RG-1998-802
| Instans: | Agder lagmannsrett - Skjønn |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-16 |
| Publisert: | RG-1998-802 (130-98) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 94-01858 - Agder lagmannsrett LA-1996-00949 B. |
| Parter: | Saksøker: Søgne kommune (Prosessfullmektig: Advokat Ove Chr. Lyngholt). Saksøkt: Hydro Texaco AS (Prosessfullmektig: Advokat Morten Søvik) |
| Forfatter: | Lagdommer Steinar Thomassen med fire skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §105, Plan- og bygningsloven (1985) §32, Tvistemålsloven (1915) §105, §175, §176, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§29, §35 |
Søgne kommunestyre vedtok 13.desember 1991 reguleringsplan for Tangvall sentrum, hvorved deler av eiendommen gnr.72 bnr.25 og gnr.73 bnr.23 ble utlagt til trafikkformål. En del av eiendommen gnr.73 bnr.23, som ved tidligere reguleringsplan var regulert til bensinstasjon, ble omregulert til boligformål. Til dette areal var Hydro Texaco AS leietaker ifølge festekontrakt inngått 10.februar 1989 med grunneieren Erling Sylvan Johansen. Ekspropriasjonshjemmel var plan- og bygningsloven §35 nr.1. I forhold til Erling Sylvan Johansen fattet Søgne kommune ekspropriasjonsvedtak 6.oktober 1994. I forbindelse med forhåndstiltredelse av eiendommen, ble det mellom Søgne kommune og Hydro Texaco AS avtalt at kommunen skulle begjære rettslig skjønn til fastsettelse av eventuelt erstatningsansvar som måtte følge av de rådighetsinnskrenkninger ekspropriasjonsinngrepet og omreguleringen førte til.
På vegne av Søgne kommune begjærte advokat Ove Chr.Lyngholt 14.desember 1994 skjønn ved Kristiansand byrett. Under saksforberedelsen for byretten krevde Hydro Texaco AS erstatning for bortkastede utgifter til leie av eiendommen og erstatning for bortkastede prosjekteringsutgifter. I tillegg til slik erstatning på objektivt grunnlag, ble det krevet erstatning på subjektivt grunnlag. Søgne kommune hevdet Hydro Texaco AS's erstatningskrav på subjektivt grunnlag måtte avvises, og anmodet retten om å ta stilling til dette spørsmål allerede under saksforberedelsen. Kristiansand byrett avsa 8.januar 1996 kjennelse hvorved kravet om erstatning på subjektivt grunnlag ble avvist. Kjennelsen ble ikke påkjært, og dette spørsmål er således rettskraftig avgjort.
Kristiansand byrett holdt skjønnsforhandling 16.og 17. januar 1996. Hydro Texaco AS anførte to grunnlag for sitt erstatningskrav, - plan- og bygningsloven §32 og analogisk anvendelse av grunnloven §105. Kristiansand byrett avhjemlet skjønn 8.mars 1996, med slik slutning:
"1. Søgne kommune betaler vederlag til Sylvan Johansens dødsbo v/bobestyrer Helge Wigemyr slik: kr 182,- pr. m2 for et areal på 1650 m2, kr 10,- pr. m2 for et areal på 1030 m2 og for areal til transformatorstasjon kr 3.500,-. I tillegg kommer avsavnsrente med 6 %.
2. Krav om erstatning fra Hydro Texaco for leieutgifter og prosjekteringsutgifter avvises.
3. Søgne kommune tilpliktes innen 2 - to - uker fra skjønnets forkynnelse å betale erstatning til Sylvan Johansens dødsbo v/bobestyrer advokat Helge Wigemyr md kr 38.180,- kroner trettiåttetusenetthundreogåtti - og til Hydro Texaco v/styrets formann med kr 5.000,- kroner femtusen-.
