Rt-1922-436
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1922-03-08 |
| Publisert: | Rt-1922-436 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 55/1 s.a. |
| Parter: | Gjesdal kommune (advokat Rob. Jacobsen) mot A/S Aalgaards Uldvarefabrikker (advokat Bødtker). |
| Forfatter: | Backer, Schie, Andersen, Bang, Hazeland, Bade, Bjørn |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §43, §50 |
Angaaende nærværende saks gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til den av Bergens overret under 14 juli 1919 avsagte dom. Ved denne blev saaledes kjendt for ret: «Den paaankede utpantningsforretning av 30 januar 1918 underkjendes. Sakens omkostninger ophæves.»
Gjesdal kommune har paaanket saken til Høiesteret og har nedlagt saadan paastand: «1. At den paaankede overretsdom underkjendes. 2. At den paaankede utpantningsforretning stadfæstes for et skattebeløp av kr. 33.573,67 + pantegebyr kr. 5.50, tilsammen kr. 33.579,17 med 6 pct. renter fra 1 januar 1918 av kr. 33.579,17, til betaling sker. 3. At indstevnte A/S Aalgaards Uldvarefabrikker tilpligtes at betale Gjesdal kommune sakens omkostninger for Høiesteret og overretten.»
A/S Aalgaards Uldvarefabrikker har nedlagt saadan paastand: «At overrettens dom stadfæstes og at indstevnte A/S Aalgaards Uldvarefabrikker hos appellantskapet Gjesdal kommune tilkjendes processens omkostninger for Høiesteret.»
De ved Høiesteret fremlagte nye oplysninger kan ikke tillægges nogen væsentlig vegt ved sakens avgjørelse.
Høiesteret kommer til samme resultat som overretten og kan i det væsentlige tiltræde den av overrettens førstvoterende givne begrundelse. Processens omkostninger for Høiesteret findes appellanten at maatte tilsvare.
Assessorerne Bang, Hazeland og Bade voterer for, at utpantningen stadfæstes og at der tilkjendes appellanten procesomkostninger for overretten og Høiesteret.
Vi finder det avgjørende i saken, at der har fundet en avhændelse sted av A/S Aalgaards Uldvarefabrikkers driftsmidler og at det selskap, som overtok dem, nemlig aktieselskapet De forenede Uldvarefabrikker er et særskilt retssubjekt, hvilket navnlig i skatteretslig henseende fremtræder klart i flere anvendelser; videre at avhændelsen bragte det forstnævnte selskap fortjeneste, og at gevinst ved avhændelse av driftsmidler er
Side:437
beskattelig som indtægt, kfr. høiesteretsdommen i Rt-1918-II 226. Det er saaledes i denne henseende uten betydning, at der ikke tillike er beregnet noget vederlag for forretningens eller virksomhetens ideelle værdi. Til nærmere belysning av forholdet henviser vi til A/S Aalgaards Uldvarefabrikkers direktions cirkulære til aktionærerne av 16 februar 1917. Det anføres her, hvad nettokjøpesummen for samtlige fabrikker skulde bli, hvor meget derav falder paa Aalgaard, og hvad aktionærerne vil opnaa.
Dom:
Overrettens dom bør ved magt at stande. I procesomkostninger for Høiesteret betaler Gjesdal kommune til A/S Aalgaards Uldvarefabrikker kr. 1.000.
Av overrettens dom:
- - - 4 februar 1916 indgik tekstilfabrikkerne Aaalgaards Uldvarefabrikker, Hjula Klædefabrik, Fredfos Uldvarefabrikker og Groruds Tekstilfabrikker en overenskomst, hvorefter Aalgaards Uldvarefabrikker «kjøpte» de 3 andre. Meningen var imidlertid, at de 4 fabrikker sammensluttedes saaledes at der i den fremtidige aktiekapital av hver av fabrikkerne skulde tegnes og garanteres en viss del i forhold til hvers nettokapital 1 januar 1916. Dette fremgaar tydelig av det tilførte i 2 paafølgende generalforsamlinger 19 februar og 18 mars 1916. Det fælles selskap antok som navn «A/S De forenede Uldvarefabrikker - Aalgaard, Hjula, Fredfos og Grorud».
