Rt-1915-967
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1915-07-31 |
| Publisert: | Rt-1915-967 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 134/1 s.a. |
| Parter: | Torleif Omtveit (adv. Flood) mot Klaus Kittelsen Dale (adv. Solnørdal). |
| Forfatter: | Heggen, Frisak, Bjørn, Backer, Birkeland, Skattebøl, justitiarius Thinn |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821), LOV-1892-06-04-§26 |
Ved dom, avsagt av sorenskriveren i Øvre Telemarkens vestfjeldske sorenskriveri den 24 mai 1912, blev saaledes kjendt for ret: «Saksøkte, Klaus Dale, bør for saksøkeren, Torleif Omtveits tiltale i denne sak fri at være. Saksømkostningerne ophæves.»
Ved dom, avsagt av Bergens overret den 15 september 1913, blev derimot kjendt for ret: «Indstevnte, Klaus Kittilsen Dale, bør under utkastelses tvang til lovens første faredag, som indtræffer 15 dage efter denne doms forkyndelse for apppellanten, Torleif T. Omtveit, at fravike og ryddiggjøre gnr 66, bnr 1 i Kviteseid Undeberg (Haugen), av skyld 4 mark 17 øre. mot
Side:968
utbetaling av kr. 8.000 samt den sum, indtil kr. 4.000, hvortil de av indstevnte efter 14 april 1900 leverte føderaadsydelser til svigerforældrene ved skjøn av uvillige mænd, optat paa indstevntes bekostning, blir ansat. Til samme tid og paa samme vilkaar bør indstevnte under en mulkt av kr. 5 til Kviteseid herredskasse for hver dag, han sitter denne dom overhørig, utstede skjøte paa eiendommen til appellanten paa denne sidstes bekostning. - Indstevnte betaler appellanten erstatning likeledes efter skjøn av uvillige mænd optat paa hans (indstevntes) bekostning for avsavn av gaarden fra 14 april 1900 til fratrædelsen. Forøvrig bør han for appellantens tiltale i denne sak fri at være. I saksomkostninger for begge retter betaler indstevnte til appellanten kr. 350. For forseelse mot lov 4 juni 1892 §26 ilægges overretssakfører J. Solnørdal en bot til statskassen stor kr. 20. Saafremt den ikke erlægges, indtræder i dens sted en straf av 2 dages fængsel.»
Ved stevning av 2 december 1913 har Torleif T. Omtveit paaanket denne dom til Høiesteret, hvor han har nedlagt saadan paastand: «At indstevnte Klaus Kittilsen Dale tilpligtes under utkastelsestvang til lovens første faredag for appellanten Torleif T. Omtveit at fravike og ryddiggjøre gnr 66. bnr 1 i Kviteseid Underberg (Haugen) av skyld mark 4,17 mot utbetaling av kr. 8.000 samt den sum - inntil kr. 4.000 - hvortil de av indstevnte efter 14 april 1900 leverte føderaadsydelser til svigerforældrene ved skjøn av uvillige mænd, optat paa indstevntes bekostning, blir ansat, og at han under en daglig løpende mulkt tilpligtes at tilskjøte appellanten eiendommen. - At indstevnte betaler til appellanten i avsavn for gaarden fra 14 april 1900 til 5 juni 1914 kr. 1.500 med lovlige renter samt videre erstatning efter lovlig skjøn paa indstevntes bekostning for avsavn fra 5 juni 1914 og til fratrædelsen. - At indstevnte tilpligtes at erstatte appellanten det tap, denne har lidt ved hugst i gaardens skog efter 14 april 1900. Beløpet bestemt ved skjøn optat paa indstevntes bekostning samt lovlige renter tillagt. - At saksøkte tilpligtes at betale sakens omkostninger for alle retter.»
Klaus Kittelsen Dale har ved stevning av 18 mars 1914 kontrapaaanket forannævnte overretsdom til Høiesteret med saadan paastand: «At overrettens dom ophæves, at kontraappellanten frifindes for hovedappellantens tiltale i denne sak og hos ham tilkjendes saksomkostninger for overtetten og Høiesteret.»
