) §12-1, §62, §11-12, §11-1, §11-5, §11-6, §8-7, Regnskapsloven (1977) §4, §5, Straffeprosessloven (1981) §437, §44 |
Tiltalte, A, - - -veien 6 B, Oslo, er født xx.xx.1948. Han er gift og har forsørgelsesbyrde for ett barn. Han er utdannet cand jur og har i det vesentlige vært ansatt i forretningsvirksomhet, men har i de senere år drevet advokatvirksomhet inntil han i 1997 ble fratatt sin bevilling som advokat. Han oppgir å ha hatt en årsinntekt på 7-800 000 kroner i 1996 og at han er uformuende.
Tiltalte er tidligere ustraffet.
Ved tiltalebeslutning utarbeidet av statsadvokatene i Oslo den 3 juni 1996 og rettet under hovedforhandlingen i herredsretten er A satt under tiltale ved Asker og Bærum herredsrett til fellelse etter
I Straffeloven §276, jf §275
For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning eller skade å ha forsømt en annens anliggender som han styrte eller hadde tilsyn med, eller å ha handlet mot den annens tarv, eller å ha medvirket til dette. Forholdet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, den er forøvet ved brudd på den særlige tillit som fulgte med hans stilling eller virksomhet, eller fordi han har ført uriktige regnskaper eller bøker, tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult regnskaper, bøker eller andre dokumenter, eller fordi han vitende har voldt velferdstap.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden fra april 1992 til juli 1994 i Bærum, som administrerende direktør i X AS, unnlot han å rapportere til styret om valutatransaksjoner (spot- og terminforretninger) med Bergens Skillingsbank, Swiss Bank og Industri- og Skipsbanken, idet han for selskapets midler og for dets risiko inngikk avtaler med nevnte banker gjennom Forex & Financial Consultants AS (FFC) i Oslo. Ved transaksjonene sørget han for at FFC overførte 0.0001 kurspunkter (pips) av valutabeløpet det ble handlet med til International Comitinvest SA's (ICSA) konto nr. 245991840/USD i Bayerische Landesbank i Zürich i Sveits, hvor midlene ble disponible for ham eller andre. Fra International Comitinvest SA's (ICSA) konto i Bayerische Landesbank overførte han eller sørget han for å overføre pengene videre til konti som han selv disponerte i Hottinger & Cie i Zürich i Sveits med konto nr. 309.494/USD/CHF og fra 1 februar 1994 konto nr. 394.940/USD/CHF med kodenavnet "ANJA" (transaksjonsnr. 1 til og med 25) og til Bayerische Landesbank i Zürich i Sveits med konto nr. 249.394/001000840/USD og 249.394/001000001/CHF med kodenavnet "TINA" (transaksjonsnr. 26 til og med 28), således:
Transak- Faktura ICAS' Fakturabeløp Mottatt av Overført tilsjonsnr dato fakturanr i US ICSA i USD "ANJA" i USD 1 03.04.92 12410 23125,00 23125,00 22100,002 15.06.92 12411 7600,00 7600,00 7200,003 29.0692 12412 7100,00 7085,00 6750,004 20.07.92 12413 18092,00 18038,18 17164,005 01.09.92 12414 9335,00 9335,00 8900,006 01.10.92 12415 19900,00 19900,00 18900,007 01.11.92 12416 20,300,00 20300,00 19300,008 01.12.92 12508 36436,00 36436,00 346009 31.12.92 12509 36618,00 36618,00 34700,0010 01.02.93 12510 20900,00 20900,00 19800,0011 01.03.93 12511 42067,00 42067,00 39,900,0012 01.04.93 12512 25450,00 25450,00 24100,0013 03.05.93 12513 62900,00 62900,00 59700,0014 01.06.93 12514 36600,00 36600,00 34700,0015 01.07.93 12515 31300,00 31300,00 29700,0016 02.08.93 12516 31700,00 31700,00 30119,0017 01.09.93 12517 24665,00 24665,00 23400,0018 01.10.93 12518 91828,00 91828,00 87200,0019 01.11.93 12519 53550,00 53550,00 50900,0020 01.12.93 12520 59000,00 59000,00 56000,0021 31.12.93 12521 38.300,00 38300,00 36420,0022 01.02.94 12522 42693,00 42690,00 40593,0023 01.03.94 12523 32875,00 32875,00 31200,0024 05.04.94 12524 16698,00 16698,00 15800,0025 02.05.94 12525 28530,00 28530,00 27000,00 SUMUSD 817577,00 USD 817490,18 USD 776146,00 Overført til"TINA" i USD 26 01.06.9 12526 39685,00 39685,00 31185,004 27 01.07.9 12527 74000,00 74000,00 70300,004 28 25.07.9 12528 39000,00 39000,00 37000,004 SUMUSD 152685,00 USD 152685,00 USD 138485,00 TOTALTUSD 970262,00 USD 970175,18 ANJA OG TINAUSD 914631,00
II Straffeloven §274 annet ledd jf tredje ledd
For som tillitsmann eller funksjonær i aksjeselskap eller annet selskap med økonomisk formål å ha offentliggjort uriktige eller villedende opplysninger av betydning for bedømmelsen av selskapet, eller gitt slike opplysninger til selskapets deltakere eller fordringshavere, noen av dets organer eller til en offentlig myndighet, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse:
a) I perioden 6 mars 1991 til 19 september 1994 i Bærum, som administrerende direktør i X AS, avgav han hver 14. dag ukerapporter til styret, hvor han blant annet beskrev valutamarkedet og forhold vedrørende selskapet. Han unnlot samtidig å opplyse at han i perioden handlet med valuta som beskrevet i post I og IV og at det ble etablert pant som sikkerhet for valutahandelen som beskrevet under post IV.
