Rt-1922-663
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1922-05-24 |
| Publisert: | Rt-1922-663 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 135/1 s.a. |
| Parter: | Direktør A. Kvinnsland (advokat Borchsenius) mot Josef Sjøgren (advokat Vilhelm Dybwad). |
| Forfatter: | Hazeland, Feragen, Bade, Schie, Berg, Lie, justitiarius Scheel |
| Lovhenvisninger: |
Ved dom avsagt av Kristiania byret den 20 december 1919 blev saaledes kjendt for ret: «Direktør A. Kvinnsland bør til Josef Sjøgren betale kr. 4.000 med 4 av hundrede i aarlig rente av kr. 333.34 fra 3 oktober 1918 og videre samme rente av hver senere forfalden halvmaanedlig termin kr. 166.67 (kr. 166.66) fra de respektive forfaldsdage 19de og 3dje i hver maaned, begyndende med 19 oktober 1918 og endende med 3 september 1919 - alt indtil betaling sker, samt i saksomkostninger kr. 400.» Et medlem av retten voterte for at der i det Sjøgren tilkommende beløp skulde komme til fradrag «hvad Sjøgren i det omhandlede spilleaar, i september 1918-31 august 1919 antages at ha tjent eller kunnet tjene ved an det passende arbeide end det i saken omhandlede engagement ved Parkteatret» fradragsbeløpet at fastsætte ved skjøn optat paa Sjøgrens bekostning, samt for ophævelse av sakens omkostninger.
Byrettens dom er av A. Kvinnsland paaanket til Høiesteret hvor appellanten har nedlagt saadan paastand: «Principalt: At appellanten direktør A. Kvinnsland frifindes for indstevnte Josef Sjøgrens tiltale. Subsidiært: At appellanten direktør A. Kvinnsland tilpligtes at betale indstevnte Josef Sjøgren kr. 4.000 med 4 pct. i aarlig rente av kr. 333.34 fra 3 oktober 1918 og videre samme rente av hver senere forfalden halvmaanedlig termin, kr. 166.67, fra de respektive forfaldsdage, 19de og 3dje i hver maaned, begyndende med 19 oktober 1918 og endende med 3 september 1919 - alt indtil betaling sker, med fradrag av hvad Sjøgren i det omhandlede spilleaar 1 september 1918-31 august 1919 antages at ha tjent eller kunnet tjene ved andet passende arbeide end det i saken omhandlede engagement ved Parkteatret, idet fradragsbeløpet fastsættes ved skjøn optat paa Sjøgrens bekostning. For alle tilfælde at Kvinnsland hos Sjøgren tilkjendes sakens omkostninger for begge retter.»
Indstevnte Josef Sjøgren har paastaat byrettens dom stadfæstet og appellanten tilpligtet at betale indstevnte processens omkostninger for Høiesteret.
Side:664
Om sakens gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til byrettens domsgrunde. For Høiesteret er fremlagt endel nye dokumenter som dog ikke findes at bringe saken i nogen ny stilling.
Høiesteret kommer til samme resultat som byretten og tiltræder i det væsentlige den av andenvoterende med tilslutning av tredjevoterende givne begrundelse. At Sjøgren blev engagert ved Chat Noir i Bergen fra oktober 1918 til mai 1919 for en gage av kr. 3.500, kan man ikke tillægge nogen avgjørende betydning. Dette engagement maa man betragte som en nødutvei Sjøgren har grepet til, som ikke kan sammenstilles med det engagement, han gik glip av ved Parkteatret i Kristiania, eller formindske Kvinnslands ansvar. Hvorvidt engagementet efter det av Sjøgren oplyste overhodet kan antages at ha bragt ham noget utbytte utover forøkede utgifter, anser man det da unødig at avgjøre. Efter det anførte blir byrettens dom at stadfæste. Processens omkostninger for Høiesteret maa appellanten ogsaa tilsvare.