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til præmisserne for de ergangne domme. Av nye bevisligheter ved Høiesteret fremhæves: 1. Utskrift av et den 5 juni 1914 i saken avholdt skjøn, hvorved erstatningen for avsavn av hus og jord i tidsrummet 14 april 1900 til 14 april 1914 ansattes til kr. 1.000 og i det samme tidsrum av skogen til kr. 500. 2. Akt av tingsvidne, optat den 11 januar 1915 ved Øvre Telemarkens vestfjeldske sorenskriveri, hvorunder er avhørt ett del vidner væsentlig angaaende parternes forhold til svigerforældrene, Olav og Ingebjørg Haugen. 3. Ett del opgaver over tømmer fremdrevet fra eiendommen Haugens skog. - Høiesteret kommer med overretten til det resultat, at det høsten 1899 foretagne salg av eiendommen Undeberg (Haugen) fra Klaus Dale til Halvor Haugen var
Side:969
proformaverk, og at førstnævnte pligter at betale Torleif Omtveit erstatning, fordi denne ved salget blev hindret fra at løse gaarden paa odel. Høiesteret henholder sig forsaavidt i alt væsentlig til overrettens begrundelse.
Med hensyn til erstatningens omfang tiltrædes ogsaa overrettens avgjørelse og i alt væsentlig dens begrundelse, dog saaledes at der i henhøld til de før Høiesteret fremlagte nye dokumenter findes at være grund til ogsaa at gi dom paa erstatning før hugst i skogen. Denne post blir forøvrig overensstemmende med parternes procedyre at begrænse paa samme maate som skedd i hovedappellantens paastand før de underordnede retter.
Hovedappelanten har ikke før Høiesteret optat den av ham for de underordnede retter nedlagte paastand om erstatning for angivelig forringelse av jordveien og husene.
Endelig bemerkes, at der formentlig er indløpet en skrivfeil i hovedappellantens paastand, idet ovennævnte skjøn kun har fastsat erstatning før avsavn indtil 14 april 1914 og ikke til 5 juni s.a. Domskonklusionen findes at burde formuleres overensstemmende med det virkelige forhold.
Ved den overretssakfører J. Solnørdal av øverretten ilagte bot i henhold til lov av 4 juni 1892 §26 haves intet at bemerke, likesom der ikke findes at være grund til anbefaling til benaadning.
Kontraappellanten findes at burde betale hovedappellanten sakens omkostninger ved alle retter, heri indbefattet de under det optagne skjøn fastsatte skjønsomkostninger til beløp kr. 280.
To av de voterende, assessorerne Frisak og Bjørn, kommer til samme resultat som underretten og voterer følgelig for kontraappellantens frifindelse og for procesomkostningernes ophævelse for alle retter. Disse voterende finder ikke, at sakens oplysninger avgir noget holdbart grundlag for den opfatning, at den under saken omhandlede overdragelse i 1899 av gaarden Undeberg (Haugen) fra kontraappellanten til svogeren Halvor Haugen alene var en proformahandel, der tilsigtet at hindre hovedappellanten fra at anvende sin hustrus odelsret til gaarden, og tiltræder i det vesentlige, hvad underretten i sine domspræmisser har anført til støtte for den motsatte opfatning, hvis rigtighet ansees bestyrket ved de av 4de og 8de vidner under tingsvidnet den 11 juni 1915 avgivne forklaringer.