Opplysningene som ble gitt i ukerapportene ble dermed både uriktige og villedende og var av betydning for bedømmelsen av selskapet. I tillegg ga han uriktige og villedende opplysninger om valutahandelen som også var av betydning for bedømmelsen av selskapet, således:
(1) I mai 1994 i Bærum, som administrerende direktør i X AS, avga han erklæring (ukerapport for ukene 17 og 18 i 1994) datert 9 mai 1994 til styret, hvor han beskriver valutatransaksjoner på følgende måte:
"Valutatransaksjoner:
"1. Urealisert valutatap pr. 1 januar 1994 NOK 5,98 mill.
"2. Urealisert valutatap pr. 30 april 1994 NOK 4,32 mill.
"3. Transaksjoner siden 1 mai 1994:
"3.1 Kjøp USD 10 - DEM 1.6400 Salg USD 10 - 1.6681 = DEM 281.000
"3.2 Salg USD 5 - DEM 1.6710 Kjøp USD 5 - 1.6675 = DEM 17.500
"3.3 Kjøp USD 5 - DEM 1.6728 Salg USD 5 - 1.6710 = DEM (9.000)
"3.4 Kjøp USD10 - DEM 1.67175 KjøpUSD 10 - 1.6708 = DEM 9.500
"Samlet gevinst uke 18 DEM 299.000
Opplysningene ble gitt til tross for at det urealiserte valutatapet i realiteten var minst NOK 15 millioner pr. 1 januar 1994 og minst NOK 68 millioner pr. 30 april 1994. Han unnlot samtidig å opplyse at han i uke 17 for 1994 (25 april til og med 1 mai 1994) i realiteten foretok til sammen 26 valutatransaksjoner og i "uke 18" for 1994 (2 mai til og med 8 mai 1994) i realiteten foretok til sammen 19 valutatransaksjoner. I "uke 18" for 1994 var det i realiteten en samlet gevinst (reduksjon i akkumulerte tap) på minst NOK 9 millioner og "pr. 30 april 1994" var selskapets shortposisjon i valutaforretninger på til sammen minst NOK 1,3 milliarder som han unnlot å opplyse om.
(2) I mai 1994 i Bærum, som administrerende direktør i X AS, avga han erklæring (ukerapport for ukene 19 og 20 i 1994) datert 24 mai 1994 til styret, hvor han beskriver valutatransaksjoner på følgende måte:
"Valutatransaksjoner:
"1 Kjøp USD 7.5 - DEM 1.6653 Salg USD 7.5 - 1.6613 = DEM (30.000)
"2 Salg USD 15 - DEM 1.6613 Kjøp USD 15 - 1.6640 = DEM (40.500)
Han unnlot samtidig å opplyse at han ukene 19 og 20 for 1994 i realiteten foretok til sammen 19 valutatransaksjoner og at samlet tap økte med minst NOK 1.3 millioner.
b) I egenskap av administrerende direktør i X AS i Bærum, på selskapets generalforsamling 13 mai 1992 ved fremleggelsen av årsberetningen for 1991, unnlot han å opplyse om at han hadde drevet valutahandel som nærmere beskrevet under post III og IV.
Opplysningene i årsberetningen ble dermed både uriktige og villedende, og de var av betydning for bedømmelsen av selskapet.
c) I egenskap av administrerende direktør i X AS i Bærum, på selskapets generalforsamling 21 april 1993 ved fremleggelsen av årsberetningen for 1992, unnlot han å opplyse om at han hadde drevet valutahandel og etablert pant som sikkerhet for valutahandel som nærmere beskrevet under post III og IV. Opplysningene i årsberetningen ble dermed både uriktige og villedende, og de var av betydning for bedømmelsen av selskapet.
d) I egenskap av administrerende direktør i X AS i Bærum, på selskapets generalforsamling 20 april 1994 ved fremleggelsen av årsberetningen for 1993, unnlot han å opplyse om at han hadde drevet valutahandel og etablert pant som sikkerhet for valutahandel som nærmere beskrevet under post III og IV. Opplysningene i årsberetningen ble dermed både uriktige og villedende, og de var av betydning for bedømmelsen av selskapet.
III Straffeloven §286, 2. punktum, jf 1. punktum, jf §288
For på skyldnerens vegne, under særlig skjerpende omstendigheter, forsettlig eller uaktsomt vesentlig å ha tilsidesatt bestemmelser om bokføring, årsoppgjør eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller i forskrift i medhold av lov, eller å ha medvirket til dette, jf regnskapsloven §4 den regnskapspliktige skal føre regnskaper og utarbeide årsoppgjør i samsvar med god regnskapsskikk og bestemmelser i eller gitt i medhold av denne lov eller andre lover, jf regnskapsloven §5 regnskapene skal gi så fullstendige og spesifiserte opplysninger om forretningens gang som tilsies av hensyn til virksomhetens fordringshavere, eier og deltaker, virksomhetens ledelse og de ansatte, samt av hensyn til den oppgave- og opplysningsplikt som følger av lov eller er pålagt i medhold av lov, jf aksjeloven §8-7 fjerde ledd, 2. punktum administrerende direktør skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte, jf aksjeloven §11-1 for hvert regnskapsår avgis årsoppgjør. Årsoppgjøret skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning, og i tilfelle konsernoppgjør, jf aksjeloven §11-5 første ledd resultatregnskapet skal settes opp slik at det etter selskapets forhold gir et tilfredsstillende uttrykk for hvordan det økonomiske resultat av selskapets virksomhet i regnskapsåret er fremkommet, jf aksjeloven §11-6 balansen skal vise selskapets eiendeler, gjeld og egenkapital og dessuten pantstillelser og garantiansvar ved regnskapsårets utgang.
