RG-2000-902

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-11-05
Publisert:	RG-2000-902 (125-2000)
Stikkord:	Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Asker og Bærum herredsrett Nr 98-1542 M, Borgarting lagmannsrett LB-1999-00060 M/03.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst. statsadvokat Nora Lund Lefdal) mot A (Forsvarer: Advokat Sigbjørn S. Mygland), B (Forsvarer: Advokat Eric Lindseth), C (Forsvarer: Advokat Jan Magne Birkeland).
Forfatter:	Lagmann Berit Fosheim. Kst. lagdommer Lars Borge-Andersen. Byrettsdommer Knut Petterson
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §267, §268, §227, §228, §232, §317, §333, §49, §52, §54, §62, §63

Asker og Bærum herredsrett avsa dom 13 november 1998 med slik domsslutning:

1a) A, født xx.xx.1980, frifinnes for tiltalens post II og tilleggstiltalens post I og II d).

1b) A dømmes for 14 overtredelser av straffeloven §268 første ledd, jf §267, 3 overtredelser av samme lov §228 første ledd, jf §232, §317 første ledd, og 1 overtredelse av samme lov §333, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 2 to år hvorav 1 ett år gjøres betinget med en prøvetid på 2 to år og på det særlige vilkår at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet, jf straffeloven §52 - §54. I den ubetingede del av straffen kommer 36 trettiseks dager til fradrag for utholdt varetektsarrest.

2a) B, født xx.xx.1981, frifinnes for tilleggstiltalens post II a), II d) III c) og IV.

2b) B dømmes for 18 overtredelser av straffeloven §268 første ledd, jf §267, 1 overtredelse av samme lov §268 første ledd, jf §267, jf §49, 3 overtredelser av samme lov §228 første ledd, jf §232 og 1 overtredelse av samme lov §227, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett år og 9 ni måneder, hvorav 1 ett år gjøres betinget med en prøvetid på 2 to år og på det særlige vilkår at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. I den ubetingede del av straffen kommer 5 fem dager til fradrag for utholdt varetektsarrest.

3. .......

4a) C, født xx.xx.1980, frifinnes for tilleggstiltalen post II a) og II d).

4b) C dømmes for 19 overtredelser av straffeloven §268 første ledd, jf §267, 1 overtredelse av samme lov §268 første ledd, jf §267, jf §49, 2 overtredelser av samme lov §228 første ledd, jf §232 og 1 overtredelse av straffeloven §227, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 2 to år hvorav 1 ett år gjøres betinget med en prøvetid på 2 to år og på det særvilkår at han i prøvetiden står under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. I den ubetingede del av straffen kommer 7 syv dager til fradrag for utholdt varetektsarrest.

5a) A, B og C dømmes til in solidum å betale

- kr 1.000,- - kronerettusen til ......

- kr 1.200,- - kronerettusentohundre til ........

- kr 450,- - kronerfirehundreogfemti til .........

- kr 2.878,- - kronertotusenåttehundreogsyttiåtte til .........

- kr 300,- - kronertrehundre til .....

- kr 1.998,- - kronerettusennihundreognittiåtte til .........

- kr 150,- - kroneretthundreogfemti til ........

5b) A, B, og C dømmes til in solidum å betale

- kr 1.600,- - kronerettusensekshundre til .....

- kr 575,- - femhundreogsyttifem til .....

5c) B og C dømmes til in solidum betale

- kr 190,- - kroneretthundreognitti til ......

- kr 70,- - kronersytti til ......

5d) C dømmes til å betale

- kr 190,- - kroneretthundreognitti til ......

5e) B, .. og C dømmes til in solidum å betale

- kr 1.500,- - kronerettusenfemhundre til ......

- kr 2.850,- - kronertotusenåttehundreogfemti til Storebrand

5f) A, B og .. dømmes til in solidum å betale

- kr 300,- - kronertrehundre til .....

Samtlige erstatningsbeløp forfaller til betaling 2 to uker etter dommens forkynnelse.

6. ......