Dom:
Kontraappellanten, Klaus Kittelsen Dale, bør under utkastelse tvang til lovens første faredag for hovedappellanten, Torleif T. Omtveit, at fravike og ryddiggjøre gnr 66. bnr 1 i Kviteseid Underberg (Haugen), av skyld 4 mark 17 øre, mot utbetaling av kr. 8.000, samt den sum indtil kr. 4.000, hvortil de av kontraappellanten efter 14 april 1900 leverte føderaadsydelser til svigerforældrene ved skjøn av uvillige mænd, optat paa kontraappellantens bekostning, blir ansat. Til samme tid og paa samme vilkaar bør kontraappellanten under en mulkt av kr. 5 til Kviteseid herredskasse for hver dag, han sitter denne dom overhørig, utstede skjøte paa eiendommen til hovedappellanten paa dennes bekostning. - Kontraappellanten betaler hovedappellanten
Side:970
i avsavn for gaarden fra 14 april 1900 til 14 april 1914 kr. 1.500 med 4 av hundrede i aarlig rente derav fra sidstnævnte datum, til betaling sker, sa ritt videre erstatning efter skjøn av uvillige mænd paa kontraappellarttens bekostning for avsavn av gaarden fra 14 april 1914 til fratrædelsen. - Derhos bør kontraappellanten erstatte hovedappellanten det tap, denne har lidt ved hugst i gaardens skog efter 14 april 1900 utover hvad der trænges til forrentning at eiendommen, beregnet efter lovlige renter, beløpet at bestemme ved skjøn at uvillige mænd, optat paa kontraappellantens bekostning, med 4 av hundrede i aarlig rente av skjønsbeløpet fra skjønnets avgivelse til betaling sker. Forsaavidt angaar den overretssakfører J. Solnørdal ilagte bot stadfæstes overrettens dom. I procesomkostninger for alle retter betaler kontraappellanten til hovedappellanten kr. 1.000.
Av underrettens dom hitsættes:
I 1899 anla saksøkeren paa vegne av sin hustru Aaste odelssak mot saksøkte til indløsning av gaarden Undeberg (Haugen). - - - Ved takst avholdt 27 juni 1899 blev eiendommen sat i en værdi av 12.000 kroner. Under forretningen oplyste besidderens sakfører, at der i gaardens indmark fandtes en kobberkisanvisning, som var solgt for 40.000 kr. Denne blev der ikke tat hensyn til ved værdsættelsen av odelsgodset. - - - Overtakst blev ikke avholdt. Saken blev iretteført 17 oktober 1599. Saksøkte negtet at motta løsningssummen og at utstede skjøte. Imidlertid blev søksmaal frafaldt, idet saksøkeren opgav, at Halvor Haugen, som hadde bedste odelsret, hadde faat tinglyst skjøte paa eiendommen. - - -
Sammenhængen med, at Haugen fik skjøte paa eiendommen, er følgende: Parterne er gift med hver sin søster av Haugen. En tredje søster er gift med Kittil Skoe. Haugen var den bedst odelsberettigede av de 4 søskende. Deres ferældre het Olav og Ingebjørg Haugen. De holdt i 1595 privat skifte med sine børn og tok føderaad paa Undeberg (Haugen). Under skiftet var der uenighet om, hvem der skulde faa gaarden. Halvor Haugen var i Amerika, og saksøkeren mente da, at gaarden burde utlægges hans kone, som var den næstældste. Gaarden blev dog utlagt saksøkte og Kittil Skoe. Saksøkte utløste senere den sidste og blev eneeier olav Haugen døde i 1900 og hustruen i 1903 eller 1904. Den 1 mars 1595 skrev Halvor Haugen et brev til saksøkte og Skoe. Haugen er av saksøkte blit underrettet om skiftet, som da var foretat. Han er litt ængstelig for, at det som er foretat, ikke skal være gyldig, da møte i boet har været avholdt paa en søndag. Han anfører, at det er saa efter amerikansk lov. Videre heter det: «Skulde nogen ville forandre fars og mors bestemmelser om hvem skal beholde gaarden, saa antar jeg, at vi sitter med en trumf i bakhaanden, og den skal ogsaa i paakommende tilfælde bli benyttet: ti jeg tror, at far og mor er bedst tjent med at