Rt-1913-656
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1913-06-17 |
| Publisert: | Rt-1913-656 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 84 l s.a. |
| Parter: | Det nordenfjeldske dampskibsselskap (adv. Klingenberg) mot Forsvarsdepartementet (regjeringsadv. Lous). |
| Forfatter: | Frisak, Skattebøl, Mejdell, Fürst, Backer, Prydz, justitiarius Thinn. 21-2 |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687) 3-, Norske Lov (1687) |
Ved dom, avsagt av Kristiania byret den 10 februar 1912, blev saaledes kjendt for ret: «Forsvarsdepartementet bør for Det nordenfjeidske dampskibsselskaps tiltale i denne sak fri at være. Sakens omkostninger ophæves.»
Denne dom er av Det nordenfjeldske dampskibsselskap indanket til Høiesteret. Av appellantskapet er nedlagt saadan paastand: At den norske stat ved chefen for Forsvarsdepartementet tilpligtes at betale til Det nordenfjeldske dampskibsselskap kr. 18.003,67 med lovlige renter derav fra 24 februar 1909 (skal formentlig være 1910) til betaling sker samt søksmaalets omkostninger ved byretten og Høiesteret.
Forsvarsdepartementet ved regjeringsadvokaten har paastaat, at byrettens dom stadfæstes, og at appellantskapet tilpligtes at betale regjeringsadvokaten salær.
Angaaende sakens nærmere omstændigheter henvises til byretsdommens præmisser. Som det av disse vil sees, er dommen avsagt under dissens, idet et av rettens medlemmer har votert for, at chefen for Forsvarsdepartementet paa statskassens vegne bør betale til Det nordenfjeldske dampskibsselskap kr. 18.003,67 med 4 pct. aarlig rente derav fra 24 februar 1910.
For Høiesteret er fremlagt 2 nye skivelser fra dampskibet «Olaf Trygvason»s kaptein m.fl. av 21 september 1912 og fyrdirektørens uttalelse i anledning av disse, datert 7 november 1912.
Høiesteret kommer til samme resultat som byretten og kan i det væsentlige tiltræde den av byrettens flertal givne begrundelse, idet man finder det unødvendig at uttale noget om, hvem har skylden for den indtrufne feil ved fyrlygten.
Side:657
Byrettens dom vil saaledes bli at stadfæste.
Processens omkostninger for Høiesteret findes appellantskapet at burde tilsvare.
Dom:
Byretten dom bør ved magt at stande. Det nordenfjeldske dampskibsselskap betaler til regjeringsadvokat Lous i salær kr. 300,00.
Av byrettens dom hitsættes:
Paa Finholmen i Østre Mortsund ved Vaagø i Lofoten er der av fyrvæsenet opsat et lygtehus med fyrlampe. Huset, som er ottekantet, er forsynt med 5 ruter av glas og 3 blindruter av jern. 2 av glasruterne er indvendig delvis dækket med jernskjerme. Alle ruter helder utover og er anbragt i falser mellem jernsprosser, som tillike bærer taket. De indvendige jernskjerme og blindruterne stænger for lyset og begrænser lysomraadet. Ved hjælp av et skjærmsystem av farvet glas er lyset i de forskjellige sektorer dels grønt, rødt og hvitt. Av skjermglassene er et anbragt mellem messingvinkler inde paa linseapparatet i lygtehuset, de øvrige er anbragt vertikalt i fastskruede stativer ute i rutekarmen. Den røde sektor, som omfatter en av ottekanterne og dele av de tilstøtende er bestemt til at markere endel grunde og skjær utenfor, deriblandt Nordre Dynan. Til at passe denne lampe er der ansat en tilsynsmand, som har at tilse den daglig eller saa ofte forholdene tillater.
Den 19 august 1909 foretok en av fyrvæsenets ingeniører en inspektion av lampen. Herunder tok han det nordligste av de røde skjæræglas ut av stativet og hensatte det i ruten, som vender mot N.O., idet han ogsaa skrapet med en kniv i den ene rute. Ingeniøren gik aabenbart ut fra, at tilsynemanden vilde sætte skjermen paa plads. Men da der tidligere hadde været paa tale at gjøre en forundring av skjermene, synes tilsynsmanden at ha opfattet ingeniørens rent midlertidige flytning av skjermen som endelig og satte den ikke paa sin plads i stativet. Lampen kom derfor nu til at lyse falsk, idet der blev hvitt lys over Nordre Dynan istedetfor rødt.
