Rt-1919-533
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1919-03-28 |
| Publisert: | Rt-1919-533 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 38/1 s.a. |
| Parter: | Grorud Textilfabriker A/S (advokat Henning Bødtker) mot Alfred Johansen (overretssakfører Alf Anonsen til prøve). |
| Forfatter: | Lie, Scheel, Rivertz, Fürst, Vogt, sorenskriver Sitje, assessor Mejdell |
| Lovhenvisninger: |
Ekstraordinær assessor Lie: I nærværende sak blev ved Kristiania handelsrets dom av 20 juni 1916 kjendt saaledes for ret: «Alfred Johansen bør for Grorud Textilfabrikker A/S's tiltale i denne sak fri at være. I saksomkostninger bør Grorud Textilfabriker A/S betale Alfred Johansen 300 - tre hundrede - kroner, - - -»
Dommen blev avsagt under dissens, forsaavidt som rettens formand stemte for ophævelse av sakens omkostninger.
Grorud Textilfabriker A/S har paaanket dommen til Høiesteret og her nedlagt saadan paastand:
«1. At handelsrettens dom underkjendes. 2. At Alfred Johansen tilpligtes at betale Grorud Textilfabriker A/S erstatning for tap ved brud paa kontrakt av 19 juni 1913 med kr. 4.080 eller subsidiært fastsat ved skjøn optat paa indstevntes bekostning, i begge tilfælder med lovlige renter. 3. At appellantskapet hos indstevnte tilkjendes procesomkostninger for handelsretten og Høiesteret».
Indstevnte har nedlagt paastand om stadfæstelse av handelsrettens dom og tilkjendelse av sakens omkostninger for Høiesteret.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henviser jeg til handelsretsdommens præmisser.
Der foreligger for Høiesteret endel nye dokumenter, som jeg dog ikke tillægger væsentlig betydning for sakens stilling. Jeg skal blot nævne, at fabrikbestyrer Østgaard hos Grorud Textilfabriker A/S under et ved Kristiania handelsret den 13 februar 1917 optat tingsvidne har edelig bekræftet en av ham før under nærværende sak avgit erklæring av 17 september 1915 om, hvad der foregik ved den i handelsretsdommen omtalte telefonhenvendelse i begyndelsen av august 1914, samt videre forklart sig i anledning herav.
Jeg kommer til samme resultat som handelsretten og tiltræder ogsaa i det væsentlige handelsrettens begrundelse. Sakens omkostninger finder jeg, at Grorud Textilfabriker A/S bør betale.
Konklusion:
Handelsrettens dom bør ved magt at stande.
I procesomkostninger for Høiesteret betaler Grorud Textilfabriker A/S til Alfred Johansen 500 - fem hundrede - kroner.
Assessor Scheel: Jeg kommer til samme resultat som førstvoterende og kan som han i alt væsentlig tiltræde handelsretsdommens præmisser.
Assessor Rivertz: Enig med de foregaaende voterende.
Assessorerne Fürst og Vogt, ekstraordinær assessor, sorenskriver Sitje og assessor Mejdell: Likesaa.
Side:534
Dom avsagdes overensstemmende med førstvoterendes konklusion.
Av handelsrettens dom:
Ved slutseddel av 19 juni 1918 solgte indstevnte Alfred Johansen, hersteds, til citanterne Grorud Textilfabrikker A/S 1000 tons Ravensworth smaakul efter en pris av kr. 12,30 pr. ton at levere frit paa jernbanevogn i Kristiania i løpet av aaret 1914. I slutseddelen var indtat følgende forbehold: «Strike, krig, havari, force majeure eller fra kjøperens side ikke kontraktsmæssig betaling, betalingsindstilling eller konkurs gir sælgeren ret til at annullere kontrakten.»
Indtil krigens utbrud var der efterhaanden leveret ialt 600 tons. Senere er intet leveret, idet indstevnte har ment at være fritat for yderligere levering ved det anførte forbehold.