Pantstillelser og garantiansvar skal angis innenfor linjen, jf aksjeloven §11-12 første ledd i årsberetningen skal det gis opplysning om forhold som er viktige for å bedømme selskapets stilling og resultatet av virksomheten og som ikke fremgår av resultatregnskap eller balanse, samt andre forhold av vesentlig betydning for selskapet, selv om de er inntrådt etter regnskapsårets utgang.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I egenskap av administrerende direktør i X AS i Bærum unnlot han i årsberetningene for 1991, 1992, 1993 å opplyse om at han foretok valutahandel som nærmere beskrevet under post IV. Han unnlot videre å gi opplysning om at det gjennom årene var betydelige valutaposisjoner i ulike valutaer som pr. årsavslutning er beregnet til:
Valutaposisjoner i Valutaposisjoner i Valutaposisjoner iValuta mill. mill. mill.NOK født xx.xx.91 NOK født xx.xx.92 NOK født xx.xx.93 USD 135 459 37 DEM -143 -357 -6 JPY-37 -45 SEK39 36 CHF-37
Opplysningene om valutahandelen og valutaposisjonene var viktige for å bedømme selskapets stilling og resultatet av virksomheten, og var av vesentlig betydning for selskapet.
Han unnlot videre i balansen for regnskapsårene 1992 og 1993 å gi opplysning om at han hadde etablert pant (sikkerhet for valutahandel) i bankkonti, således: 17.08.92 kontonr. 9521-04-60420 i AS Bergen Skillingsbank 18.11.92 kontonr. 9521-09-78586 i AS Bergen Skillingsbank 07.06.93 kontonr. 9521-05-85088 i AS Bergen Skillingsbank 21.06.93 kontonr. 9680-22-25234 i Finansbanken AS 03.12.93 kontonr. 9715-06-00638 i AS Industriog Skipsbanken 03.12.93 kontonr. 9715-06-00522 i AS Industriog Skipsbanken
Pr. 31 desember 1993 utgjorde sikkerhetsdekningen (kontienes bokførte beløp) totalt NOK 54.331 millioner.
Regnskapsunnlatelsene anses som grove fordi det førte til at kreditorene og eierne ble avskåret fra innsyn i forhold av vesentlig betydning for selskapet. Videre har unnlatelsene ført til mangel på oversikt, at virksomheten ble svekket, og/eller at store økonomiske interesser for øvrig ble satt i fare.
IV Aksjeloven §17-1 tredje ledd
For som stifter, styremedlem eller administrerende direktør, forsettlig eller uaktsomt å ha overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller å ha medvirket til dette. jf aksjeloven §8-7 annet ledd som bestemmer at administrerende direktør forestår den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art og stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlige ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken, jf aksjeloven §8-7 fjerde ledd, 2. punktum administrerende direktør skal sørge for at selskapets bokføring er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden fra 6 mars 1991 til 19 september 1994 i Bærum, som administrerende direktør i X AS, unnlot han å innhente styrets forhåndsgodkjennelse til å foreta valutatransaksjoner (spot- og terminforretninger samt valutaopsjoner) som han inngikk med selskapets midler og dets risiko. Videre har han i ettertid unnlatt i tilstrekkelig grad å innrapportere disse transaksjonene til styret. Valutatransaksjonene ble inngått i strid med selskapets formål og uttrykte strategi. I selskapets vedtekter er formålet beskrevet som "skipsfart og dermed beslektet virksomhet samt investeringer og deltagelse i selskaper".
Selskapets strategi kom blant annet til uttrykk i notat han selv skrev til styret 17 juli 1991, hvor det blant annet heter: "For å kunne oppnå det mål selskapet har satt seg, finner man det viktig å investere hoveddelen av selskapets totale kapital i langsiktig driftsorientert skipsfartsvirksomhet". I det samme notatet uttrykkes også at: "Det er en klar strategi for selskapet til en hver tid å ha en betydelig likviditetsgrad".
Til tross for at valutahandel ikke lå innenfor selskapets formål eller strategi, foretok han i ovennevnte tidsrom i alt 3.935 valutatransaksjoner med et samlet volum (brutto kjøp eller salg) på ca NOK 222 milliarder.
Valutatransaksjonene påførte X AS et samlet valutatap pr. 19 september 1994 på ca NOK 158 millioner, således:
Periode Antall Brutto kjøp Samlet akk. tap transaksjoner eller salg i i millioner NOKmilliarder NOK ved utgangen avperioden 6.3. - 5817.831.12.19911.6 1992 637 26.2 33.7 1993 2.244 132.5 32.8 1.1. - 996158.019.09.199462.0 3.935 222.3
Videre etablerte han uten å informere styret pant i bankkonti og VPS-konti, således: 17.08.92 kontonr. 9521-04-60420 i AS Bergen Skillingsbank 18.11.92 kontonr. 9521-09-78586 i AS Bergen Skillingsbank 07.06.93 kontonr. 9521-05-85088 i AS Bergen Skillingsbank 21.06.93 kontonr. 9680-22-25234 i Finansbanken AS 03.12.93 kontonr. 9715-06-00638 i AS Industriog Skipsbanken 03.12.93 kontonr. 9715-06-00522 i AS Industriog Skipsbanken 22.04.94 kontonr. 9521-09-90020 i AS Bergen Skillingsbank (Investeringsfellesskap) 05.07.94 kontonr. 01687,0098.601 VPS konto i AS Industri- og
Skipsbanken 11-21.07.94 kontonr.02410.3012662 VPS konto i AS Industri- og Skipsbanken 13.07.94 kontonr. 02410.9000760 i AS Industri- og Skipsbanken
Pr. 31 august 1994 utgjorde sikkerhetsdekningen (kontienes bokførte beløp) på de pant han hadde etablert totalt NOK 62,4 millioner.