Saaledes var situationen fremdeles, da dampskibet «Olaf Trygvason» paa reise fra Vadsø til Kristiania den 10 september om aftenen kom ind i sundet. Vildledet av den feilagtige skjermning støtte skibet paa grund og led betydelig skade. Rederiets utlæg utgjorde kr. 18.003,67, som det nu har saksøkt Forsvarsdepartementet til at betale med renter og omkostninger. - - -
- - - Retten maa saaledes gaa ut fra, at grundstøtningen likefrem er foraarsaget ved den feilagtige anordning av lyset i fyrlampen.
Naar der spørres om, hvem der bærer skylden for denne, antar jeg at ansvaret helt falder paa tilsynsmanden. Man kan maaske sige, at ingeniøren ikke har utvist den yderste grad av forsigtighet ved at la skjermen staa. Men paa den anden side maatte han med rimelighet kunne forutsætte, at tilsynsmanden gjorde alt i orden efter inspektionen. Feilen er i første række tilnynsmandens, som uten fyldestgjørende grund undlot at sætte den røde skjerm tilbake i stativet.
Naar der da videre spørres, om staten kan gjøres ansvarlig for denne feil, er det først at bemerke, at saadant ansvar ikke kan grundes paa noget kontraktmæssig forhold, da de laste- og fyravgifter, som hviler paa skibsfarten, ikke tilsvares av skibe i kystfart, men kun av skibe i utenrisk fart. Hertil kommer, at disse avgifter ikke har været stillet i noget bundet forhold til fyrvæsenets utgifter. Disse utgifter bevilges uavhængig av, hvad der indkommer som fyravgift, og de nævnte avgifter er nærmest at betragte som en skat paa vareomsætningen med utlandet i likhet med tolden. Forholdet
Side:658
kan saanledes ikke anskues derhen, at staten har overtat nogen forpligtelse til gjennem fyravgiften at oprette og vedlikeholde fyrvæsenet. Dettes tilværelse maa ansees begrundet i samfærdselens tarv. Det er en statsinstitution i hele samtfundets interesse.
Heller ikke kan N.L. 3-21-2 faa anvendelse her, da denne lovbestemmelse antagelig kun gjælder det engere forhold mellem en husbond og de egentlige tjenere. Et tilfælde som det heromhandlede synes ganske at ligge utenfor lovstedets tanke og øiemed. Her uten videre at anse staten ansvarlig for tilsynsmandens feil lar sig formentlig ikke med rimelighet gjøre. Med hensyn til valget av person er det at bemerke, at en saadan tilsynsmands post efter sin natur nødvendigvis kun kan bli et bierhverv. Og forholdene medfører, at fyrvæsenet ofte er nødt til at sænke fordringerne til disse folks personlige kvalifikationer. Ved den heromhandlede fyrlampe hadde fyrvæsenet efter direktørens forklaring ikke engang noget valg, men maatte ta den, som meldte sig. Denne tilsynsmand har kun en løn av 120 kroner om aaret.
Rederiet har med styrke fremholdt, at disse fyrindretninger, naar de engang er der, ogsaa maa være paalidelige, saa de ikke virker vildledende istedetfor veiledende. Denne betragtning har ogsaa utvilsomt en betydelig vegt. Til begrundelse av en ubetinget garanti for staten kan den dog neppe ansees avgjørende hvilket allerede synes at følge derav, at institutionen jo egentlig kun er begrundet i et naturlig samfundsbehov og likesaalitt hjemler den enkelte statsborger noget virkelig retskrav, som den er av erhvervsmæssig natur. Den skiller sig forsaavidt ganske væsentlig fra institutioner som telegraf, post, jernbanevæsen m. m.
