RG-1999-1259
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-22 |
| Publisert: | RG-1999-1259 (197-99) |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 97-01670 M/12 - Borgarting lagmannsrett LB-1997-02577 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst førstestatsadvokat Håkon Skulstad) mot A (Forsvarer: Advokat Ole Petter Drevland). |
| Forfatter: | Lagdommer Sissel Rydman Langseth. Ekstraordinær lagdommer Oscar Nørgaard. Herredsrettsdommer Geir Engebretsen. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §35, §37d, §49, §61, §62 |
Tiltalte, A, er født xx.xx.1956. Han er født og oppvokst i Nigeria, men er nå norsk statsborger. Han bor i - - - 76, Oslo. Han er skilt og forsørger 2 barn. Han har nå fast arbeid som terminalarbeider i et transportfirma og har en bruttoinntekt på 18-20 000 kroner pr måned. Han har ingen formue.
Ved tiltalebeslutning av 24 januar 1997 ble han satt under tiltale for overtredelse av Straffelovens §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd For ulovlig å ha innført, oppbevart og overdratt narkotika, og overtredelsen er grov særlig for det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til disse: For nr. 1 B, nr. 2 A og nr. 3 C, a) Mandag 9. september 1996 innførte de med tog fra Nederland til Norge 386,85 gram heroin.
For nr. 2 A b) Tirsdag 10. september 1996 i - - - 76 i Oslo, oppbevarte han 110,69 gram heroin.
For nr. 3 C, c) I tidsrommet før 10. september 1996 i Oslo, overleverte han tilsammen 110,69 gram heroin til A.
II Straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49, for ulovlig å ha forsøkt å erverve narkotika, og overtredelsen er grov særlig for det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: for nr 2 A Tirsdag 10. september 1996 i Oslo, forsøkte han å motta ca 386,5 gram heroin av B. Han lyktes ikke i sitt forehavende idet han ble pågrepet av politiet.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse for tiltalte nr. 2 A og nr. 3 C.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Oslo byrett avsa den 29 august 1997 dom med slik domsslutning:
Tiltalte nr. 1. B, født xx.xx.70 dømmes for overtredelse av straffloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 4 - fire - år. Ved soning kommer 355 - trehundreogfemtifem - dager til fradrag for utholdt varetekt.
Tiltalte nr. 2 A, født xx.xx.56 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd og straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. Ved soning kommer 184 - etthundreogåttifire - dager til fradrag for utholdt varetekt.
Tiltalte nr. 3 C, født xx.xx.64 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Ved soning kommer 183 - etthundreogåttitre - dager for utholdt varetekt. Han frifinnes for tiltalten i post 1 c.
Hos B inndras kr 1.510 - ettusenfemhundreogti - til fordel for statsakassen, jfr. straffeloven §35, jfr. §37d.
Tiltalte nr. 2, A, har erklært anke over byrettens dom. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.
Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 24 september 1997.
Ankeforhandling ble avholdt i Oslo tinghus fra 19 til og med 21 januar 1999. Tiltalte møtte med sin forsvarer og tolk og avga forklaring. Det ble avhørt 5 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Lagretten er forelagt 3 hovedspørsmål og 3 tilleggsspørsmål. Ett hovedspørsmål ble besvart med nei, de øvrige hovedspørsmål med tilhørende tilleggsspørsmål med ja. Retten legger kjennelsen til grunn.
Tiltalte blir etter dette å frifinne for medvirkning til innførsel av 386,5 g heroin, jf tiltalebeslutningens post I a. Han domfelles for forsøk på erverv av det samme partiet, samt for oppbevaring av 110,69 g heroin. De forhold han domfelles for, rammes av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf §49 og §162 annet ledd, jf første ledd.
Påtalemyndigheten har nedlagt slik påstand:
A, født xx.xx.1956, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd og straffeloven §162 første og annet ledd, jf straffeloven §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 5 - fem - år. I straffen fragår 184 - etthundreogåttifire - dager for utholdt varetekt.
Forsvareren har nedlagt slik påstand:
Straffen nedsettes.