V Ligningsloven §12-1 nr. 1 (gjeldende til 10 april 1992)
For forsettlig å ha gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til fastsettelse av for lav skatt eller avgift.
Grunnlag er følgende forhold:
For inntektsårene 1985 til 1991, i Oslo, unnlot han å føre i sine personlige selvangivelser til Oslo ligningskontor, bankinnskudd og/eller plasseringer i verdipapirer i utlandet (skattepliktig formue og inntekt), således: 1985 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1986 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1987 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1988 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1989 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1990 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1991 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette
VI Ligningsloven §12-1 nr. 1a, jf nr. 2 (gjeldende fra 10 april 1992)
For forsettlig eller grovt uaktsomt å ha gitt ligningsmyndighetene uriktig og ufullstendige opplysninger når han forstår eller bør forstå at dette kan føre til skatte- og avgiftsmessige fordeler, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For inntektsårene 1992 til 1995, i Oslo, unnlot han å føre i sine personlige selvangivelser til Oslo ligningskontor, bankinnskudd og/eller plasseringer i verdipapirer i utlandet (skattepliktig formue og inntekt), således: 1992 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1993 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1994 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette 1995 Formue på minst NOK 1.9 millioner og inntekt av dette.
Asker og Bærum herredsrett avsa 17 januar 1997 dom med slik domsslutning:
I. A, født xx.xx.1948 dømmes for overtredelse av straffeloven §276, jfr §275, straffeloven §274 annet ledd, jfr tredje ledd, straffeloven §286, 2. punktum jfr §288, aksjeloven §17-1 tredje ledd jfr. §8-7 annet ledd, ligningsloven §12-1 nr. 1 gjeldende til 10 april 1992 og ligningsloven §12-1 nr. 1a, jfr. nr. 2 gjeldende fra 10 april 1992 alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 år og seks måneder -fem år og seks måneder-.
II. A fradømmes for 5 -fem- år retten til å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte noe selskaps styre. Videre fradømmes han for alltid retten til å utøve advokatvirksomhet.
III. A dømmes til å betale X AS en erstatning USD 502.373 - US-dollarfemhundreogtotusentrehundreogsyttitre - omregnet til NOK etter betalingsdagens kurs med tillegg av 12 % pa. rente av USD 320.198 - USdollartrehundreogtyvetusenetthundreognittiåtte - fra 21 desember 1994 til betaling finner sted.
Til fradrag i ovennevnte erstatning kommer USD 193.253 - USdollaretthundreognittitretusentohundreogfemtitre - som pr. 18 juni 1996 ble overført til politiets beslagskonto med NOK 1256537,- - norskekronerenmilliontohundreogfemtisekstusenfemhundreogtrettisyv 00/ 100.
Dette beløp tillagt renter tilfaller X AS på tidspunktet for rettskraftig dom.
IV A dømmes til å betale sakens omkostninger til det offentlige med kr 300000,- - kronertrehundretusen 00/100.
Oppfyllelsesfristen for III og IV er 2 -to- uker fra dommens forkynnelse.
Det bemerkes at det er en feil i dommen. Det fremgår av herredsrettens premisser at A ble frifunnet for tiltalens post II a) (1) og (2) samt b) uten at dette fremgår av domsslutningen. Domsslutningen blir således å rette i medhold av straffeprosessloven §44 slik det fremgår av lagmannsrettens domsslutning pkt 2 nedenfor. For så vidt angår tiltalens post III er henvisningen til straffeloven §288 ikke aktuell idet A er dømt som gjerningsmann og ikke som medvirker.
A påanket dommen i sin helhet. Anken ble i forsvarerens støtteskrift av 31 januar 1997 angitt å gjelde bevisbedømmelsen for samtlige forhold A var domfelt for, lovanvendelsen for tiltalebeslutningens post II c) og d) samt straffutmålingen og erstatningsavgjørelsen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 24 april 1997 ble anken henvist til ankeforhandling for så vidt angikk bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningens post II c) og d) samt straffutmålingen. Forøvrig ble anken nektet fremmet. A fremsatte begjæring om omgjøring av beslutningen, men lagmannsretten besluttet 15 mai 1997 ikke å ta denne begjæring til følge. Denne beslutning påkjærte A til Høyesteretts kjæremålsutvalg som forkastet kjæremålet ved kjennelse av 18 juli 1997. For fullstendighets skyld bemerkes at A har brakt saken inn for Den Europeiske Menneskerettskommisjon ved klage av 14 januar 1998.
Ankeforhandlingen ble holdt i Oslo 16 - 18 februar 1998. Tiltalte møtte og avga forklaring. Han erklærte seg ikke skyldig for så vidt angår den del av tiltalen som skal behandles av lagmannsretten. Ankeforhandlingen gjaldt saken slik den var henvist ved lagmannsrettens beslutning, og avgjørelsen av det borgerlige rettskrav ble således ikke tatt opp til ankebehandling.
Det ble avhørt ni vitner og to sakkyndige som også hadde gjort tjeneste for herredsretten. De sakkyndige avla en omfattende skriftlig rapport til herredsretten, og den er også fremlagt for lagmannsretten. Om bevisførselen forøvrig vises til rettsboken.
