RG-1999-714
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-23 |
| Publisert: | RG-1999-714 (114-99) |
| Stikkord: | Trygdebedrageri |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr. 1978-97 M - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00461 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Petter Bjørk). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Kristian Bjerke, formann. Lagdommer Øystein Hermansen. Ekstraordinær lagdommer Inger K Moksness |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §166, §270, §62 |
Drammen byrett avsa den 26 november 1997 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.66, dømmes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 jfr. annet ledd og straffeloven §166 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 10 februar 1998.
Ankeforhandling ble avholdt i Drammen tinghus den 23 september 1998. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Ett vitne ble avhørt. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Påtalemyndigheten har lagt ned slik påstand:
I byrettens dom gjøres den endring at utsettelsen av fullbyrdelsen av straffen går ut. Forsvareren nedla slik påstand:
Anken forkastes.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
Lagmannsretten har kommet til at påtalemyndighetens anke ikke kan føre frem.
A er dømt for å ha mottatt i alt kr 61914 for meget i arbeidsledighetstrygd og for dokumentfalsk i den forbindelse. Det straffbare forhold ble avdekket i mai 1995, og vedtak om tilbakebetaling ble fattet av Arbeidskontoret i september 1995. I den mellomliggende tidsperiode sendte Arbeidskontoret brev, også rekommandert, til A i saken, men A svarte ikke, og tok heller ikke kontakt med Arbeidskontoret før i august/september samme år. Domfelte hadde to forskjellige adresser på denne tiden, noe som kan forklare tidsforløpet i disse sommermånedene.
Tiltale ble tatt ut 16 oktober 1997, og byretten avsa dom 26 november 1997 slik at det nå er gått tre år og fire måneder siden det straffbare forholdet ble avdekket, og mer enn tre år siden A etablerte kontakt med myndighetene i anledning saken.
I rettspraksis er det lagt til grunn at i utgangspunktet skal det normalt reageres med ubetinget fengselsstraff når det gjelder trygdebedrageri som i omfang overstiger et beløp som i dag settes til ca kr 30000 brutto. I straffesaker, også i en sak som den foreliggende, har tidforløpet betydning. Er det gått tre år eller mer fra forholdet ble oppdaget frem til endelig dom avsies, vil tidsforløpet kunne tillegges avgjørende vekt ved straffutmålingen. I avgjørelsen inntatt i Rt-1998-174 uttalte førstvoterende i saken, som gjaldt urettmessig utbetaling av kr 81750 at et tidsforløp fra oppdagelsen til lagmannsrettens dom på tre år medførte at saken fremsto som et grensetilfelle. Imidlertid kom flertallet i saken til at det måtte reageres med ubetinget fengselsstraff på grunn av beløpets størrelse og at domfelte hadde drevet virksomhet som gjorde at det ble antatt at han var vel kjent med regelverket. Mindretallet i nevnte sak fant at et tidsforløp på tre år tilsa fravik fra hovedregelen om ubetinget fengselsstraff.
I den foreliggende sak har det nå gått over tre år såvel fra avdekkingen av forholdet som til vedtaket om tilbakebetaling. Det bruttobeløp saken gjelder er ca kr 20000 lavere enn i nevnte høyesterettsavgjørelse. A hadde på gjerningstidspunktet deltidsstilling på X sykehus og kan ikke antas yrkesmessig å være spesielt kjent med regelverket. A har tilbakebetalt alt han skylder det offentlige i saken. Han går nå på hjelpepleierskole og skal ha avsluttende eksamener til våren. Lagmannsretten anser den foreliggende sak som et grensetilfelle, men finner at verken allmennpreventive eller individualpreventive hensyn i dag tilsier at A bør sone fengselstraff. Lagmannsretten finner derfor at byrettens betingede dom bør bli stående.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.