Assessor Bade og justitiarius Scheel er enige i, at ogsaa appellanten var retslig bundet ved den med Sjøgren indgaatte kontrakt, og at denne ikke bortfaldt paa grund av de omstændigheter, som medførte, at appellanten maatte opgi sit foretagende. Derimot kan vi ikke finde, at Sjøgren har ubetinget krav paa for hele kontraktstiden at faa utbetalt den fulde løn efter kontrakten, uanset om han har hat adgang til i kontraktstiden at faa andet passende arbeide og har benyttet denne adgang. Vi er forsaavidt enig med det dissenterende medlem av byretten. Ialfald hvor der er tale om et saa langt tidsrum som i nærværende sak, antar vi, at arbeidsherrens brudd paa arbeidskontrakten alene gir den anden part ret til at holdes skadesløs, og at der saaledes ved fastsættelsen av hans tilkommende paa grund av kontraktsbruddet maa tages hensyn til den anledning, hans frigjørelse for kontraktsforholdet gir ham til at skaffe sig indtægt ved an det passende arbeide. Forsaavidt opgjør finder sted paa en tid, da tjenestetiden efter kontrakten endnu ikke er forløpen, vil da kontraktsbruddet gi ret til en skjønsmæssig erstatning under hensyn til de antagelige utsigter til at faa andet passende arbeide. Naar som her opgjør skal ske paa et senere tidspunkt, er det rimelig, at der tages hensyn til de foreliggende oplysninger om, hvorledes forholdet faktisk har været. Der maa da efter vor mening tages hensyn til den formindskelse i Sjøgrens tap ved kontraktsbruddet, som skyldes hans engagement i Bergen, idet derunder selvfølgelig ogsaa kommer i betragtning de større utgifter som dette engagement har medført, sammenlignet med utgifterne under et engagement i Kristiania. At Sjøgren har hat andre indtægter, som der kan være grund til at ta i betragtning, er ikke oplyst. Heller ikke er det oplyst eller sandsynliggjort, at han har hat adgang til saadanne indtægter, men undlatt at benytte deri. Og der er da efter vor mening ikke tilstrækkelig grund til at henskyte dette spørsmaal til skjøn. Vi antar saaledes, at det, som Sjøgren har krav paa, er utbetaling av den betingede løn med med fradrag efter skjøn av det beløp, som engagementet i Bergen antages at ha indbragt utøver det tillæg i utgifter, som har været følgen av, at engagementet nødvendiggjorde flytning til og ophold i Bergen. Vi finder ikke tilstrækkelig grund til at frita appellanten
Side:665
for at bekoste utgiftene ved dette skjøn. Processens omkostninger for begge retter finder vi der er grund til at ophæve.
Dom:
Byrettens dom bør ved magt at stande. I procesomkostninger for Høiesteret betaler A. Kvinnsland til Josef Sjøgren kr. 600.
Av byrettens dom:
Ved kontrakt av 13 februar 1918 engagerte direktør A. Kvinnsland Josef Sjøgren som skuespiller, sceneinspicient og rekvisitør ved et planlagt nyt teater i Kristiania, «Parkteatret», for dets første spilleaar, 1918-1919, med aarlig gage kr. 4.000 som skulde utbetales efterskudsvis to gange maanedlig, den 19de og den 3dje. Det blev imidlertid intet av med «Parkteatret»s startning, idet man ikke fik samlet tilstrækkelig personale dertil, og Sjøgrens engagement ved samme bortfaldt - derfor av sig selv. Han hævder nu, at Kvinnsland likefuldt ifølge engagementskontrakten er forpligtet til at utbetale ham den stipulerte gage, idet han særlig fremholder, at nævnte kontrakt hindret ham i at faa noget andet fast engagement for det omhandlede spilleaar. - - -
Indstevnte hævder principalt, at engagementskontrakten med citanten kun var av en foreløbig og uforbindende karakter, idet den var indgaat under den selvfølgelige forutsætning, at det lykkedes at samle en trup, saa teatret kunde komme igang. Denne engagementets karakter fik ogsaa gyldig uttryk i kontrakten, hvad indstevnte nærmere har søkt at paavise. Overensstemmende hermed har indstevnte principalt paastaat sig frifunden og tilkjendt saksomkostninger. I denne principale betragtning kan jeg ikke være enig med indstevnte. Overensstemmende med hvad citanten derom har anført, mener jeg, at det ikke kunde være nogen selvfølgelig eller for citanten synbar forutsætning for engagementet av ham, at det lykkedes at samle fuldt skuespillerpersonale til det planlagte nye teater. Foruten til, at det almindelige jo er, at kontrakter er av endelig og bindende karakter - saaledes at man i almindelighet har lov til at gaa ut herfra, medmindre andet tydelig tilkjendegives - henviser jeg forsaavidt til, at det er paa det rene mellem parterne, at alle skuespillerengagementer maa være ordnet inden 1 mars, saaledes at den skuespiller, som ikke inden dette tidspunkt har sit engagement for næste spilleaar iorden, risikerer at bli staaende uten noget saadant - hvad ogsaa blev følgen i nærværende tilfælde.