Om det nærmere saksforhold vises det til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

De tiltalte har erklært anke over straffutmålingen.

Ved lagmannsrettens beslutning av 6 januar 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble holdt i Oslo Tinghus 4 november 1999. De tiltalte møtte med sine forsvarere og avga forklaring. Vergen for tiltalte nr 2, D var også til stede. Ett sakkyndig vitne avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Samtlige forsvarere nedla slik Påstand:

Straffen nedsettes.

Aktor nedla slik Påstand:

Ankene forkastes.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten legger samme saksforhold som beskrevet av herredsretten til grunn når det gjelder utøvelsen av de straffbare handlingene.

De tiltalte, som alle tre er norske statsborgere av pakistansk opprinnelse, har kjent hverandre siden de var barn. De kommer alle fra vanlige hjem som ikke har vært preget med særlige belastninger eller problemer. Høsten 1997 bodde de på Z. De har forklart at da de begynte på videregående skole, var det en del ungdomskriminalitet i miljøet rundt dem. For å få status i miljøet, begynte de å rane andre ungdommer, ofte i området ved Y, men også andre steder.

Som en forklaring på hvorfor de begikk ranene, har de forklart at det var viktig å vise makt og styrke, ransutbyttet var av mer underordnet betydning. Det var de tre tiltalte som var kjernen i ransgjengen, men av og til var det også andre med. De har alle forklart at de var likeverdige i gjengen, det var ingen som utpekte seg som leder. Da de begikk ranene, tenkte de ikke på hvordan ofrene opplevet situasjonen eller på at det kunne oppstå frykt i distriktet.

De tiltalte ble alle pågrepet i januar 1998 og satt varetektsfengslet i en kort periode. De forhold som er omtalt i tilleggstiltalen er for det meste begått våren 1998 inntil de igjen ble pågrepet og varetektsfengslet i mai 1998. Etter dette tidspunkt har ingen av de tiltalte begått straffbare handlinger.

Tiltalte nr 1, A er født xx.xx.1980. Han var 17 og 18 år da de straffbare handlingene ble begått, og han er nå 19 år gammel. Han bor fortsatt sammen med sine foreldre, og familien har flyttet til ...veien. Han har gjennomført VK1 på tømrerlinjen på - - - videregående skole skoleåret 1998/99. Han har nå fast jobb som truckkjører på ....(bedrift). Han tjener ca kr 16.000,- brutto i måneden, og oppgir å bidra til familiens forsørgelse.

Tiltalte nr 2, B er født xx.xx.1981. Han var 15 og 16 år da de straffbare handlingene ble begått, og han er nå snart 18 år gammel. Han bor også fortsatt sammen med sine foreldre. Han har gjennomført VK1 på tømrerlinjen på - - - videregående skole. Han har jobbet deltid på en restaurant, og fra sommeren 1999 har han full jobb som skiftleder der. Han får utbetalt ca kr 10.000,- i måneden.

Tiltalte nr 3 C er født xx.xx.1980. Han var 17 år da de straffbare handlingene ble begått, og han er nå 19 år gammel. Han bor også fortsatt sammen med sine foreldre og familien har flyttet fra Z. Han har gått på - - - skole, men der skulket han en del. Nå har han gjennomført ett år på - - - videregående skole, allmennlinjen med tilfredsstillende karakterer. Han arbeider for tiden som kasserer hos - - -, Majorstua og får utbetalt ca kr 9-10.000,- i måneden.

De tiltalte har forklart at de fortsatt treffes av og til, men omgås ikke daglig. De har fått nye venner som ikke er kriminelt belastet. De har alle forklart at de gjerne vil ha mer utdannelse, men avventer utfallet av straffesaken før det legges endelige planer.

De tiltalte har også alle forklart at de nå innser alvoret i hva de har gjort. De har imidlertid ikke tatt initiativ til å be om unnskyldning til de fornærmede, men forklarer dette med at et slikt initiativ kunne bli misforstått. De har heller ikke betalt den erstatningen som de ble idømt ved herredsrettens dom, men har opplyst at de ikke har fått noe krav om å betale erstatningen.