4. Saksomkostninger tilkjennes ikke i forbindelse med avvisningsspørsmålet i forhold til krav om erstatning fra Hydro Texaco for leieinntekter og prosjekteringsutgifter på objektivt grunnlag."
Hydro Texaco AS' krav om erstatning for leieutgifter og prosjekteringsutgifter ble avvist fordi byretten fant at de rådighetsinnskrenkninger reguleringen medfører, og som igjen fører til tap i form av løpende leieutgifter og bortkastede prosjekteringsutgifter, er såvidt ekstraordinære at de ikke faller inn under bestemmelsen i plan- og bygningsloven §32.
Byretten la også til grunn at krav om erstatning på grunnlag av analogisk anvendelse av grunnloven §105 ikke kunne behandles i skjønnssaken, men måtte fremmes for de ordinære domstoler etter tvistemålsloven regler.
Når det ellers gjelder de nærmere enkeltheter i saksforholdet, partenes anførsler og påstander for byretten, og byrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til byrettens skjønnsgrunner.
Advokat Morten Søvik påkjærte den 27.mars 1996 byrettens avgjørelse til Agder lagmannsrett forsåvidt gjelder avvisningen og dessuten byrettens omkostningsavgjørelse i forbindelse med avvisningsspørsmålet. Før lagmannsretten hadde tatt stilling til kjæremålet, begjærte advokat Søvik 13.mai 1996 overskjønn på vegne av Hydro Texaco AS. Overskjønnsbegjæringen omfatter også byrettens omkostningsavgjørelse.
Advokat Ove Chr. Lyngholt innga tilsvar på vegne av Søgne kommune, og påsto prinsipalt avvisning av erstatningskravene, subsidiært frifinnelse.
Under saksforberedelsen for lagmannsretten var partene enige om at det under overskjønnet var mest hensiktsmessig at lagmannsretten også tok stilling til om erstatning kan kreves på grunnlag av analogisk anvendelse av grunnloven §105. Partene anmodet derfor om at kjæremålsaken ble stanset i påvente av overskjønnet. Ved Agder lagmannsretts kjennelse av 10. september 1996 ble kjæremålsaken stanset i medhold av tvistemålsloven §105.
Overskjønnsforhandling ble holdt i Kristiansand 6. og 7.august 1997. For Søgne kommune møtte rådmann Jahn A.Stray, sammen med prosessfullmektigen, advokat Ove Chr.Lyngholt. For Hydro Texaco AS møtte direktør Aage Jordal, sammen med prosessfullmektigen, advokat Morten Søvik. Under forhandlingene frafalt Søgne kommune den opprinnelige påstand om avvisning av erstatningskravene på grunnlag av plan- og bygningsloven §32, og aksepterte at kravet behandles og realitetsavgjøres under overskjønnet. Kommunen er således nå enig med Hydro Texaco AS i at når byretten har realitetsbehandlet spørsmålet om erstatning etter §32, og kommet til at det ikke var grunnlag for erstatning, skulle ikke kravet vært avvist, men kommunen skulle vært frifunnet.
Slik saken etter dette står for lagmannsretten, blir det kun spørsmål om de rådighetsinnskrenkninger reguleringsplanen medfører utløser erstatningsplikt for Søgne kommune etter reglene i plan- og bygningsloven §32, subsidiært om slikt erstatningskrav kan bygges på analogisk anvendelse av grunnloven §105.