Om sakens bakgrunn bemerker lagmannsretten:
A er utdannet jurist med juridisk embetseksamen fra 1974. Han har i det vesentlige arbeidet innenfor bank, næringsliv og shipping. I mars 1991 ble han ansatt som administrerende direktør i X AS. Dette selskapet er en del av konsernet med Y AS som morselskap. Ifølge vedtektene har X AS til formål å drive "skipsfart og dermed beslektet virksomhet samt investeringer og deltagelse i andre selskaper". Selskapet eide i 1991 helt eller delvis i alt 7 skip og hadde ett skip, "- - -" under bygging i Tyskland. Dette skipet ble levert i juni 1992, og kostet ca 77 millioner DEM.
I årene 1991-93 varierte selskapets bruttoinntekter fra skipsfarten ifølge årsregnskapene fra 44 millioner kroner i 1991 til 102 millioner i 1993. Selskapet drev også kjøp og salg av utenlandsk valuta. Den alt vesentlige del av selskapets virksomhet har tilknytning til utlandet, og dets økonomiske transaksjoner skjer for det meste i utenlandsk valuta. Det ligger således innenfor selskapets formål å drive valutahandel i den utstrekning selskapets virksomhet forøvrig tilsier det.
Valutahandel skjer dels for å avdempe virkningene av kurssvingninger i løpende forretninger, men kan også skje i ren spekulasjonshensikt. Valutahandelen skjer i alminnelighet ved terminforretninger som innebærer at det på ett tidspunkt inngås avtale om kjøp av valuta til en bestemt kurs for oppgjør på et fremtidig tidspunkt. Dersom oppgjørsdagens kurs er en annen enn den avtalte kurs, vil kursforskjellen på oppgjørstidspunktet medføre gevinst eller tap, alt etter kursutviklingen. Også renteutviklingen i de to land er med på å bestemme resultatet av et slikt terminkjøp. Ved forretningens avslutning (terminen) skjer det da en avregning basert på resultatet av operasjonen. I mange tilfeller gjennomføres ikke selve valutatransaksjonen, slik at det bare er transaksjonens resultat, gevinsten eller tapet, som blir avregnet. Slik terminhandel skjer også ofte i form av valutaopsjoner som bare gir rett, men ikke plikt til å kjøpe eller selge. Opsjonen kan gjøres til gjenstand for omsetning. En valutahandel som avvikles over kort tid, 2 - 5 dager betegnes ikke som terminhandel, men som "spotforretning". En terminhandel vil på grunn av kurs- og rentesvingninger innebære en risiko som kan gi den et betydelig innslag av spekulasjon. På grunn av den korte oppgjørstid er spotforretninger mindre risikable og bare i mindre grad preget av spekulasjon.
I kontrakten om kjøpet av "- - -" var kjøpesummen bestemt i DEM og finansiert med pantelån i samme valuta. Da selskapets inntekter for det vesentlige ble inntjent i USD, oppsto det et valutaproblem på grunn av eventuelt forskjellige kursutviklinger i de to valutaer. For å eliminere den tapsrisiko som lå i dette, ble det i slutten av 1992 gjennomført en såkalt valuta-SWAP som i realiteten innebar at pantelånet ble konvertert til USD. Før dette skjedde, ble det foretatt valutahandel for å avdempe denne konkrete kursrisikoen.
Valutahandelen i X AS foregikk via banker der det var opprettet såkalte handlelinjer. Handlelinjene inneholdt beløpsbegrensninger som bare knyttet seg til den beregnede risiko ved transaksjonene, og innebar således at det kunne handles med valuta for beløp som langt oversteg beløpsbegrensningen i handlelinjen. Handlelinjen innebar i realiteten en kreditt, og denne var inntil et visst beløp usikret, såkalt "ukommittert" handlelinje. Avtalene med bankene gikk ut på at denne kunne overskrides etter nærmere avtale og da med en pantesikring av det overskytende. Også for overskridelsen gjaldt en beløpsbegrensning, men på grunn av sikkerhetsstillelsen ble denne betegnet som en "kommittert" handlelinje.
Det var A som besluttet den enkelte valutaforretning og bestilte transaksjonen i vedkommende bank. Banken utferdiget så sluttsedler for hver transaksjon og sendte disse til selskapet. Også ved avregningen ble det utferdiget sluttsedler, men avregninger kunne skje for flere transaksjoner i samme dokument. I flere tilfeller kunne det også skje at en forretning ikke ble avregnet og gjort opp ved terminen, men ble gjentatt til samme kurs og således overført eller "rullert". Bokføringen hos X AS av valutahandelen skjedde ved at A førte en liste manuelt. Sluttsedlene og avregningsnotaene ble fortløpende lagt til bokføring, men det ble ikke ført noen reskontro eller lignende konto der det til enhver tid aktuelle omfang av valutahandelen fremgikk direkte av regnskapet. Etter det opplyste har det ikke vært gjort noen regnskapsmessige innvendinger mot dette før i 1993, da revisor i en revisjonsrapport til selskapet vedrørende regnskapet for 1992 påpekte at regnskapsordningen var utilfredsstillende og anbefalte selskapet å anskaffe et EDB-system for å registrere terminforretningene og beregne gevinst/tap på avslutningsdatoen. Revisor gjentok innvendingene og anbefalingen i en revisjonsrapport i 1994 for regnskapet 1993. Slik bokføringen var innrettet, var A i praksis den eneste som til enhver tid hadde full oversikt over handelens omfang. Det bemerkes at de sakkyndige ikke har hatt noen innvendinger mot det regnskapsprinsipp som er benyttet, men har ansett det for å være i samsvar med god regnskapsskikk. Derimot har de sakkyndige hatt innvendinger mot den måten prinsippet ble ivaretatt på.