Lagmannsretten bemerker:
A ble 10 september 1996 pågrepet i Brobekkveien i Oslo etter at han hadde tatt opp i bilen sin en kvinnelig kurer som dagen i forveien var kommet fra Nederland til Oslo sentralstasjon med et parti heroin, og som av sine oppdragsgivere var instruert om å møte på pågripelsesstedet for overlevering av stoffet til mottakerne. Etter pågripelsen foretok politiet ransaking av As leilighet, hvor det ble funnet heroin som senere er veiet til 110,69 g. Det er foretatt sammenlignende analyser av de to heroinfunn, uten at man har kunnet fastslå at de stammer fra samme parti. Heroinet som ble funnet i As leilighet har en renhetsgrad på ca 20%, mens det største partiet har en renhetsgrad på ca 26%. Det er opplyst at den mest vanlige renhetsgrad de siste årene har ligget mellom 40 og 60%.
Lagmannsretten legger til grunn at A har vært en av flere mottakere av det stoffet som ble innført i september 1996, åpenbart med sikte på omsetning. Det er uklart hvilken nærmere rolle han hadde, men han har neppe vært noen hovedmann. Heller ikke det forhold at han var den som skulle overta stoffet fra kureren, gir etter omstendighetene grunnlag for å anse ham som hovedmannen.
Det er også usikkert om det heroin A nå er funnet skyldig i å ha oppbevart, var hans eget. Lagmannsretten kan ikke utelukke at han forklarer seg riktig når han oppgir at han oppbevarte det for en annen. Uansett må det legges til grunn at også dette stoffet var bestemt for omsetning. A har forklart at han selv ikke bruker narkotika.
Ved straffutmålingen har lagmannsretten i det vesentlige sett hen til selve de straffbare forhold. Det dreier seg om befatning med til sammen ca en halv kilo heroin, riktignok av lavere renhetsgrad enn det som er mest vanlig. Lagmannsretten finner at den lave renhetsgrad i dette tilfellet må tillegges en viss betydning ved straffutmålingen. Det vises til Rt-1995-870 og til den uttalelse fra Kriminalpolitisentralen som er gjengitt i Rt-1995-238.
A har anført at en lang fengselsstraff vil gjøre det vanskelig for ham å skaffe seg nytt arbeid, at han risikerer å miste sin leilighet og at kontakten med hans to barn, som nå er 8 og 16 år gamle, vil bli vanskeliggjort. Lagmannsretten kan ikke se at det i en så alvorlig sak som denne er rom for å tillegge slike personlige forhold vekt av betydning. Derimot er det lagt en viss vekt på at A hadde et belastende varetektsopphold, som førte til at han etter løslatelsen kom under psykiatrisk behandling. Saken er dessuten blitt nærmere to og et halvt år gammel, uten at dette kan bebreides A.
A ble ved Gulating lagmannsretts dom av 5 juni 1985 dømt til fengsel i fire år og seks måneder for narkotikaforbrytelser. Lagmannsretten har vært i tvil om hvilken vekt den tidligere dom skal tillegges i straffskjerpende retning, siden den er så gammel at man ved mindre alvorlige forhold helt ville ha sett bort fra den. Her dreier det seg om likeartede forbrytelser av svært alvorlig karakter, og lagmannsretten finner at den tidligere dom må tillegges vekt, om ikke i samme grad som om de nye forhold var blitt begått kort tid etter avsluttet soning. I dette tilfellet ble tiltalte løslatt på prøve 19 mars 1988 med halvannet års prøvetid. De nye forhold er således begått ca 8 1/2 år etter løslatelse og 7 år etter utløpet av prøvetiden. Det bemerkes at tiden overstiger den grense som straffeloven §61 oppstiller for å forhøye strafferammen på grunn av gjentakelse.
Etter en helhetsvurdering, hvor det også er tatt hensyn til at det alvorligste forholdet gjelder forsøk, fastsettes straffen til fengsel i fire år og seks måneder med fradrag for 184 dager utholdt varetektsfengsling. Straffeloven §62 er iakttatt.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke. Det vises til at anken delvis har ført frem, og at tiltalte står foran soning av en langvarig fengselsstraff.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1956, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd og straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder med fradrag av 184 - etthundreogåttifire - dager for utholdt varetektsfengsling.
2. A frifinnes for tiltalebeslutningens post I a.
3. Saksomkostninger idømmes ikke.