RG-2000-52
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-05-10 |
| Publisert: | RG-2000-52 (11-2000) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Domstolloven kap, 9 |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holt herredsrett nr: 99-206B - Agder lagmannsrett LA-1999-00643 K. |
| Parter: | Kjærende part: Rigmor Johnsen Kristin Kvigstad (Prosessfullmektig: Advokat Arne Os). Kjæremotpart: Janikke Hetland (Prosessfullmektig: Advokat Tom S. B. Plunnecke). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen. Lagdommerne Trude Sæbø, Tore-Jarl Christensen |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §107, §179, §87 |
Saken gjelder spørmålet om oversittelse av fristen for å begjære skifteovertakst.
Taksten gjelder gnr. 96 bnr. 5, 35 og 41 i Tvedestrand. Avdøde Finn Arnvoll Johnsen var tidligere hjemmelhaver til eiendommen. Hjemmelhaver nå er Rigmor Johnsen, som sitter i uskifte etter avdøde. Ektefellene har to fellesbarn, døtrene Janikke Hetland og Kristin Kvikstad. Taksten et ledd i et skifteoppgjør der døtrene skal få sin farsarv.
Holt skifterett avsa skiftetakst 21. oktober 1996 der verdien av eiendommen ble satt til 2,2 millioner kroner. Skiftetaksten ble forkynt for Rigmor Johnsen gjennom hennes daværende prosessfullmektig den 28. oktober 1996. Ingen av døtrene fikk forkynt eller meddelt skiftetaksten av skifteretten. Rigmor Johnsen gjorde selv døtrene kjent med skiftetaksten, overfor Janikke Hetland gjennom oversendelse av kopi av taksten ved brev 2. desember 1997.
Rigmor Johnsen sendte gjennom sin prosessfullmektig et brev 29. mai 1998 til Janikke Hetland med oppstilling over uskifteboets aktiva og med en utregning over hva Janikke Hetland tilkom i farsarv. Janikke Hetland kontaktet advokat, som i brev 5. juni 1998 meddelte at hun ikke aksepterte tilbudet. Hun avga imidlertid 23. juni 1998 en erklæring om at hun godtok oppstillingen i brevet 29. mai med det forbehold at hun ikke anså en utbetaling i henhold til oppstillingen som fullt og helt oppgjør av farsarven.
Eiendommen ble 26. juli 1998 overført med 5/6-deler til Kristin Kvikstand og 1/6-del til hennes sønn.
Janikke Hetlands prosessfullmektig fikk oversendt kopi av skiftetaksten fra skifteretten ved telefaks den 10. juni 1998. Begjæring fra ham om skifteovertakst ble mottatt av skifteretten den 10. august 1998. Den felles prosessfullmektig for Rigmor Johnsen og Kristin Kvikstad krevet at skifteovertakstbegjæringen måtte avvises både fordi den var fremsatt for sent og fordi Janikke Hetland ved konkludent adferd skulle ha akseptert at skiftetaksten ble lagt til grunn i skifteoppgjøret. Skifteretten avsa 17. mars 1999 kjennelse med slik slutning:
«Saken stanses i medhold av tvml. §107, første ledd, i påvente av rettskraftig avgjørelse i Oslo byretts sak nr. 98-09260 A/36.»
Skifteretten kom til at fristen for å begjære overtakst ikke begynte å løpe før 10. juni 1998 da Janikke Hetlands prosessfullmektig mottok kopi av skiftetaksten, og at begjæringen om overtakst således var fremsatt i tide. Stansningen som skifteretten besluttet har sammenheng med det annet avvisningsgrunnlag som var gjort gjeldende fra Rigmor Johnsen og Kristin Kvikstad. Det er av disse anlagt søksmål ved Oslo byrett mot Janikke Hetland vedrørende spørsmålet om Janikke Hetland hadde akseptert et skifteoppgjør mellom partene og herunder verdiansettelsen i skiftetaksten.
Nærmere om sakens faktiske bakgrunn, partenes anførsler for skifteretten og skifterettens begrunnelse for resultatet fremgår av kjennelsen.
Rigmor Johnsen og Kristin Kvikstad har påkjært skifterettens kjennelse til Agder lagmannsrett. Kjæremålet retter seg mot at overtakstbegjæringen ikke ble avvist som for sent fremsatt. Det vises i kjæremålserklæringen til hva som tidligere er blitt anført fra de kjærende parters side. Det understrekes at formålet med reglene om forkynnelser og meddelelser først og fremst er å skape sikkerhet for at vedkommende får de aktuelle dokumenter og at det lar seg ettervise når dette er skjedd. Dette formål er ivaretatt ved at Jannike Hetland mottok skiftetaksten fra sin mor i desember 1997, og fristen for å begjære skiftetakst løper fra dette tidspunkt. Reelle hensyn taler mot den forståelse skifteretten har lagt til grunn, som innebærer at rettens forsømmelse av å foreta en formelt riktig forkynnelse eller meddelelse, kan medføre at avgjørelsen aldri blir rettskraftig til tross for at vedkommende part er kjent med avgjørelsen og dens innhold. Også konkret rimelighet tilsier at begjæringen er fremsatt for sent. Det er gått flere år siden taksten ble holdt, og det er foretatt skifteoppgjør basert på skiftetaksten. Det er fremlagt en kjennelse av Gulating lagmannsrett til støtte for kjæremålet.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
«1. Begjæringen om overtakst avvises.
2. Janikke Hetland idømmes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett med kr. 19.500,- med tillegg av lovens morarente fra forfall.»
Janikke Hetland har tatt til motmæle. Det gjøres gjeldende at herredsrettens rettsanvendelse er korrekt. Det vises til hva som tidligere er anført fra motpartens side. Det anføres at den fremlagte kjennelse fra Gulating lagmannsrett gjelder et annet forhold enn det foreliggende.
Janikke Hetland har nedlagt slik påstand;
«1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Janikke Hetland tilkjennes fulle saksomkostninger.»
Lagmannsretten er enig med skifteretten og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse skifteretten har gitt for sin avgjørelse av spørsmålet om begjæringen er fremsatt i tide. Av rettspraksis som er anført fra kjæremotparten for skifteretten vises særlig til Rt-1988-353. Lagmannsretten tilføyer at også reelle hensyn taler for at fristen først løper etter en formell forkynnelse eller meddelelse fra vedkommende domstol. Det er i bestemmelsene om domstolenes veiledningsplikt i tvistemålslovens §87 spesielt fremhevet at det bør gis opplysning om adgangen til å angripe domstolens avgjørelser. Det er praksis for at domstolene overfor parter som ikke har advokat vedlegger en rettledning om bruken av rettsmidler med opplysning om fristen for å fremsette erklæring om dette. En slik orientering er vedkommende part ikke sikret om han mottar avgjørelsen på en annen og mer eller mindre tilfeldig måte. Kjennskap til avgjørelsen i seg selv kan ikke begrunne at rettsmiddelfristen tar til å løpe uten at vedkommende part har kunnskap om at avgjørelsen kan innbringes for overordnet rett og hvordan dette kan skje.
Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jfr. tvistemålslovens §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.