Når det gjelder straffutmålingen er lagmannsretten enig i de generelle betraktningene som fremgår av herredsrettens dom.

Det er uaktuelt å idømme samfunnstjeneste for så mange og grove forhold det er snakk om i denne saken.

Lagmannsretten er enig med herredsretten i at allmennpreventive hensyn tilsier at det må fastsettes en lengre fengselsstraff for alle de tiltalte. Det dreier seg om svært mange ran begått overfor unge gutter ned til 13 14 års alder, vold og trusler. De straffbare handlingene har skapt betydelig frykt blant ungdom i distriktet som har blitt redde for å ferdes i sitt eget nærmiljø, også på dagtid. Det er et tiltagende samfunnsproblem at ungdomsgjenger raner og plager barn og ungdom for å vise makt og styrke i miljøet. Det må markeres klart at slik adferd ikke kan tolereres.

Lagmannsretten er enig i lengden av den fengselsstraff som er fastsatt av herredsretten.

De tiltalte var svært unge da de straffbare handlingene ble begått. De har siden mai 1998 alle avholdt seg fra nye straffbare handlinger. De lever i stabile forhold og har gjennomført skolegang og er nå i fast arbeid. Det er ikke noe i deres situasjon som tilsier at de igjen vil begå straffbare forhold. I denne saken er det derfor ikke individualpreventive hensyn som veier tyngst.

Spørsmålet er i hvilken utstrekning hele eller deler av straffen kan gjøres betinget etter en avveining av de allmennpreventive hensyn opp mot de tiltaltes personlige situasjon. Forsvarerne har pekt på at en medtiltalt i herredsretten, E, fikk en fullt ut betinget reaksjon, og at likebehandling tilsier at også de tiltalte i denne saken slipper å sone fengselsstraffen. De har også pekt på at et fengselsopphold vil kunne ødelegge den gode utvikling de tiltalte nå er inne i. Den omtale saken fikk i mediene og behandlingen av saken i herredsretten har gitt tilstrekkelig avskrekkende virkning, slik at det av almennpreventive grunner ikke en nødvendig å idømme ubetinget fengsel.

Når det gjelder dette spørsmålet, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, lagmann Fosheim og kst. lagdommer Borge-Andersen, finner at overfor så mange tilfelle av uprovosert ran, vold og trusler overfor unge mennesker i et nærmiljø må det reageres ved at en ikke ubetydelig del av straffen gjøres ubetinget. De tiltaltes ungdom kan i denne sammenheng ikke være avgjørende. Det vises i denne forbindelse til synspunkter som fremgår i Rt-1991-303 og Rt-1994-1676.

Flertallet finner ikke at forholdet til medtiltalte E får betydning i denne sammenheng. E ble dømt for færre forhold og han avholdt seg fra nye straffbare handlinger etter varetektsfengslingen i januar 1998. Han var dessuten i en særlig rehabiliteringssituasjon.

Det har ikke gått så lang tid siden de straffbare forholdene ble begått at det etter vanlig praksis skulle få betydning for straffutmålingen. Flertallet finner likevel at det bør tas et visst hensyn til at de tiltalte selv, uten bistand fra hjelpeapparatet, har kommet seg ut av faresonen for kriminalitet og nå lever i ordnede forhold. Flertallet finner derfor at en noe større del av straffen kan gjøres betinget.

Tiltalte A er dømt for 14 ran, tre legemsfornærmelser utført under særdeles skjerpende omstendigheter, ett heleri og ett tilfelle av uriktig oppgivelse av bopel. Han er den eldste av de tre tiltalte, men det fremgår ikke at han har inntatt en særlig lederposisjon. I lys av det som fremkommer ovenfor, finner flertallet at straffen settes til fengsel i to år hvorav ett år og tre måneder gjøres betinget. Prøvetiden settes til tre år da utgangspunktet løper fra domsavsigelsen. A har mestret sin livssituasjon i ett år etter herredsrettens dom uten tilsyn. Lagmannsretten finner det på denne bakgrunn ikke nødvendig at han undergis tilsyn i prøvetiden.