I 1994 ble det internt i selskapet gjennomført undersøkelser om selskapets valutahandel. Bakgrunnen for dette var at styret konstaterte at denne hadde ført til store tap i 1994. Undersøkelsene viste at det var foregått valutahandel i stor utstrekning gjennom terminhandler og spotforretninger i årene 1991 - 94, med en topp i siste kvartal 1993. Den samlede valutahandel i perioden beløp seg til ca 220 milliarder kroner, og ifølge de rettsoppnevnte sakkyndiges beregninger, var selskapets akkumulerte tap på valutahandelen 155,87 millioner kroner, beregnet pr september 1994. De sakkyndige har i sin utredning foretatt nærmere analyser og beregninger av omsetningsvolumet og tapene, noe retten kommer nærmere tilbake til.
Forholdet førte til at A måtte gå av på dagen den 16 september 1994. Undersøkelsene fortsatte, bl a med oppnevnelse av et internt granskningsutvalg som i løpet av granskningen kom over forhold som ga grunnlag for en mistanke om utroskap fra As side. På den bakgrunn ble det inngitt anmeldelse, og denne ledet frem til tiltalebeslutningen som er referert foran.
Lagmannsretten behandler først skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post II c) og d). De forhold lagmannsretten skal ta standpunkt til gjelder opplysninger gitt til selskapets generalforsamling den 21 april 1993 og 20 april 1994 henholdsvis for årene 1992 og 1993. Opplysningene til generalforsamlingen er gitt i årsrapporter som bl a inneholder årsberetning og årsregnskap for de respektive år, jfr aksjeloven §11-1 flg særlig §11-12 første ledd
Bestemmelsen i straffeloven §274 annet ledd retter seg bl a mot funksjonær eller tillitsmann i aksjeselskap som gir "uriktige eller villedende opplysninger av betydning for bedømmelsen av selskapet" til noen av selskapets organer. At A er å anse som tillitsmann og generalforsamlingen som selskapsorgan er klart. Det er også uten videre klart at A har hatt med utarbeidelsen av årsrapportene å gjøre. Som administrerende direktør har han hatt hovedarbeidet med dem. Han har også vært tilstede på generalforsamlingene. Det spørsmål saken reiser, er følgelig om det er gitt uriktige eller villedende opplysninger til generalforsamlingen om valutahandelen, og om opplysningene om disse forhold var av betydning for generalforsamlingens vurderinger av selskapets økonomiske og driftsmessige stilling.
I året 1992 ble det etter de sakkyndiges beregninger, foretatt 637 transaksjoner for en samlet omsetning av valuta omregnet til 26,2 milliarder kroner. De oppgjorte valutaforretninger i løpet av året hadde gitt et samlet tap på 2,8 millioner kroner og de uoppgjorte et beregnet tap på 12,9 millioner. Samlet ga valutahandelen i 1992 et tap på 15,8 millioner kroner. Ved utgangen av året utgjorde det samlede akkumulerte resultat av både oppgjorte og uoppgjorte valutahandler et tap på 33,7 millioner kroner ifølge de sakkyndiges beregninger. I 1993 ble det foretatt 2 244 transaksjoner med samlet omsetning av valuta på 132,5 milliarder kroner. De oppgjorte forretninger ga et tap på 10,4 millioner kroner, mens de uoppgjorte ved årsskiftet 1993/94 ga et beregnet overskudd på 11,3 millioner, slik at det samlede akkumulerte resultat av valutahandelen da var et tap på 32,8 millioner kroner.
For fullstendighets skyld nevnes at det i 1991 var 58 transaksjoner med et brutto volum på 1,6 milliarder kroner og et samlet tap på 17,8 millioner kroner. Tiltalen mot A omfattet også at han hadde gitt generalforsamlingen villedende opplysninger om valutahandelen for dette året, jfr tiltalens post IIb), men herredsretten har frifunnet ham på dette punkt idet den la til grunn at rapporteringen var korrekt med hensyn til valutahandelen som også ble funnet å ligge innenfor rammen av selskapets vedtektsbestemte formål.
Lagmannsretten finner at valutahandelen i 1992 og 1993 var av en slik art både når det gjaldt omfang og risiko at det var av betydning for aksjonærene å ha kjennskap til den for å kunne bedømme selskapets økonomiske stilling. Valutahandelen var i alle fall i løpet av året 1992 blitt en meget betydelig del av selskapets økonomiske virksomhet, bl a sett i forhold til selskapets øvrige virksomhet med skipsfart. Det enorme omfang valutahandelen hadde i årene 1992 og 1993 - samt i perioden frem til generalforsamlingen 20 april 1994 - og den risikoen dette medførte, var etter lagmannsrettens oppfatning så viktig for virksomheten at selskapets økonomiske stilling og fremtid ikke kunne vurderes forsvarlig uten et kjennskap til disse forhold.
I årsrapporten for 1992, da selskapet hadde et bokført underskudd på 86 millioner kroner (før skatter), heter det i forbindelse med regnskapet at resultatet skyldtes tap ved salg av et skip og avskrivning på et engasjement samt latent kurstap ca NOK 48.00 mill. som følge av oppregulering av valutagjelden for negativ nettoposisjon av uoppgjorte valutaforretninger.