Søgne kommune v/advokat Lyngholt har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
En forutsetning for erstatning etter plan- og bygningsloven §32 nr.1 er at eiendommen er ødelagt som byggetomt. Dette er det ikke tale om i nærværende sak, idet tomten nå er regulert til boligformål, og forutsetningsvis skal bebygges. Ved vurderingen er det eiendommens samlede utnyttelsesmuligheter som er temaet. At Hydro Texaco AS, som fester, har begrenset sin disposisjonsrett over festetomten, er Hydro Texaco AS' egen risiko. Hydro Texaco AS har selv aktivt bidratt til å endre reguleringsplanen, idet selskapet primært ønsket å bygge bensinstasjonen på et annet sted. Ved den nye reguleringsplanen ble det utlagt en annen tomt til bensinstasjon. I konkurranse med andre oljeselskaper om å få leie denne tomten, tapte Hydro Texaco AS, idet grunneierne Arne Nygaard og brødrene Haugen inngikk avtale med Esso Norge, som senere bygget bensinstasjon på tomten. Hydro Texaco AS førsøkte å gå tilbake til den opprinnelige festetomt og bygge bensinstasjon der, og fremmet søknad om dette til kommunen. Kommunen bemerket at dette i realiteten var en søknad om en bensinstasjon nr.2, i det området hvor det i den tidligere regulseringsplan var angitt bensinstasjon (Erling Sylvan Johansens eiendom). Kommunen fant at søknaden reguleringsmessig var å betrakte som en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, og avslo derfor søknaden.
Det er ingen årsakssammenheng mellom den nye reguleringsplan og det tap Hydro Texaco AS er påført, og erstatning er derfor utelukket. Årsaken til de tap Hydro Texaco AS er påført er ikke reguleringsplanens rådighetsinnskrenkninger, men den omstendighet at Hydro Texaco AS inngikk en ufordelaktig festekontrakt med grunneieren, og etter kontrakten forpliktet seg til å betale festeavgift selv om kontraktens forutsetninger om bensinstasjonsutbygging ikke slo til. Hydro Texaco AS inngikk festekontrakten etter at kommunen hadde varslet selskapet om at det ble arbeidet med en ny reguleringsplan. Da festekontrakten ble inngått visste derfor Hydro Texaco AS at det kunne bli en omregulering. Hydro Texaco AS har derfor tatt en kalkulert risiko, noe som nå innrømmes av direktør Jordal. Hydro Texaco AS' kontrakt med grunneieren var forøvrig en svært dårlig avtale. Grunneieren betinget seg - og ble innrømmet - alle fordeler, mens Hydro Texaco AS ikke sørget for at selskapet selv fikk en oppsigelsesklausul for det tilfelle at bygging av bensinstasjon skulle vise seg å bli umuliggjort. Når det gjelder spørsmålet om egenrisiko, viser kommunen til Rt.1994 side 1470 ( Rt-1994-1470), og anfører at det må være på det rene at erstatningsregelen i plan- og bygningsloven §32 nr.1 må suppleres med alminnelige erstatningsrettslige grunnsetninger.
Når det gjelder spørsmålet om analogisk anvendelse av grunnloven §105, fastholdes avvisningspåstanden. I de tilfeller hvor rettspraksis har godkjent behandling av naborettslige krav under ekspropriasjonsskjønn, har det foreligget årsakssammenheng mellom ekspropriasjonstiltaket og naboulempen. I nærværende sak er det ingen slik årsakssammenheng mellom ekspropriasjonstiltaket og det tap som knytter seg til at gjenværende eiendom ikke lenger kan benyttes til bensinstasjon. Under enhver omstendighet er ikke skjønn riktig prosessform. Et erstatningskrav på grunnlag av analogisk anvendelse av grunnloven §105, må fremmes som ordinært søksmål ved de vanlige domstoler. Til støtte for denne anførsel har Søgne kommune bl.a. vist til RG-1967-601 flg. særlig side 607 - 608, Fleischer: Skjønnsprosessen pkt.4.15, og Fleischer: Plan- og bygningsretten, side 85.
Søgne kommune har nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt:
Søgne kommune frifinnes for krav om erstatning etter plan- og bygningsloven §32 nr.1. For øvrig avvises de fremsatte erstatningskrav.
2. Subsidiært:
Søgne kommune frifinnes.