Tiltalte B er dømt for 18 ran, ett ransforsøk, tre legemsfornærmelser utført under særdeles skjerpende omstendigheter og ett trusselforhold. Han er den yngste av de tre tiltalte, men det er ikke noe som tyder på at han ble forledet av sine eldre kamerater. Han deltok på lik linje med de andre. Han var 15 og 16 år på gjerningstidspunktet og har fortsatt ikke fylt 18 år. Det må tas hensyn til hans meget unge alder slik at straffen settes noe lavere enn for de andre. Straffen settes til fengsel i ett år og ni måneder, hvorav ett år og tre måneder gjøres betinget. Prøvetiden settes til tre år. Også B har mestret sin livssituasjon bra etter herredsrettens dom og lagmannsretten finner det ikke nødvendig at han undergis tilsyn i prøvetiden.

Tiltalte C er dømt for 19 ran, ett forsøk på ran, to legemsfornærmelser utført under særdeles skjerpende omstendigheter og ett tilfelle av trusler. Han er noe yngre enn A, men dømmes for flere ran og for trusler. Flertallet er enig med herredsretten i at disse to tiltalte bør behandles likt. Straffen settes til fengsel i to år, hvorav ett år og tre måneder gjøres betinget med en prøvetid på tre år. Heller ikke i hans tilfelle anses tilsyn nødvendig i lys av den positive utvikling han har gjennomgått siden sommeren 1998.

Mindretallet, en byrettsdommer kan ikke se at det er grunnlag for den betydelige ulikhet i straffene mellom E, der herredsrettens dom er rettskraftig, og de tiltalte. E ble dømt til fengsel i ett år, halvparten av straffen for A og C. Straffen for E ble i sin helhet gjort betinget på særvilkår. En vesentlig begrunnelse var i følge herredsretten Es «fullstendig endrede livsførsel med langvarig frivillig behandlingsopplegg og en meget god rehabiliteringsprognose».

Ingen av de tiltalte har pådratt seg nye straffbare forhold i løpet av 1 år. Alle har nå fast arbeid og synes å ha endret sin livsførsel. Tross melding til barnevernet, ble det ikke satt i verk tiltak overfor de tiltalte med innvandrerbakgrunn. Ved egen og familiens hjelp ser det likevel ut til at de har klart rehabiliteringsprosessen. Disse kan i dag ikke stilles i en vesentlig annen situasjon enn den av gjengen som fikk hjelp av det offentlige til rehabiliteringen.

Forskjellen mellom Es situasjon og de øvriges, at E dømmes for en del færre ran og hans bistand til politiet under etterforskningen, samt at de tiltalte alle er dømt for nye straffbare forhold etter at de ble fengslet første gang, må gjenspeiles i straffutmålingen. Tross sakens alvor kan dette likevel ikke begrunne lange, ubetingede straffer for de tiltalte. De har alle lengre varetektsfradrag enn E, særlig gjelder dette A som er den eldste.

Etter mindretallets syn burde hele straffen gjøres betinget for alle de tiltalte med en prøvetid på tre år og med tilsyn det første året i prøvetiden.

Det blir avsagt dom i samsvar med flertallets syn, slik at herredsrettens dom endres i tråd med det som fremgår ovenfor.

Dommen er avsagt under slik dissens som fremgår ovenfor.

Domsslutning

I herredsrettens dom gjøres følgende endringer:

1. For A:

Den betingede del av straffen settes til 1 ett - år og 3 tre - måneder. Prøvetiden settes til 3 tre - år uten tilsyn.

2. For B:

Den betingede del av straffen settes til 1 ett år og 3 tre måneder. Prøvetiden settes til 3 tre år uten tilsyn.

3. For C:

Den betingede del av straffen settes til 1 ett år og 3 tre måneder. Prøvetiden settes til 3 tre år uten tilsyn.