Under disse omstændigheter, og da paa den anden side intet er oplyst om, hvorvidt citanten ved kontraktens avslutning var bekjendt med teaterplanens usikkerhet, synes han at maatte ha hat saa meget større grund til at gaa ut fra, at kontrakten av 13 februar 1918 var endelig og bindende - forsaavidt det ikke i forbindelse med engagementet blev betydet ham, at den kun var at opfatte som betinget, og medmindre kontrakten selv tydelig gav uttryk herfor. - At nogen vedkommende har gjort citanten opmerksom paa, at kontrakten var ment som betinget, foreligger intet bevis for. Heller ikke kan kontrakten selv ansees at gi uttryk herfor. - - -
Efter det anførte maa indstevnte være pligtig til at betale den i kontrakten fastsatte gage for det omhandlede spilleaar. - - -
Subsidiært har indstevnte gjort gjældende, at der fra det beløp, han har at betale citanten, maa fratrækkes hvad citanten i det omhandlede spilleaar har tjent eller kunnet tjene ved anden passende beskjæftigelse.
Side:666
- - - Det maa efter det foreliggende antages, at indstevnte gjorde, hvad med rimelighet kunde forlanges for at bringe teaterplanen til virkelighet. Da citantens engagement saaledes faldt bort uten indstevntes skyld, bør det for det første antages, at citanten pligter fradrag for, hvad han har tjent paa anden kant; men det er desuten ikke mere end billig at opstille en pligt for ham til at gjøre sit til, at indstevntes økonomiske ansvar overfor ham blev mest mulig reducert. I citantens tilgodehavende bør derfor ogsaa fradrages, hvad han i det omhandlede spilleaar har kunnet tjene ved anden virksomhet. - - - N. Hoff.
Jeg er enig med førstvoterende i, at Kvinnsland maa betale Sjøgren hans gage for spilleaaret, men deri bør efter min mening ikke ske noget fradrag for den fortjeneste Sjøgren har hat eller kunnet ha. - Det er paa det rene mellem parterne, at 1 mars er den «kritiske» dag for skuespillere, saaledes at den, som inden den dag ikke har faat ordnet med engagement for næste aar, risikerer at bli staaende uten saadant. Naar da Kvinnsland gaar hen og binder Sjøgren for spilleaaret, endog med ret for sig til at fornye engagementet for næste aar, og saa uten videre efter den «kritiske» dag, og altsaa efter at Sjøgren har tapt sine chancer til engagement, bryter kontrakten «fordi han ikke faar bruk for ham», da mener jeg, at der ikke bør fradrages, hvad Sjøgren rent tilfældig og paa helt anden maate end gjennem sedvanlig engagement maatte ha tjent. Bruddet er ikke paa nogen maate foranlediget av Sjøgren og har alene sin grund i at Kvinnsland overfor Sjøgren har fundet at burde la det staa til uten at ha nogen sikkerhet for, at hans planer gik i orden. Den som kontraherer paa slik maate, og det derhos ikke gjælder en sedvanlig tjenesteydelse paa ubestemt og ubegrænset tid, til hvilket engagement til enhver tid staar aapent, men et skuespillerengagement for en bestemt sæson, faar finde sig i at betale den stipulerte gage. Selvom man tar hensyn til fortjenesten - og der kan formentlig kun bli tale om den, han virkelig har hat - saa nærer jeg heller ingen betænkelighet ved - naar intet motsat er oplyst - at godta det paastaaede beløp som hans virkelige tap ved at gaa glip av engagementet. Det er forskjel paa et fast et-aars eller kanske to-aars engagement ved en fast hovedstadsscene og at farte rundt i provinsen helt paa det løse. - - - Otto Wærness.
Jeg slutter mig til assessor Wærness ved spørsmaalet om fradrag alene med den bemerkning, at jeg ikke mot saksøkerens benegtelse finder det bevist, at han i kontraktsaaret har hat nogen fortjeneste, som kan komme til fradrag. - - - Siewers.