3. I begge tilfeller:
Hver av partene dekker egne saksomkostninger for byretten, mens kommunen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Hydro Texaco AS v/advokat Søvik har sammenfatningsvis anført: Den eiendom festeretten gjelder, var i tidligere reguleringsplan for Søgne kommune regulert til bensinstasjon. I henhold til denne reguleringsplan utferdiget kommunen byggepålegg overfor eieren av eiendommen. I tillit til reguleringsplanen inngikk Hydro Texaco AS festekontrakt med grunneieren, Erling Sylvan Johansen, og Hydro Texaco AS pådro seg i tillit til planen leieutgifter for et tidsrom av 10 år. Hydro Texaco AS pådro seg dessuten prosjekteringsutgifter. Som følge av omreguleringen ble festeretten verdiløs og prosjekteringsutgiftene bortkastede. Erstatningskravet gjelder det tap som er oppstått, og grunnlaget for kravet er plan- og bygningsloven §32 nr.1 og grunnloven §105 analogisk anvendt.
Hydro Texaco AS anfører at selskapet etter plan- og bygningsloven §32 har krav på erstatning fordi eiendommen er ødelagt som byggetomt. Omreguleringen førte til at eiendommen i sin helhet ble ødelagt for festeren Hydro Texaco AS, dette fordi selskapet bare hadde rett til å benytte festeretten til bensinstasjon.
Byretten har som begrunnelse for ikke å ta erstatningskravet til følge, feilaktig antatt at de rådighetsinnskrenkninger som foreligger i dette tilfellet er så vidt ekstraordinære eller at de er av en slik art at de ikke faller inn under bestemmelsen i plan- og bygningsloven §32 nr.1. Til dette anføres at det avgjørende er om reguleringsplanen har medført at festeretten er ødelagt som byggetomt. Det er ikke noe tilleggskrav at dette skal være noe ekstraordinært. Kommunen har anført at det er festeavtalen og ikke reguleringsplanen som er årsaken til at festeretten er ødelagt som byggetomt. Dette er ikke holdbart. Det er utvilsomt reguleringsplanen av 12.desember 1991 som har ødelagt eiendommen som byggetomt for Hydro Texaco AS.
Byretten synes også feilaktig å ha lagt til grunn at bortkastede prosjekteringsutgifter ikke omfattes av plan- og bygningsloven §32 nr.1. Hydro Texaco AS bestrider dette, og hevder at §32 omfatter både bortkastede leieutgifter og prosjekteringskostnader.
Når det gjelder anvendelsen av grunnloven §105 anføres at denne bestemmelse må kunne anvendes analogisk. Det må her foretas en helhetsvurdering. Om dette har Hydro Texaco AS vist til advokat Steinar Tjomsland artikkel i Jussens venner 1988 side 347 flg., og anført at selv ved rådighetsinnskrenkninger som ikke har karakter av ekspropriasjon, kan grunneieren (og også festeren) ha rett til erstatning etter en helhetsvurdering av inngrepet og dets virkninger. Selv om erstatning bare kommer på tale i "særlige unntakstilfeller" kan man etter en samlet vurdering av inngrepet komme til at inngrepet er så massivt at det overskrider grensen og etter en analogisk tolkning av grunnloven §105 medføre erstatningsansvar. Ved vurderingen skal det legges vekt på størrelsen av det økonomiske tap, tyngden av restriksjonene og inngrepets betydning. Vesentlighetskravet er i nærværende tilfelle utvilsomt oppfylt, det gjelder et meget betydelig beløp og festeretten er blitt verdiløs for Hydro Texaco AS. Til støtte for disse anførsler har Hydro Texaco AS vist til Rt.1989 side 1339 ( Rt-1989-1339) flg. og Rt.1993 side 321 ( Rt-1993-321) flg. Når det ellers gjelder den konkrete vurdering som forutsettes, vises til Rt.1979 side 971 ( Rt-1979-971) flg.
Retten til erstatning kan også utledes av Rt.1994 side 813 ( Rt-1994-813) flg. Det følger av denne avgjørelse av erstatning må kunne kreves når utgiften er pådratt i tillit til og innenfor rammen av en avsluttet reguleringsplan, og det foretas en formell reguleringsendring som ikke med rimelighet kunne forutses.