Under nærværende sak har citanterne ved stevning av 6 mars 1915 saksøkt indstevnte til erstatning av deres tap ved den undlatte levering. - - -
Parterne har under saken fremholdt forskjellige meninger om betingelserne for annullation av kontrakten. Indstevnte har gjort gjældende,at krigen gav dem en ubegrænset ret til at annulere kontrakten, eller at der dertil ialfald ikke krævedes noget yderligere end at kontraktens forutsætninger ved de som følge av krigen indtraadte prisforhøielser var blit i væsentlig grad forrykkede, mens citanterne har hævdet, at indstevntes ret til annulation var betinget av, at de ved krigen indtraadte forhold umuliggjorde levering. Der er endvidere uenighet om, hvorvidt annullation har fundet sted, idet dette paastaaes av indstevnte men bestrides av cianterne, likesaa ogsaa om, hvad der i det hele er passert mellem dem med hensyn til spørsmaalet om yderligere levering efter krigens utbrud.
Efter det oplyste maa der gaaes ut fra, at citanterne i begyndelsen av august 1914 ved en telefonhenvendelse til indstevnte anmodet om at faa leveret kul, uten at der dog blev nævnt noget bestemt kvantum, men at de derpaa, da denne anmodning ikke blev efterkommet, slog sig til ro hermed og først ved skrivelse av 23 januar 1915 reiste krav om levering av det gjenstaaende kvantum.
Citanterne hævder, at indstevnte paa deres første henvendelse alene svarte, at der ingen kul fandtes, og at der heller ikke var utsigt til, at noget kunde skaffes, mens indstevnte paastaar, at det var som svar paa denne henvendelse, at han annullerte kontrakten. Citanterne har i saa henseende støttet sig til en fremlagt erklæring fra deres bestyrer. Efter hvad der iøvrig foreligger findes der dog at være overveiende grunde til at anta, at der ved denne anledning virkelig har fundet annullation sted. Avgjørende forsaavidt ansees specielt en fremlagt skrivelse fra citanterne til indstevnte av 28 januar 1915, hvori uttales: «Vi har - - - pr. telefon anmodet om at faa kontrakten opfyldt, hvilket De avslog med den begrundelse, at krigen ophævet kontrakten. Vi har selvfølgelig ikke godkjendt nogen annullation fra Deres side, men foretok ogsaa paa det tidligere stadium intet, da vi trodde, at der ingenting var at gjøre med det. Vi har imidlertid nu faat rede paa, at Deres annullation ikke lar sig opretholde retslig, hvorfor vi atter tør be Dem skaffe os det resterende av kontrakten». Der er desuten ogsaa av indstevnte uimotsagt anført, at han annullerte alle sine andre salgskontrakter ved krigens utbrud.
Side:535
Efter det resultat, hvortil jeg forøvrig kommer, findes det ikke nødvendig at indgaa paa spørsmaalet om betingelserne for annullation ifølge det ovenanførte forbehold. Det antages nemlig, at citanterne ved den maate, paa hvilken de forholdt sig likeoverfor indstevntes annullation i hele den gjenværende del av kontraktstiden, maa ansees at ha godkjendt annullationen.
Til at fremkomme med protest herimot kunde der for citanterne ha været saa meget større opfordring, som det er oplyst, at indstevnte inden kontrakstidens utløp gjentagne gange tilbød dem kul til høiere priser end de, som kontrakten fastsatte. Naar citanterne desuagtet ikke protesterer, maa forklaringen hertil ha været, at de, saaledes som det ogsaa er uttrykt i deres ovenanførte skrivelse av 28 januar 1915, gik ut fra, at annullationen var gyldig. Om de heri muligens har tat feil, kan dette ikke komme dem tilgode. Indstevnte maatte paa den anden side ha krav paa, at citanterne ialfald inden kontraktstidens utløp forlangte det gjenstaaende kvantum levert. Kontraktstidens begrænsning maa antages at være sat likesaa meget i indstevntes som i citanternes interesse. Selv om det forutsættes, at indstevnte ikke hadde at avvente nogen ordre fra citanterne, forinden han leverte, kunde dette ikke berettige citanterne til at forholde sig passive i hele kontraktstiden, efterat indstevnte hadde tilkjendegit, at han ikke længere ansaa sig bunden av kontrakten.
Indstevnte vil saaledes bli at frikjende. - - -