de overtar gaarden, og jeg vil gjøre hvad jeg kan, for at deres (far og mors) beslutninger gjennemføres. Jeg antar, at jeg har sagt nok, saa de vet hvor de har mig og hvad min opfatning er.» Haugen uttalte ogsaa ønske om, at et eksemplar av odelsloven maatte bli ham tilsendt. Med en skrivelse fra hans hustru av 7 december 1910 fik saksøkerne sig tilsendt avskrift av et brev fra saksøkte til Haugen av 1 september 1599. Saksøkte har benegtet rigtigheten av nævnte avskrift i den utstrækning den er paaberopt under saken. Avskriften er nemlig ubekræftet, og saksøkte, som har gjennemset den, vil ikke vedkjende sig de uttryk, som motparten særlig har paaberopt. Dog synes saksøkte ikke at ha nogen bestemt erindring om brevets indhold, da han har henvist
Side:971
til, at det er længe siden det er skrevet. Ifølge denne avskrift har saksøkte underrettet Haugen om, at der var et daarlig forhold mellem saksøkeren og saksøkte. Saksøkeren var ogsaa uvenner med sine svigerforældre, som ifølge avskriften skulde ha bedrat ham under skiftet. Saksøkte fortæller videre, at der er anlagt odelssak mot ham av saksøkeren, jfr. foran, og at de gamle synes ilde om dette. Videre oplyses, at der er fundet en kobberkisanvisning paa eiendommen. Saksøkte opfordrer derpaa Haugen til at komme en tur hjem fra Amerika. Det heter herom i avskriften: «Eg hev derfor tænkt paa og gjeva dig et tilbud vil komma Heime no i høst saa konna du kaupa Haugen av mig da kone Torleif ingenting gjere og da var ikkje du Pliktaa til at bo der i 1 aar som da var om du kom og tok det at av T. og daa kan det gjerne bli dyrar au. Med hensyn til Pengen var det heller ikke saa farlig for jeg er nu i den stilling at jeg kunde got lat dei staa. Me kunna saales spila kaans kort isammen og det var ein forretning du aller ville trega paa.» Han nævner foran omtalte kobberkisanvisning. Om de gamles stilling heter det: «Du vil gjøra stor saalbot. Eg maa deg om dei ori som stend i det brev som du sente til meg daa du skaffa erklæring om at du var fornøyd nemmelig, at vist at nogen skulde ville forandre Fars og Mors beslutning saa hugs paa at eg sit med ein tromp i bakhand som au i paakommende tilfælde skal bli benyttet. Din far hev bede mig skrive til deg om dette.» Saksøkte ønsitet svar inden 17 oktober 1899, da odelesaken mot ham kulde foretages. Som følge herav kom Haugen hjem om eftermiddagen den dag saken blev iretteført. Reisen bekostet han selv.
Saksøkte og Haugen blev da enig om, at gaarden skulde overdrages til den sidste, og den 4 december 1899 blev der avsluttet kommissionsforlik mellem dem om dette. Det heter i utskriften, at mægling foretages «i anledning av, at Halvor O. Haugen agter at gjøre gjældende sin odelsret til eiendommen.» Saksøkte skulde efter forliket overdra gaarden for en kjøpesum av 8.000 kr. Kjøperen overtok desuten fødersadet til sine forældre, saa den samlede kjøpesum derved ble 12.000 kr., hvilket svarer til den værdi gaarden blev sat under odelstaksten. Baade under den hævede odelssak og da gaarden solgtes fra saksøkte til Halvor Haugen, blev der nemlig gaat ut fra, at føderaadet hadde en værdi av 4.000 kr. Ifølge forliket kulde skjøte straks utstedes og gaarden tiltrædes av Haugen den næste vaar. Det heter i utskriften: «Det bemerkes, at i handelen om Haugen er ikke indbefattet en til eiendommen hørende kobberkisgrube.» Det er paa det rene, at Haugen ikke betalte noget kontant paa kjøpesummen. For de 8.000 kr. blev der utstedt pantobligstion i gaarden. Den 15 januar 1900 blev skjøt til Haugen utstedt og tinglyst. Derefter hævedes den av saksøkeren anlagte odelssak, jfr. foran.