Selskapet er tjent med en sterkere USD mot NOK, idet selskapets inntjening og aktivaside i det alt vesentlige er dollarbasert. Regnskapsmessig gir altså dollarstyrkelsen et betydelig tap fordi en kursreugulering kun foretas på gjeldssiden. ..... .........Resultatet av finansposter er sterkt påvirket av ovennevnte latente kurstap på selskapets pantelån og uoppgjorte valutaforretninger.
I resultatregnskapet er det i en note til posten "(Kurstap)/gevinst valuta" som er bokført med 47010000 kroner i tap, opplyst at den omfatter realisert gevinst og tap på kontrakter samt følgende:
Pr 31.12.92 har selskapet netto uoppgjorte valutaterminkontrakter og put/call valutaopsjoner. Ut fra kurser født xx.xx.92 er det beregnet et netto urealisert tap på ca NOK 12.3 mill. som er utgiftsført under "(Kurstap)/gevinst valuta".
I administrasjonens beretning er det redegjort for selskapets substansverdier og bl a uttalt følgende:
Det vil imidlertid fortsatt ligge mer-/mindreverdier (utover bokførte verdier) i selskapet. Disse vil først og fremst være knyttet til skip og valuta. Hva gjelder valuta vil det kunne oppstå betydelige merverdier i selskapet som følge av en kronesvekkelse, idet valutagjelden da vil bokføres til den høyere kurs mens tilsvarende av forsiktighetshensyn ikke finner sted på aktivasiden.
I årsrapporten for 1993 sies det under redegjørelsen for regnskapet at det er utgiftsført latent kurstap på pantegjelden med NOK 32,72 mill. Med inntektsføring av realiserte kursgevinster og reduksjon i latent kurstap på terminforretninger er netto kurstap og kursgevinster -NOK 30,96 mill. (inklusive latent kurstap på pantegjeld). Resultat av finansposter er etter dette -NOK 45,16 mill., mot -NOK 70,75 mill i 1992. ............. ............. Forholdstallet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er noe forbedret. Dette skyldes hovedsakelig at kortsiktig gjeld er redusert som følge av reduksjonen i latent kurstap på terminforretninger.
I noter til regnskapet post "(Kurstap)/gevinst, valuta" forklares posten som viser et samlet tap på 30,962 millioner kroner, hvorav realisert kurstap på terminforretninger 5,863 millioner, slik:
Morselskapet har i 1993 på terminer og gjennom opsjoner handlet utenlandsk valuta fortrinnsvis som ledd i en generell sikring mot svingninger i USD. Realisert gevinst og tap på kontrakter er bokført under "(Kurstap)/gevinst valuta". Pr. 31.12.93 har selskapet netto uoppgjorte valutaterminkontrakter og valuta kjøpsopsjoner. Ut fra kurser født xx.xx.93 er det for disse forretninger beregnet et samlet netto urealisert tap på NOK 5,98 mill. ......
Utover dette kan det ikke sees at årsrapportene inneholder noe som vedrører valutahandelen i selskapet. Lagmannsretten finner det klart at det som er gjengitt ikke gir det bilde av selskapets valutahandel som var nødvendig for å bedømme den betydning denne hadde for selskapet for noen av årene. Det fremgår at det er drevet valutahandel, men det er ikke gitt noen opplysninger som tilkjennegir at handelen har hatt et slikt omfang som den i virkeligheten hadde. At valutahandelen medførte en løpende risiko fremgår overhodet ikke. Opplysningen i regnskapet for 1993 om at handelen "fortrinnsvis skjedde som ledd i en generell sikring mot svingninger i USD" var direkte feilaktig. Etter lagmannsrettens oppfatning er det klart at valutahandelen både i 1992 og i 1993 hadde fått et hovedsakelig spekulativt motiv, og etter at SWAP-forretningen var gjennomført i 1992, var behovet for valutasikring blitt kraftig redusert. Noen kommersiell interesse i valutahandelen, knyttet til selskapets egentlige virksomhet, kan lagmannsretten ikke se at forelå.
Tiltalen omfatter også at årsrrapportene ikke ga opplysning om pantsettelser for valutahandelen. Som nevnt forelå det såkalte kommitterte handlelinjer for deler av valutahandelen med bankene. Lagmannsretten finner det ikke tilstrekkelig godtgjort at noen av disse handlelinjene var effektive for noe beløp ved de respektive årsskifter. Imidlertid forelå sikkerehetsstillelsene slik at det var stillet pant, men uten at det ved regnskapsavslutningen ved årsskiftet var noe pantekrav som pantet dekket. Bevisførselen omkring mellomværendene med de enkelte banker har vært sparsom, og lagmannsretten har ikke funnet det tilstrekkelig godtgjort at det i løpet av regnskapsåret har foreligget effektive pantstillelser som det har vært av betydning for generalforsamlingene å være kjent med. De sakkyndige har konkludert annerledes her, men lagmannsretten har ikke funnet bevisførselen ellers tilstrekkelig til å kunne bygge på dette forholdet. Dette får allikevel ikke noen betydning for skyldspørsmålet.
Med hensyn til valutahandelens omfang, risiko og tap har A vært fullt oppmerksom på det reelle forhold, og lagmannsretten finner det også klart at han har innsett at årsrapportene var utilstrekkelige og misvisende og at det var av betydning for generalforsamlingens vurdering av selskapets stilling å ha fullstendige opplysninger om forholdene. Han har således handlet forsettlig.