Søgne kommune har anført at det ikke er adgang til å behandle krav etter grunnloven §105 i forbindelse med skjønn. Dette er Hydro Texaco AS uenig i. For det første er det ingen reell grunn til at kravet ikke kan medtas i skjønnet. Kravet er begrunnet i den reguleringsplan som ekspropriasjonen skjer til gjennomføring av. At det ikke bare er krav som ellers skulle vært avgjort ved skjønn som kan medtas, er godtatt i rettspraksis. Det gjelder f.eks. krav som følger av byggelinje etter vegloven §29, krav etter naboloven og krav som følge av avkjørselsregulering og trafikkomlegging, se således bl.a. Rt.1969 side 12 ( Rt-1969-12) flg.
Hydro Texaco AS' krav fremkommer etter følgende beregning:
Erstatningens størrelse
1. De bortkastede leieutgifter - brev fra Hydro Texaco AS 29.07.97
Leie betalt t.o.m. 3.kvartal 1997:
15.02.89 Erstatning for trær NOK 10.500,-15.02.89-15.02.92 3 års leie a kr 160.000 NOK 480.000,-15.02.92-15.02.95 3 års leie a kr 177.040 NOK 531.120,- 15.02.92-15.02.97 2 års leie a kr 189.380 NOK 378.760,- 15.02.97-15.09.97 leie NOK 118.362,-Totalt beløp t.o.m. 3.kvartal 1997 NOK 1.518.742,-
Anslag over leie fra 4.kvartal 1997 til kontraktsutløfødt xx.xx.99:
15.09.97-15.02.98 leie NOK 71.018,- 15.02.98-15.02.99 leie med 7% regulering NOK 202.640,-Total leie 15.09.97-15.02.98 NOK 273.658,-
Nåverdien av de fremtidige leieutgifter på en diskonteringssats på 6%:
15.09.97-15.02.98 NOK 71.018,- 15.02.98-15.02.99 NOK 191.169,-Totalt NOK 262.187,-
Erstatningskrav for bortkastede leieutgifter:
NOK 1.518.742,-NOK 262.187,- NOK 1.780.929,-
2. Prosjekteringskostnadene:
Utd. s 108 NOK 98.000,-
3. Det totale krav: NOK 1.878.929,-
4. Renter
Hydro Texaco AS har nedlagt slik påstand:
1. Overskjønnet fremmes.
2. Hydro Texaco AS tilkjennes erstatning med NOK 1.878.929.-.
Av NOK 1.518.742,- tilkjennes rente på 6 % fra det kvartalvise betalingstidspunktet til overskjønnets avsigelse.
For prosjekteringsutgifter på NOK 98.000,- tilkjennes rente på 6 % fra 1990 til overskjønnets avsigelse.
Av hele betalingsbeløpet løper lovens morarente fra overskjønnet er rettskraftig.
3. Hydro Texaco AS tilkjennes saksomkostninger for underskjønnet og overskjønnet.
Lagmannsretten skal bemerke: Den aktuelle tomt var regulert til bensinstasjon allerede i den såkalte Kleplandplanen fra 1986, som var en reguleringsplan for Tangvall sentrum. I henhold til planen ble det utferdiget byggepålegg til grunneieren med frist for igangsetting av byggearbeid til 31.desember 1988. Det legges til grunn at grunneieren Erling Sylvan Johansen på grunnlag av reguleringsplanen tidlig påbegynte drøftelser med Hydro Texaco AS om utnyttelsen av tomten.