Saame aar reiste Haugen tilbake til Amerika. Før han reiste, oprettet han med saksøkte en kontrakt av 12 november 1900. Ifølge denne solgte han Undeberg (Haugen) til saksøkte for 8.000 kr. Desuten overtok kjøperen føderaadet til sælgerens forældre. Det blev ved denne leilighet værdsat til 2.000 kr. Heller ikke nu blev noget betalt kontant paa kjøpesummen. De 8.000 kr., som kjøperen skulde betale, likvidertes i sælgerens gjæld ifølge foran nævnte pantobligation. Kjøperen frafaldt krav paa ubetalte renter ifølge pantobligationen. Eiendommen skulde tiltrædes av kjøperen 14 april 1901. Fra det tidspunkt overtages skatter og utredsler. Men kjøperen overtok ogsaa de paa eiendommen fra Halvor Haugens tiltrædelsestid til overleverelsen faldne skatter, avgifer og føderaadsydelser mot at fan den del av gaardens avling, som brukeren efter derom oprettet kontrakt pligtet at lægge fra sig. Samtidig med oprettelsen av denne kjøpekontrakt utstedte Haugen fuldmagt til overretssakfører G. Dalen, saa denne kunde bortskjøte eiendommen til saksøkte. Halvor Haugen døde i Amerika den 9 august 1910. Saksøkeren sendt, da et brev til hans slegtninge i Amerika med spørsmaal,
Side:972
om der fandtes dokumenter, som viste avdødes forhold til gaarden Undeberg (Haugen). Som svar mottok saksøkeren brevet av 7 december 1910 og avskrift av saksøktes brev av 1 september 1899, se foran. Efter hvad man kan slutte av enkens svar, har hun ingen rede paa det omspurte. Hun gir saksøkeren i opdrag at undersøke, om Halvor Haugens bo har noget at fordre som følge av at avdøde skal ha eiet Undeberg (Haugen). - - - Saksøkte har i 1907 latt avholde skifte efter sin avdøde hustru. Gaarden Haugen er ikke opført blandt boets aktiva, men derimot en pantobligation paa 8.000 kr. i nævnte eiendom. - - -
Er saksøkte at laste, fordi Haugen kom hjem fra Amerika og tok skjøte paa gaarden, saa odelssøksmaalet maatte avbrytes, er det en rimelig ting, at saksøkeren frans hustru maa ha sin oprindelige ret i behold. Men man kan ikke finde, at der er ført bevis for saadan færd fra saksøktes side. Man maa være enig med saksøkte i, at Haugen benyttet sin odelsret og tok skjøte paa gaarden i sin egen interesse. At han derved ogsaa fremmet saksøktes interesser, gjør ingen forandring heri. Efter hvad der er oplyst, synes Haugen nærmest at ha villet realisere sine forældres ønske ved at benytte sin odelsret saaledes som han gjorde. Det er ikke oplyst, at han mottok nogensomhelst godtgjørelse, ikke engang refusion av reiseutgifter, fra saksøkte. - - -
Saksøkeren har paastaat, at Haugen aldrig har været eier av gaarden. Skjøtet fra saksøkte til ham skulde kun være proformaverk. Dette synes han at mene i og for sig skulde være nok til at begrunde hans paastand. Forholdet synes dog at være det, at Haugen virkelig var eier av gaarden, til saksøkte ifølge kjøpekontrakten av 12 november 1900 kunde tiltræde eiendommen. At han fandt sig i indskrænkninger i sin raadighet. jfr. 2det hovedvidnes forklaring, kan ikke være avgjørende for selve karakteren av den rot, han hadde faat. Hvordan det end er hermed, kan ikke spørsmaalet om proformaverk være av betydning her. Kan Haugen motta gaarden som eiendom uten at saksøkte derved gjør sig skyldig i daddelværdig forhold, maa ogsaa det mindre - at eiendommen bortskjøtes paa skrømt - være tilstedelig. - - - Haugen maatte kunne benytte sin odelsret i den utstrækning, han fandt det formaalstjenlig, uten derved at skade saksøkte, aldenstund det overhodet ikke kan bebreides saksøkte, at Haugen benyttet sin odelsret.