De av fyrdirektøren fremholdte betragtninger antages forsaavidt i alt væsentlig at maatte gives medhold. Staten har til lettelse av kystfarten latt disse lamper opsætte, uagtet man paa forhaand visste, at de av flere grunde ikke kunde virke saa paalidelig som fyrhuse med fast betjening. Hvis det hadde kunnet antages, at staten skulde være ansvarlig for disse tjenestemænds feil, maatte der enten være truffet forføining til at fri staten for et saadant ansvar eller ogsaa paalægge den samlede skibsfart en fyravgift, som vilde dække ethvert tap. Den fordel, kystfartøierne har av disse lamper, opveier fuldt ut havarier eller ulemper forvoldt ved feil i belysningen. Hvis staten skulde være ansvarlig for dette underordnede personale, maatte den med samme ret være ansvarlig for feil ved opmerkning, hydrografering o. l. Men staten vilde da komme op i et helt uforholdsmæssig og uberegnelig ansvar. Der er ogsaa i fyrlisterne indtat advarsel mot at stole blindt paa fyrlamperne, og skibes ledere bør derfor altid saavidt mulig kontrollere seilasen ved hjælp av kompas eller paa anden maate. - - -
Siewers.
Jeg kommer om end under adskillig tvil til samme resultat som førstvoterende og kan i alt væsentlig tiltræde dennes begrundelse, dog saa, at jeg finder det unødig at uttale mig noget om, hvem der her har hovedskylden, ingeniøren eller tilsynsmanden.
L. Bade.
Jeg kommer til et andet resultat end førstvoterende.
Staten har selvfølgelig i et land som vort overtat den hele og fulde omsorg for fyrvæsenet langs vor vidtstrakte kyst og følgelig ogsaa enerandigheten derover. Den bekoster og besørger opførelse og vedlikeholdelse av fyrtaarne, fyrlygter, seilmerker m.v. langs hele kysten, og den fører administrationen av hele fyrvæsenet gjennem sin egen tjenestestat. Det maa da formentlig ogsaa være selvsagt, at det er staten, som har ansvaret, det fulde ansvar, for, at fyrvæsenet administreres forsvarlig og virker til sit øiemed.
Side:659
At staten som driftsherre maa ha ansvaret for driftens forsvarlighet og for de feil, som dens tjenestemænd maatte begaa, finder jeg ikke tvilsomt.
Om eller i hvilken utetrækning statens utgifter til fyrvæsenet dækkes ved de paalagte fyravgifter, er her formentlig ikke noget avgjørende spørsmaal. Men selv om man, hvad man efter min mening ikke kan, vilde gjøre retten til erstatning avhængig av spørsmaalet om vedkommende reders deltagelse i fyravgifterne, saa er det jo i ethvert fald paa det rene, at citantskapets skibe gaar vekselvis baade i utenriksk og indenriksk fart. - - -
Jeg kan ikke være enig med førstvoterende i, at «ansvaret helt falder paa tilsynsmanden». Jeg finder, at ansvaret falder paa dem begge. - - -
At lønningen for tilsynsmanden er saa daarlig, at fyrvæsenet ofte er «nødt til at sænke fordringerne til disse folks personlige kvalifikationer,» kan dog umulig frita fyrvæsenet for det ansvar, som paaligger det. Det er jo et rent budgetspørsmaal som maa være de eventuelt skadelidende ganske uvedkommende.
At fyrvæsenet har varskudd om, at man ikke ubetinget maa stole paa fyrlamperne, «da der ikke ved disse holdes stadig vakt», har aabenbart intet at si i nærværende tilfælde. Ved dette varsku kan kun være sigtet til mulige tilfældige uheld, f.eks. slukning av lampen eller deslige, men aabenbart ikke til feilagtige anordninger av fyrvæsenets egne folk. - - -
E. Kjerschow.
Jeg fastholder mit votum, idet jeg alene skal bemerke, at tredjevoterendes betragtninger helt igjennem er bygget paa den opfatning at der mellem parterne bestaar et retsforhold, der gir rederiet et retskrav av obligatorisk art. Fyrvæsenet er imidlertid ingen forretningsbedrift som postvæsenet telegrafvæsenet o. l., men en virksomhet, som staten frivillig har overtat i det hele samfunds interesse. Jo mer landets borgere kan yde, forat staten kan realisere dette og andre statsformaal, desto bedre og sikrere vil statsfunktionerne virke. Men at kaste et uforholdsmæssig og uberegnelig ansvar over paa staten i ethvert tilfælde, hvor maskineriet paa grund av en ganske underordnet tjenestemands feil muligens har klikket, vilde ikke være billig. Samfundet som saadant vilde ikke være tjent dermed, da staten isaafald maa sikre sig ved at forøke byrderne for landets borgere.
Siewers.
Jeg fastholder likeledes mit votum, om jeg end fremdeles finder saken meget tvilsom.
L. Bade.