Det trakk ut med utbygging av Tangvall sentrum, bl.a. fordi Vest-Agder Vegkontor hadde innvendinger av trafikkreguleringsmessig art. Det ble bl.a. fremmet forslag om et det skulle etableres en rundkjøring i stedet for et toplanskryss ved innkjøringen til Tangvall sentrum, og det ble på dette grunnlag vurdert om det skulle foretas endringer i reguleringsplanen. Norsk Texaco AS var kjent med disse forhold, og fremsatte selv forslag til endringer, bl.a. om at kommunen i samarbeid med Hydro Texaco AS skulle omregulere plasseringen av bensinstasjonen til en annen tomt.
Den 10.februar 1989 inngikk Erling Sylvan Johansen og Hydro Texaco AS festeavtale, hvorved Hydro Texaco AS leide et areal av gnr.73 bnr.23 for oppføring av bensinstasjon. Det fremgår av avtalen at Hydro Texaco AS fortsatt ville arbeide med å få godkjent en alternativ plassering av bensinstasjonen. Det er for lagmannsretten opplyst, og lagmannsretten legger til grunn, at Erling Sylvan Johansen var lei av å vente på at Hydro Texaco AS skulle realisere bensinstasjonsbyggingen, og at han derfor innledet forhandlinger med oljeselskapet Fina om bortfeste av tomten. Dette forklarer at Hydro Texaco AS inngikk avtalen med Sylvan Johansen på dette tidspunkt, til tross for at Søgne kommune i brev av 30.januar 1989 hadde gjort Hydro Texaco AS oppmerksom på at det kunne bli tale om endring av reguleringsplanen, og at det herunder ville måtte vurderes flytting av den regulerte bensinstasjonstomten.
Direktør Aage Jordal har for lagmannsretten forklart at når Hydro Texaco AS likevel inngikk kontrakten med Sylvan Johansen, var det fordi man følte seg under press, og ikke ville risikere å tape i konkurranse med Fina. Dette kan også forklare at Hydro Texaco AS aksepterte at Sylvan Johansen skulle ha en ensidig oppsigelsesrett. Hvis bensinstasjon ikke ble bygget på tomten, skulle Johansen ifølge kontraktens §6 ha rett til å si opp festeavtalen med en måneds varsel - dersom han ønsket det. At noen tilsvarende oppsigelsesklausul for Hydro Texaco AS ikke ble tatt inn i kontrakten, var ifølge direktør Jordals forklaring for lagmannsretten "en kalkulert risiko". Lagmannsretten må anta at det var av samme årsak Hydro Texaco AS endatil aksepterte at Sylvan Johansen - om bensinstasjon ikke ble bygget - kunne motsette seg fremleie av det areal Hydro Texaco AS festet på gnr.73 bnr.23.
Hydro Texaco AS har krevet erstatning for bortkastede leieutgifter og for bortkastede prosjekteringsutgifter. Når det gjelder kravet om erstatning for leieutgiftene, bemerkes: Lagmannsretten ser det slik at årsaken til Hydro Texaco AS' tap i form av bortkastet leie skyldes festekontrakten, og at tapet ikke skyldes de rådighetsinnskrenkninger som følger av den endrede reguleringsplan. Kontrakten ble inngått på et tidspunkt da Hydro Texaco AS visste at det kunne komme reguleringsendringer, og at den tomt de festet kunne bli regulert til andre formål enn bensinstasjon. Det er da vanskelig å forstå at Hydro Texaco AS valgte å forplikte seg til å betale festeavgift i hele 10 år, uten å betinge seg en oppsigelsesklausul for det tilfelle at bensinstasjon ikke lot seg realisere. Hydro Texaco AS må forutsettes å ha forstått at bortregulering av bensinstasjonen var en nærliggende mulighet, selskapet arbeidet sogar selv for en slik løsning. Lagmannsretten kan ikke se det på annen måte enn at Hydro Texaco AS med åpne øyne har akseptert en risiko, og at dette - slik direktør Jordal har forklart - skyldtes at man var under press, og ville gardere seg mot at oljeselskapet Fina fikk etablere seg på Tangvall. At Hydro Texaco AS lider et betydelig tap som følge av sin kontraktsfestede betalingsforpliktelse, skyldes da en dårlig kontrakt, ikke reguleringsendringene. Det er således ikke årsakssammenheng mellom det tap Hydro Texaco AS blir påført og de rådighetsinnskrenkninger som følger av reguleringsendringen. Selv om gnr.73 bnr.23 etter omreguleringen ikke lenger kan benyttes som tomt for bensinstasjon, kan derfor Hydro Texaco AS ikke høres med at eiendommen som følge av reguleringsendringen er "ødelagt" som byggetomt. Noe erstatningsansvar for kommunen kan ikke utledes av plan- og bygningsloven §32 nr.1.