Hvad saksøkte og Haugen foretok for sidstnævntes avreise til Amerika, ligger utenfor denne saks ramme. - - -
Av overrettens dom hitsættes:
- - - Nærværende ret kommer til et andet resultat end underdommeren. Den finder det godtgjort, at overdragelsen av odelsgodset til Halvor Haugen kun er skedd paa skrømt, og at instevnte har faat den istand alene for at gjøre appellantens odelesøksmaal til intet. Halvor Haugen hadde 1 mars 1895 tilskrevet indstevnte, at hvis nogen skulde ville forandre forældrenes bestemmelser om, hvem der skulde beholde gaarden, at de med en «trump» i bakhaanden, der i paakommende tilfælde skulde bli benyttet. Da saa appellanten i 1899 anlagde odelssak, skrev indstevnte 1 september s.a. til Halvor Haugen; han henstillet til denne at komme hjem om høsten og ta- gaarden fra ham, saa kunde odelssøkeren intet gjøre. Han mindet om den trumf, som Halver hadde i bakhaanden. Efter tingsvidnets prov kan det ikke være tvilsomt at han bekostet Halvors hjemreise; ialfald uttalte Halvor til vidnet under opholdet i Norge, at han fik fri saadan. Halvor kom hjem 17 oktober 1899, og 4 december s.a. blev der indgaat kommissionsforlik, hvorved indstevnte overdrog Halvor som odelsmand eiendommen. Efterat skjøte var blit utstedt 15 januar 1900, oprettet allered 12 november s.a. Halvor kjøpekontrakt med indstevnte, hvorved han overdrog denne
Side:973
eiendommen tilbake og gav en sakfører fuldmagt til at utstede skjøte. Han reiste saa tilbake til Amerika. Opholdets korthet tyder sterkt paa, at det ikke hadde været meningen, at han virkelig skulde løse eiendommen. Dette bestyrkes ogsaa ved indholdet av de dokumenter, parterne oprettet, idet indstevnte overdrog eiendommen for den i 1899 avholdte odelstaksts sum og fik den tilbake for 8.000 kr. + kaarets værdi, da kun ansat til 2.000 kr. Han skulde betale alle i aaret faldne skatter, avgifter og føderaadsydelser samt frafaldt renter av kjøpesummen efter Halvors kjøp. Hertil kommer uttalelser av Halvor, som yderligere godtgjør, at hans kjøp kun var proforma, saaledes til 2det vidne om, at indstevnte raadet for gaarden, og til tingsvidnet, at han ikke visste, om han overtok den.
Av ikke liten betydning er ogsaa indstevntes forhold bakefter, idet hen konsekvent har søkt at skjule, at han igjen var bli eier, og derved at forhindre appellanten fra at gjøre sin odelsret gjældende. Han har trods kjøpekontrakten av 1990 stadig git det utseende av, at Halvor fremdeles var eier, og han har ikke latt skjøte utfærdige og tinglyse. Da han i 1907 holdt summarisk skifte efter sin hustru, opgav han heller ikke eiendommen blandt sine aktiva, om han end opførte sin tidligere pantobligation for 8.000 kr. deriblandt.
Av breve fra Halvor Haugens nærmeste i Amerika fremgaar endelig, at de intet hadde hørt om Halvors forhold til heromhandlede gaard i Kviteseid.
Maa det, som retten mener, ved det anførte findes godtgjort, at indstevnte kun paa skrømt har overdrat gaarden til Halvor, mens han derigjennem fik appellanten til at opgi sit allerede iretteførte odelssøksmaal, kan det ikke findes tvilsomt, at han ikke kan høste fordel av sin færd, men man gi appellanten opreisning.
Han man for det første tilpligtes at fravike odelsgodset til fordel for appellanten og at gi denne skjøte derpaa mot at erholde utbetalt 8.000 kr. plus erstatning for hvad han siden 14 april 1900 har utlagt i føderaad. Vistnok kunde det synes saa, at da føderaadet nu er bortfaldt, kunde indstevnte gjøre fordring paa den hele takstum, men dertil er da at indvende, at appellanten ikke kom i den stilling, han hadde under odelssaken, idet han blev berøvet en mulig chance for, at kaarfolkene snart avgik ved døden. Under enhver omstændighet man det være avgjørende, at indstevnte ikke har fremsat nogen speciel indsigelse mot appellantens nedlagte paastand forsaavidt. - - -
Videre maa indstevnte tilpligtes at betale erstatning for appellantens avsavn av gaarden fra 14 april 1900 til den eventuelle overdragelse. - - -