A har gjort gjeldende at styret har vært fullt klar over hva som foregikk og at det må lede til at han frifinnes. Til dette bemerker lagmannsretten at den administrerende direktør har et selvstendig ansvar for at generalforsamlingen får de opplysninger den har krav på, og at det for så vidt er uten betydning for skyldspørsmålet om styret har hatt kjennskap til valutahandelens omfang og dens betydning. Straffebestemmelsen retter seg mot enhver tillitsmann eller funksjonær, og det kan ikke frita A for straffansvar om det eventuelt skulle foreligge forsømmelser fra styrets side i forhold til generalforsamlingen. Lagmannsretten finner imidlertid grunn til å bemerke at det ikke kan legges til grunn at styret hadde kjennskap til det betydelige omfang valutahandelen hadde fått i 1992 og 1993. I hvilken utstrekning styret burde ha innsett dette er det ikke grunn for lagmannsretten til å gå inn på.
A blir etter dette å dømme etter tiltalens post II c) og d).
I anledning straffutmålingen bemerker lagmannsretten at A skal idømmes straff for de forhold han er funnet skyldig i av lagmannsretten og for de forhold som omfattes av den rettskraftige del av herredsrettens dom. Det alvorligste forhold er tiltalens post I som det av almenpreventive grunner må utmåles en streng fengselsstraff for. Men også de øvrige forhold er så grove at det ikke vil være riktig for noen av dem å utmåle bøtestraff. Utmålingen av fengselstraffen må således i sin helhet skje etter straffeloven §62, og strafferammen vil her være fengsel inntil 9 år.
Tiltaltes utroskap har vært meget betydelig. Han har i løpet av et tidsrom på vel to år tilvendt seg i alt 914 631 USD som svarer til 6,5 - 7 millioner kroner. As utbytte besto i at han for hver valutatransaksjon som ble gjennomført, fikk overført 0,0001 kurspunkter av transaksjonens pålydende til sin private bankkonto i Sveits. Dette beløpet var følgelig helt uavhengig av om transaksjonen medførte gevinst eller tap for X AS og kun avhengig av transaksjonsvolumet. Overføringene til As konti skjedde gjennom et arrangement med en sveitsisk forretningsmann slik det er nærmere beskrevet i tiltalebeslutningen og i herredsrettens dom. Fremgangsmåten var etter lagmannsrettens vurdering meget forslagen, og dersom tapene ikke hadde blitt så store, kunne forbrytelsen ha fortsatt uten å bli oppdaget. Som nevnt ble forholdet avdekket i forbindelse med de undersøkelser som ble iverksatt etter at tapene i 1994 var konstatert. Slik forholdene utviklet seg fra 1993, finner lagmannsretten at det må legges til grunn at A i egen interesse bare økte valutaomsetningen uten hensyn til de katastrofale virkninger som han åpenbart har innsett at dette ville kunne medføre for selskapet. I denne forbindelse bemerker lagmannsretten at de 996 transaksjoner som ble foretatt i 1994, alene medførte et tap på ca 120 millioner kroner for selskapet. I den samme periode ble det innbetalt USD 253 078 til As bankkonto. Det må telle betydelig i skjerpende retning at tiltalte har utnyttet den høyest betrodde stilling i selskapet og at hans virksomhet har medført svære tap for dette. Som nevnt er det samlede tap på valutahandelen i disse årene frem til styret grep inn i august 1994 ca 155 millioner kroner. Tapet har medført varige skadevirkninger for selskapet. Etter det som er opplyst for lagmannsretten, arbeides det nå med salg av deler av virksomheten for å få selskapet på fote igjen. Lagmannsretten kan ikke se at det er formildende hensyn å ta. Forsvareren har pekt på at en vesentlig del av det beløpet A har fått overført er tilbakeført til selskapet, i alt USD 843 253. Imidlertid er dette skjedd uten noen medvirkning fra As side, og beløpet har ikke vært av noen betydning med hensyn til å opprette skadevirkningene av hans handling.
Lagmannsretten finner at straffen bør settes til fengsel i fem år og seks måneder. Lagmannsretten finer ingen klar parallell i tidligere praksis, men antar at avgjørelsen i Rt-1990-641 er den som gir den nærmeste veiledning for straffenivået i nærværende sak.
Lagmannsretten finner også at det må idømmes rettighetstap etter straffeloven §29 nr 2, slik at A fradømmes retten til å utøve advokatvirksomhet. Lagmannsretten har vurdert om dette rettighetstapet bør være tidsbegrenset, men er kommet til at et tillitsbrudd som det A er dømt for, er så alvorlig at det såvel av almenpreventive grunner som for å beskytte almenheten, må få som konsekvens at han mister retten til å utøve advokatvirksomhet for alltid. Også retten til å inneha ledende verv i forretningsvirksomhet må fradømmes ham. Men hensynet til almenheten tilsier ikke med samme styrke at han fradømmes denne for alltid, og lagmannsretten finner derfor at det må være tilstrekkelig å fradømme ham denne retten for fem år.
Saksomkostninger for lagmannsretten er ikke påstått. Etter tiltaltes formuesforhold og tatt i betraktning at han skal sone en lengre fengselsstraff, og forøvrig er ilagt omkostnings- og erstatningsansvar ved herredsrettens dom, finner lagmannsretten at saksomkostninger for lagmannsretten ikke bør idømmes, jfr straffeprosessloven §437 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A født xx.xx.1948 dømmes for overtredelse av straffeloven §274 annet ledd jfr tredje ledd og for de forhold han er dømt for ved den rettskraftige del av Asker og Bærum herredsretts dom av 17 januar 1997 til en straff av fengsel i 5 -fem- år og 6 -seks- måneder.
I medhold av straffeloven §29 nr 2 fradømmes han for alltid retten til å utøve virksomhet som advokat og, for et tidsrom av 5 -fem- år, retten til å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre.
2. I herredsrettens domsslutning pkt I tilføyes: A frifinnes for tiltalens post II a og b.