Gjesdal ligningsmyndigheter har antat, at der ved denne sammenslutning tilførtes det ældre selskap Aalgaards Uldvarefabrikker en indtægt av kr. 550.388,00 og har for skatteaaret 1917/18 ilagt appellantskapet herredsskat av samme. - - -
Der er ikke paaberopt, at nogen virksomhet har fundet sted ved de gamle Aalgaards Uldvarefabrikker i 1916. Sammenslutningen skulde ogsaa regnes fra begyndelsen av nævnte aar. Indstevnte gjør imidlertid gjældende, at appellantskapet solgte sine fabrikker, sin forretning og virksomhet til det nye selskap og at det maa betale skat av den fortjeneste, det derigjennem opnaadde, den værdistigning dets selskap blev indrømmet. Appellantskapet indvender herimot at noget salg ikke fandt sted.
Heri formenes det at maatte gives medhold. Naar 4 næringsdrivende som her gaar sammen for under et at fortsætte sin næringsdrift for fremtiden, kan ikke den ene siges at sælge til anden. Saameget mindre kan det siges her, hvor Aalgards Uldvarefabrikker var den betydeligste part og saa overveiende, at de endog i den første overenskomst kaldes kjøpere likeoverfor de andre. Den omstændighet, at der ved sammenslutningen dannedes et nyt retssubjekt, kan ikke forandre hele forholdets karakter. At sige, at hver av parterne solgte, vil her være en ren fiktion og intet andet. Vistnok fik aktieeierne i det gamle firma sig ved sammenslutningen i 1916 utbetalt et større utbytte, men dette var ikke erhvervet ved sammenslutningen, men var oplagt kapital, idet man tidligere ikke hadde utdelt utbytte i forhold til fortjenesten. Det fremkom efter takst over vædrien av selskapets eiendele, jfr. landsskatteloven av 18 august 1911 §50,6. Forholdet i 1916 var ganske som ved tidligere opskrivning av aktiekapitalen i 1910.
Den eneste bestemmelse i skatteloven av 1911, som her kunde paaberopes, nemlig §43 (jfr. §50, sidste led) om gevinst ved avhændelse av
Side:438
forretning eller virksomhet kan derfor ikke finde anvendelse og beskatningen maa ansees helt ulovhjemlet. - - - G. Roll.
I det væsentlige og resultatet enig. 0. P. Olsen.
Jeg slutter mig likeledes i det væsentlige og i resultatet til førstvoterende, men vil dog bemerke, at saken for mig har stillet sig ikke saa litet tvilsom. - - -
Det er in confesso at formuen helt og alene er fremkommet saaledes som i status opført som resultatet av en utenforstaaende sakkyndig skjønsmands vurdering av appellantskapets eiendomsmasse i det hele - dets faste eiendomme med fabrikanlæg og alle selskapets øvrige tilhørende alene med undtagelse av de utestaaende fordringer, hvilke er opført i statusen med deres almindelige regnskapsmæssig bokførte beløp. Og ved den nævnte vurdering av samtlige selskapets eiendele alene ansat efter deres egen, tekniske værdi, saaat følgelig al særskilt kommerciel saadan ligger utenfor denne værdsættelse, er dermed heller ikke kommet i betragtning i statusen og sluttelig da like litet for nogen del tilgodeseet i overdragelsessummen ved sammenslutningen til det nye aktieselskaps dannelse. Appellantskapets nettoformue ifølge den paa skjønsværdsættelsen (hovedsakelig) byggede status ændredes ikke ved eller gjennem sammenslutningen - blev saaledes navnlig heller ikke forøket ved nogen salgsgevinst for appellantskapet av selve forretningens eller virksomhetens overdragelse; den var efter sammenslutningens ikrafttræden ganske den samme som for denne. - - -
D. Knoph.