Når det gjelder kravet om erstatning for "bortkastede prosjekteringsutgifter", bemerkes at Hydro Texaco AS helt fra vedtagelsen av Kleplandplanen fra 1986 arbeidet for en alternativ plassering av bensinstasjon. Endatil i festekontrakten av 10.februar 1989 heter det at partene i fellesskap skal "arbeide med å få godkjent bolig for Sylvan Johansen og alternativ plassering av en Texaco bensinstasjon på Tangvall". Lagmannsretten finner at de utgifter som måtte ha påløpet til slike prosjekteringsutgifter, faller utenfor hva som kan kreves erstattet i medhold av plan- og bygningsloven §32 nr.1, jfr. Rt-1994-813, særlig side 818 og side 820. Hydro Texaco AS kan ikke høres med at utgiftene er pådratt "i tillit til og innenfor rammen av en avsluttet regulering som avklarer arealanvendelsen" . Det er da ikke grunnlag for å gjøre unntak fra det som er lovens klare hovedregel, at økonomisk tap som følge av rådighetsbegrensninger etter bygnings- og arealplanleggingslovgivningen ikke erstattes ut over det som er hjemlet i §32.
Hydro Texaco AS har subsidiært anført at erstatning kan kreves på grunnlag av grunnloven §105, analogisk anvendt. Lagmannsretten finner at denne anførsel ikke kan føre frem. I utgangspunktet er krav om erstatning for andre rådighetsinnskrenkninger enn de som kan kreves erstattet etter plan- og bygningsloven ikke gjenstand for skjønn, men må fremmes ved ordinært søksmål ved de vanlige domstoler. Selv om nærværende overskjønn i hovedsak dreier seg om rent rettslige spørsmål, og det kan anføres reelle grunner for at også erstatning med hjemmel i grunnloven §105 bør kunne behandles, finner ikke lagmannsretten grunnlag for det. Lagmannsretten vil likevel bemerke at de rådighetsinnskrenkninger det i dette tilfelle er tale om ikke kan vurderes som et særlig unntakstilfelle - at inngrepet er så massivt at det overskrider grensen og derfor medfører erstatningsansvar etter en analogisk fortolkning av grunnloven §105. For at grunnloven §105 skal kunne anvendes analogisk antar lagmannsretten at det må dreie seg om så omfattende og gjennomgripende rådighetsinnskrenkninger at de i praksis får samme virkning som ekspropriasjon. Førøvrig er lagmannsretten enig med byretten i at ved de avgjørelser det kan vises til hvor erstatningskrav for rådighetsinnskrenkninger er behandlet under ekspropriasjonsskjønn, er det et fellestrekk at det har foreligget årsakssammenheng mellom rådighetsinnskrenkningen og ekspropriasjonstiltaket. I nærværende sak er det ikke årsakssammenheng mellom ekspropriasjonstiltaket og det tap Hydro Texaco AS lider ved at gjenværende eiendom på grunn av reguleringsendringer ikke kan bebygges med bensinstasjon.
Lagmannsretten finner etter dette at erstatningskravet på grunnlag av analogisk anvendelse av grunnloven §105 må bli å avvise.
Hydro Texaco AS' krav om erstatning for leieutgifter og bortkastede prosjekteringsutgifter på grunnlag av plan- og bygningsloven §32 nr.1, tas etter dette ikke til følge. Lagmannsretten finner det naturlig å utforme skjønnsslutningen slik at Søgne kommune frifinnes. For øvrig blir Kristiansand byretts skjønn å stadfeste sålangt overskjønn er begjært, dog ikke hva angår spørsmålet om saksomkostninger, jfr. nedenfor.
Saksomkostninger: Hydro Texaco AS ble ikke tilkjent saksomkostninger for byretten, idet byretten la til grunn at skjønnsprosessloven §54 ikke kommer til anvendelse når et krav fra en saksøkt i en skjønnssak avvises. Byretten har derfor avgjort saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §175. Byretten fant at avvisningsspørsmålet hadde budt på såvidt stor tvil at Søgne kommune ikke ble tilkjent saksomkostninger. Lagmannsretten bemerker at byrettens omkostningsavgjørelse bygger på feil lovforståelse, idet det er på det rene at anvendelsen av skjønnsprosessloven §54 ikke er begrenset til krav som etter sin art kan prøves ved skjønn, jfr.således Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 9.mai 1996. Hvorvidt saksomkostninger skal tilkjennes, vil bero på om det dreier seg om nødvendige omkostninger i anledning skjønnssaken.
Lagmannsretten finner etter dette at Hydro Texaco AS etter hovedregelen i skjønnsprosessloven §54 bør få dekket sine nødvendige saksomkostninger for byretten. Advokat Søvik krevet for byretten saksomkostninger erstattet med kr 123000,-, hvorav advokatsalæret utgjorde kr 110.000,-. Søgne kommunes prosessfullmektig, advokat Lyngholt, hadde innvendinger mot omkostningsoppgaven, idet han mente advokatsalæret var for høyt. Lagmannsretten finner under noen tvil å burde godta omkostningsoppgaven, idet det legges til grunn at det tidsforbruk som knytter seg til salæroppgaven etter omstendighetene må kunne anses som "nødvendige utgifter", jfr.skjønnsprosessloven §54 første ledd, og som "nødvendige til å få saken betryggende utført", jfr. tvistemålsloven §176 første ledd.
Når det gjelder saksomkostninger for lagmannsretten bemerkes at Hydro Texaco AS som saksøkt har begjært overskjønn, og overskjønnet har ikke ført til noen bedre avgjørelse enn ved underskjønnet. Saksomkostningsspørsmålet blir da å avgjøre etter skjønnsprosessloven §54a. Hydro Texaco AS bør derfor bære sine egne saksomkostninger i anledning overskjønnet. Selv om saksøkte må sies på ha tapt saken fullstendig, anses det ikke åpenbart urimelig å begjære overskjønn. Søgne kommune vil derfor ikke bli tilkjent saksomkostninger, jfr. skjønnsprosessloven §54a, tredje ledd. Hver av partene bør etter dette dekke sine egne omkostninger ved overskjønnet.
Overskjønnet er enstemmig.
Avhjemlingen av overskjønnet er blitt forsinket, hvilket hovedsaklig skyldes skjønnsstyrerens arbeide med andre saker. Skjønnskonferanse ble imidlertid holdt umiddelbart etter overskjønnsforhandlingens avslutning 7.august 1997.
Slutning:
1. Søgne kommune frifinnes for krav om erstatning etter plan- og bygningsloven §32 nr.1. For øvrig avvises de fremsatte erstatningskrav, slik at Kristiansand byretts skjønn for så vidt stadfestes sålangt overskjønn er begjært.
2. Innen 2 -to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens overskjønn betaler Søgne kommune v/ordføreren til Hydro Texaco AS v/styrets formann v/advokat Morten Søvik, kr 123.000,- etthundreogtjuetretusen kroner 00/100 - som erstatning for saksomkostninger for byretten.
3. Hver av partene bærer sine egne omkostninger for lagmannsretten.